| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Signe Øye, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Hans Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Per Sandberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Ruth Stenersen og Anita Apelthun Sæle, og fra Senterpartiet, lederen Magnhild Meltveit Kleppa, viser til at kvoten for spesialister og fagarbeidere fra land utenfor EØS-området åpner for inntil 5.000 årlige arbeidsinnvandrere. Den fastsatte kvoten har imidlertid aldri blitt fylt opp, og nedgangen har vært størst de seneste år. Komiteen viser til at forslagsstillerne ønsker å endre kriteriene for spesialist- og fagarbeidsinnvandringskvoten slik at det blir utarbeidet et kriteriesystem lik det kanadiske for kvoten på 5.000 spesialisttillatelser, som gjør at kvalifiserte arbeidsinnvandrere kan få arbeids- og oppholdstillatelse for å søke arbeid i Norge i en nærmere fastsatt periode.
Komiteen er kjent med at departementet for tiden arbeider med den kommende odelstingsproposisjonen om ny utlendingslov. Komiteen viser til at de kriterieordninger som forslagsstillerne peker på ble vurdert og omtalt i forslag til ny utlendingslov - NOU 2004:20 . Komiteen viser til at utlendingslovutvalget ikke anbefalte de endringer som forslagsstillerne ønsker.
Komiteen kan ikke være enig i at
gjeldende regelverk alene er årsaken til nedgangen i antall søknader
innenfor spesialistkvoten. Komiteen vil peke på den økte tilgangen på
arbeidskraft fra de nye EØS-landene. Komiteen vil videre vise til den
innførte ordningen med jobbsøkervisum som medfører at utlendinger fra land
utenfor EØS-området med spesialistkompetanse og arbeidsønske i Norge, kan få
visum for å oppholde seg en periode i Norge for å søke arbeid. Komiteen vil
bemerke at forslagsstillerne henviser til Canada. Komiteen mener det kan
være vel verd å se til canadiske ordninger, men vil likevel påpeke at
forholdene i Norge og Canada på en rekke områder er forskjellige og dermed
ikke nødvendigvis sammenliknbare. Komiteen viser til brev fra kommunal- og
regionalministeren datert 23. mai 2005 (vedlagt) der det fremgår at
departementet mener at endrede kriterier for arbeidsinnvandringen bør sees i
en mer helhetlig sammenheng og i forbindelse med den pågående gjennomgangen
i forbindelse med odelstingsproposisjonen om ny utlendingslov.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, støtter
dette og foreslår at dokumentet vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet viser til at norsk innvandringspolitikk er regulert. Disse
medlemmer viser til
Innst.S.nr.149
(2003-2004) om utvidelsen av EU, der disse medlemmer gikk inn for at
arbeidsinnvandrere utenfor EØS-området må ha kompetanse det er særlig behov
for her i landet. Disse medlemmer vil opprettholde dette kravet. Samtidig
mener disse medlemmer at vi ikke må bidra til å tappe fattige land for
verdifull arbeidskraft. Utvidelsen av antall EU-land har imidlertid
muliggjort en arbeidsinnvandring i større omfang enn tidligere. Disse
medlemmer er positive til den nye arbeidskraftinnvandringen som kommer som
følge av EU-utvidelsen, og mener at arbeidsinnvandrerne må tilbys de samme
lønns- og arbeidsvilkår som norske arbeidere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til to forhold som taler mot en tilslutning til forslaget fra representantene Heikki Holmås og Karin Andersen.
For det første er den innenlandske arbeidsledigheten i Norge fortsatt relativt høy, noe ikke minst Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti tilsynelatende er bekymret over.
Disse medlemmer deler denne bekymringen og ser i denne situasjonen ingen grunn til å endre reglene med sikte på større arbeidsinnvandring.
For det andre vil disse medlemmer minne om at situasjonen på det norske arbeidsmarkedet gjennomgikk en til dels dramatisk endring etter EU-utvidelsen med ti nye land 1. mai 2004.
I forhold til folketallet er det intet land i Europa som har tatt i mot flere arbeidstakere fra de nye EU-land enn Norge. Som kjent trenger borgere av EU-land ikke oppholdstillatelse for å kunne ta arbeid i Norge. Derfor ser disse medlemmer intet poeng i å endre reglene for å kunne ta i mot enda flere utenlandske arbeidstakere på det nåværende tidspunkt.
På bakgrunn av det ovenstående finner
disse medlemmer ikke å kunne støtte forslagsstillernes forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Regjeringen i fire år har hevdet at den er positiv til å gjøre det enklere å arbeidsinnvandre fra land utenfor EØS-området. Dette har imidlertid ikke blitt fulgt opp med konkret handling, noe som gjør at kvoten på opptil 5.000 spesialister i året ikke er blitt fylt opp. I 2002 fikk 1.667 innvilget slik arbeidstillatelse. I 2003 var det 1.126 og i 2004 var det kun 747.
Disse medlemmer mener
spesialistbestemmelsene må gjøres mindre rigide. Mens det i dag er slik at
arbeidstaker kan søke med bakgrunn i jobbtilbud eller få slik søknad fremmet
av arbeidsgiver, bør et nytt regelverk gi muligheten for kompetent
arbeidskraft til å komme til Norge og ha liknende mulighet til å søke arbeid
som den EØS-borgere har i dag, for en nærmere fastsatt periode.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i Canada gis arbeidstillatelse til søkere, basert på et kriteriesystem der alder, tilknytning, utdanning, praksis og språkkunnskaper vektlegges. Søkere med kompetanse fra bransjer med mangel på arbeidskraft prioriteres i behandlingskøen. Det forutsettes at arbeidssøkerne kan dokumentere at de er i stand til å ta vare på seg selv økonomisk i en periode på seks måneder.
Med utgangspunkt i de positive erfaringene fra Canada ønsker disse medlemmer å endre kriteriene for spesialist- og fagarbeidsinnvandringskvoten slik at det blir utarbeidet et kriteriesystem likt det canadiske for kvoten på 5.000 spesialisttillatelser, slik at kvalifiserte arbeidsinnvandrere har muligheten til å komme til Norge og søke om arbeid her.
Disse medlemmer vil peke på at Norge
med en stadig aldrende befolkning, trolig vil ha behov for flere kompetente
arbeidstakere til å utføre arbeidet det er behov for i samfunnet. En åpning
for større arbeidsinnvandring vil også utvide friheten for borgere fra land
utenfor EØS-området til å kunne reise og etablere seg i flere land i verden.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet vil understreke at kravet om norske lønns- og
arbeidsvilkår fortsatt skal gjelde for de som innvilges slik tillatelse, og
at ansvaret for tilsyn med dette påhviler Arbeidstilsynet.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet. Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det kan
gjøres langt mer for å hindre utstøting fra arbeidslivet og for å sikre
flere arbeidsløse arbeid.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at det i tillegg bør åpnes for en endring i kriteriene for spesialistkvoten. Disse medlemmer vektlegger at flere arbeidsgivere har etterlyst forenklinger og en mer liberal praksis.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen endre
reglene ved innvilgelse av arbeidstillatelse til fagarbeidere og
spesialister, slik at kvalifiserte arbeidsinnvandrere kan få arbeids- og
oppholdstillatelse for å søke arbeid i Norge i en nærmere fastsatt
periode. »