Innst.S.nr.273 (2004-2005)

Innst.S.nr.273 (2004-2005)
Innstilling fra kommunalkomiteen om regionalpolitikken

1. Innledning

1.1 Sammendrag

I Stortingsmeldinga peikar Kommunal- og regionaldepartementet på at Noreg har unike moglegheiter, og blei i 2004 for tredje året på rad kåra av FN som det beste landet i verda å leve i. Måla for Regjeringa sin økonomiske politikk er å vidareutvikle det norske velferdssamfunnet, arbeid til alle, å auke verdiskapinga, å få til ei rettferdig fordeling og å stimulere til ei langsiktig, berekraftig utvikling.

Stortingsmeldinga byggjer mellom anna på utgreiingane til Effektutvalet, NOU 2004:2 , og Distriktskommisjonen, NOU 2004:19 . Distriktskommisjonen har fremma dette forslaget til visjon for regional- og distriktspolitikken: « Vidareutvikle attraktive og livskraftige lokalsamfunn gjennom eit aktivt og konkurransedyktig næringsliv og likeverdige tenestetilbod i heile landet, med sikte på å halde ved like hovudtrekka i busetjingsmønsteret. » Denne visjonen gir eit godt uttrykk for det verdisynet som ligg bak måla og innsatsen i regionalpolitikken til Regjeringa.

I Stortingsmeldinga er det lagt vekt på å klargjere samfunnsutfordringar og rammer for innsats på fleire politikkområde, med sikte på nå dei regionalpolitiske måla. I meldinga gir Regjeringa også vurderingar av ein del av innhaldet i rapportane frå Effektutvalet og Distriktskommisjonen, medan andre delar vil bli vurderte i andre samanhengar.

Innhaldet i Stortingsmeldinga må sjåast i samanheng med fleire andre Stortingsmeldingar som blir lagde fram denne våren, meldingar som omfattar tema der innretninga av politikken er viktig for å nå regionalpolitiske mål. Det gjeld til dømes Stortingsmeldingane om marin næringsutvikling, om forskingspolitikken, om kultur og næring, om kulturminne og om nordområda.

Spørsmålet om framtida til fylkeskommunane og mellomnivået i norsk politikk og forvaltning blir ikkje behandla i Stortingsmeldinga. Regjeringa legg opp til at dette spørsmålet skal behandlast i neste stortingsperiode. I kommuneproposisjonen for 2006 vil Regjeringa skissere opplegget for den behandlinga.

1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Signe Øye, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen og Heikki Holmås, og fra Senterpartiet, lederen Magnhild Meltveit Kleppa, mener at målet for regional- og distriktspolitikken skal være å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og legge til rette for likeverdige levekår over hele landet.

Flertallet er imot Regjeringens svekkelse av bosettingsmålet til å bare være stabilisering av folketallet på landsdelsnivå.

Flertallet mener at regional- og distriktspolitikken skal bygge på tre hovedstrategier:

Bedre grunnlaget for utvikling i de enkelte regioner ved å styrke kompetansen, tilrettelegge for nyskaping og næringsutvikling, redusere avstandshindre, utvikle livskraftige lokalsamfunn og fremme en bærekraftig bruk av naturressursene. Regional- og distriktspolitiske hensyn skal tillegges sterkere vekt i politikken på de enkelte sektorer. Politikken skal bedre tilpasses regionale forhold og samordnes bedre.

2.	Satse på å utvikle næringsvirksomhet på områder hvor de enkelte regioner har spesielle fortrinn. Statens politikk skal bygge opp under en målrettet satsing på regionale fortrinn.

3.	Sette inn en særskilt innsats for å møte utfordringene i de mest utsatte områdene. De distriktspolitiske virkemidlene skal styrkes.

Flertallet viser til at medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet presenterer de respektive partiers politikk under de ulike punkter i innstillingen. Flertallet viser til at det ut fra dette framgår at disse partier mener det er behov for en langt mer offensiv regional- og distriktspolitikk, som bl.a bygger på:

-	Utvikle de enkelte regioners næringsmessige fortrinn, bl.a gjennom en nasjonal strategisk satsing på marin virksomhet og reiselivsvirksomhet. Det skal legges til rette for en ny og helhetlig kystpolitikk og for utvikling i innlandet.

Styrke kunnskapsmiljøene i de enkelte regioner. Utbygge desentraliserte utdanningstilbud. Innrette utdannings- og forskningspolitikken mot regionale satsingsområder. Sette inn en ekstra innsats for å styrke forsknings- og utviklingsaktiviteten i Nord-Norge ved å legge målrettede programmer for å utvikle regionens fortrinn til universitet og høyskoler i landsdelen. Forsknings- og utviklingsaktiviteten må styrkes også i andre områder med lav aktivitet, bl.a i innlandet.

Styrke samspillet mellom kunnskapsmiljøene og næringslivet, bl.a ved satsing på forskningsparker, kunnskapsparker, næringsparker, næringshager og inkubatorer. Utbygge sentre for samarbeid mellom næringsliv og kunnskapsmiljøer som skal utvikle verdensledende kompetanse (Center of Expertise). Satse på regionale såkornfond og etablere såkornfond knyttet til alle universitetene.

-	Utvikle bolig-, arbeids- og serviceregioner med velfungerende regionale senter. Som ledd i dette må det legges til rette for å utvikle mellomstore og mindre byer, også i distriktene.

-	Sette inn en handlingsplan for storbyene, rettet inn mot billigere boliger, aktivt kulturliv, bedre integrering, økt trygghet, utbygging av kollektivtrafikken og spennende arbeidsplasser. Det må foretas en særskilt gjennomgang av styringsutfordringene i hovedstadsregionen.

Bruke handlingsrommet innenfor internasjonalt regelverk til å styrke de særskilte distriktspolitiske virkemidlene, bl.a gjennom økte rammer til investeringstilskudd gjennom Innovasjon Norge. Det må samtidig gis tilstrekkelige statlige midler til alle fylkeskommuner/regioner slik at det kan drives en aktiv regional utvikling i alle deler av landet. Arbeide for å gjeninnføre gradert arbeidsgiveravgift så langt mulig i hele det området som tidligere hadde lav avgift.

-	Sette inn en særskilt småsamfunnssatsing mot områder med stor nedgang i folketallet og stor avstand til sentre. Styrke virkemidlene overfor de nordligste regionene og andre regioner med stor fraflytting.

Redusere avstandshindre gjennom økte bevilgninger til samferdsel, slik dette er redegjort for i innstillingen til Nasjonal Transportplan. Sikre alle norske husstander tilknytning til høyhastighets telenett innen utgangen av 2007 med statlig medvirkning til finansiering der det ikke er markedsmessig grunnlag for utbygging.

-	Videreføre tre folkevalgte forvaltningsnivå, overføre oppgaver, ansvar og myndighet til det regionale nivået og avløse dagens fylkeskommune av sterkere regioner.

Utvikle et sterkt offentlig velferdstilbud som er likeverdig i alle delene av landet. Offentlige velferdstjenester kan ikke bygges rundt markedstenkning og konkurranse. Gå mot privatisering og konkurranseutsetting av grunnleggende velferds-tjenester. Styrke kommunesektorens økonomi bl.a gjennom en helhetlig plan for å rette opp den økonomiske ubalansen i kommunesektoren.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Hans Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Per Sandberg, fra Kristelig Folkeparti, Ruth Stenersen og Anita Apelthun Sæle, mener at målet med den økonomiske politikken må være å videreutvikle det norske velferdssamfunnet, arbeid til alle, å øke verdiskapingen, å få til en rettferdig fordeling og å stimulere til en langsiktig og bærekraftig utvikling. Disse medlemmer vil peke på at det er viktig å legge til rette for at den enkelte får reell frihet til å bosette seg der han eller hun ønsker. Målet er å ta vare på hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og å utløse verdiskapningspotensialet i alle deler av landet. Innsatsen for å fremme regionalpolitiske mål skal også medvirke til å styrke konkurranseevnen i forhold til andre land.

Disse medlemmer vil fremheve at Norge er et land med store variasjoner og rikt mangfold. Gjennom regional- og distriktspolitikken er det viktig å ta vare på og videreutvikle dette mangfoldet. Disse medlemmer viser til at vår hovedstrategi i regional- og distriktspolitikken er å:

-	etablere rammevilkår som er så gode at virksomheter, kapital og arbeidskraft blir værende i Norge, og at vi er attraktive for utenlandske investeringer.

-	satse sterkere på regioner og senter som har vekstpotensial. Vi vil styrke vekstkraften der den er, og samtidig sikre grunnlaget for gode levekår i alle deler av landet.

-	prioritere virkemiddel som kan medvirke til å styrke evnen til innovasjon og nyetablering i alle deler av landet, med vekt på å nå potensielle gründere og entreprenører.

-	delegere og desentralisere mer ansvar og flere oppgaver til underliggende nivå.

Disse medlemmer vil videre vise til at vi må ha virksomheter i alle deler av landet for å sikre den samlede verdiskapingen i nasjonen. Råvareuttak og primærproduksjon i distriktene er grunnlag for store deler av verdiskapingen i landet vårt, og det er potensial for mye mer. Tro på egne krefter er viktig for å utløse nyskaping og vekstkraft. Disse medlemmer vil peke på at staten ikke bygger landet, derimot er det statens oppgave å føre en politikk som legger til rette for at enkeltmenneske, virksomheter og institusjoner kan virke og skape verdier for seg selv og for samfunnet. Disse medlemmer støtter og vil fremheve viktigheten av å sette individet i sentrum. Dette må også gjelde i distrikts- og regionalpolitikken. Hver og en av oss må gis muligheten til å velge på selvstendig grunnlag hvor vi vil bo og arbeide. Det må legges til rette slik at den enkelte har reell frihet til å bosette seg der hun eller han ønsker.

Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av at politiske avgjørelser blir tatt så nær den det gjelder som mulig. Derfor ønsker disse medlemmer å delegere mer myndighet nedover i statsforvaltningen og desentralisere mer ansvar og flere oppgaver til kommunesektoren. Disse medlemmer vil fremheve at de som er nærmest utfordringene alltid har vært, og er, dyktigst til å finne de gode løsningene.

Disse medlemmer viser til at konkurranse nasjonalt er med på å stimulere til skapervilje og virketrang hos den enkelte, og er samtidig en forutsetning for at norske bedrifter skal ha konkurranseevne internasjonalt. Konkurranse virker skjerpende og er en viktig drivkraft for å få til utvikling og endring. Disse medlemmer legger vekt på at gjennom en sterkere målretting av virkemidlene vil det kompenseres for svikt i markedet og medvirke til at alle deler av landet kan få en positiv utvikling og likeverdige vilkår for å delta i konkurransen. Disse medlemmer vil presisere at hovedansvaret for verdiskapningen i Norge allikevel ligger hos enkeltmennesket, i den enkelte bedrift og i den enkelte region.

Tiltak og innsats under mange departementer er viktige i regional- og distriktspolitikken.

Disse medlemmer viser til at det må legges stor vekt på å samordne innsatsen, slik at tiltakene i sum utgjør en helhetlig og målrettet politikk for regional utvikling.

Komiteen viser for øvrig til merknader under de enkelte kapitler.

Sist oppdatert 8. nov 2005 av Stortingets administrasjon