| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Haakon Blankenborg, lederen Thorbjørn Jagland, Jens Stoltenberg og Gunhild Øyangen, fra Høyre, Julie Christiansen, Inge Lønning, Oddvard Nilsen og Finn Martin Vallersnes, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund og Christopher Stensaker, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Bjørn Jacobsen, fra Kristelig Folkeparti, Sigmund Kroslid og Lars Rise, og fra Senterpartiet, Åslaug Haga, merker seg at formålet med IDA er å gi lån på myke vilkår og gavemidler til utviklingsfremmende og fattigdomsreduserende tiltak. IDA er derfor et særlig viktig virkemiddel for å styrke økonomien i det store flertallet av de fattigste utviklingslandene. Komiteen merker seg i denne sammenheng at land med et bruttonasjonalprodukt per innbygger på USD 895 eller mindre kan få midler fra IDA.
Komiteen vil under behandlingen av denne proposisjonen også vise til at komiteen nylig har behandlet St.meld. nr. 35 (2003-2004) Felles kamp mot fattigdom. En helhetlig utviklingspolitikk, jf. Innst.S.nr.93 (2004-2005). Her understreket et flertall i komiteen at FNs tusenårsmål er blitt det sentrale mobiliseringsgrunnlaget for en felles kamp mot fattigdom. Derfor er det et mål, slik komiteen ser det, å mobilisere både giverland og utviklingsland til et felles krafttak frem mot 2015. Komiteen vil i denne sammenheng understreke betydningen av det åttende tusenårsmålet som omhandler etableringen av et partnerskap mellom landene i nord og sør. De rike landene skal i henhold til målene forplikte seg til mer og bedre bistand, mens de fattige landene må forbedre sine styresett og bekjempe korrupsjon. Det er viktig at det etableres en størst mulig grad av likeverdighet i forholdet mellom de fattige og de rike landene der de fattige landene utvikler eierskap til egen utvikling. Komiteen understreker her betydningen av de såkalte Poverty Reduction Strategy Papers (PRSP). Derfor slutter komiteen seg til en av hovedmålsettingene med den 14. kapitalpåfyllingen at denne skal bidra til en oppfyllelse av tusenårsmålene innen tidsfristen.
Komiteen merker seg også proposisjonens omtale av at IDA 14-forhandlingene også ble benyttet til forhandlinger av tapte tilbakebetalinger. Årsaken til dette er at IDA også gir omfattende gjeldslettelser under gjeldsletteinitiativet for de fattigste landene (HIPC). I denne sammenheng vil komiteen igjen uttrykke sin støtte til det som også kom til uttrykk i St.meld. nr. 35 (2003-2004), jf. Innst.S.nr.93 (2004-2005), at gjeldslettetiltakene skal være addisjonelle og ikke komme til erstatning for annen utviklingsbistand. Komiteen merker seg proposisjonens omtale av forhandlingene om IDA 14.
Komiteen vil også minne om de såkalte Monterrey-forpliktelsene som ble inngått i mars 2002. Her forpliktet de rike landene seg til å yte mer og bedre utviklingsbistand. Målet er at alle giverland skal øke sin utviklingsbistand slik at denne minst utgjør 0,7 % av BNI. Norge må etter komiteens syn arbeide for at dette målet nås.
På denne bakgrunn støtter komiteen forhandlingsresultatet som bl.a innebærer at Norges andel av den 14. kapitalpåfyllingen økes til 1,68 % eller 2.184.070.000 kroner for perioden 1. juli 2005 til 30. juni 2008. I tillegg støtter komiteen en bevilgning på 195.930.000 kroner som over tre år skal dekke Norges tilskudd til dekning av IDAs gjeldslettekostnader under HIPC i IDA 14-perioden.