Lenke til Stortingets hovedside  

Innst.S.nr.269 (2004-2005)
Innstilling fra finanskomiteen om statsrekneskapen medrekna folketrygda for 2004


oversikt første forrige neste

Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S Sørfonn og Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre, May Britt Vihovde, og fra Kystpartiet, Steinar Bastesen, viser til at meldingen gjelder statsregnskapet medregnet folketrygden for 2004, og at det i meldingen dessuten er gitt en orientering av resultatregnskapet for Petroleumsfondet for 2004. Komiteen tar meldingen til orientering. Komiteen viser til at dokument fra Riksrevisjonen vil behandle konstitusjonelle antegnelser fra Riksrevisjonen med svar og forslag til desisjon av statsregnskapet for 2004.

       Komiteen viser til brev fra Stortingets presidentskap av 19. mai 2005 hvor komiteen ble anmodet om å avgi uttalelse til en utredning om endret behandlingsmåte for statsregnskapet. Utredningen er foretatt av en arbeidsgruppe oppnevnt av Stortingets presidentskap 13. april 2005. Arbeidsgruppen konkluderer med at gode grunner taler for å videreføre dagens ordning for Stortingets behandling av St.meld. nr. 3 (2004-2005). Komiteen er enig i dette.

       Komiteen viser til at det på en rekke områder, både på inntekts- og utgiftssiden, normalt er til dels betydelige avvik mellom statsbudsjettet og statsregnskapet, men registrerer at det samlede avviket for 2004 er svært lite.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet fastholder likevel at budsjettpolitikken ikke er godt egnet til å jevne ut svingninger i økonomien, eller detalj- eller finstyre den. Regjeringens frykt for mindre justeringer i statsbudsjettets utgifts- og inntektsside er betydelig overdrevet, den økonomiske handlefriheten er betydelig større enn det Regjeringen hevder under budsjettbehandlingen. Dette kommer særlig til syne ved Statens petroleumsfond, som fikk tilført betydelig større beløp enn forutsatt i statsbudsjettet.

       Disse medlemmer konstaterer også at man siden handlingsregelen ble innført i 2001, har lagt seg til en ny tolkning av den, nemlig at riktig bruk av oljepenger i norsk økonomi, er den regjeringen til enhver tid finner forsvarlig. Siden 2001 har det vært brukt 65 mrd. kroner mer enn handlingsregelen skulle tilsi.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet er enig at det er mer enn forsvarlig å bruke mer penger enn handlingsregelen tilsier, men mener at man bør avvikle handlingsregelen, siden den likevel ikke blir fulgt.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at statsregnskapet viser rekordhøyt forbruk av oljepenger i 2004. Det oljekorrigerte underskuddet er på hele 79,2 mrd. kroner. Etter aktivitetskorrigeringer ble det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet redusert til 58,8 mrd. kroner. Ifølge handlingsregelen skulle dette underskuddet tilsvare forventet realavkastning av oljefondet i 2004, 33,9 mrd. kroner. I stedet for å bruke 4 % av oljefondets kapital, har Norge i 2004 brukt 7 % av oljefondets kapital. Disse medlemmer synes det er fornuftig å tilpasse bruken av oljepenger til landets økonomiske situasjon, og støtter en fleksibel tolkning av handlingsregelen.

       Disse medlemmer har merket seg at det sentrale målet for den økonomiske politikken - nivået på det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet - i nasjonalbudsjettet for 2004 ble anslått til 50,7 mrd. kroner. I revidert budsjett ble dette oppjustert til 55,2 mrd. kroner. Endelig statsregnskap for 2004 viser et underskudd på 58,8 mrd. kroner - 8,1 mrd. kroner høyere enn opprinnelig vedtatt. Lærdommen av dette bør etter disse medlemmers oppfatning være at styring av finanspolitikken etter en bokstavtro tolkning av den såkalte handlingsregelen, er lite meningsfylt. I stedet bør fokus være på en aktivitetskorrigering i tråd med temperaturen i økonomien, med handlingsregelen som en veiledning i forhold til den langsiktige innfasingen av oljepenger i norsk økonomi.

       Disse medlemmer har registrert at Regjeringen har lagt om sin tolkning av handlingsregelen i denne retning.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet vil videre vise til Senterpartiets merknad i B.innst.S.nr.II (2004-2005) kapittel 5.2 om gjennomføring av budsjettpolitikken.



oversikt første neste


Sist oppdatert 8. nov 2005 av Stortingets administrasjon