Innst.S.nr.245 (2004-2005)
Innstilling fra kommunalkomiteen om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2006 (kommuneproposisjonen)

4. Kommunesektoren skal rammefinansieres

4.1 Sammendrag

       Regjeringen mener den statlige detaljstyringen av kommunene må reduseres. Rammefinansiering bør derfor være hovedfinansieringsmodell for kommunesektoren. Rammefinansiering legger til rette for økt prioriterings- og kostnadseffektivitet gjennom at beslutninger om tjenesteyting i stor grad kan tas lokalt og tilpasses befolkningens behov og lokale kostnadsforhold. I Sem-erklæringen ble det derfor slått fast at de øremerkede tilskuddene til kommunene skal reduseres, og at bruken av øremerking skal være forbeholdt viktige nasjonale prioriteringsområder som er i en startfase.

       En utfordring i tiden framover må være å videreutvikle styringsdialogen mellom stat og kommunesektoren slik at ønskede endringer av innretting, dimensjonering og prioritering av kommunenes tjenesteproduksjon kan skje uten bruk av nye handlingsplaner med omfattende bruk av øremerkede tilskudd.

       Under regjeringen Bondevik II er det i perioden 2002-2005 innlemmet øremerkede tilskudd innenfor kommuneopplegget tilsvarende om lag 1,3 mrd. kroner. I denne proposisjonen foreslås det at øremerkede tilskudd tilsvarende i alt 57 mill. kroner innlemmes i 2006.

       Etter en fornyet gjennomgang og vurdering av øremerkede tilskudd, fremmer Regjeringen forslag om følgende innlemminger i 2006:

Tabell 1 Forslag om innlemminger i 2006 (i 1000 kroner)

1 Tall som oppgis er bevilgningen på den enkelte post i budsjett 2005.

       Regjeringen vil se nærmere på finansieringen av landslinjene (kap. 225 post 60 Tilskudd til landslinjer). Fram til statsbudsjettet vil det bli drøftet med KS om, og eventuelt hvordan, landslinjene kan finansieres innenfor inntektssystemet for fylkeskommunene.

4.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at kommunesektoren i hovedsak må være rammefinansiert. Flertallet mener at øremerkede tilskudd normalt bare skal brukes til nasjonale prioriteringsområder i en oppstartperiode eller til finansiering av oppgaver som få kommuner har ansvaret for. Før tilskuddene blir innlemmet i rammeoverføringen, er det etter flertallets syn likevel nødvendig at oppgavene er fullfinansiert.

       For å styrke lokaldemokratiet og øke den kommunale handlefriheten mener komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti at rammefinansiering bør være hovedfinansieringsmodell for kommunesektoren, og at bruken av øremerking skal være forbeholdt viktige nasjonale prioriteringsområder i en startfase.

       Disse medlemmer viser til at manglende finansiering av en tjeneste har blitt brukt som argument for å utsette innlemming av øremerkede tilskudd. Erfaringene viser at øremerkede tilskudd til kommunesektoren som hovedregel ikke blir prisjustert, i motsetning til rammetilskuddene som automatisk blir prisjustert i de årlige budsjettoppleggene. Disse medlemmer erkjenner at finansieringsgrunnlaget lettere kan undergraves når en tjeneste har øremerket finansiering enn når den er finansiert over rammetilskuddet, og at dette har bidratt til manglende forutsigbarhet for kommunene.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at i 2004 kommer om lag 70 % av kommunesektorens inntekter som frie inntekter. Disse medlemmer er av det syn at det er riktig at hovedfinansieringen av kommunene skjer gjennom frie rammeoverføringer slik at man opprettholder et sterkt selvstyre i kommunene. Disse medlemmer vil likevel understreke at dette må skje etter at alle innbyggerne er sikret forsvarlige tjenester forbundet med skole, helse og omsorg. Disse medlemmer vil videre understreke at gjennom stykkprisfinansieringen vil kommunenes rammefinansiering dekke færre oppgaver.

       Disse medlemmer er i utgangspunktet svært kritiske til innlemmingen av flere øremerkede tilskudd inn i det ordinære rammetilskuddet. Omleggingen av flere øremerkede tilskudd er ikke tilrådelig innenfor det inntektssystemet som finnes i dag. Argumentasjonen om at innlemmingen er basert på antagelse om at lokale politikere vet best å prioritere er svært betegnende, nettopp fordi de tiltakene som nå faller utenfor øremerking vil bli satt opp mot andre viktige, men dessverre underfinansierte oppgaver. Det betyr at når det øremerkede tilskuddet overføres til rammefinansieringen, så må disse institusjonene konkurrere om kronene til andre også viktige tilbud, med det resultat at et av tilbudene vil tape kampen om kronene. Disse medlemmer konstaterer at dette allerede har skjedd i flere kommuner, og at den friheten Regjeringen har proklamert at kommunene nå får, er en fiktiv frihet.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at den manglende prisjusteringen ikke er et resultat av øremerking, men at det er et politisk valg. Disse medlemmer viser til egne forslag om prisjustering av slike tilskudd i tidligere år, og vil legge prinsippet om prisjustering til grunn for øremerkede tilskudd.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at kommunesektoren i den siste 10-årsperioden ikke er kompensert for demografi og befolkningsøkning. 1. januar 1995 var det 4.348 410 innbyggere i Norge. 1. januar 2005 var befolkningstallet økt til 4.606 363. Dette utgjør en økning på 6,6 % på ti år. Disse medlemmer påpeker at dette i realiteten er en innstramming i kommuneøkonomien og viser til merknader om dette i tidligere innstillinger om kommuneøkonomien.

       Komiteen viser til St.prp. nr. 66 (2002-2003) Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2004, der Regjeringen la fram en plan for innlemming av øremerkede tilskudd for perioden 2004-2007. Komiteen har merket seg at Regjeringen etter en fornyet gjennomgang og vurdering av øremerkede tilskudd, fremmer forslag om helt eller delvis innlemming av følgende tilskudd i 2006:

       Komiteen har merket seg at Regjeringen fram til statsbudsjettet vil se nærmere på finansiering av landslinjene, blant annet i dialog med KS.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det er viktig å sikre en god og forutsigbar økonomi for landslinjene i videregående opplæring. Flertallet viser for øvrig til de respektive partiers merknader i B.innst.S.nr.12 (2004-2005).

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti slutter seg til Regjeringens forslag.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, går imot innlemmingen av tilskuddet til leirskoler. Flertallet viser til at 60 kommuner har leirskoler. En innlemming av tilskuddet til lærerlønn fører til usikkerhet hos vertskommunen for å sitte med utgifter de ikke vet om de får dekket. Det kan føre til at leirskolene legges ned. Flertallet ønsker å sikre driften av leirskolene.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Tilskuddet til leirskoleopplæring innlemmes ikke i rammetilskuddet. »

       Flertallet viser til at det er et generelt behov for lærlingplasser. Flertallet vil understreke at det øremerkede tilskuddet har en viktig betydning for en til dels sårbar ungdomsgruppe.

       Flertallet mener Regjeringens forslag til økonomiske rammer for fylkeskommunene gjør at en innlemming av tilskuddet kan svekke arbeidet overfor denne gruppen.

       Flertallet vil på bakgrunn av dette fremme følgende forslag:

       « Tilskuddet til bedrifter som tar inn lærlinger med særskilte behov innlemmes ikke i rammetilskuddet. »

       Flertallet viser til Regjeringens forslag om å innlemme tilskudd knyttet til behandling og rehabilitering av rusmisbrukere og prostituerte fra 2006. Flertallet viser til at det er store mangler i rehabiliteringstilbudet til rusmisbrukere og prostituerte. Flertallet mener det er behov for å styrke innsatsen på dette området. Flertallet mener kommunene er avgjørende for å få på plass et bredt og kvalitetsmessig godt tilbud til dem det gjelder. Flertallet mener Regjeringens forslag til økonomiske rammer for kommunene for 2006 gjør at en innlemming av tilskuddet kan svekke tilbudet til disse sårbare gruppene.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Tilskudd til rusmiddeltiltak innlemmes ikke i rammetilskuddet. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Regjeringens forslag om å innlemme tilskuddet til leirskoler i rammetilskuddet fra 1. januar 2006. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om statsbudsjettet for 2003, som innebar at statlige bevilgninger til leirskoler ble øremerket på UFDs budsjett f.o.m. 2003, men som ikke ble fulgt opp av regjeringspartiene i kommuneproposisjonen for 2004. Disse medlemmer vil videreføre ordningen med øremerking av statlig tilskudd til både drift av leirskoler og til elevers opphold ved leirskoler, slik at drift og bruk av leirskoler i sin helhet finansieres ved øremerket statlig bevilgning. Disse medlemmer mener at en statlig stykkprisfinansiering av leirskoleopphold er den beste løsningen, men konstaterer at det foreløpig er liten oppslutning om en slik endret finansieringsmodell. Disse medlemmer anbefaler derfor en løsning basert på fortsatt øremerking av statlige midler til leirskoler på UFDs budsjett.

       Disse medlemmer viser til forslaget fra Regjeringen om å innlemme det statlige tilskuddet til bedrifter som tar inn lærlinger med spesielle behov i rammetilskuddet f.o.m. 1. januar 2006. Disse medlemmer viser videre til at målet med denne øremerkede tilskuddsordningen er å bidra til at lærlinger med særskilte behov kan få tilrettelagt opplæringen i en bedrift slik at den fører fram til et fagbrev. Disse medlemmer mener brukerne sikres best ved øremerking av statlige midler og vil derfor videreføre ordningen med statlig tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger med spesielle behov som egen øremerket post på UFDs budsjett.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det er ca 40 private rusbehandlingsinstitusjoner og at flertallet har ulike former for opplæring knyttet til institusjonsoppholdet. Flere skoler, blant annet den ved Tyrilistiftelsen, sliter økonomisk og må stenges, hvis de ikke får økonomiske midler. Ansvaret for opplæring av pasienter i private helseinstitusjoner er plassert på pasientenes bostedskommuner når det gjelder grunnskoleopplæring, og på pasientenes bostedsfylkeskommuner når det gjelder videregående opplæring og eventuelt i A-etat for andre. I praksis faller slike institusjoner mellom mange offentlige stoler, enten det er ulike sentrale, regionale, lokale nivåer eller det er ulike lovverk, sektorer, departementer osv. Det har vist seg å være så vanskelig å kreve inn penger fra de som er ansvarlige at finansieringen nå mangler og tidsbruken på dette er helt urimelig.

       Det er viktig å finne fremtidige løsninger på finansieringen som er tilpasset skoledriften ved alle institusjonene, og de ulike variasjonene av opplæring som vi vet finnes blant disse. Ikke minst blir det viktig at finansieringsordningen kan fungere over tid og sikre stabilitet og kvalitet i opplæringen.

       Flertallet viser til forslag fremmet ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2005 og akutte løsninger og forslag om at Regjeringen pålegges så raskt som mulig (i budsjett for 2006) å legge fram et nytt finansieringssystem som sikrer kvalitet, kontinuitet og stabilitet i opplæringstilbudet knyttet til private rusbehandlingsinstitusjoner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det var uheldig at Stortinget i 2003 fattet vedtak om å innlemme tilskudd til tiltak for unge rusmiddelmisbrukere. Disse medlemmer ønsker å øremerke 40 mill. kroner fra den generelle rammen slik at man kan sikre drift av disse institusjonene. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2006 legge opp til øremerking av 40 mill. kroner til tiltak for unge rusmiddelmisbrukere. »