| |
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, lederen Olav Akselsen, Bendiks H Arnesen, Grethe Fossli og
Aud Gaundal, fra Høyre, Silja Ekeland Bjørkly, Ivar Kristiansen og Anne
Kathrine Slungård, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Lodve
Solholm, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Inge Ryan, fra
Kristelig Folkeparti, May-Helen Molvær Grimstad og Einar Steensnæs, og fra
Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, viser til Regjeringens proposisjon til
Reindriftsavtalen for 2005/2006, som er forhandlet fram av partene, staten
og Norske reindriftssamers landsforbund (NRL).
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at avtalen har en ramme på 92,5 mill. kroner, noe som er en reduksjon på 2,5 mill. kroner i forhold til den forrige reindriftsavtalen. Med bakgrunn i at den positive utviklingen i reindriftsnæringen kan relateres til en økning av reinhjordverdien, og at det derigjennom ligger til rette for en vesentlig økning av de produksjonsbaserte inntektene, finner flertallet det riktig med en reduksjon av den økonomiske rammen for Reindriftsavtalen 2005/2006.
Flertallet slutter seg til målet om at reindriften skal være bærekraftig, både i økologisk, økonomisk og kulturell forstand, og til at Reindriftsavtalen er et av de viktigste operative virkemidlene for å nå de reindriftspolitiske målene. Flertallet legger til grunn at reindriften er den sentrale samiske kulturbæreren og er den viktigste årsaken til at samisk språk og kultur har overlevd. For at reindriften også i framtiden skal forbli en sentral del av det materielle grunnlaget for samisk kultur, mener flertallet at det er viktig at reindriften oppfattes og forvaltes som en næring. En reindrift som ikke kan vise til verdiskaping og produksjon, vil etter flertallets mening ikke kunne ivareta rollen som en sentral kulturbærer. Flertallet påpeker at en stor utfordring fremover vil være å finne løsninger der hensynene til økologi, økonomi og kultur balanseres.
Flertallet vil påpeke at det er sentralt at utfordringene i reindriften løses med en framtidsrettet politikk. I dette arbeidet er felles virkelighetsforståelse og samhandling en avgjørende forutsetning. Dette krever et høyt kunnskapsnivå, også hos utøvere og organisasjoner, når det gjelder de ulike sidene ved reindriften, og om endringsprosesser og årsaksforhold. Videre krever det en aktiv deltagelse fra næringsorganisasjonen i forhold til å følge opp arbeidet med å gjennomføre reindriftsavtalens virkemiddelsystem, samt de vedtak som fattes av reindriftens styringsorganer. Flertallet vil påpeke at det er kun gjennom felles anstrengelser og samarbeid man har mulighet til å nå de mål som er satt.
Flertallet viser til at reindriften
foregår i store deler av landet og under ulike forhold og rammebetingelser,
samt at utfordringene er mange og sammensatte. Flertallet påpeker at
stabile rammebetingelser er en nødvendig forutsetning for å kunne skape
trygghet og forutsigbarhet innenfor næringen. For Finnmarks vedkommende
påpeker flertallet at det er sentralt at det foreligger en overordnet
strategi som ligger til grunn for fastsettingen av rammebetingelsene,
herunder en strategi for oppfølging i forhold til de tilfellene hvor de
fastsatte rammebetingelsene ikke blir overholdt. Utover en fastsetting og
en oppfølging av et øvre reintall vil flertallet påpeke behovet for at det
igangsettes et arbeid for å få fastsatt grenser for beite- og bruksmønster
på sidenivå for fellesbeiteområdene i Finnmark. I forkant av en slik
fastsetting er det sentralt at man får klarlagt bl.a den historiske bruken
av områdene, endringene i den interne fordelingen og bruksmønsteret. I
denne forbindelse vil flertallet påpeke at det er viktig at det stilles
nødvendige midler til disposisjon til et slikt arbeid.
Komiteen viser til at det er en
utfordring innenfor samtlige områder å få til økt verdiskaping for
næringsutøverne, bl.a gjennom økt lokal foredling. I den forbindelse har
komiteen merket seg at verdiskapingsprogrammet for reindrift er videreført.
Komiteen mener verdiskapingsprogrammet er et viktig tiltak for å sikre en
positiv økonomisk og økologisk utvikling i næringen. I forhold til slakting
og bearbeiding av reinkjøtt påpeker komiteen at det er sentralt at det
legges til rette for et regelverk som mer samsvarer med reindriftens
særegenhet uten at dette går på bekostning av dyrevelferd og nødvendige krav
til mattrygghet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at de omleggingene som fant sted ved Reindriftsavtalen 2003/2004, og som siden er videreført, viser en annen utvikling av tilskuddsystemet i forhold til det øvrige landbruket hvor man har redusert de produksjonsavhengige tilskuddene til fordel for mer produksjonsnøytrale ordninger. Med bakgrunn i at man ikke har en overproduksjon av reinkjøtt i Norge, og at man ønsker å stimulere til størst mulig slakteuttak, ser flertallet nødvendigheten av å opprettholde de produksjonsavhengige tilskuddene i reindriften. I den forbindelse påpeker flertallet at det er ressursgrunnlaget som setter rammene for reindriftens omfang, og at tiltak som stimulerer til størst mulig produksjon på et gitt ressursgrunnlag bidrar til det beste økonomiske resultatet for næringen. En fokusering på produksjon er også med på å underbygge et større næringsrettet fokus i reindriften og bidra til en stimulering for de utøverne som har reindrift som hovednæring.
Flertallet har merket seg en økning i
slakting og omsetning av reinkjøtt på 64 % for Vest-Finnmark reinbeiteområde
i driftsåret 2004/2005, og foruten driftsårene 1989/1990 og 1990/1991 er det
ikke registrert høyere slakteuttak i dette område de siste 25 årene. Den
vesentlige økningen viser at de markedstiltakene som er blitt satt i verk
har gitt en positiv effekt. Flertallet vil påpeke at det er viktig at man
også fremover stimulerer til økt slakting og omsetning av reinkjøtt. Det er
viktig å opprettholde markedsføringsaktiviteten og ikke minst videreutvikle
samarbeidet mellom sentrale aktører innenfor produksjon, slakting og
omsetning av reinkjøtt. I disse spørsmål bør det etablerte kontaktforumet
for reinkjøttomsetning, som ledes av NRL, etter flertallets mening, kunne
spille en sentral rolle. Flertallet ønsker også å poengtere behovet for en
koordinering av slaktingen for å utnytte slaktekapasiteten og for å sikre en
forutsigbarhet på levering av reinprodukter.
Komiteen har merket seg at selv med et svært godt slakteresultat er reintallet i Vest-Finnmark per 1. april 2005 beregnet til om lag 90.500 rein. Dette gir en differanse på 26.200 rein i forhold til det fastsatte reintallet. Differansen er betydelig, og den viser at de tiltak som er basert på frivillighet ikke har gitt den ønskede reduksjon. Komiteen finner dette alvorlig. De ulike økonomiske stimuleringstiltak som har blitt iverksatt har vist seg ikke å ha hatt den tilstrekkelige effekt. Komiteen påpeker at mulighetene for en reintallstilpasning gjennom økonomiske stimuleringstiltak alene, nå i all hovedsak må anses som uttømt. På den bakgrunn mener komiteen at den videre oppfølging for å få redusert reintallet må ta sitt utgangspunkt i reindriftslovens bestemmelser. Komiteen er kjent med at dagens bestemmelser ikke i tilstrekkelig grad er hensiktsmessige med tanke på å oppnå effekt på kort sikt, ved at bestemmelsene innebærer en lang vei fram til faktisk reintallsreduksjon dersom reindriftsnæringen ikke frivillig reduserer reintallet. Komiteen viser til at Stortinget gjentatte ganger har kommentert og diskutert den eksisterende ubalansen mellom reintall og beitegrunnlag på Finnmarksvidda. Komiteen viser også til at dette forholdet er kommentert og understreket i en egen rapport fra Riksrevisjonen.
Det er etter komiteens oppfatning
svært viktig at nødvendige tiltak gjennomføres så snart som råd er, for å nå
de målsettinger som Stortinget har fastlagt og for å kunne oppnå en god
balanse mellom reintall og beitegrunnlag på Finnmarksvidda. Komiteen er
enig med departementet i at arbeidet med å få ned reintallet skal ha høy
prioritet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg de tiltak som er iverksatt gjennom Reindriftsavtalen 2005/2006 for å styrke reindriftskvinnenes stilling. Flertallet påpeker at det er viktig å ha fortsatt fokus på dette fagfeltet fremover både i forhold til et likestillingsperspektiv og for reindriftsnæringens fremtid.
Flertallet påpeker at på lang sikt er
en av de største utfordringene en sikring av reindriftens arealer.
Flertallet er kjent med at reindriften har forventinger til revisjonen av
dagens plan- og bygningslov. Flertallet ser nødvendigheten av snarlige
endringer slik at loven videreutvikles til et verktøy som i sterkere grad
synliggjør og ivaretar reindriftens behov og interesser i de ulike
planprosessene. Flertallet har også merket seg at det skal etableres
retningslinjer og en tematisk konfliktvurdering for bl.a reindrift i
forbindelse med utbygging av vindkraftparker. Flertallet påpeker at de
nevnte tiltak vil bidra til å avklare virkningene av vindkraftprosjektene og
sørge for hensiktsmessige prosesser, som gjør at man kan redusere mulige
negative virkninger for reindriften.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har lenge påpekt behovet for en politikkomlegging overfor reindriftsnæringen. Disse medlemmer vil hevde at utviklingen etter stortingsbehandlingen av St.meld. nr. 28 (1991-1992) - En bærekraftig reindrift - har vist at Fremskrittspartiet har fått rett i sin dystre spådom om hvordan næringen vil utvikle seg dersom politikken ikke blir endret. Til tross for betydelig kapitalinnsprøytning og mange tiltak har utviklingen gitt et høyt antall dyretragedier, en økologisk katastrofe i form av nedbeitet natur, et for høyt antall yrkesutøvere og omsetningsproblemer. Disse medlemmer konstaterer at den såkalte frivillighetslinjen ikke har gitt resultater.
Disse medlemmer minner om at i Innst.S.nr.242 (2003-2004) uttrykte et flertall i komiteen bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet at det nå må tas i bruk sterkere virkemidler for å få et reintall som er i samsvar med beitegrunnlaget i Indre Finnmark. Disse medlemmer viser til det foreløpige reintallet for Vest-Finnmark på 90.500 rein, noe som er alt for høyt sammenlignet med de oppsatte mål for å utvikle en bærekraftig reindrift. Disse medlemmer understreker at det høye reintallet bidrar til en ytterligere forverring av lavbeitesituasjonen som ifølge NORUT fra før er utbeitet (51 %) eller sterkt nedbeitet (44 %) når det gjelder Finnmarksvidda.
Disse medlemmer mener det haster med å etablere alternative tiltak etter reindriftsavtalen og gjeldende reindriftslov for å få redusert antallet rein. Disse medlemmer mener dette arbeidet må ha høyeste prioritet og ikke bremses i påvente av en ny reindriftslov. Det er av stor viktighet at nødvendige tiltak settes inn allerede fra kommende slaktesesong.
Disse medlemmer viser til departementets arbeid med en ny reindriftslov og et nytt prinsipp for reintallsreduksjon basert på den enkelte siida. Disse medlemmer antar at det vil ta lang tid å få siidagrensene fastlagt. Dette må ikke bli en ny hindring slik at økonomiske sanksjonsmuligheter ikke kan benyttes eller nødvendige tvangsslakt iverksettes for å nå de oppsatte målene.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn
fremme følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme de
nødvendige forslag i den bebudede reindriftsloven, som muliggjør bruken av
tvangstiltak slik at antallet rein kan tilpasses det fastsatte reintallet i
Vest-Finnmark til 64.300 dyr over en kort tidsperiode og senest innen 1.
april 2006. »
Disse medlemmer viser til arbeidet med en ny reindriftslov og vil understreke betydningen av at den får en utforming som ikke gir en utvikling i retning av mindre driftsenheter med liten økonomisk bærekraft.
Disse medlemmer er grunnleggende uenige i den politikken som føres overfor reindriftsnæringen. Disse medlemmer vil i denne sammenheng peke på Fremskrittspartiets konsekvente kritikk av systemet med støtte til distrikter og kulturelle formål i form av næringsavtaler og har programfestet en avvikling av disse. Disse medlemmer mener rammevilkårene i reindriftsnæringen ikke skal skille seg vesentlig ut fra det som er vanlig i andre næringer. Disse medlemmer vil avvikle reindriftsavtalen og legge reindriftssubsidier og andre statlige økonomiske tiltak overfor reindriften til statsbudsjettet uten forutgående forhandlinger.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn
fremme følgende forslag:
« Forslag til ny reindriftavtale
bifalles ikke. »
« Eksisterende ordning med
reindriftsavtale oppheves. »
« Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag til reindriftssubsidier og andre statlige økonomiske tiltak overfor
reindriften i forbindelse med det ordinære statsbudsjettet uten forutgående
forhandlinger. »