Innst.S.nr.273 (2004-2005)
Innstilling fra kommunalkomiteen om regionalpolitikken
1. Innledning
1.1 Sammendrag
I Stortingsmeldinga peikar Kommunal-
og regionaldepartementet på at Noreg har unike moglegheiter, og blei i 2004
for tredje året på rad kåra av FN som det beste landet i verda å leve i.
Måla for Regjeringa sin økonomiske politikk er å vidareutvikle det norske
velferdssamfunnet, arbeid til alle, å auke verdiskapinga, å få til ei
rettferdig fordeling og å stimulere til ei langsiktig, berekraftig
utvikling.
Stortingsmeldinga byggjer mellom anna
på utgreiingane til Effektutvalet,
NOU 2004:2 , og Distriktskommisjonen,
NOU 2004:19 . Distriktskommisjonen har fremma dette forslaget til
visjon for regional- og distriktspolitikken: « Vidareutvikle attraktive og
livskraftige lokalsamfunn gjennom eit aktivt og konkurransedyktig næringsliv
og likeverdige tenestetilbod i heile landet, med sikte på å halde ved like
hovudtrekka i busetjingsmønsteret. » Denne visjonen gir eit godt uttrykk for
det verdisynet som ligg bak måla og innsatsen i regionalpolitikken til
Regjeringa.
I Stortingsmeldinga er det lagt vekt
på å klargjere samfunnsutfordringar og rammer for innsats på fleire
politikkområde, med sikte på nå dei regionalpolitiske måla. I meldinga gir
Regjeringa også vurderingar av ein del av innhaldet i rapportane frå
Effektutvalet og Distriktskommisjonen, medan andre delar vil bli vurderte i
andre samanhengar.
Innhaldet i Stortingsmeldinga må
sjåast i samanheng med fleire andre Stortingsmeldingar som blir lagde fram
denne våren, meldingar som omfattar tema der innretninga av politikken er
viktig for å nå regionalpolitiske mål. Det gjeld til dømes
Stortingsmeldingane om marin næringsutvikling, om forskingspolitikken, om
kultur og næring, om kulturminne og om nordområda.
Spørsmålet om framtida til
fylkeskommunane og mellomnivået i norsk politikk og forvaltning blir ikkje
behandla i Stortingsmeldinga. Regjeringa legg opp til at dette spørsmålet
skal behandlast i neste stortingsperiode. I kommuneproposisjonen for 2006
vil Regjeringa skissere opplegget for den behandlinga.
1.2 Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik
Schjøtt-Pedersen og Signe Øye, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen
og Heikki Holmås, og fra Senterpartiet, lederen Magnhild Meltveit Kleppa,
mener at målet for regional- og distriktspolitikken skal være å opprettholde
hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og legge til rette for likeverdige
levekår over hele landet.
Flertallet er imot Regjeringens
svekkelse av bosettingsmålet til å bare være stabilisering av folketallet på
landsdelsnivå.
Flertallet mener at regional- og
distriktspolitikken skal bygge på tre hovedstrategier:
| 1. | Bedre
grunnlaget for utvikling i de enkelte regioner ved å styrke kompetansen, tilrettelegge
for nyskaping og næringsutvikling, redusere avstandshindre, utvikle livskraftige
lokalsamfunn og fremme en bærekraftig bruk av naturressursene. Regional- og distriktspolitiske
hensyn skal tillegges sterkere vekt i politikken på de enkelte sektorer. Politikken
skal bedre tilpasses regionale forhold og samordnes bedre. |
| 2. | Satse
på å utvikle næringsvirksomhet på områder hvor de enkelte regioner har spesielle
fortrinn. Statens politikk skal bygge opp under en målrettet satsing på regionale
fortrinn. |
| 3. | Sette
inn en særskilt innsats for å møte utfordringene i de mest utsatte områdene.
De distriktspolitiske virkemidlene skal styrkes. |
Flertallet viser til at medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet presenterer de
respektive partiers politikk under de ulike punkter i innstillingen.
Flertallet viser til at det ut fra dette framgår at disse partier mener det
er behov for en langt mer offensiv regional- og distriktspolitikk, som bl.a
bygger på:
| - | Utvikle
de enkelte regioners næringsmessige fortrinn, bl.a gjennom en nasjonal strategisk
satsing på marin virksomhet og reiselivsvirksomhet. Det skal legges til rette
for en ny og helhetlig kystpolitikk og for utvikling i innlandet. |
| - | Styrke
kunnskapsmiljøene i de enkelte regioner. Utbygge desentraliserte utdanningstilbud.
Innrette utdannings- og forskningspolitikken mot regionale satsingsområder. Sette
inn en ekstra innsats for å styrke forsknings- og utviklingsaktiviteten i Nord-Norge
ved å legge målrettede programmer for å utvikle regionens fortrinn til universitet
og høyskoler i landsdelen. Forsknings- og utviklingsaktiviteten må styrkes også
i andre områder med lav aktivitet, bl.a i innlandet. |
| - | Styrke
samspillet mellom kunnskapsmiljøene og næringslivet, bl.a ved satsing på forskningsparker,
kunnskapsparker, næringsparker, næringshager og inkubatorer. Utbygge sentre for
samarbeid mellom næringsliv og kunnskapsmiljøer som skal utvikle verdensledende
kompetanse (Center of Expertise). Satse på regionale såkornfond og etablere såkornfond
knyttet til alle universitetene. |
| - | Utvikle
bolig-, arbeids- og serviceregioner med velfungerende regionale senter. Som ledd
i dette må det legges til rette for å utvikle mellomstore og mindre byer, også
i distriktene. |
| - | Sette
inn en handlingsplan for storbyene, rettet inn mot billigere boliger, aktivt
kulturliv, bedre integrering, økt trygghet, utbygging av kollektivtrafikken og
spennende arbeidsplasser. Det må foretas en særskilt gjennomgang av styringsutfordringene
i hovedstadsregionen. |
| - | Bruke
handlingsrommet innenfor internasjonalt regelverk til å styrke de særskilte distriktspolitiske
virkemidlene, bl.a gjennom økte rammer til investeringstilskudd gjennom Innovasjon
Norge. Det må samtidig gis tilstrekkelige statlige midler til alle fylkeskommuner/regioner
slik at det kan drives en aktiv regional utvikling i alle deler av landet. Arbeide
for å gjeninnføre gradert arbeidsgiveravgift så langt mulig i hele det området
som tidligere hadde lav avgift. |
| - | Sette
inn en særskilt småsamfunnssatsing mot områder med stor nedgang i folketallet
og stor avstand til sentre. Styrke virkemidlene overfor de nordligste regionene
og andre regioner med stor fraflytting. |
| - | Redusere
avstandshindre gjennom økte bevilgninger til samferdsel, slik dette er redegjort
for i innstillingen til Nasjonal Transportplan. Sikre alle norske husstander
tilknytning til høyhastighets telenett innen utgangen av 2007 med statlig medvirkning
til finansiering der det ikke er markedsmessig grunnlag for utbygging. |
| - | Videreføre
tre folkevalgte forvaltningsnivå, overføre oppgaver, ansvar og myndighet til
det regionale nivået og avløse dagens fylkeskommune av sterkere regioner. |
| - | Utvikle
et sterkt offentlig velferdstilbud som er likeverdig i alle delene av landet.
Offentlige velferdstjenester kan ikke bygges rundt markedstenkning og konkurranse.
Gå mot privatisering og konkurranseutsetting av grunnleggende velferds-tjenester.
Styrke kommunesektorens økonomi bl.a gjennom en helhetlig plan for å rette opp
den økonomiske ubalansen i kommunesektoren.
|
Komiteens medlemmer fra Høyre, Peter
Skovholt Gitmark, Hans Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra
Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Per Sandberg, fra Kristelig
Folkeparti, Ruth Stenersen og Anita Apelthun Sæle, mener at målet med den
økonomiske politikken må være å videreutvikle det norske velferdssamfunnet,
arbeid til alle, å øke verdiskapingen, å få til en rettferdig fordeling og å
stimulere til en langsiktig og bærekraftig utvikling. Disse medlemmer vil
peke på at det er viktig å legge til rette for at den enkelte får reell
frihet til å bosette seg der han eller hun ønsker. Målet er å ta vare på
hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og å utløse verdiskapningspotensialet i
alle deler av landet. Innsatsen for å fremme regionalpolitiske mål skal
også medvirke til å styrke konkurranseevnen i forhold til andre land.
Disse medlemmer vil fremheve at Norge
er et land med store variasjoner og rikt mangfold. Gjennom regional- og
distriktspolitikken er det viktig å ta vare på og videreutvikle dette
mangfoldet. Disse medlemmer viser til at vår hovedstrategi i regional- og
distriktspolitikken er å:
| - | etablere
rammevilkår som er så gode at virksomheter, kapital og arbeidskraft blir værende
i Norge, og at vi er attraktive for utenlandske investeringer. |
| - | satse
sterkere på regioner og senter som har vekstpotensial. Vi vil styrke vekstkraften
der den er, og samtidig sikre grunnlaget for gode levekår i alle deler av landet.
|
| - | prioritere
virkemiddel som kan medvirke til å styrke evnen til innovasjon og nyetablering
i alle deler av landet, med vekt på å nå potensielle gründere og entreprenører.
|
| - | delegere
og desentralisere mer ansvar og flere oppgaver til underliggende nivå. |
Disse medlemmer vil videre vise til at
vi må ha virksomheter i alle deler av landet for å sikre den samlede
verdiskapingen i nasjonen. Råvareuttak og primærproduksjon i distriktene er
grunnlag for store deler av verdiskapingen i landet vårt, og det er
potensial for mye mer. Tro på egne krefter er viktig for å utløse nyskaping
og vekstkraft. Disse medlemmer vil peke på at staten ikke bygger landet,
derimot er det statens oppgave å føre en politikk som legger til rette for
at enkeltmenneske, virksomheter og institusjoner kan virke og skape verdier
for seg selv og for samfunnet. Disse medlemmer støtter og vil fremheve
viktigheten av å sette individet i sentrum. Dette må også gjelde i
distrikts- og regionalpolitikken. Hver og en av oss må gis muligheten til å
velge på selvstendig grunnlag hvor vi vil bo og arbeide. Det må legges til
rette slik at den enkelte har reell frihet til å bosette seg der hun eller
han ønsker.
Disse medlemmer vil fremheve
viktigheten av at politiske avgjørelser blir tatt så nær den det gjelder som
mulig. Derfor ønsker disse medlemmer å delegere mer myndighet nedover i
statsforvaltningen og desentralisere mer ansvar og flere oppgaver til
kommunesektoren. Disse medlemmer vil fremheve at de som er nærmest
utfordringene alltid har vært, og er, dyktigst til å finne de gode
løsningene.
Disse medlemmer viser til at
konkurranse nasjonalt er med på å stimulere til skapervilje og virketrang
hos den enkelte, og er samtidig en forutsetning for at norske bedrifter skal
ha konkurranseevne internasjonalt. Konkurranse virker skjerpende og er en
viktig drivkraft for å få til utvikling og endring. Disse medlemmer legger
vekt på at gjennom en sterkere målretting av virkemidlene vil det
kompenseres for svikt i markedet og medvirke til at alle deler av landet kan
få en positiv utvikling og likeverdige vilkår for å delta i konkurransen.
Disse medlemmer vil presisere at hovedansvaret for verdiskapningen i Norge
allikevel ligger hos enkeltmennesket, i den enkelte bedrift og i den enkelte
region.
Tiltak og innsats under mange
departementer er viktige i regional- og distriktspolitikken.
Disse medlemmer viser til at det må
legges stor vekt på å samordne innsatsen, slik at tiltakene i sum utgjør en
helhetlig og målrettet politikk for regional utvikling.
Komiteen viser for øvrig til merknader
under de enkelte kapitler.
Sist oppdatert 8. nov 2005 av Stortingets administrasjon