Innst.S.nr.275 (2004-2005)
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av salget av Lista flystasjon

Vedlegg 10.

Referat fra åpen høring vedrørende

Riksrevisjonens undersøkelse av salget av Lista flystasjon (Dok.nr.3:07 (2004-2005))

Høring mandag 9. mai 2005:

Åpen høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen mandag den 9. mai 2005 kl. 8

       Sak:

Riksrevisjonens undersøkelse av salget av Lista flystasjon ( Dok.nr.3:07 (2004-2005))

Høring med statsråd Kristin Krohn Devold.

Følgende møtte som bisittere:

       Statssekretær Bård Glad Pedersen

       Ass. departementsråd Morten Tiller

       Adm. direktør Frode Sjursen, Forsvarsbygg

       Eiendomsdirektør Sverre Tiltnes, Forsvarsbygg

       Møtelederen : Jeg vil ønske velkommen til denne åpne høringen, som dreier seg om Riksrevisjonens Dok.nr.3:07, om undersøkelse rundt salget av Lista flystasjon.

       Vi følger det vanlige oppsettet, ved at statsråden først får ordet i 10 minutter, deretter får saksordføreren og representanter fra de ulike partier komme med sine spørsmål.

       Vær så god, Kristin Krohn Devold.

       Statsråd Kristin Krohn Devold : Takk for det.

       Riksrevisjonen har hatt en grundig gjennomgang av salget av Lista flystasjon. Etter denne setter de spørsmålstegn både ved hele avhendingsprosessen fra midten av 1990-tallet og framover, og ved gjennomføringen av salget til Lista Flypark AS i 2002.

       I brev til kontrollkomiteen i fjor høst informerte jeg om at Forsvarsbygg har brutt avhendingsinstruksen ved gjennomføringen av dette salget. Før salget ble gjennomført, burde hele eiendommen vært utlyst med nye prisforutsetninger. Dette for å være sikker på at hele markedet hadde all relevant informasjon, selv om også Riksrevisjonen er enig i at aktuelle kjøpere på salgstidspunktet sannsynligvis var kjent med at Forsvarsbygg ønsket å selge Lista flystasjon.

       I tillegg skulle det vært innhentet ny takst som tok hensyn til alle økonomiske forhold. Da prisen ble framforhandlet, tok Forsvarsbygg utgangspunkt i taksten på 11 mill. kr.

       Prisen ble så redusert med 7,5 mill. kr for manglende brannverntiltak som ikke var reflektert i taksten, og kjøperen ble dessuten kompensert med 14,5 mill. kr for å ta på seg forpliktelser eller heftelser knyttet til infrastruktur, tekniske anlegg og vedlikehold samt leiekontrakten med Lista Lufthavn AS. Disse forpliktelsene eller heftelsene, som ikke var reflektert i taksten, er senere tinglyst, og er forpliktelser Forsvarsbygg ellers ville måttet ivareta. Det skulle altså vært innhentet ny takst som bekreftet disse forholdene.

       Riksrevisjonens gjennomgang bekrefter disse bruddene på avhendingsinstruksen, som jeg informerte kontrollkomiteen om i fjor høst. Disse bruddene medfører at Forsvarsbygg ikke kan dokumentere at de har fått markedspris for eiendommen.

       Riksrevisjonen uttaler at det på grunn av denne manglende dokumentasjonen kan stilles spørsmål ved om salget har blitt gjennomført i samsvar med Stortingets fullmakt.

       Heller ikke Riksrevisjonens gjennomgang konkluderer med at staten er påført noe økonomisk tap ved eiendomssalget til Lista Flypark AS. Dette var premissen for at jeg i fjor høst skrev til kontrollkomiteen at salget anses å være innenfor Stortingets fullmakt, selv om jeg samtidig informerte om at brudd på avhendingsinstruksen medførte at det heller ikke kan dokumenteres at Forsvarsbygg har fått riktig pris.

       Dårlig dokumentasjon har vært et gjennomgående problem i denne avhendingsprosessen helt fra midten av 1990-tallet og fram til salget i 2002. Dette er i seg selv lite tilfredsstillende, og det gjør det vanskelig å klarlegge hva som har vært gjort underveis i prosessen. Dette gjelder bl.a forholdet til Farsund kommune. Riksrevisjonen viser for det første til at fra forhandlinger med Farsund kommune i 1999 er det ikke noe dokumentasjon på at daværende verdivurdering på drøye 200 mill. kr ble avveket, og for det andre til at forhandlinger ikke ble gjenopptatt med kommunen i 2002, og uttaler at det på denne bakgrunn kan stilles spørsmål ved om samarbeidet med Farsund kommune er blitt ivaretatt slik Stortinget har forutsatt.

       I 2002 vedtok formannskapet i Farsund at de ønsket å gjenoppta forhandlingene med Forsvarsbygg. Forsvarsdepartementet var positive til det. Forsvarsbygg har opplyst at de fikk brev der kommunen gav uttrykk for at de ville komme tilbake med synspunkter og behov i en samarbeidsgruppe som var opprettet, men at Forsvarsbygg senere ikke hørte mer.

       Selv om denne beskjeden ble gitt av kommunen, mener jeg at Forsvarsbygg kunne vært mer proaktiv og tatt kontakt med kommunen for å følge dette opp, selv om selvsagt også kommunen kunne fulgt opp på den måten de selv skisserte. Jeg har tidligere gjort det klart at jeg mener eiendommen i 2002 burde vært lyst ut på nytt for å være sikker på at alle interessenter hadde all relevant informasjon. Dette gjelder også kommunen. Forsvarsbygg opplyser for øvrig at det var næringssjefen i kommunen som formidlet kontakten mellom Forsvarsbygg og kjøperen, Lista Flypark.

       I 1999 pågikk forhandlinger mellom daværende Forsvarets bygningstjeneste og kommunen. I disse forhandlingene var det betydelig strid om verdivurderingen og om forutsetningene for denne. Kommunen mente verdivurderingen på 200 mill. kr var altfor høy, og ettertiden har jo gitt dem rett i det. Riksrevisjonen påpeker at det ikke foreligger dokumentasjon på at denne verdivurderingen ble fraveket i forhandlingene med kommunen, og jeg har heller ikke sett noen slik dokumentasjon.

       Departementet var i flere runder involvert i saken, og daværende statssekretær skrev i desember 1999 brev til kommunen der han gir uttrykk for at det er riktig å legge verdivurderingen på 200 mill. kr til grunn for forhandlingene.

       Min vurdering av det, nå i ettertid, har kanskje noe begrenset verdi, siden jeg på det tidspunktet ikke var statsråd. Men på meg virker det litt merkelig, særlig sett i lys av at Lista Lufthavn AS hadde forkjøpsrett til området på 25 mill. kr. Dette visste jo også kommunen, som var deleier i Lista Lufthavn AS.

       Riksrevisjonen uttaler at det i liten grad er lagt til rette for næringsutvikling i samsvar med forutsetningene fra « utviklingsalternativet » i 1995. Riksrevisjonen viser her til at leieavtalen med Lista Lufthavn AS fra 1996 med stor sannsynlighet har motvirket investeringer i næringsutvikling i den definerte omstillingsperioden, og til at kjøpsavtalen med Lista Flypark AS ikke inneholder tidsfrister for pådratte forpliktelser.

       Som svar på spørsmål har Forsvarsdepartementet meddelt Riksrevisjonen at departementet heller til den oppfatning at leieavtalen med Lista Lufthavn AS kan ha forsinket rettidig næringsutvikling, men finner det vanskelig å trekke noen endelig konklusjon i så måte. Men vi tar selvsagt Riksrevisjonens vurdering av dette til etterretning.

       Salget av Lista Lufthavn har vært en lang og vanskelig prosess, det har vært gjort feil gjennom hele prosessen og i forbindelse med selve salget. Det er uheldig. Salget er nå gjennomført, Lista Flypark AS har overtatt eiendommen og forpliktelser knyttet til brannsikring og investering i infrastruktur. Mitt håp er at de vil lykkes med å videreutvikle området og skape næringsutvikling, i nært samarbeid også med kommunale myndigheter.

       Selv om det har vært feil i prosessen, har heller ikke Riksrevisjonen konkludert med at staten har lidt noe økonomisk tap. Men dårlig dokumentasjon gjør at det heller ikke kan dokumenteres at staten har oppnådd riktig pris.

       Det er derfor helt nødvendig at Forsvarsbygg selv har lært av denne saken. Forsvarsbyggs styre har vedtatt en 18-punkts tiltaksplan, for at kvaliteten i salgsprosessene, ikke minst når det gjelder dokumentasjon, skal kunne bedres.

       Takk.

       Møtelederen : Jeg takker statsråden for innledningen, og gir ordet til hovedutspørrer, saksordføreren fra Arbeiderpartiet, Kjell Engebretsen. - Vær så god.

       Kjell Engebretsen (A) : Takk. Nå gikk statsråden ganske greit igjennom denne saken slik som vi også ser den.

       Jeg vil gjerne gå litt dypere inn i dette med kommunen. Det ligger jo, som også statsråden selv sier, i Stortingets forutsetning at salg av denne type eiendom skal skje i nært samarbeid med kommunen. Når det ikke har skjedd i dette tilfellet, forstår jeg på statsråden at én av grunnene er at kommunen selv ikke fulgte opp, men forsvant ut av bildet, på en måte, om jeg forstod henne riktig, og at kommunen selv også burde ha forstått, ettersom de i en annen sammenheng kjente til det, at taksten på 200 mill. kr ikke kunne være reell. Kan man utdype dette litt?

       Statsråd Kristin Krohn Devold : Det ene forholdet som jeg berørte i innledningen min, er jo at kommunen selv sendte et brev til Forsvarsbygg der man sa at man ville komme tilbake gjennom en samarbeidsgruppe, som man hadde med Forsvarsbygg, for å kunne ta opp igjen forhandlingene. En slik kontakt opplevde Forsvarsbygg ikke senere ble tatt. Min kommentar til det er at her har kommunen selvfølgelig, som interessert kjøper, selv et ansvar for å ta kontakt, samtidig som Forsvarsbygg nok kunne vært noe mer aktiv, fordi vi jo var interessert i å selge til best mulig pris og å ha flest mulig interessenter.

       Det andre forholdet er jo at det var kommunens næringssjef som faktisk introduserte nåværende eier for Forsvarsbygg, og kommunen har også tidligere, ved tidligere ordfører, uttrykt at man var fornøyd med den aktøren som faktisk fikk kjøpe flyplassen. Jeg vil her sitere fra Farsunds Avis 4. september 2003, der ordfører Rullestad siteres:

       Et annet sitat, som jeg også gjerne kunne tenke meg å komme med, er fra Stavanger Aftenblad 13. september 2002, der det stod følgende:

       Daværende næringssjef bekrefter også at han faktisk fungerte som en kontaktmann inn mot Forsvarsbygg for kjøperen av Lista, og der vil jeg også sitere et avisoppslag fra Farsunds Avis fra 11. september 2003 - disse sitatene vil selvfølgelig komiteen få senere - der Berven, som er daglig leder i Farsund Næringsselskap, uttaler seg:

       På denne bakgrunn har Forsvarsbygg konkludert med at kommunen faktisk så det som positivt at den som her fikk kjøpe, fikk kjøpe, og det var altså det som var status i 2002. Nå har det jo senere vært et skifte av ledelse i Farsund kommune, og det gjør jo at nå er uttalelsene noe avvikende fra det som da var tilfellet.

       Ønsker Forsvarsbygg å legge til noe i forhold til samarbeidet med Farsund kommune?

       Sverre Tiltnes : Jeg kan bekrefte det statsråden sier. Det har jo vært en lang periode med samarbeid med kommunen - og det har vært et samarbeid som har variert - men vi føler vel at fram til februar 2002 var det veldig tett dialog i forhold til det å lytte av kjøpsinteresse. Så får vi dette brevet hvor vi i ettertid, som statsråden sier, etter min vurdering burde vært mer proaktive i å følge opp om fortsatt kjøpsinteresse var til stede. Det vi vel også vet, er at Lista Flypark AS har hatt kontakt med kommunen i sine sonderinger, sine forberedelser, til kjøpsavtale. Hva som ligger i den kontakten, det vet ikke vi noe om.

       Statsråd Kristin Krohn Devold : Beklager, komiteleder! Men jeg glemte å svare på ett spørsmål som saksordføreren hadde, og det var knyttet til taksten på 200 mill. kr. Jeg ble gjort oppmerksom på det her.

       Til det vil jeg bare svare kort at i ettertid sett så har jo virkeligheten vist seg å bekrefte at taksten på 200 mill. kr var altfor høy. Men det faktum at det lå inne en forkjøpsrett på 25 mill. kr til en aktør der kommunen var medeier, gjør jo at kommunen var kjent med at det var mulig å få - for å si det sånn - overta eiendommen til 25 mill. kr, og det sannsynliggjør jo det, slik jeg ser det, at man allerede den gangen så at 200 mill. kr kanskje ikke var særlig realistisk så lenge det lå inne for 1996 en forkjøpsrett på 25 mill. kr for tomta.

       Kjell Engebretsen (A) : OK. Når man nå valgte - som statsråden også sier i sin innledning her - et direktesalg, at man ikke annonserte eller på annen måte bekjentgjorde dette, så sier man at man burde ha gjort det. Men nå er ikke det gjort, og så velger man da Lista Flypark AS. Det må bety at når man liksom engasjerer seg i én kjøper på den måten som man her har gjort, så er man altså svært fornøyd med den kjøperen man har funnet. Hva var grunnen til det? Lista Flypark, så langt jeg kjenner til, eksisterte ikke under forhandlingene. Dette er et selskap som ble dannet noen dager før kjøpet ble effektuert, slik at under forhandlingene eksisterte ikke dette selskapet. Det er et selskap med en aksjekapital på 100.000 kr. Nå forstod jeg på statsråden her at det var et selskap med betydelig kapital bak seg - og jeg vet ikke hvordan det skjer. Men hva var grunnen til at Lista Flypark var interessant under forhandlingene? Hadde de særlige forutsetninger? Hadde de en historie, en erfaring, hadde de kunnskaper osv. som gjorde at dette var en særlig interessant kjøper?

       Statsråd Kristin Krohn Devold : Komiteleder! Her vil jeg nok overlate en del av besvarelsen til Forsvarsbygg. Men jeg kan forsøke i hvert fall med et lite bakteppe. For det er klart at her hadde man vært i en situasjon der man siden 1995 hadde forsøkt å selge tomta. Man hadde ikke lyktes. Man hadde en potensiell kjøper med en forkjøpsrett som til da ikke hadde vært interessert i å benytte seg av forkjøpsretten, og man hadde fått en tiårsfrist fra Stortinget for å forsøke å avhende tomta og få i gang næringsutvikling, og den fristen begynte å nærme seg slutten. Man hadde også hatt en stor konferanse, Listakonferansen, i 2001, for å prøve ...

       Kjell Engebretsen (A) : Tiden går veldig fort for meg nå.

       Statsråd Kristin Krohn Devold : Ja ...

       Kjell Engebretsen (A) : Hvis jeg bare kan få greie på hva som gjorde at Lista Flypark AS var spesielt interessant - noen korte ord om det.

       Statsråd Kristin Krohn Devold : Da vil jeg bare si som jeg sa i min innledning, at man var fornøyd med at det hadde meldt seg én kjøper, ikke at man spesifikt her trakk fram Lista Flypark. Men jeg gir gjerne ordet videre til Forsvarsbygg for å utdype.

       Sverre Tiltnes : Henvendelsen fra Lista Flypark AS kom vel som en respons på Listakonferansen, og det må også ses i sammenheng med den salgsstrategien som ble valgt i 2001, om å selge samlet - vi kan eventuelt gå inn på hvorfor vi valgte den strategien. Men da dukker det opp én kjøper, og vi er ikke kjent med at det fins andre som har uttrykt reell vilje til å kjøpe hele eiendommen. Så det er en hovedgrunn. Vi var også fornøyd med grupperingen, Interconsult, som nå er overtatt av COWI. COWI Norge stod sammen med Intervest, en gruppering med eiendomsinvestorer fra Stavanger-miljøet, pluss et par enkeltpersoner som hadde engasjement med mindre aksjeposter i dette selskapet. De stod bak, og gjennom det står det også mye kapital og mye kompetanse i det å utvikle næringsområder. Jeg har lyst til å understreke at Lista Flypark AS, selv om navnet sier « Flypark », aldri har gitt uttrykk for annet enn at man vil utvikle Lista til et næringsområde. Hvorvidt det inkluderer flyrelatert virksomhet eller ikke, det er ikke like tydelig som hos LILAS, f.eks. Så vi opplever at den kjøperen som kom på banen, er den eneste som har uttrykt interesse for å kjøpe i tråd med den salgsstrategien som er valgt, og at de har kompetanse og kapital til å stå i eiendommen over en lengre tid.

       Kjell Engebretsen (A) : Så til tross for at man altså ikke hadde fått noen særlige interessenter, så velger man likevel denne strategien å ikke annonsere, ikke gå aktivt ut. Men så dukker det opp en som er interessert. Og det forhold at man faktisk er interessert, gjør denne kjøperen interessant for Statsbygg - om jeg forstår det riktig.

       Taksten på 11 mill. kr var den laveste av alle takster man utarbeidet - og det var en del av dem - og man valgte da taksten på 11 mill. kr. Hvorfor man gjør det, er ikke godt å si. Men så sier statsråden at denne taksten reflekterte ikke en nødvendig brannsikring av eiendommene på 7,5 mill. kr. Jeg trodde at en takst utført av en seriøs takstmann ivaretok alle forhold, og at man kom fram til hva eiendommen faktisk var verdt. Og når man da ved et direkte salg ytterligere reduserer en takst, så er jo det en ganske original framgangsmåte. Kan man få noen kommentarer til dette?

       Statsråd Kristin Krohn Devold : Ja - komiteleder! Det som er helt klart, er det jeg har svart både til komiteen og til Riksrevisjonen. Denne eiendommen burde vært utlyst, slik avhendingsinstruksen krever, og det er uheldig at det ikke skjedde. Når det gjelder taksten, burde det også vært tatt en ny takst for å dokumentere de fradragene man var kommet fram til.

       For øvrig - når det gjelder taksten - har det vært en brevveksling mellom Forsvarsbygg og takstfirmaet, der takstfirmaet, slik jeg forstår det, bekrefter Forsvarsbyggs framstilling av at de tekniske utbedringene, infrastrukturtiltakene og brannsikringstiltakene som måtte gjøres, ikke lå i taksten. Men dette vil jeg gjerne at Forsvarsbygg utdyper nærmere - og også refererer fra brevet fra takstmannen.

       Frode Sjursen : Innledningsvis, rundt dette med takst: Det kan for lekfolk kanskje virke som en vanskelig materie, og det er veldig utfordrende. I mange tilfeller er en takst ikke en takst.

       Det som er viktig å være klar over, er hvilke forutsetninger som legges til grunn for de ulike takster: verdivurderinger, teknisk takst, osv. Man kan gjerne ha to takster på én og samme eiendom der man har hatt forskjellig forutsetning, og man kan ikke sammenlikne de to takstene. Dette ser vi i forbindelse med Lista-saken.

       Når det gjelder hvordan denne taksten kan utvikle seg til å få en såkalt negativ verdi, må vi være klar over at det er flere ting som særpreger avhendingen av Forsvarets eiendommer. Forsvarets eiendommer er store, komplekse og ligger ofte på utilgjengelige steder i landet. De er naturlig nok preget av Forsvarets bruk. Det kan være behov for opprydding og tilrettelegging før et salg kan gjennomføres. Det kan være behov for til dels omfattende miljøopprydding. Hjerkinn, som etter hvert kommer som sak, vil være et eksempel på det. Det kan være snakk om sikring, bunkere som må rives, skytterstillinger som må tas ned, og piggtråd som må fjernes.

       Kjell Engebretsen (A) : OK. Jeg forstår at dette er komplisert.

       Som du sier, for lekfolk - og i Stortinget møter man veldig mange av dem - og for meg er det naturligvis en raritet at 5.000 dekar og en bygningsmasse på 30.000 m2 kommer ut med en negativ verdi. Jeg forestiller meg at man i det minste kunne gi bort dette gratis, og si: Her er det - vi gjør ingenting med det. Det står ingen vernede bygninger her som krever det ene eller det andre. Ønsker man å bruke det slik at man må brannsikre det, så må man gjøre det.

       Det er klart at nettopp vi lekfolk sitter igjen med en ganske forunderlig følelse av at man gir bort et område på 5.000 dekar, med en bygningsmasse på 30.000 m2 - og gir 10,9 mill. kr i lomma.

       I den forbindelse må jeg spørre når det gjelder dette selskapet: Hvordan foregikk selve transaksjonen? Var det slik at de betalte 3,5 mill. kr - og senere fikk utbetalt 14,4 mill. kr? Eller var det slik at de fikk 14 mill. kr minus salgsbeløpet på 3,5 mill. kr? Jeg sitter igjen med en følelse av at dette selskapet ikke hadde økonomi til å kjøpe dette området. De hadde en aksjekapital på 100.000 kr. Var det slik at de faktisk betalte 3,5 mill. kr for denne eiendommen?

       Statsråd Kristin Krohn Devold : Før jeg gir ordet videre til Forsvarsbygg, vil jeg kort bare gjøre oppmerksom på to dokumenter som jeg vil legge igjen til komiteen, basert på saksordførerens spørsmål om taksten.

       Det ene dokumentet gjelder Forsvarsbyggs tolking av taksten. Det er et dokument av 4. mai 2005, der man nettopp kommer inn på fradragene i taksten. Det andre er et dokument av 6. mai fra takstmannen, fra Verditakst, der det står:

       Dette kan være noe av den dokumentasjonen som saksordføreren etterspør.

       Jeg vil også bare kort legge til at det ikke er uvanlig at store eiendommer - herunder flyplasser - der det er knyttet mange forpliktelser til det å gjøre dem om for sivilt bruk, har negativ verdi. Det vet vi også fra andre land, bl.a fra Sverige. Men når det gjelder transaksjonen, vil jeg gjerne gi ordet til Forsvarsbygg.

       Sverre Tiltnes : Jeg har lyst til å utdype taksten litt mer.

       Kjell Engebretsen (A) : Nei, jeg tror ikke det er nødvendig. Vi får her noe materiale fra statsråden, så jeg tror vi skal klare å få grep om dette.

       Sverre Tiltnes : Jeg har bare lyst til å understreke at det kun var én takst. Det andre var vurderinger, men det er tekniske ting. Men vi har en takst fra Verditakst som forhandlingene tok utgangspunkt i. Så får vi heller komme tilbake til dette.

       Men vi har i forkant av denne høringen også tolket i etterkant det som vi la til grunn ved forhandlingene, for å sjekke om det er i overensstemmelse med Verditaksts betraktning. Jeg bare siterer fra det vi sendte til Verditakst ...

       Kjell Engebretsen (A) : Dette tror jeg vi vil få et grep om.

       Det jeg nå lurer på, er: Ble det betalt 3,5 mill. kr for eiendommen?

       Sverre Tiltnes : Transaksjonen, som saksordføreren spør om, var en nettoutbetaling, dvs. salgssummen fratrukket de kompensasjonene som ble gitt for tekniske installasjoner - LILAS-heftelsene. Dette er kompensasjon for at man påtar seg ansvaret for å opparbeide ny infrastruktur. Det var altså en nettoutbetaling på 10,4 mill. kr. Disse heftelsene er tinglyst.

       Kjell Engebretsen (A) : Ja, jeg har også et spørsmål som gjelder det. Heftelsene er tinglyst. Brannsikringen som lå der, går jeg ut fra er gjennomført og fulgt opp. Dette forstår jeg var en forpliktelse - som jeg går ut fra ligger i avtalen.

       Det samme gjelder kompensasjonen på 14,4 mill. kr: Hva som skal gjøres, framdriften av det, når det skal være ferdigstilt osv., går jeg ut fra framgår av avtalen - eller på annen måte forplikter kjøperen - og at selgeren følger opp dette. Jeg vet ikke om det ligger i kortene at man gjør dette. Og da er mitt spørsmål: Er både brannsikringen og det som skulle skje for disse 14,4 mill. kr, på plass i dag?

       Statsråd Kristin Krohn Devold : Komiteleder! Det framgår av riksrevisjonsdokumentet og øvrige dokumenter at utbedringer i henhold til tinglyste heftelser vil skje i takt med utvikling av området. Det er ikke slik at alle heftelsene er ivaretatt - dvs. utført - nå.

       På ett område, derimot - det gjelder de dreneringsarbeidene som Forsvarsbygg påtok seg - har Forsvarsbygg mottatt en bekreftelse fra kjøper på at man anser arbeidet som tilfredsstillende utført. Her vil jeg gjerne at Forsvarsbygg bare refererer datoen på brevet og siterer fra det. Komiteen kan eventuelt få det senere i høringen - hvis det ikke er tilgjengelig nå.

       Frode Sjursen : Ja, det er brev fra Lista Flypark av 14. april 2005, hvor det sies at ansvaret for dreneringen tilligger Lista Flypark AS. De bekrefter også at de arbeidene som Skifte Eiendom gjorde på forhånd, er utført.

       Kjell Engebretsen (A) : Det gjelder dreneringen?

       Frode Sjursen : Ja, akkurat.

       Kjell Engebretsen (A) : Takk.

       Ågot Valle overtok her som møteleder

       Møtelederen : Da er jeg på plass, og jeg gir ordet videre til Høyre - vær så god!

       Martin Engeset (H) : Først har jeg lyst til å si at jeg synes Riksrevisjonens rapport og de informasjoner vi tidligere har fått fra departementet i denne saken, på en ganske uttømmende måte beskriver hva som har skjedd, og hvorfor. Så de spørsmålene vi har, er mer for ordens skyld.

       Når det gjelder denne taksten på 11 mill. kr, fikk man altså en netto kjøpesum på 3,5 mill. kr og til slutt en netto overføring fra staten til kjøper på ca 11 mill. kr - i underkant av det. Hvordan har man kommet frem til denne for staten negative salgssum? Og videre: Har Verditakst bekreftet at de i sin verdikalkyle ikke tok høyde for utbedringsbehov i forhold til brannverntiltak?

       Statsråd Kristin Krohn Devold : Måten man kom fram til beløpene på, var følgende - for å referere det kort: Taksten var på 11 mill. kr. Så ble det gitt et fratrekk for brannverntiltak, som var forpliktelser til oppgraderinger knyttet til brannvern, på 7,5 mill. kr. Så ble det gitt en kompensasjon for utbedringer som måtte gjøres med bl.a elektriske anlegg og oljefyr, på 3,5 mill. kr. Så ble det gitt en kompensasjon for en subsidie til LILAS på ca 1,5 mill. kr i året, og som i perioden 2002-2006 beløper seg til 5,4 mill. kr - en subsidie som altså Forsvarsbygg fra 1996 har forpliktet seg til å gi LILAS. Og så ble det gitt en kompensasjon for infrastrukturtiltak som man måtte sette i verk for å kunne ta området i bruk, herunder også dreneringsarbeid, på 5,5 mill. kr. Dette utgjør til sammen et kompensasjonsbeløp på 10,9 mill. kr, fordi man overførte forpliktelser som Forsvarsbygg ellers ville hatt, til den nye kjøperen. Det er slik man har kommet fram til beløpet.

       Når det gjelder spørsmålet om takstmannen, Verditakst, er enig i at disse brannvernforpliktelsene og de andre forpliktelsene ikke var tatt inn i taksten, så oppgav jeg et brev fra Verditakst og et brev fra Forsvarsbygg i sted, med datoene 4. mai og 6. mai. Jeg ser gjerne at Forsvarsbygg siterer det som er Forsvarsbyggs tolkning av taksten, og Verditaksts bekreftelse på det.

       Frode Sjursen : Vårt brev eller notat av 4. mai sier bare i korte trekk at brannteknisk tilstand representerte en mangel ved taksten, dessuten at manglene på tekniske anlegg ikke var inkludert i taksten, og at taksten videre ser bort fra LILAS-avtalen som en heftelse. Verditakst har i brev av 6. mai sagt at dette er i samsvar med deres oppfatning av taksten. Så understreker vi jo selvfølgelig at de ikke har gjennomført taksering av de enkelte beløps størrelse.

       Martin Engeset (H) : OK. Når Stortinget, ikke minst i sine årlige budsjettbehandlinger, har hatt et relativt høyt ambisjonsnivå i forhold til avhending av tidligere forsvarseiendommer, har det vel dels vært for å skaffe Forsvaret inntekter, men også for å kvitte seg med noen brysomme driftsutgifter. Så mitt spørsmål er: Hva har staten spart i årlige driftsutgifter siden salget i 2002? Og hva vil den spare i årene fremover ved at en ikke lenger sitter med ansvaret for denne eiendommen?

       Statsråd Kristin Krohn Devold : Forsvarsbyggs vurderinger knyttet til de kostnader de har ved å forvalte og ikke minst forsøke å selge en eiendom der flere mennesker i året er involvert, er at driftsutgiftene knyttet til dette prosjektet ville beløpt seg til mellom 5 og 6 mill. kr i året for Forsvarsbygg. Men jeg ber om at Forsvarsbygg redegjør nærmere for detaljene, hvis det er behov for det. Det er de opplysningene vi har mottatt fra Forsvarsbygg, så det holder kanskje med en bekreftelse.

       Frode Sjursen : Ja, jeg kan bekrefte summene statsråden nevnte.

       André Oktay Dahl (H) : Bare et kort spørsmål om forholdet til Farsund kommune.

       Ordføreren, Margit Brøvig, sa i april i år at kommunen ble forbigått. Synes statsråden at det er noen grunn til å forutsette at kommunen skulle kjenne til den prosessen som var mellom Forsvarsbygg og aktørene bak Lista Flypark?

       Statsråd Kristin Krohn Devold : Dette er en prosess som har gått over veldig mange år, og det har vært holdt en stor konferanse i forbindelse med utlysningen og for å forsøke å få interessenter til tomten. Som jeg nevnte i sted, var det næringssjefen i kommunen som faktisk formidlet kontakten fra kjøper og inn til Forsvarsbygg. Vi har også klare uttalelser fra tidligere ordfører Ove Rullestad, som har uttalt at han var svært godt fornøyd med at man nå hadde fått nye private aktører inn på banen, og at verken kommunen eller Forsvaret hadde kompetanse eller mulighet til å drive næringsutvikling. Det jeg konstaterer, er at andre synspunkter kommer fra den nye ordføreren, etter at det har vært et skifte av ledelse i kommunen.

       Oppsummeringsvis vil jeg si det som også Riksrevisjonen har pekt på, at det faktum at det ble gitt en forkjøpsrett på 25 mill. kr til én aktør, der kommunen også var medeier, kan ha medvirket til at det var vanskelig å få inn andre interessenter på banen. Uansett hvilke næringsutviklingstanker de ville hatt, så ville en annen kunne ha fanget dem opp og benyttet seg av forkjøpsretten. Det andre poenget er at Farsund kommune selv i et brev fra mars - tror jeg det var - 2002 sa at de ville komme tilbake og konkretisere sine tilbud og sine interesser, uten at det skjedde. Men jeg vil også legge til at det er min oppfatning at Forsvarsbygg også burde vært mer proaktiv som selger i forhold til kommunen.

       Martin Engeset (H) : Da har ikke vi flere spørsmål.

       Møtelederen : Takk skal dere ha. Da går vi videre til Fremskrittspartiet - vær så god!

       Henrik Rød (FrP) : Takk for det, leder.

       Et par spørsmål fra vår side. Når det gjelder rutinene som man har for å vurdere en takst, som man sier, er de litt uklare for meg. Man mottar altså en takst som forteller at det er en verdi på 200 mill. kr. Så får man en takst på 65 mill. kr, så kommer det en på 11 mill. kr, og så ender det til slutt slik at man sitter med en negativ verdi for denne eiendommen. Hvilke rutiner foreligger dersom man mottar takster som spriker så vidt kraftig som de gjør i disse tilfellene?

       Statsråd Kristin Krohn Devold : Det som har skjedd i dette tilfellet, er jo at takstene har blitt lavere og lavere etter hvert som man har fått et mer realistisk syn på hvilken næringsutvikling som det var mulig å få til i denne regionen. Slik sett er nok taksten på 11 mill. kr den mest realistiske, og den taksten tok som kjent ikke høyde for de forpliktelser som Forsvarsbygg hadde på infrastruktursiden, og som nå blir overført til kjøper. Men det som er en klar forutsetning, og som her ikke ble fulgt, er at når man gir så store fradrag og kompensasjonsbeløp i forhold til taksten på 11 mill. kr som her er gjort, skal det tas en ny takst, slik at ingen er i tvil om at disse fradragene også er dokumentert på skikkelig vis. Da hadde vi sluppet her i detalj å forklare hvordan salgsbeløpet og kompensasjonen framkom, for da hadde det vært reflektert i taksten. Her hadde Forsvarsbygg spart mye tid ved å ta en ny takst etter at man hadde forhandlet fram kompensasjonsbeløpet.

       Henrik Rød (FrP) : Det er i orden alt det. Men det var jo ikke det som var mitt spørsmål.

       Statsråd Kristin Krohn Devold : Nei, men jeg kommer til det, hvis jeg kan få en setning til.

       På bakgrunn av denne saken, som Forsvarsbygg selv tok initiativ til en intern gransking av, har Forsvarsbygg endret sine rutiner kraftig og lagt fram et 18 punkts program som helt klart slår fast at man skulle fulgt andre rutiner, og at man vil følge andre rutiner for framtiden. Jeg kan også gjerne la Forsvarsbygg få utdype det.

       Henrik Rød (FrP) : Mitt spørsmål er veldig enkelt. Når man sitter med to takster på samme område som spriker så kraftig som de gjør her, vil det være naturlig at det er noen rutiner som trer i kraft for å gjennomføre en ny vurdering.

       Frode Sjursen : Jeg tror det er viktig at vi her har klart for oss at det foreligger én takst for Lista flystasjon, og det er verditakst av 7. juni 2002. Den fra 1999 er en meglervurdering. Begge to fra 1999 ved Stray er meglervurderinger basert på et ferdig utviklet konsept hvor Lista skulle være en hub ute i Europa, og hvor den tekniske tilstanden var ferdig utviklet. Så det foreligger én takst. Det foreligger også meglervurderinger, ut fra et scenario som ikke kom til utførelse. Men Tiltnes kan utdype videre.

       Sverre Tiltnes : Rutinene er det veldig fort å redegjøre for - jeg skal komme til dem - men vi snakker her om en eiendom som fremstår som ...

       Henrik Rød (FrP) : Jeg skjønner alt det, men vær så snill og svar kort på mitt spørsmål.

       Sverre Tiltnes : Vi har tre måter å løse denne type eiendomssalg på. Den ene er hvis det er stor usikkerhet. Ved dette salget valgte vi den modellen at hvis eiendommen øker i verdi de nærmeste ti år, skal vi ha 50 % hvis den videreselges. Hvis det er veldig forutsigbart hvordan eiendommen skal utvikle seg, vil vi normalt avtalefeste at vi skal ha en andel av en tenkt utvikling - det brukte vi på Løren-modellen - eller vi prøver å predikere hva slags utvikling som er sannsynlig, og regne risiko og kostnader i tid ned. På den måten solgte vi Helgelandsmoen og Steinkjersannan. Da tok vi ut utviklingsverdien, og så var vi ferdige. Ved Lista-salget tok man eiendommen slik som den fremstod i 2002, og så har vi denne 50 %-klausulen for å henge med i forhold til utviklingspotensialet.

       Når det gjelder rutinene, er takster ved salg veiledende. Vi skal innhente takster på den måten som statsråden har redegjort for, og det er en veiledning som vi støtter oss til i forhandlinger i åpent salg. Ved direktesalg er taksten førende, da er den prisdannende.

       Henrik Rød (FrP) : Når det gjelder disse forpliktelsene som det snakkes om her, og som det ble redegjort for tidligere, hvilken juridisk forpliktelse har kjøper til å gjennomføre de tingene som det er gjort fratrekk for? Er det slik at Forsvaret nå, etter at dette er avhendet, har noen interesse av at disse tingene faktisk blir gjort?

       Statsråd Kristin Krohn Devold : Her ligger det tinglyst i kjøpskontrakten at forpliktelsene går over til kjøper. Det er jo også grunnen til at Forsvarsbygg har betalt et kompensasjonsbeløp for å komme unna, slippe unna med forpliktelser som de ellers ville hatt. Det har også vært brevskrivning med kjøper om noen av disse områdene, der kjøper bekrefter Forsvarsbyggs forståelse. Det gjaldt særlig på dreneringsområdet.

       Henrik Rød (FrP) : Hvis det kun er de forpliktelsene det ble redegjort for i stad, er jo det helt normale ting som alle som driver innenfor eiendom, er kjent med. Man må ha brannsikring. Man må følge forskriftene på de ulike områdene. Alle disse tingene er det jo ikke noe ekstraordinært ved. Som saksordføreren var inne på i stad: Her sitter vi altså med et område på 5.000 dekar og 30.000 m2 eiendomsmasse. Så kommer man, med disse helt normale forpliktelsene som alle som er eiendomsbesittere i Norge, har, like fullt ut med en negativ verdi på de nivåene vi snakker om. Det er et eller annet her som er veldig vanskelig å forstå.

       Det som er interessant i denne forbindelse, er det som statsråden nettopp sa, at det å komme ut med en negativ verdi på denne måten ikke er uvanlig. Da er mitt spørsmål veldig enkelt: Foreligger det andre eiendommer som man ser for seg å avhende mot å utbetale et kontantbeløp? I så fall tror jeg man burde utarbeide en liste over dette, for det ville vekke en rimelig stor allmenn interesse.

       Statsråd Kristin Krohn Devold : Det jeg sa i sted, var at når det gjelder en tomt som har vært tatt i bruk som flyplass, ligger det der helt andre infrastrukturforutsetninger enn det som man må ha for å kunne ta den i bruk til sivile formål. Jeg sa også at salg av flyplasser f.eks i Sverige har vist noe av det samme. Der er det vel - på en liste jeg har fått av Forsvarsbygg - nevnt Söderhamn og Karlsborg, der man også i salgsprisen har nullverdi eller tilnærmet nullverdi fordi man anser at det ligger infrastrukturkostnader der. Men det vil jeg be Forsvarsbygg om å utdype.

       Men i dette tilfellet er situasjonen den at Stortinget forutsatte at eiendommen hadde negativ verdi. Det var derfor Stortinget satte av inntil 50 mill. kr for å utvikle og avhende denne eiendommen, og av dem er det, så vidt jeg husker, 41 mill. kr som nå er brukt. En flyplass kan ikke uten videre tas i bruk, fordi det stilles helt andre både brannvernskrav og andre krav for å kunne ta den i sivil bruk. Derfor har også Forsvarsbygg innsett at de har infrastrukturforpliktelser som de enten måtte utføre selv, til en kostnad, eller få den nye kjøperen til å utføre. Det er bakgrunnen for at denne tomten hadde en negativ verdi.

       Her vil jeg også trekke fram den eksterne kvalitetssikreren, advokatfirmaet Steensrup Stordrange, som jeg også har sitert i mitt brev til komiteen, så vidt jeg husker av 22. november, der Steensrup Stordrange slår fast at denne tomten etter all sannsynlighet har negativ verdi. Det står:

       Det er altså ekstern kvalitetssikrers vurdering av det forholdet.

       Frode Sjursen : Jeg vil også henlede komiteens oppmerksomhet på at Stortinget selv i St.prp. nr. 45 (2000-2001) om Forsvarets omstilling har gjort en samlet vurdering av avhendinger av forsvarseiendommer, hva det kan innbringe av inntekter. Samlet sett skal dette gå i null, har Stortinget forutsatt. Til nå ligger vi 1 milliard kr i pluss. Stortinget har selv forutsatt at det finnes eiendommer i vår portefølje som vil ha negativ verdi.

       Erfaringer fra denne prosessen får vise om det er klokere av Forsvarsbygg at vi utfører de arbeidene selv før vi avhender den, eller at vi sender med en såkalt finansiell matpakke, som det heter når man ber kjøperen utføre dem.

       Tiltnes, har du noe å tilføye?

       Sverre Tiltnes : Jeg forstod at spørsmålet gjaldt veldig konkret Lista. Som sagt, dette med brann og tekniske installasjoner var mangler i forhold til taksten, og kompensasjonsbeløpet er 11 mill. kr. Rå eiendom er satt til null, hvis man trakk for manglene, som ikke er taksert, jeg gjentar det. Men det som ble forhandlet frem, var 7,5 mill. kr og 3,5 mill. kr, altså 11 mill. kr.

       Det er en ekstraordinær heftelse knyttet til LILAS som kjøper var villig til å ta på seg og følge opp LILAS-avtalen, som ble inngått i 1996. Den siste saken er en verdiøkende sak, med en heftelse som vi påførte eiendommen, som vi kan følge opp ved at hvis man ønsker å bruke eiendommen på en annen måte enn det som ligger i føringer på å etablere næringspark, vil vi i verste fall kunne heve avtalen og kreve ting tilbake. Men vi har ikke noe inntrykk av at Lista Flypark har noen annen intensjon med eiendommen enn å utvikle den i tråd med avtalen. Det er for å oppfylle St.prp. nr. 50 om å legge til rette for næringsutvikling, og der er det gitt rammer og rom for å etablere næringspark i tråd med kommunedelplanen.

       Statsråd Kristin Krohn Devold : Hvis jeg kan få legge til i forhold til dette med markedspris og om det å faktisk avhende med - hva var det det ble kalt - finansiell matpakke, om det er å fravike markedspris eller ikke, vil jeg bare presisere at heller ikke Riksrevisjonen har fastslått at man ikke har fått markedspris. Men de kritiserer mangelen på dokumentasjon. Der er jeg helt enig med Riksrevisjonen. Man burde ha tatt en ny takst der den finansielle matpakken eller de kompensasjonsbeløpene som man var blitt enige om, framkom i taksten.

       Møtelederen : Kjell Engebretsen til et oppklaringsspørsmål, vær så god.

       Kjell Engebretsen (A) : Jeg forstår at det er betydelig forskjell mellom vurdering og takst, naturligvis. Jeg går derfor ut fra at dere bruker de begrepene meget presist.

       I et brev fra Forsvarsbygg datert 19. november 2004 opererer man med Stray-takstene, takstene ble avgitt, samlet verditakst osv. Det er litt forvirrende om man nå plutselig kaller dette noe annet.

       Statsråd Kristin Krohn Devold : Jeg er helt enig med saksordfører i at man bør være presis når det gjelder disse forholdene.

       I forhold til det spørsmål som ble stilt i den sammenheng, var hovedpoenget at taksten på 11 mill. kr var den siste taksten og den gjeldende taksten.

       Martin Engeset overtok her som møteleder.

       Møtelederen : Da har jeg midlertidig overtatt ledelsen av møtet igjen.

       Neste på lista er utspørrer fra Sosialistisk Venstreparti, og det er Ågot Valle - vær så god.

       Ågot Valle (SV) : Jeg er opptatt av de prosessene som har vært. Jeg går ut fra at alle er enig i at det er utrolig viktig at de har vært ryddige.

       Vi har her en intern revisjonsrapport, som jeg forstår er utarbeidet av Forsvarsbygg, om salget av Lista flystasjon. Den avdekker en rekke forhold som på mange måter samsvarer med det Riksrevisjonen kommer til.

       Ble det gjort en intern juridisk gjennomgang av denne rapporten i Forsvarsbygg? Hvis så er tilfellet, hva ble det da konkludert med?

       Statsråd Kristin Krohn Devold : Her gir jeg ordet videre til Forsvarsbygg, siden det er interne prosesser.

       Frode Sjursen : Svaret er nei. Det er ikke gjort en intern juridisk betenkning på internrevisjonsrapporten, senest sjekket med sjef for juridisk avdeling onsdag i forrige uke.

       Ågot Valle (SV) : Så den ble ikke sendt til juridisk avdeling i Forsvarsbygg?

       Frode Sjursen : Jo, den er sendt dit. Juridisk avdeling i Forsvarsbygg bistod administrasjonen i å lage samlerapporten. Juridisk avdeling har hatt både internrevisjonsrapporten og rapporten fra Steensrup Stordrange som underlag for å hjelpe daværende administrerende i å lage samlerapporten, men ingen selvstendig juridisk betenkning av internrapporten.

       Ågot Valle (SV) : Juridisk avdeling i Forsvarsbygg har gått igjennom rapporten. Hva var deres mening om rapporten?

       Frode Sjursen : De har ikke hatt noen mening om rapporten.

       Statsråd Kristin Krohn Devold : Hvis jeg kan få lov - for det første vil jeg gi honnør, til tross for rotet, for at man i alle fall satte i gang en internrevisjon da dette ble heftig omtalt i media. I tillegg til internrevisjon satte man i gang en ekstern juridisk gjennomgang.

       Ågot Valle (SV) : Vi skal komme tilbake til den.

       Statsråd Kristin Krohn Devold : Ja, men hvis jeg bare kan få en avsluttende setning: Forsvarsbygg sammenfattet all sin interne kompetanse og alle sine vurderinger i det som var sluttrapporten til Forsvarsbygg. Det var jo Forsvarsbyggs offisielle synspunkt og dokument, som bygger på de andre rapportene og det andre arbeidet som har vært foretatt internt i Forsvarsbygg. Det er hovedrapporten av 15. august 2004.

       Ågot Valle (SV) : Så ble altså denne interne revisjonsrapporten, som jo er ganske kritisk, må jeg si, når jeg leser den - jeg går ut fra at Forsvarsbygg holder seg med kompetente folk som kan skrive skikkelige rapporter, og at det går an å ha tiltro til dem - sendt til ekstern kvalitetssikring. Hvem var det som bestilte denne eksterne kvalitetssikringa? Jeg ser nemlig at den er stilt tilbake til Skifte Eiendom, ikke til Forsvarsbygg, men til Skifte Eiendom.

       Statsråd Kristin Krohn Devold : Skifte Eiendom er jo en avdeling i Forsvarsbygg, så det overlater jeg til Forsvarsbygg.

       Frode Sjursen : Internrevisjonen leverte rapporten til administrerende direktør, som igjen gav den videre til Skifte. Men Skifte har ikke sendt den internrevisjonsrapporten videre til Steenstrup Stordrange. Steenstrup Stordrange fikk et helt separat, uavhengig oppdrag.

       Ågot Valle (SV) : Det var ikke det jeg spurte om. Hvem var det som bestilte den eksterne kvalitetssikringsrapporten? Det var det jeg spurte om. Var det Skifte Eiendom, eller var det direktøren i Forsvarsbygg?

       Frode Sjursen : Det var daværende direktør i Skifte Eiendom.

       Ågot Valle (SV) : Det var Skifte Eiendom.

       Er det så at Skifte Eiendom har en rammeavtale med dette advokatfirmaet?

       Frode Sjursen : Det er korrekt.

       Ågot Valle (SV) : Det er korrekt.

       Er det da mulig å si at dette er en uavhengig rapport, og å se på den som uavhengig i en fase som jo må være ryddig? Burde ikke da denne rapporten ha vært bestilt av direktøren i Forsvarsbygg? Og burde ikke helt andre miljøer som man ikke hadde noen avtale med på forhånd, ha vært brukt?

       Statsråd Kristin Krohn Devold : Der vil jeg bare kort svare at når det gjelder å ha rammeavtale med eksterne kvalitetssikrere, så har vi det i stor grad i Forsvaret. Vi har jo ekstern kvalitetssikring av hvert eneste investeringsprosjekt vi har. Og vi har selvfølgelig rammeavtale med noen større firmaer som kan utføre ekstern kvalitetssikring. Så det er sånn sett normalt. Jeg vil i hvert fall ikke antyde noe om at rapporten ikke er gjennomført på en faglig forsvarlig måte. Men om det burde ha vært direktøren eller avdelingslederen som sendte oppdraget, det ...

       Frode Sjursen : Jeg konstaterer jo bare i ettertid at det var sjefen for Skifte Eiendom som selv tok initiativ til internrevisjonsrapporten, og som på basis av den, bl.a disse EØS-tilnærmingene som internrevisjonen ikke hadde kompetanse på, ønsket en ekstern vurdering av bl.a det, men også av en rekke markedsforhold. Så sett fra mitt ståsted i ettertid er det prisverdig at Tiltnes tok initiativ til det. Skal vi lære noe av prosessen, hvis vi kommer ut for noe sånt igjen - måtte Vårherre forby det - kan man jo se hvem det er som skal bestille hvilke betenkninger.

       Ågot Valle (SV) : Det er bra. Men grunnen til at jeg spør, er jo at det er et visst samsvar mellom internrevisjonsrapporten og Riksrevisjonens rapport, slik jeg leser dem, og forskjellen er jo i forhold til denne eksterne kvalitetssikringsrapporten.

       I brev av 22. november til komiteen henviser statsråden både til den interne og til den eksterne rapporten. Med andre ord: Statsråden må ha visst om den interne revisjonsrapporten. Visste hun også om innholdet i den da hun forsikret komiteen om at salget måtte være innenfor de fullmaktene Stortinget har gitt for avhending av eiendommen?

       Statsråd Kristin Krohn Devold : Ja da, selvsagt visste jeg om den interne rapporten, men som ansvarlig departement for Forsvarsbygg forholder jeg meg selvfølgelig først og fremst til det som er ledelsens uttrykte syn, og som av etatssjefen er formidlet til oss. Det er da Forsvarsbyggs egen rapport, basert på alle de andre rapportene. Det er da ledelsens syn kommunisert til Forsvarsdepartementet.

       Ågot Valle (SV) : Dere har nå sagt at dere har ryddet opp, at dere tar lærdom av det som har skjedd, og har en tiltaksplan for å sikre at ikke det samme skal skje på nytt, slik jeg har forstått det, og det er jo bra.

       Den interne revisjonsrapporten, jeg leste den ganske nøye, konkluderer med 20 tiltak som kan gjøre det ryddigere i framtida. Hvilke av disse tiltaka er fulgt opp? Er det noen av dem som ikke er fulgt opp? Og i tilfelle: Hva er begrunnelsen for det?

       Statsråd Kristin Krohn Devold : Da vil jeg bare si at i Forsvarsbyggs offisielle oppsummerings- og tiltaksrapport er det skissert 18 tiltak. Jeg tror jeg vil overlate til Forsvarsbygg å si om det da er to tiltak fra internrapporten som ikke er fulgt opp i de 18, eller om de er slått sammen innenfor de 18. Det overlater jeg til Forsvarsbygg å konkretisere.

       Frode Sjursen : Som direkte svar kan jeg si at seks av de forslagene er tatt inn i den 18 punkts tiltaksplanen som styret har behandlet. Så har man tatt forslag fra Steenstrup Stordrange og administrasjonen selv inn i den 18 punkts planen, som senest var oppe til statusbehandling i styret sist mandag.

       Sverre Tiltnes : Vi har ikke sett bort fra de øvrige forslagene, men vi har tatt det inn som et bidrag for å utrede de ytterligere 18 punktene. Men det er seks av forslagene som er tatt ordrett inn fra internrevisjonen. Men det har jo vært to uavhengige granskinger, vurderinger, pluss administrasjonens egen gjennomgang av dette, som ender opp i disse 18 punktene.

       Jeg har lyst til å legge til at styret for en uke siden hadde en gjennomgang av handlingsplanen og kvitterte ut at her er tingene, så langt det er mulig, gjennomført, og man har en kontinuerlig forbedring på dette med opplæring og kvalitetssikring, osv. Handlingsplanen er gjennomført.

       Ågot Valle (SV) : Så neste gang Skifte gjennomfører salg, skal alt være på plass? Det vil ikke bli noe rot seinere?

       Statsråd Kristin Krohn Devold : Jeg setter i hvert fall pris på at Forsvarsbygg her har gjennomgått sine rutiner og skjerpet dem kraftig. Men vi vet jo alle at det å ha rutiner og det å følge dem, er to forskjellige ting. Jeg forutsetter imidlertid selvfølgelig at man, med det trykket som har vært, ikke minst med denne saken som et case, også følger de nye rutinene.

       Ågot Valle (SV) : OK. Da har ikke jeg flere spørsmål.

       Ågot Valle overtok her igjen som møteleder.

       Møtelederen : Jeg gir ordet til Modulf Aukan.

       Modulf Aukan (KrF) : Det har vore selt mange forsvarsanlegg i tida som ligg bak oss. Er det fleire anlegg som har komme ut med negativ verdi? Kan ein seia noko om det?

       Statsråd Kristin Krohn Devold : Det jeg vil si her, er at da St.prp. nr. 45 (2000-2001) ble fremmet av forrige regjering, lå det inne en økonomiforutsetning om at man faktisk ikke ville ha nettogevinst av salg av Forsvarets eiendommer i det hele tatt - det skulle altså gå i null. Grunnen til at den forutsetningen var lagt inn, var at noen eiendommer vil man kunne tjene betydelig på, for andre eiendommer er det så store oppryddingsforpliktelser at de har negativ verdi. Jeg kan nevne som eksempel skytefelt. Jeg tror vi har noen nedlagte skytefelt som mange ville betakket seg for å få gratis, fordi de har betydelig negativ verdi. Så forrige regjerings vurdering var altså at summa summarum - når man la tomtene med negativ verdi og tomtene med positiv verdi oppå hverandre - endte det i null. Jeg håper at vi klarer å komme ut litt mer positivt enn det. Vi har tatt ut en nettogevinst på 1 milliard kr, så vidt jeg husker, av det salget som har vært hittil, men da skal vi også være klar over at da har vi selvfølgelig solgt de mest lettsolgte tomtene først, fordi vi har vært avhengige av å selge for å kunne finansiere omstillingen i Forsvaret. Det betyr nok at en del av de tomtene som ligger igjen, er det knyttet større forpliktelser til, og det betyr nok at en del av de tomtene kan vise seg å ha null eller negativ verdi.

       Modulf Aukan (KrF) : Kan du oppsummert seia kva ein har lært av prosessen?

       Statsråd Kristin Krohn Devold : Slik jeg leser Forsvarsbyggs oppsummerings- og tiltaksrapport, og slik jeg leser Forsvarsbyggs styrebehandling av denne saken, er det i hvert fall helt krystallklart at man skal lyse ut tomter som skal selges. Det er ikke tilstrekkelig, som Riksrevisjonen påpeker her, at man antar at det har vært kjent i markedet at dette skulle selges. Man må også ha det formelle på plass, at man faktisk lyser det ut. Det andre er at hvis man velger direkte salg, etter takst, må det være en takst som omfatter alle de forhold som inngår i salget, altså at også fradrag og kompensasjonsbeløp reflekteres i taksten, og at man om nødvendig tar en ny takst for å få det fram. Så jeg tror den viktigste lærdommen av denne saken for Forsvarsbygg er det som går på formalia, på dokumentasjon, og jeg oppfatter også at de 18 tiltakspunktene til Forsvarsbyggs ledelse nettopp er ment å ivareta det.

       Modulf Aukan (KrF) : Takk, da har ikkje eg meir.

       Møtelederen : Da vil jeg gi ordet til saksordføreren, som jeg skjønner har noen oppfølgingsspørsmål. Det skal han få.

       Kjell Engebretsen (A) : Jeg synes det har vært veldig oppklarende, så jeg takker statsråden og hennes følge for det. Den faktiske markedssituasjonen osv. har jo ikke vi noen forutsetning for å gå inn i. Det som er av interesse for oss, er prosessene, det er sporbarheten, det er dokumentasjonen, det er at det ikke skjer forskjellsbehandling når man avhender statlig eiendom, at kommunene har den rollen de skal ha i slike sammenhenger, osv. Men det var en ting som ble sagt her: Man har all grunn til å tro at Lista Flypark AS virkelig er i gang med å skape næringsvirksomhet, og at det er positivt, og at ting fungerer utmerket. Nå skal vi senere gå litt igjennom hva denne næringsutviklingen så langt har vært - det får vi se. Men nå tilbyr Lista Flypark AS staten å kjøpe tilbake Lista, for 18 mill. kr. De fikk området og 10,9 mill. kr - jeg vet ikke om de har brukt alle de 10,9 mill. kr til å gjøre det de skal - men nå tilbyr de staten å kjøpe det tilbake for 18 mill. kr. Det må bety at det har skjedd en betydelig verdiøkning i området i forhold til da de kjøpte det. Hva er den faktiske situasjonen her?

       Statsråd Kristin Krohn Devold : Jeg tror jeg vil svare såpass tydelig at det må det ikke bety. Vi takket høflig nei til tilbudet. Det er ingen interesse i Forsvaret for å kjøpe tilbake til den prisen, ei heller til den prisen vi solgte for.

       Kjell Engebretsen (A) : Dels så skjønner jeg det, jeg tror ikke statsråden driver og selger og kjøper eiendommer! Men mitt spørsmål går på det at de faktisk ønsker å selge tilbake til staten - det ble presentert som at dette selskapet er i gang med å skape næringsvirksomhet, og at ting fungerer, og så sier de nå: Vi vil selge tilbake til staten for 18 mill. kr. Glem beløpet - de vil selge!

       Statsråd Kristin Krohn Devold : Jeg tror vi skal være litt varsomme med å spekulere i årsakene til at kjøperen ønsker å selge. Det er jo en mulighet, nemlig at det er krevende å få til næringsutvikling i det området. Lista ligger, så vidt jeg vet, som flyplassalternativ midt mellom Kjevik og Sola og har slik sett kanskje ikke det helt store vekstpotensialet på den siden. Det var vel det som gjorde at taksten, eller verdianslaget, på 200 mill. kr viste seg å være betydelig overoptimistisk. Så vidt jeg vet, er det også næringsområder i nærheten som faktisk er nærmere kommunesenteret enn det dette området er. Så min oppfatning er, på bakgrunn av de fakta vi er presentert for, at det nok er et krevende område å lage næringsutvikling i. Det var vel det som viste seg da det ble såpass få interessenter som meldte seg, og det kan jo tenkes at de som faktisk har kjøpt området, ser at dette kan bli mer krevende enn man tenkte seg. Det er i hvert fall en mulighet. Men derfor må jeg også legge til at jeg er tilfreds med at Forsvarsbygg for framtiden i hvert fall slipper å ta ansvar for både infrastrukturkostnader og andre kostnader på dette området. Det som oppgis som grunn fra eier, er at det er medieomtalen og negativ oppmerksomhet rundt virksomheten som gjør at de ønsker å trekke seg ut. Slik sett kan vi jo håpe på at man, når denne saken er ferdig i Stortinget, i hvert fall har en mulighet til å ta fatt på arbeidet uten den begrunnelsen hengende.

       Frode Sjursen : I tillegg tror jeg nok at det ikke er så veldig mange som vil investere veldig mye i flyplassen før opsjonen til Lista Lufthavn AS går ut 1. juni 2006. De har en opsjon på indrefileten på flyplassen på 10 mill. kr, og enhver som investerer over 10 mill. kr, kan si adjø til det overskytende. Den avtalen ligger nok også som en demper på full næringsutvikling. Jeg tror nok vi vil oppleve at når den går ut, kan det ta fart igjen.

       Statsråd Kristin Krohn Devold : Jeg vil gjerne også presisere at noe av det som Riksrevisjonen selv trekker fram, er at den opsjonen på å kjøpe til 25 mill. kr fra 1996 til 2006 antakeligvis har dempet interessen fra andre til å investere i området.

       Møtelederen : Da er det ingen flere spørsmål, og dere har muligheten til å sammenfatte saken dersom dere ønsker det.

       Vær så god!

       Statsråd Kristin Krohn Devold : Jeg kunne avslutningsvis tenke meg å si noe som jeg så Forsvarsbygg hadde uttalt til en avis: Dette har ikke vært et av våre stolteste øyeblikk. Jeg tror på bakgrunn av den kritikken som har vært tydelig her, både fra Forsvarsdepartementet og fra Riksrevisjonen, knyttet til formalia og dokumentasjon, at det ikke ble lyst ut, og at man heller ikke tok ny takst og fikk fram kompensasjonsbeløp og fradrag, har vært uheldig. Det er det ingen tvil om. Samtidig er det mitt håp at man nå etter hvert kan få ro om saken, at det kan skje en positiv næringsutvikling i området, og at også kommunen vil være en positiv støttespiller i den sammenheng.

       Jeg vil avslutte med å trekke fram de 18 punktene til Forsvarsbygg og si at Forsvarsbygg selv erkjente våren 2004 at dette var blitt en uheldig sak. Det var Forsvarsbyggs initiativ både til egen revisjonsgjennomgang, ekstern kvalitetssikring og egen oppsummerings- og tiltaksrapport som gjorde at denne saken også har blitt såpass godt dokumentert. Forsvarsbygg har også selvfølgelig hatt en tett dialog med Riksrevisjonen i Riksrevisjonens viktige avdekkingsarbeid.

       Det jeg håper kommer ut av denne saken, er at vi får en helt annen vektlegging av formell dokumentasjon og formalia i tiden framover, og jeg ser sånn sett positivt på de tiltakene som Forsvarsbygg har oppsummert.

       Møtelederen : Takk skal dere ha. Takk for bidrag som forhåpentligvis kan gjøre at vi kan levere en bra innstilling til Stortinget.

       Da tar vi pause i 20 minutter.

       Høringen ble gjenopptatt kl. 9.30

Høring med Farsund kommune, med ordfører Margit Brøvig, rådmann Geir Røkkum og kommuneplanlegger Johan Martin Mathiasen

       Møtelederen : Da har jeg gleden av å ønske Farsund kommune velkommen til denne høringen, og jeg gir ordet til dere, så får dere selv disponere tiden i forhold til dem som skal snakke. Dere har 10 minutter til å belyse denne saken for oss. Vær så god!

       Margit Brøvig : Ja takk, komiteleder. Vi har et ferdig skrevet innlegg, som kontrollkomiteen og pressen kan få av oss etterpå. Det kan kanskje ta litt mer enn 10 minutter, men vi synes det er veldig viktig for oss å få fremstilt saken, så vi håper vi kan få lov til ...

       Møtelederen : Det er helt i orden.

       Margit Brøvig : Takk. Farsund kommune vil takke for invitasjonen til å delta på høringen om Lista flystasjon og for på denne måten å kunne belyse kommunens erfaringer omkring Forsvarets håndtering av flystasjonssaken.

       Kommunen har tidligere, på eget initiativ, kommet med innspill til behandlingen i kontroll- og konstitusjonskomiteen og Riksrevisjonen.

       Først om bakgrunnen. Saken var gjenstand for et sterkt lokalt engasjement og omfattende behandling på Stortinget på midten av 1990-tallet. Farsund kommune var representert i både arbeids- og referansegruppe nedsatt av Forsvarets overkommando og daværende Forsvarets bygningstjeneste. Sentralt i dette arbeidet var hvordan en kunne sikre dette enorme området for sivil etterbruk. Resultatet av arbeidet er dokumentert i « Rapport Lista flystasjon i hht FDs iverksettingsdirektiv av 10. juni 1994 ».

       I rapporten er det bl.a avdekket behov for miljøopprydding på 41,4 mill. kr av forurenset grunn, avfallsfyllinger med en utstrekning på 12.500 m2 i 2,5 meters dybde og behov for en omfattende opprusting av dreneringsanlegget til 18 mill. kr, begge tall er i 1994-kroner.

       Rapporten inneholdt fire forskjellige modeller, alternativer, for avvikling av Lista flystasjon. Dette utgjorde grunnlagsmaterialet for Stortingets behandling av saken.

       Så om Stortingets vedtak. Stortinget vedtok å følge alternativ 4, det såkalte utviklingsalternativet for Lista flystasjon, som skulle gi staten en reell innsparing på 108 mill. kr i forhold til daværende driftsnivå, i 1994. Vedtaket innebar at staten v/Forsvaret forpliktet seg til, i inntil 10 år, å oppruste og vedlikeholde området med tilhørende infrastruktur med tanke på sivil etterbruk/næringsutvikling. Arbeidet skulle koste ca 50 mill. kr. Utviklingsalternativet ble valgt fordi dette ville gi en samfunnsøkonomisk gevinst. Mer konkret gikk dette ut på

       Stortinget la opp til at avhending skulle skje i nært samarbeid med kommunen. Det vises til Innst.S.nr.141 (1993-1994), side 11, vedtakets pkt. IX, som bl.a lyder:

       Dette ble også fulgt opp med brev datert 23. mars 1994 fra statsråd Kosmo til Farsund kommune, der også betydningen av et nært samarbeid med kommunen ble understreket.

       Så om generelle erfaringer, først 1999-forhandlingene. Allerede tidlig i omstillingsperioden, i forbindelse med Farsund kommunes første forhandlinger om overtakelse av flystasjonsområdet, signaliserte kommunen sin misnøye med Forsvarets håndtering av flystasjonssaken. Dette går særlig frem av brev datert 9. april 1999 fra Farsund kommune til Forsvarets bygningstjeneste Sør- og Vestlandet, FBTSV, og notat datert 9. juni 1999 fra Farsund kommune presentert for Forsvarsdepartementet i møte 10. juni.

       Av ovennevnte brev datert 9. april 1999 går det frem at kommunen ikke fikk utlevert nødvendig dokumentasjon rundt vesentlige forhold som berører takstgrunnlaget, eksempelvis forpliktelsene knyttet til dreneringssystemet, ledningskart over eksisterende infrastruktur, kostnadsoppgave for opprydding av oljedeponiene basert på miljømyndighetenes krav og forpliktelser knyttet til inngåtte leieavtaler. Det konstateres for øvrig at partene ikke kom i mål med forhandlingene.

       I ovennevnte notat av 9. juni 1999 til møte i Forsvarsdepartementet uttrykker Farsund kommune sin misnøye med forholdet til FBTSV slik det har utviklet seg:

       Notatet har følgende konklusjon:

       13. desember 1999, altså seks måneder senere, mottok kommunen svar fra departementet v/statssekretæren der kommunens kritikk og opplegg for ny takseringsmetode avvises. Fra brevet siteres:

       Videre siteres:

       Taksten som kommunen fikk presentert, var som kjent på godt over 200 mill. kr.

       Så om 2002-forhandlingene. Farsund kommune vedtok i begynnelsen av februar 2002 å ta opp igjen nye forhandlinger med Forsvaret om overtakelse av hele flystasjonsområdet, i formannskapsmøte 5. februar 2002, og Forsvarsbygg meddelte skriftlig vilje til å starte opp forhandlingene i brev av 19. februar 2002. Bakgrunnen var nye signal fra den nye ledelsen i Forsvarsbygg, Stavanger, samt en prosjektidé om utvikling av flystasjonsområdet som en trafikkflyplass, flyhub og næringspark. Prosjektideen ble lansert av Forsvarsbygg ved innleid prosjektleder med erfaring fra tilsvarende prosjekt i Sverige. Intensjonen var at Farsund kommune skulle overta eiendommen 1. oktober 2002.

       Det ble oppnådd enighet i samarbeidsgruppen om forhandlingsopplegget i møte 27. februar 2002.

       For å få en effektiv progresjon i forhandlingene ønsket Farsund kommune at det ble kjøpt inn ekstern bistand til prosjektledelse og teknisk/økonomisk bistand til dokumentasjon, kvalitetssikring mv. samt nødvendig juridisk kompetanse og forhandlingskompetanse. Utgiftene til dette, avgrenset til 500.000 kr, skulle dekkes av omstillingsmidlene. Kommunen fikk ikke gjennomslag for dette i møte i samarbeidsutvalget 19. mars 2002, og måtte frafalle ønsket. I ettertid ser en at det kanskje hadde vært ønskelig!

       I ettertid har det kommet frem at Forsvaret allerede i desember 2001 var i kontakt med dem som skulle bli de nye eierne på flystasjonen, Lista Flypark AS. Reelle forhandlinger ble innledet i mars 2002, dvs. samtidig med at forhandlinger med Farsund kommune var startet opp. Det er helt klart at Farsund kommune ikke ble presentert de nye takstene og kompensasjonsbeløpet som ble lagt til grunn for forhandlingene med Lista Flypark AS. Det ble inngått kjøpsavtale med de nye eierne uten at Farsund kommune ble gjort kjent med det faktiske innholdet i avtalen.

       En kan ikke se at Farsund kommune har mottatt skriftlig tilbakemelding på at det var opptatt forhandlinger med de nye interessenter, eller at kjøpsavtale var inngått.

       Så til Riksrevisjonens rapport. Riksrevisjonens rapport bekrefter på mange måter den bekymring som Farsund kommune signaliserte allerede i forbindelse med forhandlingene i 1999.

       Riksrevisjonens rapport avdekker manglende oppfølging av de føringer som lå i Stortingets valg av « utviklingsalternativet », som f.eks opprustning av nødvendig infrastruktur. Videre gjelder det flere brudd på avhendingsinstruksen og forretningsmessige forhold og forholdet til Farsund kommune. Det siste illustreres best ved at Farsund kommune ble presentert den dyreste taksten, til tross for at « kommuner » er det eneste unntaket Stortinget har gitt fra forutsetningen om salg til markedspris.

       Farsund kommune ser svært alvorlig på resultatet av Riksrevisjonens gjennomgang. Kommunen føler seg nærmest « ført bak lyset » i forhold til Stortingets forutsetninger og vedtak om nedleggelse og sivil omstilling av Lista flystasjon.

       De alvorligste konsekvensene synes å være:

       Som en oppsummering eller konklusjon: Forsvarets håndtering av flystasjonssaken har ført til alvorlige konsekvenser i forhold til Stortingets opprinnelige intensjoner med utviklingsalternativet. Den forutsatte samfunnsøkonomiske gevinsten kan slett ikke dokumenteres nå ved utløpet av omstillingsperioden. Den ønskede næringsutviklingen har ikke funnet sted. Regnskapet viser at 20-25 mill. kr som var forutsatt disponert til prioriterte tiltak i nødvendig infrastruktur, ikke er gjennomført. I stedet er over 30 mill. kr gått til hovedsakelig ikke budsjetterte tiltak.

       Tunge ansvarsmessige forhold, som f.eks de som er knyttet til dreneringssystemet, synes å være uklare, for ikke å si pulverisert. Kjøpsavtalen synes å ha en profil som kan virke hemmende for en fornuftig næringsutvikling på området for flere år framover. Farsund kommune mener seg ført bak lyset, med mindre det nå tas politisk ansvar og misforholdet mellom Stortingets forutsetninger og vedtak og Forsvarets oppfølging rettes opp.

       Dette kan gjøres på flere måter:

       Farsund kommune er innstilt på å ha en dialog vedrørende disse spørsmålene.

       Møtelederen : Da gir jeg ordet til saksordføreren - Kjell Engebretsen.

       Kjell Engebretsen (A) : Takk for at dere tok dere tid til å komme hit og hjelpe oss med å belyse denne saken.

       Aller først en praktisk avklaring i forhold til noe som ble sagt her tidligere: Næringssjefen, som ble omtalt av forsvarsministeren, er det en kommunal stilling?

       Margit Brøvig : Det er ikke en kommunal stilling, dette er et næringsselskap, et frittstående aksjeselskap.

       Kjell Engebretsen (A) : Hvor kommunen eier samtlige aksjer?

       Margit Brøvig : Kommunen eier 25 % av aksjene.

       Kjell Engebretsen (A) : 25 %. OK.

       Dere vet at det er tre hovedproblemstillinger som kontrollkomiteen har slitt med i denne saken. Den ene gjelder brudd på avhendingsinstruksen, at det ikke er utlyst som det burde være, osv. Vi har også slitt litt med taksten, og vi har slitt litt med kommunens rolle og deltakelse i denne prosessen.

       Nå fikk vi høre at Farsund kommune selv valgte å gå ut av denne prosessen. Statsråden sa at man også burde ha vært noe mer aktiv fra Forsvarsbygg Skifte Eiendoms side, men det er likevel slik at Farsund kommune selv valgte ikke å delta lenger i prosessen. Hva er kommentarene til det?

       Margit Brøvig : Er det forhandlingsfasen i 2002 det spørres om?

       Kjell Engebretsen (A) : Ja.

       Margit Brøvig : Jeg tror jeg overlater til rådmannen å svare på det.

       Geir Røkkum : Det er vel ikke riktig å påstå at Farsund kommune trakk seg ut av den prosessen i 2002. Det som var situasjonen, var at formannskapet allerede hadde gjort et vedtak om at vi skulle ta opp forhandlinger, og som det ble sagt innledningsvis, var det basert på en prosjektidé som ble lansert fra Forsvarets side ved Forsvarsbygg og med innleid prosjektleder. Disse startet opp i de forhandlingsmøtene som det ble referert til i innlegget her. Det ble lagt fram et ønske fra Farsund kommunes side om å leie inn konsulentbistand for å få ryddet av veien en del sentrale problemstillinger, noe som var viktig for å komme videre i denne prosessen. Det var det en ikke fikk gjennomført eller ikke fikk medhold i fra Forsvarets side. Så kommunen trakk seg ikke ut, og det foreligger ingen dokumentasjon på at kommunen trakk seg ut av disse forhandlingene på dette tidspunktet. En annen ting er at kommunen ble noe overrasket når en i ettertid ble gjort oppmerksom på at det foregikk parallelle forhandlinger med en annen interessent akkurat på samme tid.

       Kjell Engebretsen (A) : Så kommunen var ikke da kjent med at den forhandlingen pågikk?

       Margit Brøvig : Ikke på det tidspunktet.

       Kjell Engebretsen (A) : OK.

       Kommunen reagerte jo på taksten på 200 mill. kr, og jeg husker at dere et eller annet sted skrev at det var en helt uakseptabel pris for kommunen. Men så sier man her fra Forsvarsdepartementet at Farsund kommune visste eller burde vite at denne taksten ikke var reell, og så viser man da til at Lista Lufthavn, hvor Farsund kommune er deleier, har en opsjon, forstår jeg, på hele området for 25 mill. kr.

       Margit Brøvig : Når det gjelder forholdet til Lista Lufthavn, tror jeg jeg må overlate til rådmannen å svare. Jeg synes det er riktig å være ryddig her. Personlig har jeg et habilitetsproblem i forhold til LILAS, fordi det er et slektskapsforhold her. Jeg har aldri vært direkte involvert i verken forhandlinger eller saker som gjelder LILAS, så jeg snakker kun for kommunen som sådan her i dag.

       Kjell Engebretsen (A) : Ja, utmerket. Hvis rådmannen kan svare?

       Geir Røkkum : Det er riktig at det forelå en pris på 25 mill. kr i forhold til LILAS med den forkjøpsretten som lå i den avtalen innenfor en 10-årsperiode. Den prisen var også kjent for Farsund kommune, og ble også brukt som et argument fra kommunens side for å få ned prisen i forhold til den taksten som forelå på 200 mill. kr. Men vi erfarte å ikke få noe gehør for den vinklingen i saken på det stadiet.

       Kjell Engebretsen (A) : OK.

       Næringsutviklingen som har skjedd her, det som skulle skje, har vi diskutert litt her. Det ble gitt en kompensasjon på 14,4 mill. kr bl.a for infrastrukturen. Er disse tingene på plass? Jeg ble litt forbauset her i stad. Jeg fikk inntrykk av at infrastrukturen, vann, avløp, tekniske anlegg osv., skulle på plass etter hvert som næringsvirksomheten kom i gang. Er det en praktisk mulighet? Mitt spørsmål er: Hva har skjedd med dette, med brannsikring og denne infrastrukturen som kjøperne ble kompensert for?

       Geir Røkkum : Nå hadde det vært en fordel, saksordfører, at det ikke var kommunen som svarte på det spørsmålet, men Lista Flypark. Men oss bekjent har det ikke skjedd noe på det området fra de nye eiernes side.

       Kjell Engebretsen (A) : Jeg vil bare si, slik at det er kjent, at kontrollkomiteen har invitert Lista Flypark til denne høringen, men de fant å ikke ville delta.

       Geir Røkkum : Hvis vi får lov til å kommentere dette litt, er det et viktig punkt i forhold til Stortingets opprinnelige vedtak. Sånn som kommunen har oppfattet saken, er det jo slik at dette med å rydde opp i infrastrukturen for å få næringsaktivitet inn på området var en prioritert oppgave innenfor de 50 mill. kr, noe som Forsvaret egentlig skulle ha startet med med en gang. Det er ikke noe argument i dag at det er tungt å få næringsaktivitet i gang ute på flyplassen når disse nødvendige tiltakene ikke er gjort.

       Kjell Engebretsen (A) : Denne gevinstdelingsmodellen må oppheves, sier dere. Forklar meg litt om det. Hvorfor skulle gevinstdelingsmodellen i seg selv hindre eller vanskeliggjøre næringsutvikling? Altså, det er etter skatt - har man et svært overskudd og ting går veldig bra, er det jo noe å dele på.

       Margit Brøvig : Det ligger vel i det at en ikke har det samme incentivet til å drive næringsutvikling når man må dele gevinsten med andre. Eierne ville ha en mye større motivasjon for å drive næringsutvikling hvis de så full gevinstmulighet for seg selv. Det er jo et næringsprosjekt for dem også.

       Kjell Engebretsen (A) : Dette er du enig i, Martin? Ja, takk.

       Møtelederen : Da går vi videre til Høyre. Vær så god.

       Martin Engeset (H) : Takk for det.

       Ifølge Farsunds Avis 22. april i år fremkommer det at ordfører Margit Brøvig konstaterer at Farsund kommune ble forbigått, eller « ført bak lyset », som vi har fått høre i dag, da Lista flystasjon ble solgt. I slutten av oppslaget nevnes det at ordfører Brøvig på grunn av sitt søsterforhold til investor og tidligere styreformann i LILAS, Gunnar Brøvig, har meldt seg inhabil når saker om Lista flystasjon har blitt behandlet.

       Mitt spørsmål er: Når du føler deg inhabil i ditt eget kommunestyre, hvorfor føler du deg ikke inhabil her i forhold til denne saken?

       Margit Brøvig : I alle saker hvor LILAS har vært involvert og hvor det kan være snakk om et konkurranseforhold til ... Jeg er jo her i dag for å representere kommunen og den behandlingen kommunen har vært igjennom i denne saken. Som sagt, jeg vil ikke selv svare på noe som har med forholdet til LILAS å gjøre.

       Martin Engeset (H) : Er ikke det en ganske sentral del av denne saken?

       Margit Brøvig : Vi har ikke sett det slik. Her gjelder det kommunens forhold og kommunens forhandlinger med Forsvarets bygningstjeneste og tidligere departementet. Men hvis det er et problem her ...

       Møtelederen : Nei.

       Margit Brøvig : Jeg syntes det var viktig at jeg gjorde oppmerksom på det.

       Martin Engeset (H) : Jeg ville bare høre din vurdering av det. Det er derfor jeg spør om det.

       Men vi går litt videre. Du har et par ganger under innledningen i dag brukt begrepet « ført bak lyset ». Jeg lurer litt på hvem dere egentlig føler dere ført bak lyset av. Når vi leser papirene, er det relativt tydelig at det har vært litt ulike roller og mange hatter i lokalsamfunnet Farsund i tilknytning til denne saken. Næringssjefen i kommunen har hatt en meget spesiell rolle. Jeg siterer fra rapporten til Steenstrup Stordrange:

       - Det var de samme interessentene som senere inngikk avtalen, da riktignok med et nystiftet selskap.

       Var det ikke rimelig å forvente at næringssjefen i Farsund kommune faktisk informerte den kommunen han faktisk var næringssjef i, om hva han holdt på med?

       Margit Brøvig : Dette blir vel litt av det samme som det ble svart på i sted, at vedkommende ikke er næringssjef i Farsund kommune. Han er daglig leder i Farsund Næringsselskap ...

       Martin Engeset (H) : Så Farsunds Avis har misforstått her, de da?

       Margit Brøvig : Det et frittstående aksjeselskap hvor Farsund kommune har 25 % av aksjene, men hvor Farsund kommune også yter tilskudd.

       Martin Engeset (H) : Hvor mye av tilskuddet får dette næringsselskapet fra Farsund kommune?

       Margit Brøvig : De har fått et fast tilskudd.

       Martin Engeset (H) : I prosent av budsjettet, sånn ca?

       Margit Brøvig : Kan du svare på det, Røkkum?

       Geir Røkkum : Akkurat i prosent kan jeg ikke si, men det er en vesentlig del av inntektene til Farsund Næringsselskap, det er klart.

       Hvis jeg får lov til å svare litt videre på spørsmålet, er det klart at når det gjelder denne organisasjonen Farsund Næringsselskap og daglig leder, er det slik det ble gjort rede for innledningsvis på spørsmål fra saksordfører.

       Det er også slik at på det tidspunktet da disse såkalte 2002-forhandlingene foregikk, var jo daglig leder for næringsselskapet sekretær for arbeidsutvalget og satt også og gjorde en jobb for Forsvarsbygg på den tiden. - Jeg synes det er riktig å gjøre oppmerksom på det.

       Det som er poenget egentlig, er at det var jo tatt et initiativ fra kommunen om å forhandle på dette tidspunktet. Det ble også bifalt fra Forsvarets side med denne bekreftelsen i brevs form om at man skulle starte forhandlinger med oss.

       Martin Engeset (H) : Samtidig med disse forhandlingene som kommunen ønsket, var det slik at Farsund kommunes næringssjef - eller dere vil kalle det noe annet - var der på vegne av kommunen. Det var kanskje ikke så rart at andre parter oppfattet at han var næringssjef i kommunen, når kommunen dekker minst 50 % av tilskuddet til dette næringsselskapet? Det var kanskje ikke så merkelig at andre, f.eks. Forsvarsbygg, oppfattet at kommunen da var kjent med den prosessen som man var i gang med?

       Geir Røkkum : Det er for min del vanskelig å svare på hvordan Forsvaret skulle oppfatte den situasjonen. Forsvaret var jo kjent med at han ikke representerte Farsund kommune. Da Forsvaret ønsket å informere Farsund kommune, hadde vi en prosedyre som gikk ut på å orientere ordføreren og formannskapet.

       Martin Engeset (H) : Men denne næringssjefen ....

       Geir Røkkum : Unnskyld, bare for å fortsette å svare på spørsmålet. Den kontakten, hvis en skulle vite om kommunen var innforstått med dette, måtte jo i dette særlig viktige spørsmålet ha gått den samme veien.

       Møteleder : 5 minutter går fort. Det er det vi har i denne omgangen. Da går vi videre til Fremskrittspartiet. Vær så god!

       Henrik Rød (FrP) : Takk, leder.

       Vi hadde jo statsråden inne her tidligere i dag, og av det hun sa, fikk jeg et bestemt inntrykk av at det har vært et stemningsskifte i Farsund kommune. I hvert fall gav hun inntrykk av at det var hennes oppfatning at man tidligere hadde vært positiv til det som har skjedd, men at man nå i ettertid hadde endret oppfatning. Er det noe som medfører riktighet?

       Margit Brøvig : Jeg tror det fremgår av min innledning at Farsund kommune på et ganske tidlig tidspunkt var kritisk til hvordan denne saken utviklet seg. Jeg refererte til en del allerede fra 1999-forhandlingene om at vi var misfornøyd med utviklingen. Det er dokumentert.

       Henrik Rød (FrP) : Da blir konklusjonen på det at signaler som kan ha gått fra dette næringsselskapet som kommunen eier en del av, kan ha blitt misforstått i forhold til hva som har vært Farsund kommunes mer offisielle holdning til spørsmålet.

       Margit Brøvig : Dette næringsselskapet er jo av nyere dato, så daglig leder i næringsselskapet var ikke involvert i 1999. Vi valgte å signalisere at vi ønsket nye forhandlinger. Det er klart at en går ikke inn i nye forhandlinger uten å være positiv og ha en positiv vilje til å få til noe.

       Henrik Rød (FrP) : Jeg ser jo tydelig at det fra deres ståsted virker meget spesielt når dere forhandlet på et prisnivå som var det mangedobbelte i forhold til hva som ble resultatet. At det er grunn til å reagere på det, forstår jeg veldig godt. I forhold til de ønskene dere har signalisert om nye forhandlinger om dette, er det grunn til å tro at Farsund kommune kunne ha vært interessert i å gå inn i dette prosjektet på en måte som hadde sikret staten større inntekter fra salget? Ergo, hadde dere vært villige til å betale mer for denne eiendommen enn hva som har vært tilfellet?

       Margit Brøvig : Det blir det vel for så vidt litt hypotetisk å svare på - vi har forholdt oss til de konkrete forhandlingene vi har hatt, og de tilbud vi har fått. De intensjonene som lå i utviklingsalternativet, og også signalene fra statsråden den gangen om at kommunen her skulle kunne overta Forsvarets eiendom enten vederlagsfritt eller til sterkt redusert vederlag, er jo det som vi skulle ha å rette oss etter, og som vi så som naturlig skulle skje.

       Henrik Rød (FrP) : Jeg tror det greit, leder.

       Martin Engeset overtok her som møteleder.

       Møtelederen : Da er det SV og Ågot Valles tur.

       Ågot Valle (SV) : Jeg ser at den revisjonsrapporten som er gjort internt i Forsvarsbygg, gir dere rett i at denne gevinstdelingsmodellen ikke gir incentiver til næringsutvikling. De skriver bl.a.:

       Jeg ber dere ikke om å kommentere det, men kan dere si litt klarere hva slags inntrykk dere har av det nye selskapet? Jeg går ut fra at de har en eller annen kommunikasjon med dere, som er den kommunen de skal forholde seg til. Hvilke planer er det de har?

       Margit Brøvig : Kommunen tok et initiativ for en stund siden og bad om et orienteringsmøte, fordi vi ikke var blitt kontaktet av eierne. Vi ønsket å vite litt mer om hva slags planer de har. Det kom vel for så vidt ikke mye ut av det møtet, og i den beskrivelsen som jeg hadde i min innledning av de arbeidsplassene som befinner seg på Lista flystasjon i dag, går det jo fram at det i veldig stor grad er allerede eksisterende arbeidsplasser i kommunen som bare har flyttet til nye lokaler. Så den store nyskapingen har ikke funnet sted så langt.

       Ågot Valle (SV) : Dere har altså inntrykk av at det ikke er noe særlig energi bak det arbeidet som gjøres i dag der nede?

       Margit Brøvig : Vi har ikke sett mye til det, nei.

       Ågot Valle (SV) : Dette blir da også for så vidt et hypotetisk spørsmål: Hva ville dere ha gjort dersom dere hadde kjent til og blitt presentert nye takster og også muligheten for kompensasjon som da var kommet fram under forhandlingene med de nye eierne?

       Margit Brøvig : Det er selvfølgelig et alternativ vi hadde vært villige til å vurdere sett i forhold til nullverdilinjen.

       Ågot Valle (SV) : Hadde dere noen planer da?

       Margit Brøvig : Vi hadde ingen konkrete planer da, nei. Men jeg har også lyst til å kommentere det som ble sagt om tidligere ordfører Ove Rullestad, som sa seg fornøyd med kjøperne. Det var jo ut fra at man ikke kjente til innholdet i avtalen som ble gjort. Vi i formannskapet - jeg satt den gang i formannskapet - ble også orientert om nye interessenter, og vi hadde da grunn til å tro at dette var interessenter som skulle inn på samme vilkår som kommunen hadde blitt presentert for. Vi fikk høre at det var seriøse, ressurssterke interessenter og eiere som stod bak. Vi så jo da for oss at det ville være positivt for Farsund kommune at det kom inn kapitalkrefter som var villige til å satse midler på å kjøpe eiendommen. Vi regnet jo med, når de først ville kjøpe en så stor eiendom til samme vilkår som vi hadde fått presentert, at de da også var villige til å satse videre og ville noe med dette. Så derfor var kommunen sånn sett fornøyd med at private investorer gikk inn og ønsket å satse stort - trodde vi.

       Kan rådmannen få supplere litt her?

       Geir Røkkum : Noe som er litt relevant i forhold til det som er sagt, er jo dette spørsmålet om hva som er takst, og hva som ikke er takst. Fra kommunens side må vi presisere at det er første gangen i dag at vi hører at den taksten fra 1999 ikke var noen takst, men en verdivurdering. Jeg vil vise til at også i det svaret som ble gitt fra departementet ved statssekretæren den 13. desember 1999, brukes begrepet « takst » om den såkalte Stray-taksten. Så kommunen har hele tiden hatt den oppfatning at det var en takst som forelå i 1999, og det har jo faktisk departementet selv også hatt.

       Ågot Valle overtok her igjen som møteleder.

       Møtelederen : Jeg gir da ordet videre til Kristelig Folkeparti. Modulf Aukan - vær så god.

       Modulf Aukan (KrF) : Det har vore sagt her i dag at nødvendige tiltak måtte til for at området skulle verta attraktivt. Kan ein seia litt meir om kva ein såg for seg når det gjeld grunnlagsinvesteringane, som drenering, opprydding i oljedeponi og slike ting? Måtte alt det vera på plass for at dette skulle vera attraktivt? Kan ein seia noko meir om det?

       Geir Røkkum : Det blir for så vidt å svare litt av det samme som det ble svart tidligere, at dette var noe som Stortinget selv prioriterte i 1994 -1995, under behandlingen av Lista flystasjon-saken.

       Når man avsatte de 50 mill. kr, var det nettopp det å rydde opp i infrastrukturen og legge til rette for næringsutvikling som var det prioriterte, og også å sette bygningsmassen i skikkelig stand, slik at man kunne drive næringsutvikling i den.

       Det er jo klart at dreneringsanlegget er en stor sak når det gjelder Lista-området. Å ha dette nærmest hengende over seg som et uavklart spørsmål vil naturlig nok virke hemmende for en fornuftig utvikling av området. Likedan er framføring av vei, vann og kloakk til området og å utvikle det vesentlig for å drive næringsutvikling.

       Modulf Aukan (KrF) : Betyr det du seier, at ein forventa å overta anlegget ferdig oppgradert - for at det i det heile skulle vera aktuelt for Farsund kommune?

       Geir Røkkum : Vi har også fra Farsund kommunes side merket oss at det ble gitt noen kommentarer fra Forsvarets side om at kommunen var opptatt av de 50 mill. kr. Det er for så vidt riktig. Kommunen var opptatt av at de 50 mill. kr skulle brukes i samsvar med Stortingets vedtak, og at de skulle brukes for å sette området i stand til at en kunne drive næringsutvikling. Fra kommunens side har det blitt sett på som svært vesentlig at disse tiltakene ble gjort, slik at området skulle bli operativt så fort som mulig for næringsutvikling der ute.

       Modulf Aukan (KrF) : Var det Farsund kommunes vurderingar, eller var det vurderingane til Farsund næringsforum som vart lagde til grunn?

       Margit Brøvig : Jeg vet ikke om jeg forstod spørsmålet.

       Modulf Aukan (KrF) : Til oppfølging av det som ein no har sagt, om at anlegget skulle vera attraktivt for kommunen: Var det vurderingane til kommunen eller var det vurderingane til næringsforumet som vart lagde til grunn?

       Margit Brøvig : Dette hadde ingenting med næringsforumet å gjøre. Det var kommunen og Forsvaret, og man så jo de forpliktelsene som allerede lå der.

       Geir Røkkum : Jeg tror det er litt viktig å gjøre oppmerksom på at Farsund næringsforum for så vidt ikke spilte noen sentral rolle i forhold til omstillingsprosjektet ute på Lista flystasjon, for kontakten gikk, som tidligere sagt, gjennom ordfører og formannskap i en direkte dialog med Farsund kommune. Det gjorde den fra starten av, og det fortsatte den med helt til slutt. Den rollen næringsforumet fikk, fikk den først og fremst fordi næringsforumet fikk en sekretærfunksjon i arbeidsutvalget, og de gjorde også en jobb for Forsvaret gjennom denne sekretærfunksjonen. Så å spekulere i hva som ble sagt eller gjort i den forbindelse, er svært vanskelig for oss. Vi er ikke kjent med at Farsund næringsforum ved daglig leder på noen måte tok på seg rollen å opptre på kommunens vegne i denne sammenheng.

       Modulf Aukan (KrF) : Det har jo vore sagt fleire gonger her i dag at det har vist seg å vera vanskeleg å gjera området attraktivt for nyetablering. Har ein tankar om kva som skal til i dag for at området skal verta attraktivt, utanom dei grunnlagsinvesteringane ein her har snakka om?

       Margit Brøvig : Det er vel stort sett grunnlagsinvesteringene som er det sentrale, for ellers er jo området flatt og greit å opparbeide. Det meste ligger veldig klart, egentlig, når dette kommer på plass.

       Møtelederen : André Dahl har bedt om ordet.

       André Oktay Dahl (H) : Det er klart at næringssjefen i Farsund kommune har formidlet kontakten mellom kjøper og selger. Han laget et førsteutkast til det som senere ble avtalen. Han var sekretær i forhandlingene. I Farsunds Avis i år har ordføreren sagt at hun ikke vil kommentere næringssjefens forhold. Jeg vil be om at hun kommenterer denne type forhold i dag.

       Så et spørsmål til: Har kommunen i etterkant av denne næringssjefens veldig mange ulike roller i et selskap som kommunen betalte 50 % av driftsutgiftene til, og som har en dominerende rolle uansett om man kaller det et AS, vurdert å skjerpe rutinene for informasjonsutveksling mellom denne næringssjefen eller den type næringsvirksomhet i forhold til kommunens ledelse?

       Margit Brøvig : Vi har jo en samarbeidsavtale med næringsselskapet. Vi har også etter hvert hatt noen felles informasjonsmøter mellom næringsselskapet og formannskapet i Farsund. - Men han har ikke tittel næringssjef. Han er daglig leder i Farsund Næringsselskap. Når det gjelder hans rolle, hadde han i hvert fall ikke noe oppdrag fra Farsund kommune i forhandlingene.

       Møtelederen : Da skal vi ha oppklaringer, og den som står først på lista, er Kjell Engebretsen - vær så god.

       Kjell Engebretsen (A) : Nå skal ikke vi for vår del henge oss veldig mye opp i næringsutvikling og hvordan ting ser ut. Det er det andre som får ta seg av. Vi holder på med dette meget kjedelige, grå og triste, nemlig å se om det har foregått noen feil.

       Vi ser at for 2003 driver dette selskapet med et underskudd på 1,7 mill. kr, og at man nå antakelig driver for de pengene som er gitt i kompensasjon for manglende infrastruktur osv. Det som bekymrer oss, er naturligvis ikke selve dette forholdet, men at denne kompensasjonen åpenbart ikke er tilstrekkelig godt sikret fra statens side slik at den går til det den skal. Det kommer vi til å bore litt i. Som følge av dette, sa dere, er det ikke all verdens ny næringsvirksomhet på området. Jeg har hørt eller lest et eller annet sted at det dreier seg om ca 90 arbeidsplasser der ute, men at det alt vesentlige av disse kommer fra eksisterende næringsliv i kommunen. De har bare flyttet på seg. Kan dere si to ord om dette?

       Margit Brøvig : Jeg kan bare bekrefte at det er slik det forholder seg. Noen nye arbeidsplasser er skapt der ute. Jeg vet ikke om rådmannen har noen tall ...

       Kjell Engebretsen (A) : Har man noen tall på det?

       Margit Brøvig : Som jeg sa tidligere, er det allerede mange eksisterende arbeidsplasser som er flyttet inn. Blant annet har kommunen leid lokaler der til sin voksenopplæring.

       Geir Røkkum : Kommunen har jo også bedt om å få en oversikt over hvor mange arbeidsplasser som egentlig er etablert ute på området, og eventuelt hvor mange av disse som er nye arbeidsplasser. Etter dette siste møtet som ordføreren orienterte om, fikk vi fra dette nye selskapet en oversikt over hvor mange arbeidsplasser som er etablert. De hadde tall for 2003, og da var det 54,1 faktiske årsverk som var etablert der. Ved en nøyere gjennomgang av dette kan det virke som at det er mellom 25 og 30 årsverk som er etablert etter at flyplassen ble lagt ned, altså nyetableringer. Det er det vi fra kommunen kan lese av den oppgaven vi har fått oversendt.

       Kjell Engebretsen (A) : Takk.

       Møtelederen : Martin Engeset, vær så god.

       Martin Engeset (H) : Litt i forhold til den såkalte taksten - eller meglervurderingen eller hva man har kalt det, det har vært litt ulike betegnelser - på 200 mill. kr. Av den avtalen som ble inngått mellom staten og LILAS - i hvert fall heter det det i dag - i 1996, det er snart ti år siden, fremgår det at LILAS skulle ha en forkjøpsrett til hele anlegget på 25 mill. kr. Jeg antar at kommunen var kjent med det. Hvordan kunne dere da være så opptatt av denne « taksten » - i anførselstegn - på 200 mill. kr, når dere visste at her lå det en forkjøpsrett på 25 mill. kr? Da fremstod det vel som rimelig åpenbart at 200 mill. kr var en fantasisum.

       Geir Røkkum : Det er jo helt riktig, og for så vidt har vi svart på det tidligere også, at kommunen var kjent med denne prisen på området i forhold til forkjøpsretten til LILAS på 25 mill. kr innenfor en tiårsperiode, etter denne avtalen som ble inngått med staten i startfasen her, rundt 1996, vil jeg anta. Og kommunen brukte jo dette også som et argument ved siden av den argumentasjonen som lå i føringer fra Stortingets vedtak, om at en skulle overegne til kommunen vederlagsfritt eller mot redusert vederlag. Så dette var jo en del av den argumentasjonen som kommunen brukte, men som kommunen ikke fikk gjennomslag for ved forhandlingene. Og da viser jeg nok en gang til det brevet fra statssekretæren i desember 1999 der en bekrefter at utgangspunktet skal være den såkalte Stray-taksten.

       Møtelederen : Er det da noen flere som ønsker oppklaringsspørsmål? Det er det ikke.

       Da har dere muligheten til et sammendrag, dersom dere ønsker det.

       Margit Brøvig : Ja takk, det vil vi gjerne benytte oss av.

       Utviklingsalternativet ble valgt for å sikre sivil etterbruk og næringsutvikling på Lista flystasjon og samtidig gi staten en driftsmessig besparelse på 108 mill. kr i 1994-kroner. En forutsetning for å oppnå denne besparelsen var at det skulle benyttes 50 mill. kr til bl.a nødvendige infrastrukturtiltak, slik som opprustning av dreneringsanlegget med 18 mill. kr og opprustning av bygninger med 2 mill. kr. Regnskapet viser at det er brukt henholdsvis 400.000 kr og 200.000 kr til disse tiltakene.

       Forsvaret har gjennom prisreduksjon og utbetaling av kompensasjonsbeløp søkt å transportere dette ansvaret over til de nye eierne uten at dette ansvaret er sikret på en forsvarlig måte - 7,5 mill. kr i brannsikringstiltak og 14,4 mill. kr i utbetaling av kompensasjonsbeløp.

       I tillegg kan gevinstdelingsmodellen i kjøpsavtalen ha en hindrende effekt på næringsutvikling i en årrekke fremover. Det er også kjent at det foreligger en kostnad på 41,4 mill. kr i 1994-kroner til opprydding av forurenset grunn på området, et oljedeponi.

       Farsund kommune har en klar oppfatning om at staten ikke kan forlate Lista flystasjon og bare ta ut besparelsen på 108 mill. kr uten å ta ansvar for at Stortingets forutsetninger og vedtak blir etterfulgt.

       Takk.

       Møtelederen : Takk skal dere ha. Takk for at dere var med på å belyse saken.

---

Sist oppdatert 9. juni 2006 av Stortingets administrasjon