| |
Statistisk sentralbyrås befolkningsfremskrivning fra 2002 viser vi en klar økning i antall 16-18 åringer de kommende årene. Dette betyr at fylkeskommunene også i årene fremover vil få en betydelig utfordring i å gi et utdanningstilbud til denne gruppen og at det vil bli behov for nyinvesteringer.
Andelen innbyggere i alderen 16-18 år og veksten i denne befolkningsgruppen er ulikt fordelt mellom landets fylkeskommuner. Denne forskjellen fanges opp av utgiftsutjevningen i inntektssystemet, og fylkeskommuner som har sterkere vekst i andel 16-18 åringer enn gjennomsnittet, vil få merkostnadsveksten kompensert.
Utformingen av dagens inntektssystem forutsetter en parallellitet mellom vekst i kapitalutgifter og vekst i driftsutgifter på lang sikt. Dette er en problemstilling som Inntektssystemutvalget er bedt om å se spesielt på.
I 2005 ble vel 537 mill. kroner fra tilskuddet til vertskommuner innlemmet i inntektssystemet til kommunene. Av dette var 450,1 mill. kroner knyttet til 1032 brukere som fra og med 2005 også utløser tilskudd gjennom inntektssystemet.
I proposisjonen er det vist en tabell hvor det fremgår at ingen kommuner i 2005 har kommet dårligere ut som følge av innlemmingen. Helse- og omsorgsdepartementet mener derfor at det ikke er behov for å korrigere for eventuelle utilsiktede utslag som følge av innlemmingen.
Hver enkelt registrert psykisk utviklingshemmet utløser gjennom inntektssystemet i 2005 om lag 460.000 kroner, en økning på om lag 40.000 kroner pr. bruker i forhold til 2004.
Fra 2004 til 2005 er antall brukere som omfattes av vertskommunetilskuddet redusert med 28 personer. Som følge av denne reduksjonen i antall brukere foreslås det at 10,5 mill. kroner overføres til inntektssystemet fra 2006 og at midlene legges inn i overgangsordningen. Det resterende vertskommunetilskuddet foreslås prisjustert og fordelt mellom kommunene etter samme nøkkel som i 2005.
I B.innst.S.nr.5 (2004-2005) viste kommunalkomiteen til at skyss av helsepersonell fra 1. januar 2004 er overført fra Rikstrygdeverket til kommunene. Komiteen ba Regjeringen om å vurdere hvordan en mer forutsigbar ordning kan sikres og urimelige utslag hindres.
Departementets gjennomgang av tilbakemeldingene fra kommunene, førte til at 71 kommuner fikk endret den inngående fordelingen av tilskuddet i forhold til saldert budsjett.
Gjennomgangen viste at kystkommunene samlet sett ikke hadde fått mindre kompensasjon enn ordningen tilsa, og det samlede tilskuddet til kommunene heller ikke ble endret. Når overgangsordningen er gjennomført innen fem år, vil tilskuddet i sin helhet være fordelt etter kriteriene i inntektssystemet.
I 2005 er rammetilskuddet til kommunene økt med 134,4 mill. kroner knyttet til at timetallet for 1.-4. klasse i grunnskolen økte med fire uketimer fra skoleåret 2005-2006. Helårsvirkningen av vedtaket er 322,7 mill. kroner. Verdien av delkostnadsnøkkelen for grunnskole i den samlede kostnadsnøkkelen til kommunene foreslås derfor justert i henhold til helårsvirkningen av vedtaket.
I dagens budsjettopplegg justeres den samlede inntektsrammen til kommunene og fylkeskommunene med 100 % av gjennomsnittskostnaden pr. elev i henholdsvis grunn- og videregående skole for endring i antall elever som går i frittstående eller statlige skoler. Kommunene/fylkeskommunene har ansvar for alle elevene som er bosatt i kommunen/fylkeskommunen, og må derfor til en hver tid ha en viss fleksibilitet i kapasiteten for å kunne tilpasse seg endringer i elevtallet i frittstående og statlige skoler. Fra og med 2006 vil satsen for justeringen av inntektsrammen bli redusert til 80 % av gjennomsnittskostnaden pr. elev, slik at den samsvarer bedre med kommunesektorens endrede kostnader knyttet til endret antall elever i frittstående og statlige skoler.
Korreksjonsordningen er en del av utgiftsutjevningen i inntektssystemet. Trekksatsen vil bli økt i 2006, men skal fortsatt ligge under gjennomsnittskostnaden pr. elev på landsbasis. Detaljene i forslaget til endringer i korreksjonsordningen vil bli lagt fram i statsbudsjettet for 2006.
Komiteen viser til at foreløpige tall
for 2004 viser at fylkekommunene utenom Oslo fikk et netto driftsresultat på
4,3 % der driften av videregående opplæring står for hele 56,5 % av netto
driftsutgifter. Dette resultatet tilsier at fylkeskommunene klarer å
håndtere veksten i elevtall samtidig som de viser gode finansielle resultat.
Komiteen er oppmerksom på at andelen innbyggere i alderen 16-18 år vil øke
ytterligere de kommende år. Som følge av denne utviklingen er komiteen enig
med Regjeringen i at det også i 2006 legges opp til en sterkere vekst i de
frie inntektene for fylkeskommunene enn for kommunene.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet viser til at med dagens finansieringsmodell for skolen
gjøres den enkelte skole avhengig av rammetilskuddet til vedkommende kommune
og/eller fylkeskommune som eier skolene og avhengig av fordeling av rammene
gjennom politiske prioriteringer i kommunestyret eller fylkestinget der den
enkelte skole er plassert. Disse medlemmer vil sikre finansieringen av
skolene ved at ansvaret legges til staten. Disse medlemmer ønsker innført
et system med stykkprisfinansiering og viser til at dette systemet brukes
innenfor utdanningssektoren til frittstående skoler og til institusjoner
innenfor høyere utdanning samt innenfor områder som arbeidsledighetstrygd,
sykepenger og uføretrygd. Disse medlemmer mener en av hovedfordelene med et
stykkprisbasert finansieringssystem er at det vil dekke det reelle behovet
fra utdanningssøkende. Disse medlemmer viser til at en slik
finansieringsmodell vil føre til at elevene blir en inntektskilde for
skolene, og ikke en utgiftspost som i dag. Dette vil igjen føre til at
skolene vil konkurrere om å gi det beste undervisningstilbudet. Uten et
godt opplæringstilbud vil ikke skolen få kunder. Disse medlemmer viser i
den forbindelse til de akutte problemene med finansiering av behovet for
plasser i videregående skole grunnet store årskull og vanskelig økonomi i
landets fylkeskommuner. Stykkprisfinansiering ville etter disse medlemmers
syn løse nettopp slike dimensjoneringsproblemer med direkte kobling mellom
staten og de som har rett på tjenesten og derved uavhengig av eierens
økonomi og prioriteringer. Disse medlemmer viser til at en slik
finansieringsmodell også vil sørge for full likebehandling av skoler i
privat eie og skoler i offentlig eie. Disse medlemmer viser til at dagens
ordning gir private skoler ca 85 % av ressursbruken i offentlig skole og
intet bidrag til kapitalutgifter. Etter disse medlemmers syn er dette en
urimelig og udemokratisk forskjellsbehandling. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge frem
en egen sak om innføring av en stykkprisfinansiering i grunnskole og
videregående opplæring som skal omfatte både driftsutgifter og
kapitalutgifter. Stortinget ber Regjeringen vurdere hvordan stykkprisen
skal tilpasses størrelsen på skolen, elevenes individuelle behov for
tilpasset opplæring og om ordningen skal inkludere et basisbeløp pr. skole
som en grunnfinansiering. »
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til det store frafallet av elever i videregående opplæring. Flertallet viser til at det er ulike årsaker til dette. For eksempel er det flere elever som ikke får sine førstevalg, og dermed går på en studieretning de kanskje ikke er motivert for. Det er bl.a en stor mangel på lærlingplasser rundt om i landet, som gjør at flere unge må ta en VKII i skole eller en annen studieretning de ikke ønsker.
Flertallet mener det er behov for å vurdere tiltak som kan sikre lærlingordningen. Blant annet er det viktig at næringslivet føler en forpliktelse og et samfunnsansvar for å tilby slike plasser.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at 537 mill. kroner av vertskommunetilskuddet fra 2005 ble innlemmet i inntektssystemet. Dette tilskuddet har gått til de 33 kommunene som hadde store HVPU-institusjoner og der mange av beboerne ikke flyttet til hjemkommunene sine etter at institusjonene ble nedlagt. Flertallet var imot å innlemme tilskuddet, fordi det kunne få negative økonomiske virkninger og skape en uforutsigbar situasjon for de kommunene som berøres. Flertallet er kjent med at mange av kommunene i større eller mindre grad taper på omleggingen. Flertallet mener det er behov for å få en oversikt over de økonomiske virkningene av innlemmingen av vertskommunetilskuddet for de aktuelle kommunene. Flertallet vil på bakgrunn av en slik oversikt foreta en nærmere vurdering av saken.
Flertallet fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen utarbeide
en oversikt som viser de økonomiske virkningene av innlemmingen av
vertskommunetilskuddet for de aktuelle kommunene. Denne oversikten må
presenteres i statsbudsjettet for 2006. »
Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til B.innst.S.nr.1 (2004-2005) der det understrekes at ingen vertskommune skal komme dårligere ut pr. psykisk utviklingshemmet som følge av omleggingen av vertskommunetilskuddet fra 1. januar 2005. På bakgrunn av at Helse- og omsorgsdepartementet dokumenterer at ingen vertskommune har kommet dårligere ut i samlet tilskudd i 2005, sier dette flertallet seg tilfreds med at omleggingen ikke har gitt utilsiktede virkninger.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringa etter oppmoding frå Stortinget har føreteke ein gjennomgang som medfører endringar i tilskotet til skyss av helsepersonell for 71 kommunar for 2005. Fleirtalet meiner dette viser at Regjeringa sitt opplegg for overføring av ansvaret for skyss frå Rikstrygdeverket til kommunane var forhasta og hadde urimelege utslag. Fleirtalet vil påpeika at Regjeringa ikkje har tilført meir midlar, bortsett frå at nokre kommunar har fått skjønsmidlar dette året. Fleirtalet oppfattar at situasjonen for dei kommunane som er avhengige av skyssbåtar, ikkje er tilfredsstillande løyst på lengre sikt. Fleirtalet finn det derfor naudsynt å be om ei ytterlegare avklaring i samband med statsbudsjettet for 2006 og fremjar forslag i samsvar med det.
Fleirtalet fremjar følgjande forslag:
« Stortinget ber Regjeringa i samband
med statsbudsjettet for 2006 leggja fram forslag som sikrar ei føreseieleg
økonomisk ordning for kommunar som er avhengige av skyssbåtar til
helsepersonellet sitt. »
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at kystkommunene ikke har fått mindre kompensasjon enn ordningen tilsier.
Komiteen mener at det er positivt at
uttrekket for elever i friskolene reduseres til 80 % fra 2006. Dette vil
tjene både de private og de offentlige skolene. For øvrig viser komiteen
til sine respektive merknader i
Innst.S.nr.257
(2004-2005).
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til
forslag og merknader under behandlingen av
Dok.nr.8:58
(2004-2005), jf.
Innst.S.nr.257
(2004-2005). der det ble fremmet forslag om at søknader om etablering av nye
frittstående videregående skoler ikke gis godkjenning dersom det kan antas
at en slik etablering vil føre til negative konsekvenser for fylkeskommunens
øvrige opplæringstilbud. Flertallet mener at avgjørende myndighet til å
godkjenne opprettelse av privatskoler skal ligge i kommunene og
fylkeskommunene.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader under behandlingen av Dok.nr.8:58 (2004-2005).