| |
Tropisk regnskog er jordas viktigste ressursbase for biologisk mangfold. Tropisk regnskog dekker i dag 6 % av jordas overflate. 50-80 % av alle plante- og dyrearter i verden finnes i regnskogen. De genetiske ressursene i regnskogen er utgangspunktet for mange medisiner og vaksiner, og for utvikling av nye medikamenter. Anslagsvis 200 millioner mennesker bor i og er helt avhengige av verdens tropiske regnskoger for å overleve. Bare i Amazonas er det rundt 400 ulike indianergrupper. Disse folkeslagene har levd i regnskogen i uminnelige tider, har brukt ressursene i skogen uten å ødelegge dem og representerer verdifull lokal kunnskap om utnyttelsen av det biologiske mangfoldet.
Hvert år ødelegges over 150.000 km2 tropisk skog. Det tilsvarer halve Norges areal. I løpet av 1990-tallet forsvant 8 % av de tropiske skogsområdene i verden. Avskogingen er størst i Asia, der nesten 20 % av den tropiske skogen ble ødelagt mellom 1990 og 2000.
I Asia er store deler av det opprinnelige regnskogsdekket allerede ødelagt for alltid. Betydelige regnskogsområder finnes imidlertid på øyene i Sørøst-Asia. Avskogingen truer en rekke plante- og dyrearter. For eksempel finnes orangutangen utelukkende i dette området, og dersom skogen på Sumatra og Borneo ødelegges vil orangutangen bli utryddet som art i vill tilstand. Det meste av importen av tropisk trevirke til Norge kommer fra dette området.
Uttaket av tropisk tømmer er etter forslagsstillernes oppfatning i dag av en karakter og på et nivå som er langt utover det forsvarlige. Det bør derfor være et klart mål å redusere forbruket av tropisk trevirke. Kommersiell tømmerhogst er den viktigste årsaken til at regnskog og andre tropiske skoger ødelegges, og mye av hogsten er ulovlig.
Ødeleggelsen av regnskogene tar livsgrunnlaget fra millioner av mennesker, ofte blant verdens aller fattigste. Beskyttelse av verdens regnskoger innebærer en langsiktig sikring av ressursgrunnlaget til disse menneskene, og er avgjørende for å vinne kampen mot fattigdom. Dette er helt i tråd med anbefalingene fra 1.300 forskere i FNs « Millennium Ecosystem Assessment Synthesis Report », som ble presentert tidligere i år.
En rekke produkter som finnes på markedet i Norge, lages av ødelagt regnskog. Størst forbruk av tropisk trevirke finnes i byggevaresektoren. Parkett og kryssfiner er de dominerende enkeltvarene som lages av regnskogtømmer. Den samlede importen av trelast og byggevarer laget av regnskogstømmer var i 2004 på 133,7 millioner kroner. Tømmeret kommer hovedsakelig fra regnskogen i Indonesia og Malaysia, som er sterkt truet på grunn av hogst.
Uttaket av tropisk tømmer er preget av korrupsjon og ulovlig hogst. I de viktigste eksportlandene er andelen ulovlig hogst svært høy. 73 % av hogsten i Indonesia er ulovlig, det samme gjelder 80 % av hogsten i Brasil og 50 % av hogsten i Kamerun. I tillegg kommer at mye av den lovlige hogsten kan være like uforsvarlig og miljøødeleggende som den illegale.
Et forbud mot import av tropisk tømmer og et krav om miljøsertifisering av alt trevirke som importeres og omsettes i Norge, vil angå vårt medlemskap i Verdens handelsorganisasjon (WTO), fordi utviklingsland som trenger eksportmuligheter, kan oppleve våre miljøkrav som handelshindringer. Tiltaket behøver etter forslagsstillernes oppfatning likevel ikke å være i strid med WTO-regelverket fordi:
| a) | Det er uforenlig med internasjonale mål for en bærekraftig utvikling å bidra gjennom importpraksis av tømmer og trevirke til rask desimering av utviklingslands fremtidige næringsgrunnlag, som kan og bør bygges på bærekraftig hogst og rike genressurser til medisin og landbruk. |
| b) | Krav om sertifisering ikke vil diskriminere mellom tømmer og trevirke hogd i Norge i forhold til andre land. |
| c) | Fortsetter Norge importen av ulovlig og ikke-bærekraftig hugget tømmer, vil det være å utnytte et svakt punkt hos mange utviklingsland; manglende håndheving av eget lovverk, og i noen tilfeller at de har et lovverk som ikke er forenlig med internasjonale konvensjoner. |
| d) | Det vil være uheldig om handelspolitiske regelverk ble håndhevet slik at det hvitvasker ulovlig hogst. |
| e) | Merking og sertifisering er anerkjente og innarbeidede virkemidler for å motivere for adferdsendring i produksjonssystemer som har gitt gode resultater i vår del av verden, og som etter WTOs syn er forenlig med et åpent multilateralt handelssystem. |
| f) | Tiltaket er et integrert element i en helhetlig norsk politikk med hensyn til bevaring av biologisk mangfold i Norge og internasjonalt. |
| g) | FN-konvensjonen for bærekraftig bruk og vern av biologisk mangfold (Biodiversitetskonvensjonen) vektlegger at det må utvikles virkemidler som kan fremme vern og bærekraftig bruk av skogsområdene i verden. Biodiversitetskonvensjonens vitenskapskomité (SBSSTA) har vedtatt at sertifisering bør være en del av en strategi for å redde det biologiske mangfoldet i skogene. |