| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Haakon Blankenborg, lederen Thorbjørn Jagland, Jens Stoltenberg og Gunhild Øyangen, fra Høyre, Julie Christiansen, Inge Lønning, Oddvard Nilsen og Finn Martin Vallersnes, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund og Christopher Stensaker, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Bjørn Jacobsen, fra Kristelig Folkeparti, Sigmund Kroslid og Lars Rise, og fra Senterpartiet, Åslaug Haga, viser til at OSSE fortsatt er den eneste sikkerhetsorganisasjon hvor USA, EU, Russland og de tidligere sovjetrepublikkene deltar på like vilkår, og at organisasjonen er et viktig instrument for å støtte omstillingsprosesser og håndtere nye sikkerhetsutfordringer. OSSE har bidratt avgjørende til å forebygge konflikter i en rekke situasjoner, selv om dette ikke alltid har lykkes. Organisasjonen har sin styrke i sin tilstedeværelse med feltkontorer, som gjør en viktig innsats for å gjenoppbygge og stabilisere samfunn etter konflikt eller forebygge eskalering av konflikter. Komiteen har merket seg at det fra norsk side blir gitt omfattende støtte til organisasjonens arbeid for demokratisering, oppbygging av rettsstater og menneskerettigheter, og ser positivt på dette.
Komiteen har videre merket seg at det i 2004 er tatt skritt i riktig retning når det gjelder effektivisering av OSSE, men at det fremdeles er behov for reformer. Det er viktig at forslag fra det uavhengige reformpanelet som har fått i oppdrag å se på organisasjonens effektivitet, dens organer og strukturer, kan lede fram til slike reformer.
Komiteen har merket seg de satsingsområder Regjeringen har lagt vekt på innen OSSE, blant annet likestilling og menneskehandel med fokus på barn, og er enig i disse prioriteringene. Komiteen vil understreke betydningene av effektive tiltak for å redusere omfanget av håndvåpen, og ser det som viktig at Norge arbeider for dette på alle relevante arenaer.
Komiteen vil understreke betydningen av en bred tilnærming til terrorbekjempelse, og at OSSE kan bidra til å forhindre en utvikling hvor hensynet til terrorbekjempelse blir brukt for å legitimere brudd på menneskerettighetene og innskrenking i sivile rettigheter. Komiteen understreker betydningen av å se sammenhengen mellom manglende demokrati, overgrep på menneskerettighetene og utvikling av nasjonal og internasjonal terrorisme, og understreker betydningen av at OSSE forholder seg til disse elementene som en helhet.
Komiteen deler Regjeringens bekymring over menneskerettighetssituasjonen i Tsjetsjenia og for den humanitære situasjonen blant de internt fordrevne som befinner seg i Ingusjetia. Komiteen ber Regjeringen arbeide aktivt for å bidra til at OSSE-nærvær kan gjenopprettes i Tsjetsjenia.
Blant de store utfordringene for OSSE er dessuten en rekke andre « frosne » konflikter og demokratiseringsprosesser. Blant frosne konflikter er konflikten om Nagorno-Karabakh mellom Aserbajdsjan og Armenia, konflikten i Moldova om Transdniestre og uløste separatistkonflikter i Georgia. Komiteen viser videre til at demokratiseringsprosesser har stoppet helt opp i Hviterussland, Turkmenistan og Usbekistan. Også i Aserbajdsjan, Armenia, Kasakhstan og Tadsjikistan er det langt fra at demokratiske standarder blir praktisert. Situasjonen i Kirgisistan er uavklart.
Komiteen peker på valgobservasjon som en viktig oppgave for OSSE, og understreker at det også bør være en viktig oppgave for organisasjonen å bidra til prosjekter som støtter nyvalgte parlament i såkalte overgangsstater.