| |
Jeg viser til oversendelse fra energi- og miljøkomiteen av 20. januar 2005 vedrørende Dok.nr.8:36 (2004-2005). I Dok.nr.8:36 foreslås at grenseflokker av ulv som har minst halve reviret i Norge inngår i det samlede bestandsmålet på 3 årlige ynglinger og kommer inn under den ordinære norske rovviltforvaltningen.
Flertallet i energi- og miljøkomiteen, representantene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti var i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 15 (2003-2004) Rovvilt i norsk natur enige om følgende nasjonale bestandsmål for ulv; « 3 årlige ynglinger innenfor den nye ulvesonen. Når det gjelder grensegrupper av ulv mener flertallet at de må forvaltes i samarbeid med Sverige, og kan ikke legges inn i et norsk mål » jf Innst.S.nr.174 (2003-2004) s. 13.
I tråd med føringer fra Stortinget er bestandsmålet konkretisert i departementets forslag til forskrift om forvaltning av rovvilt. Her heter det at « Det skal være 3 årlige ynglinger av ulv innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv, der familiegruppens revir i sin helhet ligger i Norge. Dersom over halvparten av reviret ligger innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv, skal reviret regnes som innenfor forvaltningsområdet. Når en del av reviret ligger i Sverige skal familiegruppen ikke regnes med i målet på 3 årlige ynglinger ». For revir av ulv der deler av reviret ikke ligger i Sverige (helnorske revir) definerer forskriften et ulverevir som innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv dersom over halvparten av reviret ligger innenfor forvaltningsområdet. Tilsvarende regnes et ulverevir som utenfor forvaltningsområdet dersom mer enn halvparten av reviret ligger utenfor forvaltningsområdet. Etter departementets vurdering gir dette en avgrensning som samsvarer med det forvaltningsområdet for ynglende ulv som er fastsatt av Stortinget. Etter forskriften er det Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt som definerer den geografiske utbredelsen av et ulverevir.
Der en del av et ulverevir ligger i Sverige, uavhengig av om del av reviret ligger innenfor eller utenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv, skal dette reviret i henhold til behandlingen av rovviltmeldingen i Stortinget og forslaget til forskrift ikke regnes med i målet om 3 årlige ynglinger. Avgrensingen av grenseflokker følger av debatten i Stortinget i forbindelse med behandlingen av rovviltmeldingen 13. mai 2004, jf Stortingsforhandlinger, debatter mv. i Stortinget nr. 26, 11. - 14. mai, sesjon 2003-2004 s. 2693 - 2728.
I Dok.nr.8:36 (2004-2005) foreslås at grenseflokker som har minst halve reviret i Norge inngår i det samlede bestandsmålet på 3 årlige ynglinger og kommer inn under den ordinære norske rovviltforvaltningen. Departementet kan ikke se at en slik definisjon av grenseflokker er i tråd med behandlingen i Stortinget, der det uttrykkelig legges vekt på at grenseflokkene ikke skal regnes med i målet om 3 årlige ynglinger.
Miljøverndepartementet har i forslag til forskrift om forvaltning av rovvilt, i tråd med Stortingets føringer, lagt opp til at vedtak om felling som berører familiegruppe eller revirmarkerende par av ulv der deler av reviret ligger i Sverige, skal fattes etter kontakt med svenske myndigheter. Det er imidlertid grunn til å understreke at norsk viltlov fortsatt vil gjelde på norsk side av grensen. Dette innebærer at grensegrupper kan forvaltes av norske myndigheter dersom det oppstår skader eller fare for skader på norsk side av grensen. På dette punkt kan det se ut som det kan ha oppstått en misforståelse i forbindelse med det oversendte Dok.nr.8-forslaget, der det sies at familiegrupper som har en (liten) andel av sitt revir i Sverige ikke vil kunne forvaltes av norske myndigheter (Dok.nr.8:36 øverst på første side andre spalte).
Jeg har gjennom utformingen av forskrift om forvaltning av rovvilt fulgt opp Stortingets samlede signaler. For ulv er dette konkretisert i forslaget til forskrift slik at det klart definerer myndighetsforholdet mellom nemndene og direktoratet som sentral fagmyndighet. Dette innebærer at rovviltnemndene har myndighet knyttet til kvote for skadefelling og lisensfelling samt forebyggende og konfliktdempende tiltak i tilknytning til ulverevir i Norge, der bestandsmålet er nådd. Grensegruppene skal i tråd med Stortingets føringer forvaltes i samarbeid med Sverige. Her mener jeg det må være direktoratet som har myndighet til eventuell skadefelling etter kontakt med svenske myndigheter.
Det er under et år siden et flertall i Stortinget inngikk et bredt forlik om den fremtidige rovviltforvaltningen. Jeg er kjent med at målsettingene og rammene for ulveforvaltningen ble underlagt en grundig drøfting i denne forbindelse. Mitt utgangspunkt er å følge opp flertallets konklusjoner. Dette innebærer at en ny forvaltning basert på et godt samspill mellom de regionale nemndene, fylkesmannen som sekretariat og utøvende forvaltningsorgan og sentrale miljømyndigheter nå må få tid til å etablere seg før enkeltspørsmål eventuelt drøftes nærmere.