Innst.S.nr.257 (2004-2005)
Innstilling frå kommunalkomiteen om forslag frå stortingsrepresentantane Rune J Skjælaaen, Magnhild Meltveit Kleppa og Eli Sollied Øveraas om styrka finansiering av vidaregåande skular

Merknader frå komiteen

       Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Signe Øye, frå Høgre, Peter Skovholt Gitmark, Hans Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg, frå Framstegspartiet, Torbjørn Andersen og Per Sandberg, frå Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen og Heikki Holmås, frå Kristeleg Folkeparti, Ruth Stenersen og Anita Apelthun Sæle, og frå Senterpartiet, leiaren Magnhild Meltveit Kleppa, viser til Dok.nr.8:58 (2004-2005).

       Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det i fleire fylkeskommunar no er ein sterk auke i søknadene om å opprette private vidaregåande skular.

       Fleirtalet meiner at dette kan gjere det klart vanskelegare for fylkeskommunane å gi eit desentralisert og kvalitativt godt tilbod i dei offentlege skulane.

       Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet viser til at ved etablering av private skular reduserer staten rammeoverføringane til fylkeskommunane samla med eit beløp lik 100 % av gjennomsnittkostnaden for alle elevar i offentlege vidaregåande skular multiplisert med auken av elevar i private skular. Den samla reduksjonen blir så fordelt mellom fylkeskommunane etter dei objektive kriteria i inntektssystemet. Det blir vidare brukt ei korreksjonsordning mellom fylkeskommunane som inneber at der mange elevar går i private skular, skal ein ha eit større trekk, mens ein i fylkeskommunar med færre elevar enn gjennomsnittet, får eit mindre trekk. Dette fleirtalet meiner det er nødvendig å endre denne ordninga. Eit trekk på 100 % er meir enn det fylkeskommunen faktisk sparer. Fylkeskommunane har ansvar for å oppfylle retten til vidaregåande opplæring og må av den grunn ha stor nok kapasitet for å kunne møte elevane sine ulike val.

       Dette fleirtalet viser til at Regjeringa i St.prp. nr. 60 (2004-2005) Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2006 (kommuneproposisjonen) foreslår at trekksatsen for justering av inntektsramma blir redusert til 80 % av gjennomsnittkostnaden pr. elev. Dessutan viser dette fleirtalet til at Regjeringa vurderer om det skal bli innført to eller fleire trekksatsar, dersom det viser seg at veksten i privatskular først og fremst kjem på dei billege studieretningane. Dette fleirtalet viser vidare til at det er sett ned ei arbeidsgruppe som skal vurdere moglege endringar i korreksjonsordninga.

       Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet meiner det er nødvendig at Regjeringa på dette saksfeltet gjer framlegg om eit nytt opplegg i statsbudsjettet for 2006. Ei ny uttrekksordning må ta omsyn til at fylkeskommunane må dekkje drifts- og kapitalutgifter uavhengig av om privatskular blir oppretta eller ikkje. Fleirtalet meiner dessutan at Regjeringa må vurdere dei verknadene dette systemet har hatt for fylkeskommunane sin økonomi inneverande år. Fleirtalet fremmar derfor følgjande forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa i statsbudsjettet for 2006 å leggje fram ny modell for uttrekk/korreksjonsordning for private skular. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at med dagens finansieringsmodell for skolen gjøres den enkelte skole avhengig av rammetilskuddet til vedkommende kommune og/eller fylkeskommune som eier skolene og avhengig av fordeling av rammene gjennom politiske prioriteringer i kommunestyret eller fylkestinget der den enkelte skole er plassert.

       Disse medlemmer vil sikre finansieringen av skolene ved at ansvaret legges til staten. Disse medlemmer ønsker innført et system med stykkprisfinansiering og viser til at dette systemet brukes innenfor utdanningssektoren til frittstående skoler og til institusjoner innenfor høyere utdanning samt innenfor områder som arbeidsledighetstrygd, sykepenger og uføretrygd. Disse medlemmer mener en av hoved-fordelene med et stykkprisbasert finansieringssystem er at det vil dekke det reelle behovet fra utdanningssøkende. Disse medlemmer viser til at en slik finansieringsmodell vil føre til at elevene blir en inntektskilde for skolene, og ikke en utgiftspost som i dag. Dette vil igjen føre til at skolene vil konkurrere om å gi det beste undervisningstilbudet. Uten et godt opplæringstilbud vil ikke skolen få kunder.

       Disse medlemmer viser i den forbindelse til de akutte problemene med finansiering av behovet for plasser i videregående skole grunnet store årskull og vanskelig økonomi i landets fylkeskommuner. Stykkprisfinansiering ville etter disse medlemmers syn løse nettopp slike dimensjoneringsproblemer med direkte kobling mellom staten og de som har rett på tjenesten og derved uavhengig av eierens økonomi og prioriteringer. Disse medlemmer viser til at en slik finansieringsmodell også vil sørge for full likebehandling av skoler i privat eie og skoler i offentlig eie. Disse medlemmer viser til at dagens ordning gir private skoler ca 85 % av ressursbruken i offentlig skole og intet bidrag til kapitalutgifter. Etter disse medlemmers syn er dette en urimelig og udemokratisk forskjellsbehandling. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak om innføring av en stykkprisfinansiering i grunnskole og videregående opplæring som skal omfatte både driftsutgifter og kapitalutgifter. Stortinget ber Regjeringen vurdere hvordan stykkprisen skal tilpasses størrelsen på skolen, elevenes individuelle behov for tilpasset opplæring og om ordningen skal inkludere et basisbeløp pr. skole som en grunnfinansiering. »

       Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at ifølgje lova skal nye private skular ikkje godkjennast dersom det fører til « vesentlege negative konsekvensar for vertsfylket » (jf. § 2-2 i lov om frittståande skular, jf. Innst.O.nr.1 (2004-2005)). Etter fleirtalet sitt syn må det bli lagt avgjerande vekt på synspunkta til fylkeskommunane dersom etablering av private vidaregåande skular fører til negative konsekvensar for skulestruktur eller opplæringstilbod. Vertsfylket må ha stor og reell innverknad på godkjenning av søknadene om privatskular. Utan reell påverknad vil det vere umogleg for fylkeskommunane å forvalte ansvaret for den vidaregåande opplæringa på ein fullgod måte. Fleirtalet viser til at Utdannings- og forskningsdepartementet i brev av 13. mai 2005 til Utdanningsdirektoratet har gjort forsøk på å presisere korleis lova skal tolkast når det gjeld vesentlege negative konsekvensar for vertsfylket. Fleirtalet meiner det er uheldig at Regjeringa har invitert Stortinget til å vedta ei lov utan at tilstrekkelege retningslinjer er klarlagde. Dessutan har Regjeringa brukt alt for lang tid på å prøve å presisere korleis lova skal tolkast. Fleirtalet meiner også at det ikkje blir lagt tilstrekkeleg vekt på synspunkta til fylkeskommunane, og vertsfylka har for liten innverknad på godkjenninga av søknader. På bakgrunn at dette fremmar fleirtalet følgjande forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa fremme forslag om lovendring som sikrar at fylkeskommunane får avgjerande innverknad på etablering av private vidaregåande skuletilbod i sine fylke. »

       Fleirtalet viser til at ei anna side av saka gjeld godkjenning av private skular på kommunalt nivå. Det blir i den samanhengen vist til Innst.O.nr.80 (2002-2003) om lov om frittståande skular der det mellom anna blir uttalt:

       Fleirtalet er ueinig i at kommunane skal få svekka sin innverknad over utdanningspolitikken i sine geografiske område.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader under behandlingen av Innst.O.nr.1 (2004-2005), jf. Ot.prp.nr.64 (2003-2004) om endringer i friskoleloven. Disse medlemmer vil også vise til brev av 13. mai 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet om presiseringen av tolkning av friskoleloven § 2-2. Disse medlemmer vil også fremheve at ved endringene som foreslås i kommuneproposisjonen vil den økonomiske situasjonen for de offentlige skolene bli bedre, mer rettferdig og mer forutsigbar. Disse medlemmer viser til det gode eksisterende tilbud i de fylkeskommunale videregående skolene. Dette tilbudet må videreføres og utvikles.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Innst.O.nr.1 (2004-2005) om endringer i friskoleloven.

       Disse medlemmer understreker at Fremskrittspartiet ønsker fri etablering av skoler innenfor et nasjonalt godkjennings- og tilsynssystem. Med fri etablering og felles og lik finansiering for alle elever er det slik disse medlemmer ser det, ikke behov for høringsuttalelser fra offentlige skoleeiere på kommunalt og fylkeskommunalt nivå om hvorvidt de ønsker konkurranse eller ikke.

       Disse medlemmer avviser derfor forslaget om endringer av den nylig vedtatte loven om frittstående skoler, og legger fortsatt til grunn at den høringsretten som er lagt inn i behandlingen av nye søknader om etablering av frittstående skoler ikke alene kan medføre avslag på slike søknader.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti foreslår på denne bakgrunn at Dok.nr.8:58 (2004-2005) ikke bifalles.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Dok.nr.8:58 (2004-2005) Forslag fra stortingsrepresentantene Rune J Skjælaaen, Magnhild Meltveit Kleppa og Eli Sollied Øveraas om styrket finansiering av videregående skoler » - bifalles ikke.