| |
Regjeringen vil med denne Stortingsmeldingen informere om årsaker til merforbruket i forsvarssektoren i 2004 og om tiltak for å hindre gjentagelser.
Forsvarssektoren hadde i 2004 et uhjemlet merforbruk på 1.156,3 mill. kroner. Det uhjemlede merforbruket fremkommer ved at alle merinntekter, 635 mill. kroner, trekkes fra brutto merforbruk til delvis dekning av dette, jf. romertallsvedtak I Merinntektsfullmakter i saldert budsjett for 2004. Merforbruket til Forsvarets militære organisasjon er, dersom en ser merinntekter og mindreforbruk under ett, 941 mill. kroner. Forsvarsbygg har i 2004 hatt en inntektssvikt på 170 mill. kroner. Dette skyldes ubetalte fakturaer og for sen fakturering av tjenester levert i 2004 og medfører i realiteten at merforbruket i Forsvarets militære organisasjon blir høyere. Det er likevel viktig å påpeke at ubetalte fakturaer fra Forsvarsbygg til Forsvarets militære organisasjon er vesentlig redusert i forhold til årsskiftet 2003/2004, der tilsvarende sum var 241 mill. kroner.
Forsvaret har foretatt en helhetlig vurdering av en rekke tiltak med målsetting å balansere forbruket i 2005 mot vedtatt budsjett. Tiltakene iverksettes ut fra en målsetting om at den videre omstilling og modernisering av Forsvaret og dets operative evne skal søkes skjermet. Regjeringen ser alvorlig på det uhjemlede merforbruket som fremkommer i Forsvarets regnskap for 2004. Forsvarsministeren har det politiske og konstitusjonelle ansvaret for at bevilgningene som Stortinget vedtar blir holdt. Det er derfor utvetydig at Forsvarsdepartementet har det overordnete ansvaret for overskridelsene. At et slikt betydelig merforbruk kunne oppstå, og først bli identifisert etter at regnskapsåret var avsluttet, er ikke tilfredsstillende. Dette understreker behovet for å iverksette tiltak for å bedre budsjettstyringen, på utvalgte områder i Forsvaret. Når det gjelder eventuelle budsjettmessige konsekvenser for 2005 av merforbruket i 2004, vil Regjeringen komme tilbake til dette i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005 slik at Stortinget kan ta stilling til dette.
Det alt vesentlige av merforbruket har oppstått innenfor Forsvarets logistikkorganisasjon og Hæren. Innenfor disse kapitlene har ikke personelldatabasen for egne ansatte vært korrekt, noe som medførte feilposteringer av lønn. I tillegg har det vært for mange personer med bestiller- og attestasjonsfullmakter. Dette kombinert med mangelfull registrering/avklaring av faktiske bestillinger og om disse var innenfor eller i tillegg til inngåtte leveranseavtaler, har ført til merforbruk. Fordi bestillinger og forpliktelser er angitt uten tilfredsstillende registrering, er prognosene blitt tilfeldige og budsjettkontrollen tilsvarende.
Et sentralt ansvar som tilligger den enkelte kapitteleier, er å sikre at virksomheten er tilpasset de rammer som til enhver tid er gjeldende. Kapitteleierne skal holde oversikt over sitt forbruk ved å tilse at personell- og organisasjonsdata er korrekte og at antall bestillere, attestanter og anvisere er regulert og ansvarsmessig balansert mot hverandre og budsjettansvarlige. Dette er avgjørende for å kunne lage realistiske prognoser. Kapitteleierne skal også sørge for at det til enhver tid er etablert riktig oversikt over samlet forpliktelsesbilde og tilse at personellet er organisert i forhold til det behov og de utfordringer virksomheten står overfor. Dette inkluderer også et særlig ansvar for å inneha nødvendig kompetanse i organisasjonen, ikke minst innenfor områdene økonomi og -styring.
Den omfattende omleggingen av Forsvaret de senere år har bidratt til å skape et bedre norsk forsvar. Merforbruket i Forsvarets militære organisasjon i 2004 vil ikke endre på de vedtatte omleggings- og moderniseringsmålene for inneværende planperiode (2002-2005). Realiseringen av omstillingsmål, som gjennom Stortingets behandling av Innst.S.nr.234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), er fastsatt for perioden 2005-2008, er allerede igangsatt. Omleggingen og moderniseringen av Forsvaret er krevende og det er en utfordring for både Forsvaret som organisasjon og den enkelte ansatte å gjennomføre omstillingen, samtidig som sentrale operative aktiviteter skal opprettholdes. En større andel av Forsvarets ressurser er blitt rettet inn mot den operative virksomheten. At Forsvaret lykkes med å nå omstillingsmål som Stortinget har gitt sin tilslutning til, er i seg selv en indikasjon på at Forsvaret klarer å styre og vri ressurser mot prioritert aktivitet.
Informasjonssystemer er et sentralt virkemiddel i transformasjonen av Forsvaret. Effektive informasjonssystemer skal bedre styringen og ledelsen av operativ virksomhet, og effektivisere ressursstyringen av hele Forsvarets virksomhet. Forsvaret har siden 1996 hatt økonomisystemer som ikke tilfredsstilte Økonomireglement for staten.
Regjeringen har, i en rekke stortingsproposisjoner de siste årene, orientert Stortinget om LP 1. I budsjettproposisjonen for 2005 redegjorde Regjeringen for erfaringer med innføringen av systemet. Forsvaret vil tillegge disse erfaringer betydelig vekt når man nå vurderer gjennomføringen av LP 2. Gjennomføringen av Leveranseprosjekt 1 (LP 1) i Program Golf var et nødvendig og riktig tiltak som gjør at Forsvarets militære organisasjon fra 1. januar 2004 tilfredsstilte de funksjonelle minimumskravene, som er knyttet til eksternregnskapet. For å tilfredsstille øvrige deler av økonomisystemet knyttet til internregnskapet, og i merknader fra Riksrevisjonen som knytter seg til dette, må de neste fasene av Program Golf først innfases. Dette planlegges i faser, for å redusere risikoen knyttet til hver fase. Systemet er også en vesentlig del av omstillingen og moderniseringen av Forsvaret. En mer rasjonell styring og forvaltning står sentralt i Forsvarets utvikling.
I forbindelse med omleggingen til nytt lønns- og regnskapssystem i Forsvarets militære organisasjon ble det foretatt en avstemming av regnskapet i 2003, og på den bakgrunn satt en ny inngående balanse 2004. Det ble i denne forbindelse identifisert en ubalanse på 208,6 mill. kroner, som kan ha utviklet seg over en rekke år og som fremstår som et utestående med statskassen. Regjeringen vil komme tilbake med forslag til hvordan ubalansen skal gjøres opp i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005.
Kapittel 2 omhandler status for omstillingen og moderniseringen av Forsvaret. Kapittel 3 beskriver merforbruket i Forsvarets militære organisasjon i 2004. Det redegjøres for årsaker til avvikene og forhold som bidrar til å forklare merforbruket. Det redegjøres nærmere for merforbruket i Hæren, Forsvarets logistikkorganisasjon og Forsvarets musikk. I kapittel 4 omtales tiltak for å bedre budsjettstyringen på bakgrunn av avvikene mellom budsjett og regnskap 2004. Kapittel 5 omhandler følgende saker til informasjon: Sak 1, « Prosjekt 6088 Nye fregatter - Status for omstilling av leverandørselskapet Izar og status på gjenkjøp og sak 2, Prosjekt 7188 P-3C Orion oppdatering ».
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunnar Halvorsen, lederen Marit Nybakk og Rita Tveiten, fra Høyre, Anna Amdal Fyhn og Bjørn Hernæs, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold og Per Ove Width, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjetil Bjørklund, fra Kristelig Folkeparti, Åse Wisløff Nilssen, og fra Senterpartiet, Marit Arnstad, viser til at St.meld. nr. 29 (2004-2005) - Om merforbruket på forsvarsbudsjettet 2004 grovt sett omhandler to områder: Det uhjemlede merforbruket i Forsvaret i 2004 og tiltak for å bedre økonomistyringen.
Komiteen vil videre vise til Stortingets behandling av St.prp. nr. 65 (2004-2005) om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer på statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005, (Revidert nasjonalbudsjett) der Regjeringen presenterer en rekke tiltak for å styrke økonomistyringen og regnskapsføringen i Forsvaret.
Komiteen har merket seg at tiltakene i revidert nasjonalbudsjett forsterker de foreslåtte tiltakene i meldingen.
Komiteen viser også til brev fra
statsministeren av 4. mai 2005 til de parlamentariske lederne fra
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Fremskrittspartiet. I tillegg legger komiteen til grunn
Innst.S.nr.145
(2004-2005) fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité og Stortingets
behandling av Dok.nr.3:08 (2004-2005) og Dok.nr.3:09 (2004-2005) fra
Riksrevisjonen.
Komiteen viser videre til B.innst.S.nr.7 (2004-2005), jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005) og til Innst.S.nr.234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004) Forsvarets langtidsplan for perioden 2005-2008.
Komiteen vil i den forbindelse også vise til korrespondanse mellom forsvarskomiteen og forsvarsminister Kristin Krohn Devold.
Komiteen vil videre vise til en
arbeidsrapport med en komparativ analyse av det danske og norske forsvar
datert 31. januar 2005.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, mener det er riktig og
nødvendig at Forsvarsdepartementet redegjør for det uhjemlede merforbruket
på forsvarsbudsjettet i 2004 gjennom denne Stortingsmeldingen. Flertallet
vil likevel hevde at informasjonen som forelegges er fragmentert og lite
overordnet, og savner en helhetlig gjennomgang av styringsstrukturer og
kontroll i forsvarssektoren. På bakgrunn av de feil og mangler som
gjentatte ganger er avdekket av Riksrevisjonen de senere år, ville en
helhetlig gjennomgang av styringsstrukturer og kontroll i forsvarssektoren
vært på sin plass. Alvorets omfang, både med hensyn til Forsvarets tillit i
befolkningen og de belastninger organisasjonen er påført internt, tilsier en
grundigere vurdering av flere sider ved saken.
Komiteens medlemmer fra Høyre og
Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen i meldingen har gitt en
grundig beskrivelse av årsakene til overskridelsene, og at årsakene
samsvarer med de årsaker forsvarssjefen angir i sin årsrapport. Disse
medlemmer viser videre til at Riksrevisjonen i Dok.nr.3:08 (2004-2005) er
enig med Regjeringen i at den enkelte enhet i Forsvaret har ansvar for å
holde oversikt over enhetens samlede forpliktelser. Disse medlemmer viser
videre til at Riksrevisjonen uttaler at det er lagt til rette for en god
styringsdialog mellom departementet og Forsvarets militære organisasjon.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, mener det er grunn til å frykte at de forklaringer som angis i Stortingsmeldingen, dvs. vesentlig manglende styring og kontroll i FLO og Hæren, ikke gir et godt nok helhetsbilde av den reelle situasjonen.
Flertallet viser i den sammenheng til
at Stortinget har bedt om en egen sak om hvordan Regjeringen vil gjenvinne
overordnet styring med Forsvarets økonomi. I brev til statsministeren fra
de parlamentariske lederne i Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Fremskrittspartiet datert 30. april 2005, er det spurt om
når en slik sak faktisk vil bli framlagt for Stortinget.
Et annet flertall, komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, tar svarbrevet fra
statsministeren datert 4. mai 2005 til etterretning og registrerer at
Regjeringen vurderer å legge fram en egen sak om status for tiltak knyttet
til økonomistyring høsten 2005. Dette flertallet viser for øvrig til
spørsmål til forsvarsministeren med svar 18. mai 2005, vedlagt
innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er av den oppfatning at det svar statsministeren gav 4. mai 2005 ikke på noen måte oppfyller det krav som ligger i Stortingets vedtak. Verken meldingen eller revidert nasjonalbudsjett gir den samlede og helhetlige gjennomgang av styringsstruktur og kontroll med økonomi i Forsvaret som Stortinget har bedt om.