Innst.S.nr.1 (2005-2006)
Innstilling fra fullmaktskomiteen om fullmaktene

Vedlegg 1. Innstilling fra den forberedende fullmaktskomité, valgt av Det 149. storting, om fullmaktene for stortingsrepresentantene og vararepresentantene på Det 150., 151., 152. og 153. storting

       Til Stortinget

1. Innledning

1.1 Den forberedende fullmaktskomité

       16. juni 2005 valgte Stortinget - i samsvar med § 23 i Stortingets forretningsorden - følgende stortingsrepresentanter til medlemmer i den forberedende fullmaktskomité:

       Berit Brørby, Asmund Kristoffersen, Bendiks H Arnesen, Marit Nybakk, Sonja Irene Sjøli, Søren Fredrik Voie, Svein Flåtten, Siri A Meling, Siv Jensen, Lodve Solholm, Karin Andersen, Rolf Reikvam, May-Helen Molvær Grimstad, Jan Sahl, Ola D Gløtvold, Trine Skei Grande og Steinar Bastesen. Som leder ble valgt Berit Brørby og som nestleder Sonja Irene Sjøli. Det ble samtidig valgt personlige varamedlemmer. Heidi Grande Røys har møtt for Karin Andersen og Kari Lise Holmberg har møtt for Siri A Meling. Sigrun Øye møtte for Asmund Kristoffersen på komiteens møte 27. september 2005.

       Valgdagen var fastsatt ved kgl.res. til mandag 12. september 2005. Etter innkalling av lederen kom komiteen sammen fredag 23. september 2005.

       Komiteen har oppnevnt Brit Brenno fra Stortingets administrasjon som sekretær. Dessuten har spesialrådgiver Jan-Ivar Pavestad vært til stede under komiteens møter.

       Stortingets forretningsorden fastsetter i § 23 fjerde ledd at før det nye storting trer sammen, skal den forberedende fullmaktskomité levere en foreløpig innstilling om alle valg- og fullmaktsspørsmål som en må regne med kan få innvirkning på sammensetningen av det nye storting.

1.2 Stortingets prøving av gyldigheten av valget

       Riksvalgstyret utferdiger fullmakter for samtlige valgte stortingsrepresentanter og vararepresentanter, og fullmaktene sendes til Stortinget. Grunnloven § 64 bestemmer at Stortinget skal bedømme lovligheten av fullmaktene. Det følger av dette at Stortinget av eget tiltak skal bedømme om representantene og vararepresentantene er gyldig valgt i henhold til reglene i grunnlov, lov og forskrift.

       Fylkesvalgstyrenes kontroll av stortingsvalget, som er omtalt nedenfor, er foreløpig og danner grunnlag for Stortingets endelige kontroll av valget. I tillegg til fylkesvalgstyrenes møtebøker utgjør rapporten fra fylkesmannen om valget i Oslo og riksvalgstyrets avgjørelser av klager grunnlag for Stortingets kontroll. Dessuten skal Stortinget bedømme gyldigheten av fylkesvalgstyrenes valgoppgjør og riksvalgstyrets valgoppgjør.

       Valgloven § 13-3 bestemmer at Stortinget skal kjenne stortingsvalget i en kommune eller i et fylke ugyldig hvis det er begått feil som antas å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er mulig å rette. Stortinget skal sørge for at feil blir rettet i den utstrekning det er mulig. Når valget i en kommune eller i et fylke er kjent ugyldig, påbyr Stortinget omvalg.

1.3 Fylkesvalgstyrenes kontroll

       Etter valgloven § 10-9 skal fylkesvalgstyrene kontrollere gjennomføringen av stortingsvalget i kommunene med grunnlag i det materiell de får tilsendt fra valgstyrene. Målet med kontrollen er å avdekke feil som kan få betydning for valgoppgjøret og feil som kan få betydning for vurderingen av om valget er gyldig. Det materiell som valgstyrene skal sende til fylkesvalgstyret er bekreftet avskrift av det som er protokollert i forbindelse med valget, alle godkjente stemmesedler, alle forkastede stemmegivninger og stemmesedler, alle valgkort fra forhåndsstemmegivningen, alle omslagskonvolutter fra forhåndsstemmer utenriks og på Svalbard og Jan Mayen, og kopi av innkomne klager. Dersom fylkesvalgstyret finner feil ved valgstyrenes avgjørelser om å godkjenne eller forkaste stemmegivninger eller stemmesedler, eller feil i valgstyrets opptelling, skal feilene rettes. Finner fylkesvalgstyret feil som det ikke kan rette, skal det beskrive feilen i møteboken. Resultatet av kontrollen skal fylkesvalgstyret protokollere i sin møtebok, og utskrift av møteboken skal sendes til Stortinget og riksvalgstyret. For Oslos vedkommende skal fylkesmannen i Oslo og Akershus foreta den kontrollen som for andre valgstyrer er lagt til fylkesvalgstyret, men fylkesmannen kan ikke rette feil ved valgstyrets prøving av stemmer eller opptelling. Fylkesmannen skal protokollere slike feil, og protokollen skal sendes Stortinget og riksvalgstyret.

1.4 Klager

       Grunnloven § 55 bestemmer at valgstyrenes kjennelser angående « Stridigheder om Stemmeret » kan innankes for Stortinget. Klager over andre forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av valget er regulert av valgloven. Den tidligere valgloven bestemte at også slike forhold kunne påklages til Stortinget. Stortinget selv fattet vedtak i alle klagesaker, men slike avgjørelser kunne først tas etter valget. Ved valgene i 1997 og 2001 avga departementet uttalelse om klagene i brev til Stortinget.

       Reglene om klagebehandling er vesentlig endret i den nye valgloven § 13-1. Riksvalgstyret er blitt klageinstans for alle andre valgklager enn de som gjelder stemmerett og retten til å avgi stemme. Riksvalgstyret skal avgjøre klagene så snart som mulig, og avgjørelsene har bindende virkning for valgmyndighetene. Riksvalgstyret skal oversende sine vedtak i klagesaker til Stortinget. Som følge av Grunnloven § 55 er Stortinget fortsatt klageinstans for « klager som gjelder stemmerett og retten til å avgi stemme ». Om slike klagesaker skal riksvalgstyret avgi uttalelse til Stortinget.

       I lovforarbeidene er presisert at Grunnloven § 64 ikke er til hinder for at andre valgorganer enn Stortinget kontrollerer valgavviklingen og herunder retter opp feil ved å omgjøre avgjørelser. Stortinget kan omgjøre alle avgjørelser av underordnede valgorganer og kan overprøve riksvalgstyrets avgjørelser i klagesaker som en del av sin prøving av valgets gyldighet i henhold til Grunnloven § 64.

       Klage må fremmes innen sju dager etter valgdagen. Klage over fylkesvalgstyrets valgoppgjør må fremmes innen sju dager etter at oppgjøret foreligger. Klage med krav om endring av et fylkesvalgstyrevedtak om å godkjenne eller forkaste et listeforslag må fremsettes innen sju dager etter offentliggjøringen av overskriftene på de godkjente valglistene. Klage skal være skriftlig og skal fremsettes for valgstyret, fylkesvalgstyret, fylkesmannen, departementet eller Stortingets administrasjon.

1.5 Vedlegg

       Som vedlegg til denne innstilling følger:

2. Endringer i regelverket om stortingsvalg

       En del av Grunnlovens bestemmelser om stortingsvalg ble endret ved stortingsvedtak 26. mai 2003. Videre er det siden forrige stortingsvalg vedtatt en ny valglov av 28. juni 2002 nr. 57 og en valgforskrift av 2. januar 2003 nr. 5 . Den nye valgloven gjaldt første gang ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2003. Innholdsmessig er det betydelige endringer i reglene siden forrige stortingsvalg. I det følgende gis en oversikt over innholdet av en del av de nye reglene i Grunnlov, valglov og forskrift. De nye reglene om klager er omtalt i punkt 1.4 ovenfor.

2.1 Antallet stortingsrepresentanter og deres fordeling på valgdistriktene

       Ved endring av Grunnloven § 57 og § 58 er antallet stortingsrepresentanter økt til 169, derav 150 distriktsrepresentanter og 19 utjevningsrepresentanter. Antallet utjevningsmandater er dermed økt fra 8 til 19. Antallet valgdistrikter er fastsatt til 19, og hvert valgdistrikt skal ha ett utjevningsmandat. I valgloven § 11-1 er det bestemt at hvert fylke utgjør et valgdistrikt. Bestemmelsene om hvor mange representanter hvert valgdistrikt skal ha, er tatt ut av Grunnloven og erstattet av en regel om at det hvert åttende år skal regnes ut hvor mange mandater hvert valgdistrikt skal ha, etter en beregning av forholdet mellom hvert distrikts antall innbyggere samt areal, og hele rikets antall innbyggere samt areal, når hver innbygger gir ett poeng og hver kvadratkilometer gir 1,8 poeng.

       Nærmere regler om beregningen er gitt i valgloven § 11-3. Beregningen skal foretas av departementet. Folketallet ved nest siste årsskifte før det aktuelle stortingsvalget skal legges til grunn. For hvert valgdistrikt fastsettes et fordelingstall som er lik folketallet pluss antall kvadratkilometer multiplisert med 1,8. Hvert valgdistrikts fordelingstall divideres med 1-3-5-7 osv. Kvotientene nummereres fortløpende, og mandatene fordeles på grunnlag av størrelsen på distriktenes kvotienter. Representantplass nr. 1 tilfaller det valgdistrikt som har den største kvotienten, osv. Resultatet av beregningen ved dette valget er gjengitt i punkt 3 nedenfor.

2.2 Valgoppgjøret

       Fylkesvalgstyret skal foreta valgoppgjør for distriktsmandatene fra fylket. Først fordeles mandatene mellom valglistene etter samme metode som før, med delingstallene 1,4-3-5 osv. jf. Grunnloven § 59 annet ledd og valgloven § 11-4. Når det er avgjort hvor mange distriktsmandater en valgliste skal ha, fordeles mandatene til kandidatene på listene i samsvar med loven § 11-5. Også disse reglene er uendret.

       Deretter foretar riksvalgstyret valgoppgjøret for å fordele de 19 utjevningsmandatene. Metoden for fordelingen mellom partiene fremgår av Grunnloven § 59 fjerde og femte ledd og valgloven § 11-6 annet ledd. Disse bestemmelsene har i det vesentlige det samme innhold som tidligere, deriblant at et parti må ha fått minst fire prosent av stemmene i hele landet for å få utjevningsmandat.

       Partienes utjevningsmandater skal fordeles mellom fylkene, ett til hvert fylke, etter reglene i valgloven § 11-6 tredje ledd. Disse har et annet innhold enn de tidligere reglene i Grunnloven § 59 siste ledd. For hvert fylke og for hvert parti som har vunnet utjevningsmandat, tas utgangspunkt i partiets stemmetall i fylket. Har partiet ikke fått noe distriktsmandat, skal partiets stemmetall i fylket legges til grunn. Har partiet fått distriktsmandat, skal partiets stemmetall divideres med et tall som er en mer enn det dobbelte av antall distriktsmandater partiet har fått i fylket. Partiets stemmetall eller de fremkomne kvotienter divideres med det gjennomsnittlige antall stemmer per distriktsmandat i vedkommende fylke. De fremkomne kvotientene for samtlige fylker og for samtlige partier som har vunnet utjevningsmandat, ordnes etter størrelse. Utjevningsmandat nr. 1 tildeles det parti og det fylke som etter beregningen har den største kvotienten. Utjevningsmandat nr. 2 tildeles det parti og det fylke som har den nest største kvotienten osv. Når et fylke er blitt tildelt et utjevningsmandat, kommer det ikke i betraktning ved de videre beregningene. Når et parti har fått det antall utjevningsmandater det skal ha, kommer det ikke i betraktning ved de videre beregningene.

2.3 Valgbarhet til Stortinget

       Regelen i Grunnloven § 61 om at 10 års botid i riket er et vilkår for valgbarhet, er opphevet.

       Ifølge Grunnloven § 62 kan de tjenestemenn som er ansatt ved statsrådets kontorer, ikke velges til stortingsrepresentanter. Unntatt fra dette var før endringen i 2003 bare statssekretærer, dermed var politiske rådgivere i departementene ikke valgbare. Ved grunnlovsendringen ble politiske rådgivere tatt med i unntaksbestemmelsen, det vil si at de er blitt valgbare. De kan imidlertid ikke møte på Stortinget så lenge de innehar sine stillinger, tilsvarende som statssekretærer. Videre er høyesterettsdommere blitt ikke valgbare. Bestemmelsen om at Hoffets betjenter og pensjonister ikke er valgbare, er opphevet.

2.4 Plikt til å motta valget

       Tidligere fulgte det av Grunnloven § 63 at den som har fylt 60 år senest i valgåret, ikke er pliktig til å motta valget. Denne bestemmelsen er opphevet.

2.5 Manntallet. Valgkort

       Stemmeberettigede som er bosatt i Norge, skal etter den nye valgloven føres inn i manntallet i den kommunen der de er folkeregisterført som bosatt den 31. mai i valgåret. Etter den tidligere loven var tilsvarende dato 31. mars.

       Personer som har vært registrert bosatt i utlandet i mer enn 10 år, må søke om å bli manntallsført. Tidligere måtte søknad ha kommet inn til valgstyret senest to uker før valgdagen. Nå gjelder ikke lenger en bestemt søknadsfrist, idet valgstyret kan oppdatere manntallet så langt opp til valgdagen som det er praktisk mulig.

       I sammenheng med at Posten overtok ansvaret for forhåndsstemmegivningen, ble det bestemt i loven at det skulle utstedes valgkort til alle som var manntallsført og bosatt innenriks. Valgkortet inneholdt opplysninger om bl.a velgerens navn, adresse og fødselsår, i hvilken kommune velgeren er manntallsført og hvor i manntallet velgeren er å finne, valgstyrets adresse og valglokalets åpningstid. Ved forhåndsstemmegivning innenriks var valgkort obligatorisk. Hadde velgeren ikke med seg valgkort, ble valgkort skrevet ut av forhåndsstemmemottakeren. For å stemme på valgdagen var valgkort ikke nødvendig. Etter den nye valgloven er det ikke obligatorisk å sende ut valgkort til alle velgere. Stemmemottaker innenriks skal skrive ut valgkort til velger som avgir forhåndsstemme. Valgkortet skal bl.a fylles ut slik at det er mulig entydig å identifisere velgeren. For øvrig er det opp til den enkelte kommune om den vil produsere og sende ut valgkort.

2.6 Velgere som lider av alvorlig sjelelig svekkelse eller nedsatt bevissthet

       I Grunnloven § 50 tredje ledd heter det at regler om stemmerett for ellers stemmeberettigede personer som på valgdagen åpenbart lider av alvorlig sjelelig svekkelse eller nedsatt bevissthet, « kunne fastsættes ved Lov ». Bestemmelsen påbyr ikke at valgloven skal ha særregler om stemmerett for denne gruppen.

       Den tidligere valgloven hadde regler om velgere som « lider av alvorlig sjelelig svekkelse eller nedsatt bevissthet ». Dersom stemmestyret fant grunn til å anta at en velger var i en slik tilstand, skulle det legge vedkommendes stemme i et særskilt omslag hvor velgerens navn mv. skulle påføres, og stemmestyret skulle begrunne hvorfor det hadde lagt stemmegivningen til side. Valgstyret avgjorde om stemmegivningen skulle vrakes. Tilsvarende gjaldt ved forhåndsstemmegivningen. Den omtalte bestemmelsen om valgtingsstemmegivning ble videreført i den nye valgloven, men ble senere opphevet ved lov av 15. april 2005 nr. 18. Dermed gjelder det ikke lenger spesielle lovregler om slike velgere.

2.7 Tilgjengelighet til valglokalene

       Valgstyret skal legge stemmegivningen til lokaler som er lett tilgjengelige og hvor alle velgere kan ta seg inn uten å måtte be om hjelp. Andre lokaler skal ikke benyttes med mindre særlige grunner foreligger. Ved tilrettelegging i valglokalene skal det legges vekt på god tilgjengelighet for alle velgere. Blinde og svaksynte skal kunne avgi stemme uten å måtte be om hjelp.

2.8 Assistert stemmegivning

       Den tidligere valgloven bestemte at en velger som på grunn av legemlige mangler eller andre årsaker ikke er i stand til å avgi stemme slik som beskrevet i loven, kan få den nødvendige hjelp av en person som velgeren selv utpeker blant dem som er til stede i valglokalet. Dette gjaldt både ved stemmegivning på forhånd og på valgtinget. Hjelperen kunne være hvem som helst som var til stede i lokalet, som hadde fylt 14 år.

       I den nye valgloven er det uttrykkelig slått fast at velgeren selv må be stemmestyret eller stemmemottakeren om å få hjelp. Ifølge forarbeidene skal bestemmelsen forstås slik at det alltid skal være en representant fra de valgansvarlige (stemmemottaker, valgfunksjonær eller stemmestyremedlem) som gir assistanse til en velger som har behov for hjelp. Dessuten kan en velger med alvorlig psykisk eller fysisk funksjonshemming peke ut en ekstra hjelper, etter eget valg. Hjelpere har taushetsplikt om velgerens stemmegivning.

2.9 Forhåndsstemmegivningen

       Ved den nye valgloven ble starttidspunktet for forhåndsstemmegivningen innenriks endret fra 15. juli til 10. august. Utenriks og på Svalbard og Jan Mayen begynner den fortsatt 1. juli.

       Lovens siste frist for å avgi forhåndsstemme er siste fredag før valgdagen. Imidlertid er velgeren selv ansvarlig for å avgi forhåndsstemme så tidlig at stemmegivningen kommer inn til valgstyret innen valgdagen mandag kl. 20. Tidligere var den sistnevnte fristen første tirsdag etter valgdagen.

       Ved valgene i 1997, 1999 og 2001 hadde Posten ansvaret for all forhåndsstemmegivning innenriks. Forhåndsstemmer ble mottatt på postkontorene og landpostrutene, og Posten arrangerte forhåndsstemmegivning på institusjoner og hjemme hos syke/uføre. Ved den nye valgloven ble det vedtatt å føre forhåndsstemmegivningen tilbake til kommunene, slik ordningen var fram til valget i 1997. Forhåndsstemmegivning skal foregå i egnet lokale, hos stemmemottaker som er oppnevnt av valgstyret. Loven krever at det skal mottas forhåndsstemmer på helse- og sosialinstitusjoner, for øvrig er det overlatt til valgstyret å beslutte hvor dette skal skje.

       Før poststemmegivningen ble innført kunne velgerne avgi ny stemme på valgdagen selv om de hadde forhåndsstemt, og i så fall ble forhåndsstemmen forkastet. Siden valget i 1997 har systemet vært slik at forhåndsstemmene så langt som mulig skal prøves og godkjennes av valgstyret før valgdagen. Godkjente forhåndsstemmer blir krysset av i manntallet før valgdagen og er dermed endelige i den forstand at dersom samme velger også avgir stemme på valgtinget (i et særskilt omslag), skal den siste forkastes. Den beskrevne ordningen gjelder ikke for forhåndsstemmer som kommer inn til valgstyret så sent at de ikke blir godkjent og krysset av i manntallet før valgdagen. Har velgeren i et slikt tilfelle også avgitt valgtingsstemme som er avkrysset i manntallet, blir forhåndsstemmen forkastet. Den nye valgloven viderefører disse reglene.

       Til og med valget i 2001 var det alltid nok med én stemmemottaker ved mottak av forhåndsstemmer. Den nye valgloven krever at minst to stemmemottakere er til stede ved stemmegivning på institusjon og ved ambulerende stemmegivning (hjemme hos velgeren).

       Tidligere kunne norske borgere som oppholdt seg i land hvor regelverket var til hinder for forhåndsstemmegivning til offisiell stemmemottaker avgi stemme ved brevpost uten medvirkning av stemmemottaker. Ved den nye valgloven er adgangen til å avgi « brevstemme » utvidet til å omfatte alle velgere som oppholder seg utenfor riket og som ikke har mulighet til å oppsøke en stemmemottaker.

       Velgere som har stemmerett i et annet fylke enn der de avgir forhåndsstemme, skulle tidligere få utlevert en stemmeseddel for hvert registrert parti som stilte liste ved valget, bare påtrykt partinavn, uten kandidatnavn. Ved de siste valgene ble slike stemmesedler produsert i sett. Nå skal disse velgerne i stedet få utlevert en avkryssingsstemmeseddel hvor de registrerte partinavnene er samlet, med rubrikker for avkryssing av et partinavn. I tillegg til partinavnene i alminnelig trykt tekst står en forkortelse av partinavnet i punktskrift beregnet på blinde velgere. Departementet produserer denne stemmeseddelen.

2.10 Valglokalenes åpningstider på valgdagen

       Det enkelte valgstyre fastsetter stemmetiden i kommunen og kunngjør tid og sted for stemmegivningen. Til og med valget i 2001 skulle stemmetiden på mandag være minst fem timer, og som hovedregel skulle stemmegivningen avsluttes tidligst kl. 20. Valgstyret kunne enstemmig vedta å avslutte tidligere dersom det ble antatt å være unødvendig, eller å skape vanskeligheter å holde lokalene åpne til kl. 20. Ikke i noe tilfelle kunne stemmetiden vare ut over kl. 21. Den nye valgloven bestemmer at stemmegivningen mandag ikke må foregå senere enn kl. 20. For øvrig heter det i loven bare at valgstyret fastsetter tiden for stemmegivningen.

       Ved tidligere valg har regelen vært at når stemmelokalet stenges på det fastsatte tidspunkt, skal de velgere som da er til stede i valglokalet få avgi stemme. Regelen er endret slik at velgere som « har møtt frem ved valglokalet » når dette skal stenge, skal få avgi stemme.

2.11 Stemmeseddelkonvolutt. Stempling av stemmeseddelen

       Til og med valget i 2001 måtte alle velgere legge stemmeseddelen i en stemmeseddelkonvolutt for at stemmegivningen skulle bli gyldig. Stemmeseddelkonvoluttene skulle innenriks ha offisielt stempel og ha samme farge, form og størrelse, de skulle være ugjennomsiktige og uten merke som kunne identifisere velgeren. Etter den nye valgloven skal det ikke brukes stemmeseddelkonvolutt ved ordinær stemmegivning på valgtinget. I stedet skal velgeren brette sammen stemmeseddelen med teksten inn, og dette skal gjøres « i enerom og usett ». Stemmesedlene skal produseres på en slik måte at listeoverskriften ikke er synlig når stemmeseddelen er brettet sammen. Før velgeren legger stemmeseddelen i urnen, skal stemmestyret stemple den med et offisielt stempel. Stemmeseddel som ikke er stemplet, må forkastes.

       Stemmeseddelkonvolutt skal fortsatt brukes ved forhåndsstemmegivning og ved de særskilte prosedyrer for stemmegivning på valgtinget der velgeren ikke legger stemmeseddelen i urnen. Men det fører ikke til forkastelse om det ikke er brukt stemmeseddelkonvolutt eller er brukt en annen slags konvolutt enn den offisielle. Også stemmesedler som på valgtinget skal legges i stemmeseddelkonvolutt, skal stemples.

2.12 Godkjenning av stemmegivninger og stemmesedler

       Den nye valgloven bygger på hensynet til at færrest mulig forhold skal føre til forkastelse og at stemmesedler ikke skal forkastes med mindre det er umulig å fastslå hva velgeren har ment;

2.13 Blanke stemmesedler

       Fylkesvalgstyret skal produsere blanke stemmesedler i samme format og med samme utforming som ordinære stemmesedler, og blanke stemmesedler skal legges ut sammen med de ordinære. Blanke stemmer er blitt regnet med i gruppen forkastede stemmer sammen med stemmer som er forkastet fordi det er gjort en feil av velgeren eller en valgfunksjonær. Blanke stemmer er regnet med i tallet på avgitte stemmer og er dermed tatt med i grunnlaget for utregning av valgdeltakelsen. I Ot.prp.nr.44 (2004-2005) påpeker departementet at en må se på blanke stemmer som en form for meningsytring, derfor vil de bli skilt ut som en egen kategori, som skiller seg fra både ordinært forkastede og godkjente stemmer. Dette er kommet til uttrykk i formularene som brukes ved bokføring av valg.

3. Fylkesfordelingen av stortingsmandatene

       Departementet har ved brev av 24. mai 2004 underrettet Stortinget om beregningen av mandatfordelingen mellom fylkene i henhold til valgloven § 11-3, jf. Grunnloven § 57. Beregningen har gitt følgende resultat:

4. Valgoppgjøret

4.1 Kontrollen med gjennomføringen av valget

       I henhold til valgloven § 10-9 skal fylkesvalgstyrene kontrollere gjennomføringen av stortingsvalg i kommunene med grunnlag i det materiell de får tilsendt etter lovens § 10-8. Det fremgår av merknadene til bestemmelsen i Ot.prp.nr.45 (2001-2002) at det i første rekke er valgstyrenes møtebøker som danner grunnlag for denne kontrollen. Fylkesvalgstyrets kontroll danner på sin side grunnlag for Stortingets vurdering av valgets gyldighet iht. valgloven § 13-3 første ledd, jf. pkt. 1.2 ovenfor.

       Det fremgår videre av Ot.prp.nr.45 (2001-2002) at Kommunal- og regionaldepartementet har ansvaret for veiledning om regelverk overfor kommunene og produksjon og utsending av valgmateriell. Departementet uttalte i proposisjonen at det ville vurdere om det kunne være aktuelt å delegere hovedansvaret for de oppgaver departementet i dag utfører i tilknytning til sentral veiledning om regelverket til et fylkesmannsembete. Kontroll- og konstitusjonskomiteen støttet dette i Innst.O.nr.81 (2001-2002) pkt. 6.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at fylkesvalgstyrenes møteprotokoller er grunnlaget for Stortingets kontroll av valgets gyldighet. Det er derfor av avgjørende betydning for Stortingets arbeid at møtebøkene er nøyaktig utfylt, og inneholder korrekt informasjon.

       Komiteen peker på at valgstyrene og fylkesvalgstyrene foretar en grundig og omfattende opptelling og kontroll av stemmesedler og stemmegivninger. Flere fylker har imidlertid påpekt problemer med formularene som benyttes for rapportering av valgresultatet, og med bruken av EDB-systemet som har vært benyttet i valgoppgjøret. Når det gjelder bruken av EDB-systemer i valgoppgjøret vises til pkt. 4.2 nedenfor.

       Når det gjelder møtebøkene uttaler for eksempel fylkesvalgstyret i Østfold:

       Komiteen understreker viktigheten av at fylkesvalgstyrene også prioriterer gjennomgangen av valgstyrenes møtebøker for å forsikre seg om at de opplysninger som bringes videre til Stortinget om gjennomføringen av valget, er fullstendige og nøyaktige. Tallmaterialet benyttes til å vurdere muligheten for om feil kan ha hatt innvirkning på utfallet av valget og danner grunnlag for ulik statistisk informasjon. Komiteen har ved dette valget funnet flere eksempler på at valgstyrenes og fylkesvalgstyrenes protokollering i møtebøkene har vært mangelfull og ser behov for bedre rutiner knyttet til kontrollarbeidet.

       Komiteen vil i denne forbindelse peke på behovet for en grundig opplæring og oppfølging av valgmedarbeiderne uavhengig av hvilken organisatorisk løsning som velges for valgarbeidet på sentralt nivå. Valgarbeidet stiller særlige krav til opplæring og oppfølging fordi det går lang tid mellom hver gang arbeidet skal utføres. Komiteen vil videre understreke behovet for at de formularer som brukes for rapportering fra valgstyrene og fylkesvalgstyrene har en brukervennlig utforming.

       Komiteen ber departementet i samarbeid med fylkene foreta en gjennomgang av rutinene og formularene som benyttes ved valgoppgjøret både i kommunene og i fylkeskommunene slik at rapporteringen til Stortinget får en tilfredsstillende kvalitet.

4.2 EDB-baserte valgoppgjørssystemer

       Bruken av EDB-baserte valgoppgjørssystemer ble drøftet i Ot.prp.nr.45 (2001-2002) pkt. 14.7. Departementet viste til at etter den daværende valglov skulle departementet godkjenne bruk av, og fastsette nærmere krav til EDB-baserte systemer for opptelling og registrering av stemmegivninger ved kommunestyrevalg, og systemer for valgoppgjør ved stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunestyrevalg.

       Valglovutvalget gikk inn for at valglovens bestemmelser om godkjenning av EDB-baserte valgoppgjørssystemer ikke burde videreføres, og departementet sluttet seg til dette. Det viste bl.a til at å fjerne godkjenningsordningen var i samsvar med prinsippet om nedbygging av statlige kontroll- og godkjenningsordninger overfor kommunesektoren. Det ble også vist til at departementets daværende godkjenningsordning ikke omfattet hele systemløsningen, og at kommuner og fylkeskommuner fortsatt var ansvarlige for at programmet i sin helhet var i samsvar med valgloven.

Komiteens merknader

       Det fremgår av opplysninger fra flere fylker og komiteens egen gjennomgang at det har oppstått problemer i valgoppgjøret bl.a pga. vanskeligheter knyttet til bruken av elektroniske valgoppgjørssystemer.

       Komiteen viser til fylkesvalgstyret i Telemark som bl.a uttaler:

       Resultatet av disse og andre problemer med bruken av EDB-systemene har vært at flere fylker har måttet foreta omfattende manuell tilleggskontroll. Dette har gjort det vanskelig å holde ønsket fremdrift og har bidratt til at det har oppstått uklarheter i og usikkerhet om tallmaterialet.

       Komiteen vil understreke at fylkeskommunene og kommunene har ansvar for at valgarbeidet legges opp på en betryggende måte uavhengig av hvilke tekniske hjelpemidler som benyttes. På bakgrunn av de problemer som har vært knyttet til bruken av EDB-baserte valgoppgjørssystemer ved dette valget, ser komiteen behov for at de eksisterende EDB-programmers egnethet og valgmedarbeidernes opplæring i bruken av systemene vurderes. Komiteen ber departementet sørge for at en slik gjennomgang foretas før neste valg.

5. Stemmegivningen på valgtinget

5.1 Valgtingsstemmer forkastet fordi velgeren ikke står i manntallet i kommunen

       Komiteen har merket seg at mange valgtingsstemmer er forkastet fordi velgeren ikke står i manntallet i den kommunen hvor stemmen ble avgitt. F.eks. er det ifølge møtebøkene 433 slike forkastelser i Oslo, 349 i Nordland og 247 i Rogaland. Totalt i landet har komiteen registrert 3.887 slike forkastelser med utgangspunkt i fylkesvalgstyrenes møtebøker. Disse tallene er så høye at det etter komiteens oppfatning er grunn til å forsøke se nærmere på hva som kan ligge bak dem.

       Forskjellige forhold kan ligge til grunn for slike tilfelle: 1) Velgerne er klar over at de ikke står i manntallet i kommunen hvor de møter opp i et valglokale på valgdagen, men tror at de likevel kan avgi stemme der, slik de kan ved forhåndsstemmegivning. 2) Velgerne tror uriktig at de er manntallsført i kommunen hvor de møter opp på valgdagen. Enten a) er de manntallsført i en annen kommune, eller b) de ikke er manntallsført i noen kommune, dvs. at de ikke har stemmerett ved stortingsvalget. Bak a-tilfellene kan ligge den villfarelse at en meldt flytting til folkeregisteret før valgdagen er nok til å bli manntallsført i kommunen man flytter til, dvs. at de ikke er klar over at flytting må være meldt senest 31. mai for å oppnå dette. Bak b-tilfellene kan ligge at vedkommende er ukjent med at det kreves norsk statsborgerskap for å ha stemmerett ved stortingsvalg, i motsetning til ved lokalvalg.

       Når en velger ikke er manntallsført i kommunen hvor vedkommende møter opp for å avgi stemme på valgdagen, går komiteen ut fra at stemmestyret orienterer velgeren om at dersom stemme blir avgitt i denne kommunen - på særskilt måte, vil den trolig bli forkastet, og at velgeren eventuelt kan reise til kommunen hvor vedkommende er manntallsført og avgi stemme der. Det siste kan imidlertid være vanskelig eller umulig for velgeren i løpet av samme dag, og det er forståelig at en del velgere i en slik situasjon avgir stemme på særskilt måte der de er, i håp om at stemmegivningen likevel blir godkjent.

       Komiteen har registrert at departementet har utarbeidet forskjellige typer informasjon til velgerne i forbindelse med årets valg - bl.a husstandsbrosjyre, annonser og egne informasjonssider på internett. Av disse fremgår klart at man må være norsk statsborger for å ha stemmerett ved stortingsvalget.

       Videre heter det for eksempel: « På valgdagen må du stemme i den kommunen du er manntallsført i. Alle skal manntallsføres der de var registrert som bosatt den 31. mai i valgåret » og « På valgdagen må du stemme i den kommunen der du var registrert i folkeregisteret som bosatt 31. mai 2005 ». Komiteen konstaterer at denne informasjonen ikke er fanget opp eller oppfattet av en del personer som den var aktuell for. Det samme gjelder informasjonen om at man må ha norsk statsborgerskap for å kunne stemme ved stortingsvalget.

       Komiteen nevner for øvrig at i Oslo har kommunen i tillegg sendt et informasjonsbrev til et utvalg innvandrerorganisasjoner om valget, og kommunens husstandsavis « Oslo nå » ble sendt ut med informasjon om valget på engelsk, urdu, arabisk og somali.

       Komiteen ber departementet vurdere ytterligere tiltak både av informasjonsmessig og annen art med det formål å redusere antallet forkastede stemmegivninger fordi velgeren ikke er manntallsført. Et mulig tiltak kan være at alle stemmeberettigede får tilsendt valgkort som bl.a viser hvor de er manntallsført. Å skyve « skjæringsdatoen » for manntallsføringen nærmere valget enn 31. mai, vil også ha gunstig virkning for så vidt, dersom dette vil være forsvarlig av praktiske hensyn.

5.2 Manglende stemmesedler utlagt i valglokale på valgdagen

       Fylkesvalgstyret i Møre og Romsdal har opplyst at i en krets i Rindal kommune manglet stemmesedler fra Høyre fra valglokalet åpnet kl. 12 til kl. 15.45, da en velger etterlyste stemmesedler. Da valglokalet stengte kl. 18, var det avgitt i alt 91 stemmer i kretsen. Fylkesvalgstyret har sterkt beklaget feilen, men viser til at det i kretsen var få avgitte stemmer.

       Fylkesvalgstyret i Sør-Trøndelag har opplyst at i en krets i Holtålen kommune ble det ca kl. 10.30 oppdaget at stemmesedler fra Venstre manglet. Da var det avgitt 12 stemmer. Stemmelokalet ble da stengt inntil stemmesedler fra Venstre ble lagt ut kl. 10.45. Ingen forlot lokalet uten å stemme det kvarteret lokalet var stengt.

       Videre vises til klage fra Anne Siig Meen over valget i en krets i Balsfjord kommune, Troms, og klage fra Ove Virik Jørgensen over valget i en krets i Hvaler kommune, Østfold, jf. vedlegg 1.1.

Komiteens merknader

       Komiteen finner det meget uheldig at det oppstår slike situasjoner som beskrevet. Komiteen understreker at det er et meget viktig - men sårbart - ledd i vårt valgsystem at stemmesedler for alle godkjente valglister (pluss blanke stemmesedler) blir lagt ut i alle valglokaler før de åpner og forblir utlagt så lenge lokalene er åpne. Derfor må alle stemmestyrer kontrollere dette nøyaktig før valglokalet åpner og gjennom hele åpningstiden. Valgstyret i den enkelte kommune må gi stemmestyrene veiledning og instruksjon om dette. For øvrig bør det der stemmesedler er utlagt, finnes tydelig informasjon om at dersom velgeren ikke finner stemmesedler for et parti, kan man skrive partinavnet på en blank seddel.

5.3 Forsegling av valgmateriell

       Valgforskriften § 34 har regler om oppbevaring, forsegling og transport av valgmateriell. Det fastslås i bestemmelsen at valgstyret skal sørge for betryggende rutiner for oppbevaring og transport av valgmateriell i alle faser av valggjennomføringen. Valgmateriellet skal forsegles dersom det i perioder ikke er under direkte oppsyn av valgmyndighet og på en slik måte at ingen får adgang til materiellet uten at dette etterlater seg tydelige spor.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at fylkesvalgstyret i Oppland opplyser at enkelte kommuner manglet forsegling på sine forsendelser til fylkesvalgstyret. Transporten ble ellers foretatt av to personer og materiellet var forsvarlig innpakket.

       Komiteen understreker at ansvaret for forskriftsmessig forsegling av valgmateriell må innskjerpes slik at enhver mulighet til å manipulere valgmateriellet unngås.

5.4 Stempling av stemmesedlene. Blanke stemmer

       I henhold til valgloven § 10-3 er det et vilkår for å godkjenne en stemmeseddel avgitt på valgtinget at den er stemplet. I opplysningene mottatt fra fylkesvalgstyrene fremgår det at manglende stempling av stemmeseddel er den mest utbredte årsaken til at stemmesedler må forkastes. I alt 1204 stemmesedler ble forkastet av denne grunn. Totalt ble 1.980 stemmesedler forkastet.

       Tallene i fylkesvalgstyrenes møtebøker viser at forekomsten av blanke sedler har økt til 9.452 ved dette valget - mot 8.010 blanke stemmer/tomme konvolutter ved forrige stortingsvalg. I denne forbindelse kan for øvrig nevnes at antall blanke stemmesedler/tomme konvolutter i 1997 var 4.644. Sammenliknet med kommunevalget i 2003 viser antall blanke stemmesedler likevel en tilbakegang - fra 12.656.

Komiteens merknader

       Komiteen peker på at det ikke er gitt at manglende stempling av stemmesedler på valgtinget skyldes forsømmelser fra valgmedarbeidernes side. Dersom velgeren legger to stemmesedler sammen uten at dette oppdages, vil bare den ytterste bli stemplet og godkjent, mens den andre korrekt forkastes. Ved kommunevalget i 2003 ble det oppdaget at velgere i enkelte tilfeller benyttet en blank stemmeseddel som « omslag » om listeseddelen som erstatning for den tidligere benyttede stemmeseddelkonvolutten. En slik fremgangsmåte vil medføre at den blanke stemmeseddelen stemples og godkjennes, mens den egentlige listen må forkastes. I valghåndboken er det pekt på denne problemstillingen og det bemerkes s. 66 at

       Komiteen viser til at fylkesvalgstyret i Østfold rapporterer følgende:

       Også nedgangen i antallet blanke stemmesedler kan tyde på at dette problemet er redusert siden kommunevalget i 2003, men det er fortsatt en økning i antall blanke stemmer i forhold til stortingsvalget i 2001. Man kan således ikke se bort fra at blanke sedler i noen grad fortsatt benyttes som omslag for den egentlige stemmeseddelen. Det er imidlertid ikke mulig å si i hvilken grad økningen av blanke stemmesedler er et uttrykk for at blanke sedler fortsatt brukes som omslag eller om dette er et uttrykk for at flere velgere ønsker å avgi blank stemme. Komiteen forutsetter uansett at valgstyrene er oppmerksomme på problemstillingen også ved fremtidige valg.

6. Forhåndstemmegivningen

6.1 For sent innkomne forhåndsstemmer

       Valglovens siste frist for å avgi forhåndsstemme er siste fredag før valgdagen, jf. § 8-1. Men loven bestemmer også at velgeren er selv ansvarlig for å avgi forhåndsstemme på et tidspunkt som gjør at forhåndsstemmegivningen kommer inn til valgstyret innen valgdagen mandag kl. 20. Forhåndsstemmegivninger som kommer frem til valgstyret etter dette tidspunkt, skal forkastes, jf. § 10-1.

       Flere fylkesvalgstyrer har rapportert om problemer på dette området: Fylkesvalgstyret i Nordland har henledet oppmerksomheten på at til sammen 171 forhåndsstemmegivninger er forkastet av denne grunn, herav 149 avgitt innenriks og 22 avgitt utenriks. Dette er langt flere enn ved tidligere valg. Fylkesvalgstyret ber om at det blir vurdert tiltak for å unngå at dette gjentar seg. Fylkesvalgstyret i Hedmark har merket seg at i alt 68 forhåndsstemmegivninger er forkastet av denne grunn. Noen av disse er sendt som B-post så sent som fredag den 9. september. Noen av forhåndsstemmene som er sendt som A-post den 9. september er kommet for sent frem. Hedmark fylkesvalgstyre anbefaler at det i forskrift blir bestemt hvordan forhåndsstemmer skal fremsendes i posten - spesielt de som sendes siste uke før valgdagen. Akershus fylkesvalgstyre har bemerket at mange kommuner har rapportert om for sent innkomne forhåndsstemmer, ofte så sent at de ikke har kommet med i protokollene. Noen stemmemottakere har sendt stemmene med B-post så sent som den 9. september. Stemmer sendt i oransje omslagskonvolutt er i en del tilfelle feilsendt av posten, ofte til velgerens stemmelokale, noen ganger hjem til velgeren. Det synes å være svikt i postens rutiner, i tillegg til at alt for mye informasjon vises i konvoluttens vindu. I Oslo er forkastet 271 forhåndsstemmer av samme grunn, derav 130 avgitt utenriks.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at valglovens siste frist for å avgi forhåndsstemme er siste fredag før valget, og at forhåndsstemmer må komme frem til valgstyret i den kommune hvor velgeren er manntallsført, senest valgdagen kl. 20. Ved forrige stortingsvalg var den sistnevnte fristen første tirsdag etter valgdagen kl. 24. Komiteen har registrert at forholdsvis mange forhåndsstemmer er blitt forkastet ved valget i år fordi de kom inn til valgstyret senere enn valgdagen kl. 20. Komiteen finner dette svært uheldig. Utgangspunktet må være at velgere som avgir forhåndsstemme på lovlig tidspunkt, skal vite at stemmegivningen kommer tidsnok frem.

       Forhåndsstemmer som sendes i posten, skal selvsagt sendes som A-post og direkte til rette vedkommende valgstyre. Dette stiller krav både til stemmemottakeren og postoperatøren. For det første må stemmemottaker sørge for at stemmene straks blir ekspedert videre til posten for forsendelse til vedkommende kommune - spesiell oppmerksomhet må rettes mot dette når siste frist for forhåndsstemmegivningen nærmer seg. Dernest må posten påse at forsendelser med stemmesedler faktisk blir sendt i tråd med forutsetningene. Som eksempel kan nevnes at komiteen fra fylkesvalgstyret i Nordland har fått opplyst at 30 forhåndsstemmer har blitt feilsendt til Herøy kommune i Nordland. De skulle vært sendt Herøy kommune på Sunnmøre og skal være videresendt dit fra Nordland. Komiteen mener det bør vurderes ulike tiltak som kan hindre at det oppstår slike problemer i fremtiden, bl.a bruk av rekommandert sending for forhåndsstemmene.

       Komiteen ber departementet overveie om regler om forsendelsesmåten bør gis ved forskrift. Også utformingen av omslagskonvolutten bør vurderes. Videre bør det etter komiteens mening overveies på nytt om fristen valgdagen kl. 20 bør opprettholdes. Dersom fristen forlenges til dagen etter - tirsdag, vil en del flere forhåndsstemmer komme tidsnok frem til å kunne bli godkjent, og dette vil etter komiteens mening oppveie ulempen ved at det endelige valgresultatet blir klart noe senere.

       Komiteen mener at det også kan være grunn til å vurdere om man bør justere avgivelsesfristen for forhåndsstemmegivningen noe, for eksempel fra fredag til torsdag før valgdagen. Selv om forholdsvis mange velgere synes å ha behov for å avgi forhåndsstemme nær valgdagen, mener komiteen det er grunn til å legge betydelig vekt på at stemmer som faktisk er avgitt kommer frem i tide.

6.2 Stemmesedlene ved forhåndsstemmegivningen

       Stemmeseddelen som benyttes ved forhåndsstemmegivning utenfor velgerens hjemfylke inneholder navn på alle registrerte partier - også de som ikke stiller til valg i alle fylker; og eventuelt også partier som ikke stiller til valg i noen fylker. Dette øker risikoen for at stemmer må forkastes fordi velger avgir stemme på et parti som ikke stiller liste i velgerens fylke. Et tiltak som muligens kan avhjelpe dette problemet ville være å sette opp oppslag i alle lokaler som benyttes ved forhåndsstemmegivning med informasjon om hvilke partier som stiller lister i de ulike fylkene. Komiteen er oppmerksom på at stemmesedlene av praktiske hensyn må trykkes på et tidlig tidspunkt bl.a for å foreligge i tide til forhåndsstemmegivningen utenlands starter 1. juli. Komiteen vil likevel påpeke at dette forhold bør vurderes på egnet måte ved en senere evaluering av valgloven.

7. Riksvalgstyret

       Riksvalgstyret oppnevnes av Kongen i de år det skal holdes stortingsvalg. Ved kongelig resolusjon 22. april 2005 ble oppnevnt følgende medlemmer:

       Samtidig ble oppnevnt følgende personlige varamedlemmer: Ranveig Frøiland, Fjell (for Skau), Siri Frost Sterri, Malvik (for Nilsen), Torhild Helliesen, Oslo (for Hagen Berg), Leif Ribe Hjeltnes, Oslo (for Mo), Åge Rosnes, Askøy (for Pahle), Morten Lund, Bjugn (for Ringstad), Ola Elvestuen, Oslo (for Vihovde) og Lars Gunnar Lie, Sotra (for Økland).

       Kommunal- og regionaldepartementet er sekretariat for riksvalgstyret.

       Riksvalgstyret skal protokollere resultatet av valgoppgjøret og underrette Stortinget og fylkesvalgstyrene om dette. Videre skal riksvalgstyret utferdige fullmakter for samtlige representanter og varare-presentanter og sende disse til Stortinget.

       Riksvalgstyret har den 22. september 2005 foretatt kåring av utjevningsrepresentantene for perioden 2005-2009 og av samtlige vararepresentanter for de fylkeslister som oppnår utjevningsmandater. I vedlegg 1.3 til denne innstilling er tatt inn sammendrag av riksvalgstyrets oppgjør som viser utregningen og fordelingen av utjevningsmandatene. Av vedlegg 1.4 fremgår navnene på de valgte representantene og vararepresentantene ifølge fylkesvalgstyrenes og riksvalgstyrets oppgjør, ordnet fylkesvis.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader til riksvalgstyrets valgoppgjør.

8. Klager

8.1 Innledning

       Det vises til pkt. 1.4 ovenfor om behandlingen av klager over gjennomføringen av stortingsvalget. I møter 22. og 27. september 2005 har riksvalgstyret behandlet og avgjort 13 klagesaker om gjennomføringen av stortingsvalget og avgitt innstilling til Stortinget i 1 klagesak som Stortingets skal avgjøre, se nedenfor. En sammenfatning av klagesakene og riksvalgstyrets avgjørelser følger som vedlegg 1.1 til denne innstillingen.

       Én klage skal avgjøres av Stortinget idet dette er en klage som gjelder stemmerett og retten til å avgi stemme, jf. Grunnloven § 55.

8.2 Klage fra Ann-Mari Dramstad

       Ann-Mari Dramstad har i brev av 12. september 2005 til valgstyret klaget på at hun ikke var oppført i manntallet for Hole kommune. Hun opplyser å ha flyttet til kommunen i 1996.

Kommunens behandling av klagen

       Kommunen opplyser i brev av 21. september 2005 til klageren at de har fått opplyst fra folkeregisteret at hun er dansk statsborger, og derfor ikke har stemmerett.

Departementets merknader

       Det følger av Grunnloven § 50 og valgloven § 2-1 at det kun er norske statsborgere som har stemmerett ved stortingsvalg. Siden klageren er dansk statsborger, er hun ikke stemmeberettiget. Det var følgelig korrekt at hun ikke ble manntallsført ved årets valg.

       Departementet viser til valgloven § 13-1 fjerde ledd, som fastsetter at Stortinget er klageinstans for klager som gjelder stemmerett og retten til å avgi stemme. Riksvalgstyret skal avgi uttalelse til Stortinget, ikke treffe vedtak om å avgjøre klagen.

       Departementet viser til det ovenstående, og rår til at riksvalgstyret overfor Stortinget innstiller på at klagen ikke tas til følge.

       Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurderinger og innstiller overfor Stortinget at klagen fra Ann-Mari Dramstad ikke tas til følge.

Komiteens merknader

       Når det gjelder klagen fra Ann-Mari Dramstad slutter komiteen seg til riksvalgstyrets innstilling og klagen fører således ikke frem.

       Komiteen har for øvrig gjennomgått riksvalgstyrets avgjørelser i klagesakene, og har ingen merknader til disse.

9. Komiteens tilråding

       Komiteen viser til det som er uttalt foran, og rår den ordinære fullmaktskomité til å rå Stortinget til å gjøre slikt

       Fullmaktene for representantene og vararepresentantene fra valgdistriktene Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark godkjennes.

Vedlegg 1.1. Riksvalgstyrets avgjørelser i klagesaker

1. Klage fra Ernst Sneve - Sør-Varanger kommune

       Ernst Sneve har i brev av 12. september 2005 klaget på gjennomføringen av stortingsvalget ved Sandnes skole i Sør-Varanger kommune.

Bakgrunnen for klagen

       I klagen anføres at det manglet plomberinger på samtlige stemmeurner ved Sandnes skole. Urnene sto innelåst med stemmesedler i fra søndags kveld til mandag. En navngitt person hadde hånd om nøkkelen til rommet der urnene sto innelåst. Klageren kjenner ikke til at andre i tillegg har hatt tilgang, men mener at dette uansett er et alvorlig brudd på valgloven. Klageren mener at dette kun kan resultere i omvalg.

Kommunens behandling av klagen

       Stemmestyret ved Sandnes skole har protokollert følgende:

       Sør-Varanger valgstyre behandlet klagen i møte 12. september. Etter å ha rådført seg med fylkesvalgstyrets sekretær fattet valgstyret følgende enstemmige vedtak:

       Valgstyret uttaler at man vil innskjerpe rutiner i samband med fremtidige valg - blant annet påse at materiell sendt stemmestyrene er funksjonelt.

Departementets merknader

       Departementet viser til forskrift om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) § 34 annet ledd som lyder:

       Departementet konstaterer at det som skjedde på stemmestedet ikke er i samsvar med bestemmelsen i valgforskriften. Det er imidlertid ikke opplyst noe som tyder på at dette har påvirket valgresultatet. Departementet anbefaler på denne bakgrunn at klagen ikke tas til følge.

Vedtak i riksvalgstyret

       Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurdering av klagen.

       Klage fra Ernst Sneve over gjennomføringen av stortingsvalget ved Sandnes skole i Sør-Varanger tas ikke til følge.

2. Klage fra Linda Rønning - Ås Kommune

       Linda Rønning har i brev av 27. august 2005 til Ås kommune klaget over gjennomføring av forhåndsstemmegivningen ved Ås rådhus.

Bakgrunnen for klagen

       Klageren mener at de prosedyrene som ble fulgt er et brudd på prinsippet om hemmelig valg. Stemmeseddelkonvolutten ble, sammen med valgkortet, lagt i en oransje vinduskonvolutt. Denne ble deretter lagt i valgurnen. Hun mener at dette gjør det mulig å etterspore hennes og andre stemmegivninger, ved at det lar seg gjøre å koble valgkort og stemmegivning ved behandlingen av stemmene.

Kommunens behandling av klagen

       Ås valgstyre har avgitt følgende uttalelse om klagen:

Departementets merknader

       Departementet viser til forskrift om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) § 27 femte ledd annet punktum som lyder:

       Valgforskriften § 35 annet punktum fastsetter at det skal være to personer tilstede når forhåndsstemmegivninger åpnes.

       Departementet kan ikke se at det er påvist brudd på regelverket når det gjelder mottak og behandling av forhåndsstemmer i Ås kommune, og anbefaler at klagen ikke tas til følge.

Vedtak i Riksvalgstyret

       Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurdering av klagen.

       Klage fra Linda Rønning over gjennomføringen av forhåndsstemmegivningen ved Ås rådhus tas ikke til følge.

3. Klage fra Anne Siig Meen - Balsfjord kommune

       Anne Siig Meen har i brev av 17. september 2005 til Troms fylkesvalgstyre klaget på gjennomføringen av stortingsvalget ved Storsteinnes rådhus i Balsfjord kommune.

Klagens innhold

       Klagen gjelder manglende stemmesedler i stemmeavlukket ved stemmegivningen søndag.

       Klager avga stemme ca kl. 18. Hun fant da ikke stemmesedler for Kristelig Folkeparti, som hun ønsket å stemme på, i det avlukket hun gikk inn i. Derimot var Det norske Arbeiderparti representer med to bunker. Etter kontakt med en valgfunksjonær fant hun stemmeseddel for Kristelig Folkeparti inne i et annet avlukke.

       Hun fortalte sin mann om det som hadde hendt. Da han skulle avgi stemme ca kl. 18,30 manglet - ifølge klageren - stemmesedler for Kristelig Folkeparti i samtlige avlukker (fire i alt). Mens han lette etter stemmesedler, kom en valgfunksjonær med en bunke stemmesedler for Kristelig Folkeparti.

       Ifølge klager har to andre velgere opplevd tilsvarende forhold.

       Ifølge klager har en valgfunksjonær uttalt at Kristelig Folkepartis stemmesedler manglet i ett av de fire avlukkene i en kort periode. Dette stemmer ikke med klagers egne erfaringer.

       Klager ønsker med klagen å påpeke behovet for en gjennomgang av rutinene for opplæring av valgfunksjonærer og gjennomføring av valg.

Kommunens behandling av klagen

       Valgstyret har innhentet uttalelse fra stemmestyret om det inntrufne. Stemmestyrets leder har forklart at det ble oppdaget ett tilfelle der stemmesedlene for et parti lå bak stemmeseddelbunken for et annet parti i ett avlukke. Dette ble ordnet av stemmestyrets leder da forholdet ble oppdaget. Det presiseres at dette gjaldt kun ett av fire stemmeavlukker.

       Valgstyret har vedtatt at de tar saken til orientering. De peker på at det inntrufne ikke kan antas å ha betydning for valgresultatet.

Departementets merknader

       Det er opplyst fra kommunen at stemmesedler for et parti var skjult av et annet partis stemmesedler i en kort periode i ett av de fire stemmeavlukkene. Klageren gir uttrykk for at feilen var mer utbredt. Uansett omfang er dette en feil i forhold til hvordan en feilfri gjennomføring av valget skal skje. Stemmestyret skal inspisere stemmeavlukkene og påse at det til enhver tid er tilgjengelig stemmesedler for alle godkjente valglister. I praksis er det imidlertid ikke mulig å gjøre dette mellom hver velger.

       Det er ikke dokumentert at det som har skjedd førte til at klageren eller andre velgere måtte avgi stemme til et annet parti enn det de ønsket å stemme på.

       Departementet finner derfor at det ikke er påvist forhold som har hatt betydning for valgresultatet, og tilrår at klagen ikke tas til følge.

Vedtak i riksvalgstyret

       Riksvalgstyret er enig i departementets vurderinger.

       Klagen fra Anne Siig Meen i Balsfjord kommune tas ikke til følge.

4. Klage fra Liv Oddny Fjeld - Hole kommune

       Liv Oddny Fjeld har i brev av 12. september 2005 til valgstyret klaget på at hun ikke var oppført i manntallet for Hole kommune. Hun opplyser å ha flyttet til kommunen fra Oslo 6. januar 2005.

Kommunens behandling av klagen

       Kommunen opplyser i brev av 21. september 2005 til klageren at hun er registrert i folkeregisteret med bostedsadresse i Oslo, og at hun derfor ikke er stemmeberettiget i Hole. Kommunen bekrefter på telefon til departementet at dette er bekreftet av folkeregisteret i Oslo.

Departementets merknader

       Det følger av valgloven § 2-4 at de som har stemmerett skal manntallsføres i den kommunen der de var folkeregistrert som den 31. mai i valgåret.

       Departementet legger til grunn at klagerens flytting fra Oslo til Hole ikke er blitt registrert, og at hun fortsatt er registrert som bosatt i Oslo. Det var følgelig korrekt at hun ikke ble manntallsført i Hole kommune ved årets valg.

       Departementet viser til ovenstående, og rår til at klagen ikke tas til følge.

Vedtak i riksvalgstyret

       Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurderinger.

       Klagen fra Liv Oddny Fjeld tas ikke til følge.

5. Klage fra Jan Erik Aas - Nittedal kommune

       Jan Erik Aas har i epost til Stortinget klaget på gjennomføringen av stortingsvalget 2005 i Nittedal.

Klagens innhold

       Klageren anfører at forholdene etter hans mening ikke var tilrettelagt for hemmelig valg. Alle partilistene lå samlet på to bord, med fritt innsyn fra andre velgere. Følgelig hadde man ikke anledning til å velge liste i hemmelighet. Først etter å ha valgt liste kom man til avlukket, der ingen lister var utlagt.

       Velgeren følte et sterkt ubehag ved dette.

Kommunens behandling av klagen

       Nittedal valgstyre behandlet klagen i møte 19. september 2005. Valgstyret vedtok å oversende klagen til departementet og å vise til valgstyrets vedtak i møte 13. september 2005, hvor dette spørsmålet ble behandlet på bakgrunn av en muntlig henvendelse. I henvendelsen ble det gitt uttrykk for de samme synspunkter som i klagen fra Aas.

       Kommunen fremhever at folk ble sluppet fram til bordet med stemmesedler en og en, og at det var også slik at man hadde anledning til å ta med seg flere stemmesedler inn i avlukket hvor man valgte stemmeseddel, eventuelt rettet på den og brettet den.

       Kommunen mener at valget tilfredsstilte lovens krav når det gjelder at det skal være hemmelig. Imidlertid registrerer kommunen synspunktene og det ubehag som klageren og den nevnte henvendelsen gir uttrykk for. Derfor vedtok valgstyret på sitt møte 13. september 2005 følgende:

Departementets merknader

       Valgloven § 9-5 tredje ledd fastsetter at velgeren i « enerom og usett » skal brette sammen stemmeseddelen slik at det ikke er synlig hvilke valgliste velgeren stemmer på.

       Om utlegging av stemmesedler i valglokalet har departementet uttalt følgende i valghåndboken punkt 12.5:

       Den benyttede måten å legge ut stemmesedler på, kan ikke sies å være i direkte strid med lovens ordlyd, men er etter departementets oppfatning ikke i tråd med intensjonene i valgloven.

       Etter departementets syn er den ordningen som er beskrevet i brevet fra Nittedal valgstyre - og som ble benyttet ved årets valg - lite egnet til å ivareta kravet om hemmelig valg. Dette fordi bordet med stemmesedler ikke var avskjermet. Å slippe velgerne frem til stemmeseddelbordet en og en kan ikke anses som et fullgodt alternativ til avskjerming selv om velgerne kan ta med seg flere stemmesedler og således skjule hvilket parti de stemmer på. Det vil kunne oppfattes som lite betryggende av velgere som er opptatt av hemmelig valg. Departementet har merket seg at valgstyret er opptatt av problematikken og forutsetter at man legger opp til bedre rutiner ved fremtidige valg.

       Det er ikke opplyst noe på at velgere ikke har avgitt stemme eller stemt annerledes enn de ellers ville ha gjort på grunn av stemmesedlenes plassering i valglokalet.

       Departementet tilrår at klagen ikke tas til følge.

Vedtak i riksvalgstyret

       Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurderinger.

       Klagen fra Jan Erik Aas tas ikke til følge.

6. Klage fra Tordis-Irene Mathiassen-Meillandi - Skjervøy kommune

       Tordis-Irene Mathiassen-Meillandi har i brev av 5. september 2005 klaget på gjennomføringen av forhåndsstemmegivningen i Skjervøy kommune.

Klagens innhold

       Klagen gjelder to forhold:

Kommunens behandling av klagen

       Skjervøy valgstyre bekrefter klagerens fremstilling av det som skjedde i forbindelse med stemmegivningen. På grunnlag av et ønske fra klageren ble urnen forseglet med lakk i klagerens påsyn. Uheldigvis ble tråden som lukket urnen brent av. Tråden ble straks erstattet med ny tråd.

       Velgerens krav om å få tilbake stemmegivningen ble avvist.

       Valgstyret presiserer at urnen ble oppbevart trygt og sikkert, og at ingen uvedkommende hadde tilgang til urnen.

Departementets merknader

Til klagens punkt 1:

       Departementet viser til forskrift om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) § 27 femte ledd, som fastsetter at urner som brukes ved forhåndsstemmegivningen skal være « forseglet ». Det er ikke fastsatt nærmere regler om hvordan forseglingen skal være. Bruk av lakk og segl er således ikke påbudt. Det avgjørende må være at urnen er forsvarlig forseglet.

       Det er ikke opplyst noe som tyder på at det er skjedd noe ureglementert med innholdet i urnen

       Valglovgivningen regulerer ikke direkte hvilket tidspunkt en velger må anses å ha avgitt stemme, og hvoretter det er for sent å ta stemmen tilbake. Etter departementets oppfatning må det likevel anses å følge av lovens system at stemmen er avgitt når den legges ned i urnen.

Til klagens punkt 2:

       Valgloven inneholder ikke noe krav om at velgeren skal underskrive på en liste for avgitt forhåndsstemmegivning. Det var derfor etter departementets oppfatning ikke feil at velgeren ikke ble tilbudt å skrive under på at stemmen var avgitt

       Departementet anbefaler på denne bakgrunn at klagen ikke tas til følge.

Vedtak i riksvalgstyret

       Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurdering av klagen.

       Klage fra Tordis-Irene Mathiassen-Meillandi over gjennomføringen av forhåndsstemmegivningen i Skjervøy kommune tas ikke til følge.

7. Klage fra Stan Stancheff - Oslo

       Stan Stancheff har i brev av 13. september 2005 klaget på gjennomføringen av stortingsvalget i Oslo.

Klagens innhold

       Klageren hevder at valget er gjennomført i strid med EMK Art, 6 14 og Tilleggsprotokoll 1 til konvensjonen om beskyttelse av menneskerettigheter og de grunnleggende friheter. Klageren anfører at valget ikke har vært hemmelig, ut fra følgende forhold:

       Klageren krever omvalg.

       I samme brev krever klageren også at Stortinget behandler klage på kommunestyrevalget, samt valg av ordfører, i 2003 i Oslo.

Kommunens behandling av klagen

       Valgstyret i Oslo skal behandle klagen i møte 27. september. Siden valgstyret ikke har truffet sitt vedtak når riksvalgstyret behandler saken, legges administrasjonens saksfremlegg til grunn. Fra dette siteres:

Departementets merknader

       Siden klagen ikke er endelig behandlet av valgstyret når riksvalgstyret treffer sitt vedtak, legges administrasjonens saksfremlegg og utredning til grunn.

       Departementet har følgende merknader til klagen:

Klagen over stortingsvalget

a. Det nye stemmesystemet førte til at det ikke var hemmelig valg

Innledning

       Valgloven § 1-1 fastsetter at lovens formål er å legge til rette for at borgerne ved frie, direkte og hemmelige valg skal kunne velge sine representanter til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer. Etter departementets syn er valglovens regler på dette punkt fullt ut i tråd med de krav Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen stiller og som klageren henviser til.

Valgsedlene var åpne (ikke lagt inn i konvolutt)

       Det er fastsatt i valgloven § 9-5 hvordan stemmegivningen skal foregå i valglokalet på valgdagen. Systemet bygger på at velgeren i enerom og usett skal velge sin stemmeseddel, gjøre ønskede endringer, brette sammen seddelen, ta den med til en valgfunksjonær som stempler den og så selv å legge den i urnen. Når Oslo kommune fulgte dette systemet var det i overensstemmelse med valglovens bestemmelser.

       Systemet med stemmegivning uten konvolutt ble for øvrig vedtatt av Stortinget sommeren 2002. Bakgrunnen for endringen var forslag fra Valglovutvalget i NOU 2001:3 Velgere, valgordning, valgte som departementet fulgte opp i Ot.prp.nr.45 (2001-2002) Om lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer.

       Valglovutvalget viser til at det er viktig at prinsippet om hemmelig valg ivaretas ved et system uten stemmeseddelkonvolutt. Utvalget peker på at dette kan sikres gjennom praktiske tiltak som å sørge for en kvaliteten på stemmeseddelpapiret som gjør at stemmeseddelen ikke er gjennomlesbar etter at den er brettet sammen. Stemmesedlene bør også innby til sammenbretting. Videre bør velgerne oppfordres til å brette stemmesedlene. Endelig påpeker utvalget at det er viktig at velgerne selv er påpasselige.

       Departementet fulgte som nevnt opp utvalgets forslag overfor Stortinget. I Innst.O.nr.81 (2001-2002) har Kontroll- og konstitusjonskomiteen ingen særskilt merknad på dette punktet.

       En stemmeseddelkonvolutt er ingen nødvendig forutsetning for hemmelig valg. Skal valget bli hemmelig, kreves det imidlertid, som Valglovutvalget peker på, at visse andre forutsetninger er til stede. Stemmesedlene må ikke være gjennomlesbare når de er brettet sammen. Og like viktig er det at velgerne selv er påpasselige med å sikre hemmelighold for sin stemme ved å brette stemmeseddelen på riktig måte.

       Etter departementets syn var det ingen ting å utsette på stemmesedlene som Oslo kommune brukte.

b. Stemmeurnene var uplomberte

       Det er ikke et krav etter valgloven at stemmeurnene skal være plombert i stemmelokalet. Grunnen er at når urnen er full, skal det være mulig å tømme innholdet over i en større oppbevaringsenhet. Valgloven bygger ellers på at de valgfunksjonærer som personlig er til stede i valglokalet utgjør en garanti for at det ikke skal forekomme fusk. De er flere sammen og skal kontrollere hverandre. De skal eksempelvis overvåke at urner ikke åpnes i den hensikt å se hva velgere har stemt.

       Derimot er det påkrevd med forsegling når valgmateriell skal fraktes, for eksempel mellom stemmestedet og valgstyrets lokaler. Hensynet plomberingen skal ivareta er sikkerhet for at det ikke skjer noe ureglementert med innholdet i urnen. Det er ikke stilt av hensyn til hemmelig valg.

c. Flere velgere gikk sammen inn i stemmeavlukket

       Klageren har ikke utdypet sin anførsel eller angitt nærmere i hvilke tilfelle det var flere velgere inne i avlukket samtidig.

       Valgloven § 9-5 femte ledd fastsetter at en velger som har behov for det, selv kan be stemmestyret om nødvendig hjelp ved stemmegivningen. Dersom velgeren har en alvorlig psykisk eller fysisk funksjonshemning, kan han/hun kan i tillegg peke ut en ekstra hjelper blant de som er til stede i valglokalet. En representant for stemmestyret skal alltid være med inn i avlukket når velgeren har behov for assistanse, og det er velgeren selv som skal ta initiativ for å få hjelp. Departementet viser til valgstyrets redegjørelse der det fremgår at det ikke er rapportert om brudd på reglene på dette området.

d. Velgerne måtte ikke signere i manntallet

       Valgloven § 9-5 annet ledd første punktum fastsetter at stemmestyret skal sette et kryss i manntallet. Velgeren skal ikke signere i manntallet.

e. Velgerne måtte ikke legitimere seg

       Valgloven § 9-5 annet ledd annet punktum fastsetter at stemmestyret kan kreve at en ukjent velger legitimerer seg. Det er ikke fastsatt nærmere krav til legitimasjon i loven. Det avgjørende er at stemmestyret må være sikker på at velgeren er den vedkommende sier seg å være.

f. Opptalte stemmesedler samsvarer ikke med antall avkryssede velgere

       Klager har anført at antall opptalte stemmer ikke tilsvarer antall stemmer som var krysset av. Klageren har ikke utdypet sin anførsel eller angitt nærmere hvilke tall som ikke stemmer overens.

       Valgstyret har i møte konstatert at det er opptalt 19 flere stemmesedler enn det er satt kryss i manntallet. Denne uoverensstemmelsen er uten betydning for resultatet av valget i Oslo.

       Departementet vil tilrå at klagen over stortingsvalget ikke tas til følge.

Klager over kommunevalget i 2003

       Klageren fremsatte i 2003 klage over kommunestyrevalget og valg av ordfører i Oslo. Klagen over kommunestyrevalget ble behandlet av departementet og ikke tatt til følge ved brev av 27. oktober 2003, da det ikke var dokumentert feil som kunne ha betydning for utfallet av valget i Oslo. Klagen over ordførervalget ble avvist ved brev av 7. november 2003 fra Oslo kommune, fordi klageren ikke ble ansett å ha klagerett. Det er de samme klagene som fremsettes på nytt.

       Departementet viser til at riksvalgstyrets og Stortingets kompetanse etter valgloven er begrenset til å vurdere forhold i tilknytning til stortingsvalg, jf. valgloven §§ 13-1 og 13-3. De to klagene foreslås derfor avvist på formelt grunnlag.

Vedtak i riksvalgstyret

8. Klage fra Troms Rød Valgallianse, v/Jens Ingvald Olsen - Tromsø kommune

Klagens innhold

       Troms Rød Valgallianse (RV) v/Jens Ingvald Olsen har i brev av 5. september 2005 til fylkesvalgstyret bedt om at det blir vurdert om en aksjon iverksatt av Fremskrittspartiet (FrP) i Troms er i samsvar med valgreglene i Norge. I brevet hevdes det at FrP betaler kr 200 til personer som fyller bensin på bilen sin.

       RV ber også om at brevet blir oversendt til ledelsen for OSSEs valgobservatører som var Norge i forbindelse med stortingsvalget.

       Troms FrP har i brev av 15. september gitt tilsvar til RVs klage. Det opplyses at de har gitt et tilbud til bilistene om å refundere det de måtte betale for bensinen utover kr 8 pr. liter. Tilbudet ble gitt alle bilister, og det var ikke knyttet noen betingelser til det.

Departementets merknader

       Valgloven § 13-1 åpner adgang til å klage over « forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av stortingsvalget ». Etter departementets oppfatning er klageadgangen begrenset til å gjelde forhold valgmyndighetene - lokalt eller sentralt - har ansvaret for. Partienes valgkampaksjoner faller utenfor området for valglovens klageregler, med mindre det kan dokumenteres at de er koblet til feil valgmyndighetene har begått i forhold til de plikter de er pålagt. Det er etter departementets oppfatning politiet og påtalemyndighetene - og i siste instans domstolene - som må avgjøre om det foreligger brudd på straffelovens bestemmelser om valgfusk o.l.

       På denne bakgrunn vil departementet tilrå at klagen avvises da den gjelder forhold som ikke kan påklages.

Vedtak i riksvalgstyret

       Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurdering av klagen.

       Klagen fra Troms RV over Troms FrPs aksjon der de refunderer en del av bilistenes bensinutgifter, avvises.

9. Klage fra Hanne Victoria Hølaas - Tromsø kommune

       Hanne Victoria Hølaas har i brev av 15. september 2005 til Troms fylkesvalgstyre påklaget gjennomføringen av stortingsvalget ved Stakkevollan skole, Tromsø.

Klagens innhold

       Klager har en kombinert syns- og hørselshemming, og er derfor avhengig av assistanse i stemmeavlukket. Det forhold at hennes ledsager ikke fikk bistå henne uten at en valgfunksjonær var til stede inne i avlukket ble en ekstra stressfaktor som forsterket hennes opplevelse av utrygghet og mangel på mulighet til å gjennomføre et hemmelig valg. Hennes generelle oppfatning av stemmelokalet var kaos og stor trengsel.

       Av plassmangel inne i stemmeavlukket valgte hun å forholde seg kun til valgfunksjonæren. Hun mener valgfunksjonæren avslørte manglende formidlingsevne når det gjaldt tilrettelegging for stemmegivningen, noe som førte til at hun avga stemme til et annet parti enn det hun ønsket å stemme på. Hun mener at valgfunksjonæren viste at hun skulle ta stemmeseddelen som befant seg under partinavnet og ikke over.

       Etter å ha avlagt stemmen, oppdaget hun at hun at hun hadde benyttet feil stemmeseddel. Dette fordi hun hadde tatt med seg en ekstra seddel fra den samme bunken som hun benyttet seg av. Hun bad om å få bytte stemmeseddel, men dette ble ikke imøtekommet fra stemmestyrets side. Det eneste de kunne gjøre, var å sende en merknad til valgstyret, en merknad som ikke kunne etterkommes.

       Hun ønsker nå å få endret sin stemme slik at den blir registrert for det partiet hun ville ha stemt på.

Kommunens behandling av klagen

       Klagen har vært forelagt Tromsø kommune. I brev av 21. september 2005 til fylkesvalgstyret uttaler kommunen:

       For øvrig peker kommunen på at samtlige stemmelokaler i kommunen har minst ett stemmeavlukke som er utstyrt med stemmeseddelkassetter merket med blindeskrift av den typen som leveres av Blindeforbundet.

Departementets merknader

       Det følger av valgloven § 9-5 femte ledd at velger som har behov for det, kan be stemmestyret om å få nødvendig hjelp ved stemmegivningen. Velgere som lider av alvorlig psykisk eller fysisk funksjonshemning kan i tillegg til en representant for stemmestyret peke ut en hjelper blant de som er til stede i lokalet.

       I situasjoner hvor informasjon skal formidles, kan det oppstå misforståelser. Dette synes å være tilfelle i denne saken, hvilket er å beklage. Departementet kan, ut fra det som er beskrevet, ikke se at valgfunksjonæren har opptrådt i strid med regelverket.

       Når en stemmeseddel er stemplet og lagt i urnen, er det ikke adgang til å ta den ut. Det er heller ikke adgang til å gjøre endringer mht antall opptalte stemmesedler på grunnlag av ønske fra en velger.

       Departement anbefaler at klagen ikke tas til følge.

Vedtak i riksvalgstyret

       Riksvalgstyret er enig i departementets vurderinger av klagen.

       Klagen fra Hanne Victoria Hølaas i Tromsø kommune tas ikke til følge.

10. klage fra Gro Evensen - Oslo kommune

       Gro Evensen har i e-post av 12. september 2005 klaget på gjennomføringen av stortingsvalget ved Hellerud videregående skole i Oslo kommune.

Bakgrunnen for klagen

       Det klages over den nye valgordningen der stemmeseddelkonvolutten er fjernet og erstattet med at stemmeseddelen skal brettes. Klageren mener at dette fører til at valget dermed ikke blir hemmelig. Hun hevder også at det ikke ble gitt skikkelig informasjon om den nye valgordningen da hun avga sin stemme, og som en følge av dette brettet klager stemmeseddelen feil slik at listens navn var synlig.

Kommunens behandling av klagen

       Valgstyret i Oslo skal behandle klagen i møte 27. september. Siden valgstyret ikke har truffet sitt vedtak når riksvalgstyret behandler saken, legges administrasjonens saksfremlegg til grunn. Fra dette siteres:

Departementets merknader

       Valgloven § 1-1 fastsetter at lovens formål er å legge til rette for at borgerne ved frie, direkte og hemmelige valg skal kunne velge sine representanter til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer. Det følger av valgloven § 9-5 hvordan stemmegivningen skal foregå i valglokalet på valgdagen. Systemet bygger på at velgeren i enerom og usett skal velge sin stemmeseddel, gjøre ønskede endringer, brette sammen seddelen, ta den med til en valgfunksjonær som stempler den og så selv å legge den i urnen. Når Oslo kommune fulgte dette systemet var det i overensstemmelse med valglovens bestemmelser.

       Systemet med stemmegivning uten konvolutt ble vedtatt av Stortinget sommeren 2002. Bakgrunnen for endringen var forslag fra Valglovutvalget i NOU 2001:3 Velgere, valgordning, valgte som departementet fulgte opp i Ot.prp.nr.45 (2001-2002) Om lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer.

       Valglovutvalget viser til at det er viktig at prinsippet om hemmelig valg ivaretas ved et system uten stemmeseddelkonvolutt. Utvalget peker på at dette kan sikres gjennom praktiske tiltak som å sørge for en kvalitet på stemmeseddelpapiret som gjør at stemmeseddelen ikke er gjennomlesbar etter at den er brettet sammen. Stemmesedlene bør også innby til sammenbretting. Videre bør velgerne oppfordres til å brette stemmesedlene. Endelig påpeker utvalget at det er viktig at velgerne selv er påpasselige.

       Departementet fulgte som nevnt opp utvalgets forslag overfor Stortinget. I Innst.O.nr.81 (2001-2002) har Kontroll- og konstitusjonskomiteen ingen særskilt merknad på dette punktet.

       En stemmeseddelkonvolutt er ingen nødvendig forutsetning for hemmelig valg. Skal valget bli hemmelig, kreves det imidlertid, som Valglovutvalget peker på, at visse andre forutsetninger er til stede. Stemmesedlene må ikke være gjennomlesbare når de er brettet sammen. Og like viktig er det at velgerne selv er påpasselige med å sikre hemmelighold for sin stemme ved å brette stemmeseddelen på riktig måte.

       Etter departementets syn var det ingenting å utsette på stemmesedlene som Oslo kommune brukte.

       Valgloven har ingen regler om hvordan informasjon om valgavviklingen skal finne sted. I forkant av valgdagen har det både fra statlig og kommunalt hold vært omfattende valginformasjon på TV og i aviser. Alle landets husstander har også mottatt en brosjyre om valgordningen og hvordan stemmeseddelen skal brettes.

       Som Oslo kommune påpeker ble det også informert om ordningen i valglokalet. I tillegg var det på hver enkelt stemmeseddel en anvisning på hvor man skulle brette seddelen og brettestedet var falset. Plasseringen av stempelfeltet på baksiden av stemmeseddelen var også en indikator på hvordan stemmeseddelen skulle brettes.

       På bakgrunn av den omfattende informasjon som er kommet fra både statlige og kommunale myndigheter om hvordan stemmegivningen foregår på valgdagen, bør velgerne ha hatt gode muligheter til å tilegne seg den nødvendige kunnskap om ordningen. Departementet vil understreke at velgerne også har et ansvar for å følge med på den informasjon som blir gitt.

       Departementet kan ikke se at valgloven ikke er blitt fulgt i dette tilfellet. På denne bakgrunn anbefales det at klagen ikke tas til følge.

Vedtak i riksvalgstyret

       Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurdering av klagen.

       Klage fra Gro Evensen over gjennomføringen av stortingsvalget ved Hellerud videregående skole i Oslo tas ikke til følge.

11. klage fra Geir Hauge - Oslo kommune

       Geir Hauge har i brev av 14. september 2005 klaget på gjennomføringen av stortingsvalget i Oslo kommune.

Bakgrunnen for klagen

       Det klages over at velgere som ikke avgir stemme ikke blir informert og da ikke har muligheten til å kontrollere at det er satt kryss ved korrekt velger i manntallet. Det klages også over at stemmeberettigede som avgir stemme ikke har anledning til å kontrollere at denne stemmen er talt opp riktig. Klager mener samfunnet er gjennomsyret av korrupsjon og kriminalitet, og blir stadig mer komplisert på grunn av den teknologiske utviklingen, dette kan innebære at valgfusk ikke oppdages. Det opplyses også at klager klagde over de samme forhold ved kommunestyrevalget i 2003.

Kommunens behandling av klagen

       Valgstyret i Oslo skal behandle klagen i møte 27. september. Siden valgstyret ikke har truffet sitt vedtak når riksvalgstyret behandler saken, legges administrasjonens saksfremlegg til grunn. Fra dette siteres:

Departementets merknader

       Klager har ikke selv avgitt stemme, men klager fordi han mener at det er mulig å jukse ved å utgi seg for andre og ved å bytte ut avgitte stemmesedler til et parti med stemmesedler til et annet parti. Klager viser ikke til noen konkrete eksempler hvor dette skal ha skjedd.

       Etter valgloven §§ 8-4 (3) og 9-5 (2) kan valgmyndighetene kreve at en velger legitimerer seg. Det er således ikke etter loven en plikt for velgere å legitimere seg for å avgi stemme. Det er stemmemottakerne som etter en konkret vurdering i det enkelte tilfelle må vurdere om velgeren har godtgjort sin identitet.

       Prosedyrene for opptelling av stemmesedler, som blant annet innebærer at stemmestyremedlemmer og valgfunksjonærer kontrollerer hverandre, skal sikre at utbytting av stemmesedler ikke skal kunne foregå.

       Det er ikke dokumentert, eller forsøkt dokumentert, at det er skjedd noe uregelmessig i tråd med klagerens anførsler ved valget i Oslo.

       På denne bakgrunn anbefaler departementet at klagen ikke tas til følge.

Vedtak i riksvalgstyret

       Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurdering av klagen.

       Klage fra Geir Hauge over gjennomføringen av stortingsvalget i Oslo tas ikke til følge.

12. klage fra Ove Virik Jørgensen - Hvaler kommune

       Ove Virik Jørgensen har i brev av 13. september 2005 klaget på gjennomføringen av stortingsvalget ved Åttekanten skole i Hvaler kommune.

Bakgrunnen for klagen

       Klagen gjelder det forhold at det manglet en bunke med stemmesedler for Fremskrittspartiet i et stemmeavlukke ved Åttekanten skole valgdagen, da velgeren kom inn i stemmeavlukket. Etter litt leting fant en representant for stemmestyret én stemmeseddel for Fremskrittspartiet i en annen bunke og ga denne til klageren. Klageren ventet på at det skulle komme en ny bunke med stemmesedler for Fremskrittspartiet. Da dette ikke skjedde, fikk han, da han ba om påfyll, beskjed om at han klarte seg med den ene stemmeseddelen for Fremskrittspartiet. Først etter at klager påpekte at det dermed ikke ble et hemmelig valg for hans vedkommende, fikk han utlevert en bunke med stemmesedler for Fremskrittspartiet.

Kommunens behandling av klagen

       Hvaler kommune anfører at det aktuelle stemmelokalet hadde to klasserom. Det ene klasserommet var valglokale med to stemmeavlukker. Det andre klasserommet fungerte som venterom og også i dette rommet lå det stemmesedler for alle partier. Det var ikke flere enn maksimum to velgere samtidig i klasserommet som fungerte som valglokale. Dette var også tilfelle i herværende sak. Stemmestyret fylte opp stemmeavlukkene med stemmesedler kontinuerlig. I tillegg lå det blanke stemmesedler som kunne nyttes til å påføre ønsket parti.

       Ifølge Hvaler kommune er det ikke mulig å dokumentere årsaken til at det bare var én stemmeseddel for Fremskrittspartiet i klagerens stemmeavlukke. Det anføres likevel at ca l/3 del av stemmene i Hvaler kommune ble gitt til Fremskrittspartiet. Av denne grunn kan det være at stemmesedlene for dette partiet ble raskere omsatt, enn for de øvrige partiene.

       Kommunen anfører videre at klageren hadde mulighet til å nytte det andre stemmeavlukket i valglokalet. I dette stemmeavlukket var det flere stemmesedler for Fremskrittspartiet. Dette stemmeavlukket var ledig etter at klagerens ektefelle hadde gått til valgurnen. I tillegg hadde velgeren mulighet til å nytte en blank stemmeseddel og skrive navnet på det partiet han ønsket å gi sin stemme. Kommunen kan derfor ikke se at valglovens bestemmelser om hemmelig valg ikke ble oppfylt for klageren.

       Valgstyret i Hvaler kommune vedtok i sitt telefonmøte 22. september 2005 at valgstyret tar til etterretning situasjonen som oppstod for velgeren. Kommunen vil legge til rette for at slike situasjoner ikke skal gjenta seg ved gjennomføring av fremtidige valg.

Departementets merknader

       Det følger av valgloven § 1-1 at formålet med loven er å legge forholdene til rette for at borgerne skal kunne avgi sin stemme uten at andre blir kjent med deres stemmegivning. Prinsippet om hemmelig valg er helt grunnleggende i vår valglovgivning. Etter valgloven § 9-5 skal velgeren i enerom og usett brette sammen stemmeseddelen slik at det ikke er synlig hvilken valgliste velgeren stemmer på.

       For at lovens bestemmelse om hemmelige valg skal oppfylles, er det nødvendig at stemmestyret hele tiden passer på at alle stemmeavlukkene har et tilstrekkelig antall med stemmesedler for alle de politiske partiene som stiller til valget, slik at hver enkelt velgers valg av stemmeseddel blir hemmelig. En velger skal ikke komme i den situasjon at vedkommende må insistere på å få fylt opp avlukket med stemmesedler for alle de politiske partiene. Den situasjonen som oppstod da klageren skulle avgi sin stemme synes unødvendig og burde latt seg ordne uten noen kommentarer fra stemmestyrets representanter. Det er imidlertid ikke opplyst noe som tyder på at dette har påvirket valgresultatet. Departementet anbefaler på denne bakgrunn at klagen ikke tas til følge.

Vedtak i riksvalgstyret

       Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurdering av klagen.

       Klage fra Ove Virik Jørgensen over gjennomføringen av stortingsvalget ved Åttekanten skole i Hvaler tas ikke til følge.

13. klager fra May-Britt Treider og Karen Elisabeth Christoffersen - Ullensaker kommune

       May-Britt Treider har i epost av 14. september 2005 klaget på avviklingen av stortingsvalget i Ullensaker kommune.

       Karen Elisabeth Christoffersen har i brev av 15. september 2005 klaget på avviklingen av stortingsvalget i Ullensaker kommune.

       Begge klagene gjelder det samme forholdet, og departementet foreslår at de behandles samlet.

Klagenes innhold

       Klagene går på det forhold at det skal være mulig for uvedkommende å gå bak dem som er inne i stemmeavlukkene og se hva de stemmer.

Kommunens behandling av klagene

       Det opplyses at de stemmeavlukkene det klages på er overtatt fra Oslo kommune. Avlukkene er i tre og består to vegger som utgjør en trekant. Det er ikke gardin på avlukkene. Kommunen innrømmer at dersom avlukkene settes i en lang rekke, kan det forekomme noen kan gå bak en person som er i gang med sin valghandling. Plasseres avlukkene to og to med gang imellom, skal dette ikke kunne forekomme.

       Kommunen opplyser at avlukkene ble brukt på fire av stemmestedene i kommunen, men at det bare er fra to stemmesteder man har fått klage. Det opplyses videre at både på Jessheim og Kløfta var det avlukker med gardin rundt hele, slik at de som ønsket det kunne benyttet disse. Ifølge stemmestyret ved ett av de aktuelle stemmestedene ble disse i liten grad benyttet av velgerne. Velgerne fikk informasjon fra valgfunksjonærene om hvilke avlukker som kunne brukes. De fleste valgte å bruke de avlukkene som ikke var fullstendig avskjermet.

Departementets merknader

       Valgloven § 9-5 fastsetter at velgeren skal brette sammen stemmeseddelen « i enerom og usett ».

       Om plasseringen av stemmesedlene og utformingen av stemmeavlukkene har departementet bl.a uttalt i veiledning som er lagt ut på Internett:

       På grunnlag av det som er opplyst, finner departementet at plasseringen av stemmeavlukkene noe mangelfull med hensyn til å sikre hemmelig valg. Mangelfull plassering av avlukkene kan imidlertid avhjelpes ved tilstrekkelig tilsyn fra valgfunksjonærene i valglokalet. Det er ikke opplyst at noen velgere faktisk har gått bak avlukkene, bare at dette var mulig.

       Det er ikke kommet frem opplysninger som tyder på at plasseringen av stemmeavlukkene har ført til at velgere er blitt forhindret fra å stemme, eller har stemt annerledes enn de ellers ville gjort. Plasseringen av stemmeavlukkene synes derfor ikke å ha hatt betydning for valgresultatet.

       Departementet tilrår at klagene ikke tas til følge.

Vedtak i riksvalgstyret

       Riksvalgstyret slutter seg til departementets vurderinger.

       Klagene fra May-Britt Treider og Karen Elisabeth Christoffersen tas ikke til følge.

Vedlegg 1.2. Fylkesvalgstyrenes valgoppgjør for fordeling av de 150 distriktsmandatene

Aust-Agder fylke

3 distriktsmandater

       Det norske Arbeiderparti får mandat nr. 1 og 3.

       Fremskrittspartiet får mandat nr. 2.

Vest-Agder fylke

5 distriktsmandater

       Fremskrittspartiet får mandat nr. 1 og 5.

       Det norske Arbeiderparti får mandat nr. 2.

       Kristelig Folkeparti får mandat nr. 3.

       Høyre får mandat nr. 4.

AKERSHUS fylke

15 distriktsmandater

       Det norske Arbeiderparti får mandat nr. 1, 4, 7, 11 og 13.

       Fremskrittspartiet får mandat nr. 2, 5, 10 og 14.

       Høyre får mandat nr. 3, 6, 12 og 15.

       Sosialistisk Venstreparti får mandat nr. 8.

       Venstre får mandat nr. 9.

Buskerud fylke

8 distriktsmandater

       Det norske Arbeiderparti får mandat nr. 1, 3, 6 og 8.

       Fremskrittspartiet får mandat nr. 2 og 5.

       Høyre får mandat nr. 4.

       Sosialistisk Venstreparti får mandat nr. 7.

Finnmark fylke

4 distriktsmandater

       Det norske Arbeiderparti får mandat nr. 1 og 2.

       Fremskrittspartiet får mandat nr. 3.

       Sosialistisk Venstreparti mandat nr. 4.

Hedmark fylke

7 distriktsmandater

       Det norske Arbeiderparti får mandat nr. 1, 2, 4 og 6.

       Fremskrittspartiet får mandat nr. 3.

       Senterpartiet får mandat nr. 5.

       Sosialistisk Venstreparti får mandat nr. 7.

Hordaland fylke

14 distriktsmandater

       Det norske Arbeiderparti får mandat nr. 1, 4, 7 og 12.

       Fremskrittspartiet får mandat nr. 2, 5 og 11.

       Høyre får mandat nr. 3, 8 og 14.

       Kristelig Folkeparti får mandat nr. 6.

       Sosialistisk Venstreparti får mandat nr. 9.

       Venstre får mandat nr. 10.

       Senterpartiet får mandat nr. 13.

Møre og Romsdal fylke

8 distriktsmandater

       Fremskrittspartiet får mandat nr. 1 og 4.

       Det norske Arbeiderparti får mandat nr. 2 og 5.

       Høyre får mandat nr. 3.

       Kristelig Folkeparti får mandat nr. 6.

       Senterpartiet får mandat nr. 7.

       Venstre får mandat nr. 8.

Nordland fylke

9 distriktsmandater

       Det norske Arbeiderparti får mandat nr. 1, 3, 6 og 9.

       Fremskrittspartiet får mandat nr. 2 og 5.

       Sosialistisk Venstreparti får mandat nr. 4.

       Senterpartiet får mandat nr. 7.

       Høyre får mandat nr. 8.

Oppland fylke

6 distriktsmandater

       Det norske Arbeiderparti får mandat nr. 1, 2, 5 og 6.

       Fremskrittspartiet får mandat nr. 3.

       Senterpartiet får mandat nr. 4.

Oslo fylke

16 distriktsmandater

       Det norske Arbeiderparti får mandat nr. 1, 4, 8, 10, 13 og 16.

       Høyre får mandat nr. 2, 7 og 12.

       Fremskrittspartiet får mandat nr. 3, 9 og 14.

       Sosialistisk Venstreparti får mandat nr. 5 og 11.

       Venstre får mandat nr. 6 og 15.

Rogaland fylke

12 distriktsmandater

       Fremskrittspartiet får mandat nr. 1, 5 og 7.

       Det norske Arbeiderparti får mandat nr. 2, 6 og 10.

       Høyre får mandat nr. 3 og 8.

       Kristelig Folkeparti får mandat nr. 4.

       Venstre får mandat nr. 9.

       Senterpartiet får mandat nr. 11.

       Sosialistisk Venstreparti får mandat nr. 12.

Sogn og Fjordane fylke

4 distriktsmandater

       Det norske Arbeiderparti får mandat nr. 1 og 4.

       Senterpartiet får mandat nr. 2.

       Fremskrittspartiet får mandat nr. 3.

Telemark fylke

5 distriktsmandater

       Det norske Arbeiderparti får mandat nr. 1, 3 og 4.

       Fremskrittspartiet får mandat nr. 2 og 5.

Troms fylke

6 distriktsmandater

       Det norske Arbeiderparti får mandat nr. 1, 3 og 6.

       Fremskrittspartiet får mandat nr. 2 og 4.

       Sosialistisk Venstreparti får mandat nr. 5.

Nord-Trøndelag fylke

5 distriktsmandater

       Det norske Arbeiderparti får mandat nr. 1 og 2.

       Senterpartiet får mandat nr. 3.

       Fremskrittspartiet får mandat nr. 4.

       Sosialistisk Venstreparti får mandat nr. 5.

Sør-Trøndelag fylke

9 distriktsmandater

       Det norske Arbeiderparti får mandat nr. 1, 2, 6 og 9.

       Fremskrittspartiet får mandat nr. 3 og 8.

       Høyre får mandat nr. 4.

       Sosialistisk Venstreparti får mandat nr. 5.

       Senterpartiet får mandat nr. 7.

Vestfold fylke

6 distriktsmandater

       Det norske Arbeiderparti får mandat nr. 1, 4 og 6.

       Fremskrittspartiet får mandat nr. 2 og 5.

       Høyre får mandat nr. 3.

Østfold fylke

8 distriktsmandater

       Det norske Arbeiderparti får mandat nr. 1, 3 og 6.

       Fremskrittspartiet får mandat nr. 2, 4 og 7.

       Høyre får mandat nr. 5.

       Sosialistisk Venstreparti får mandat nr. 8.

Vedlegg 1.3. Riksvalgstyrets valgoppgjør for fordeling av de 19 utjevningsmandatene

1. Godkjente stemmer. Totalt for landet

2. Sperregrense

       Totalt godkjente stemmer: 2.638.263.

       4 % sperregrense: 105.530,52.

       Det kreves minst 105.531 godkjente stemmer for å komme over sperregrensen.

       Det er 0 mandater som er tildelt partier som ikke konkurrerer om utjevningsmandater.

Følgende partier ligger over sperregrensen:

3. Mandatberegning

       Utjevningsmandatene beregnes ved at hvert partis totale stemmetall på landsbasis deles på 1,4, 3, 5, 7, 9 osv. Fordelingen skjer så ved at partiet med den største kvotienten (etter deling med 1,4) får mandat nr. 1, partiet med den nest største kvotienten får mandat nr. 2 osv.

       Det er 169 mandater som skal fordeles.

Oppsummering 1. beregning

Mandatene fordeler seg som følger mellom partiene:

       Det er ett parti (A) som har fått beregnet færre landsmandater enn tildelte distriktsmandater. Det må derfor gjøres ny beregning hvor dette partiet og distriktsmandatene de har vunnet (61) holdes utenfor.

       Det er 108 mandater som skal fordeles.

Oppsummering 2. beregning

Mandatene fordeler seg som følger mellom partiene:

       Det er ett parti (FrP) som har fått beregnet færre landsmandater enn tildelte distriktsmandater.

       Det må derfor gjøres ny beregning hvor dette partiet og distriktsmandatene de har vunnet (38) holdes utenfor.

       Det er 70 mandater som skal fordeles.

Oppsummering 3. beregning

Mandatene fordeler seg som følger mellom partiene:

4. Fylkesfordeling

       Fordelingen av utjevningsmandater på partiene skjer på samme måte som tidligere, men fordelingen i hvert fylke er ny.

       Hvert fylke tildeles ett utjevningsmandat. Det beregnes en mandatkvotient ved at hvert partis stemmetall deles på en mer enn det dobbelte antall tildelte distriktsmandater. For partier uten distriktsmandater blir kvotienten lik stemmetallet. Den beregnede mandatkvotient deles så på det gjennomsnittlige antall stemmer bak hvert distriktsmandat i fylket, resultatet kalles vektet mandatkvotient. Det fylke/parti som har høyest vektet mandatkvotient vinner det første utjevningsmandatet. Det fylke/parti som har nest høyeste kvotient vinner det neste utjevningsmandatet osv. frem til alle fylkene har fått hvert sitt mandat.

       Når ett parti har fått det antall utjevningsmandater det skal ha etter beregningen foran (H:4, SV:2 osv.), kommer ikke partiet i betraktning ved videre tildeling av utjevningsmandater.

Eksempler på beregning av mandatkvotient

       Akershus totalt 287.317 stemmer: 15 mandater = 19.154,5 stemmer/mandat. Senterpartiet (ingen distriktsmandater) 11.328 stemmer: 19.154,5 = 0,59140 vektet mandatkvotient.

       Hordaland totalt 261.530 stemmer: 14 mandater = 18.680,7 stemmer/mandat.

       Kristelig Folkeparti (ett distriktsmandat) 22.982 stemmer: 3 = 7.660,7 : 18.680,7 = 0,41008 vektet mandatkvotient.

Fordelingen av utjevningsmandatene:

Vedlegg 1.4. Valgte representanter og vararepresentanter fylkesvis i henhold til fylkesvalgstyrenes og riksvalgstyrets valgoppgjør 2005

AUST-AGDER

4 representanter

Vararepresentanter

       For representant nr. 1 og 3 (A):

       For representant nr. 2 (FrP):

       For representant nr. 4 (KrF):

VEST-AGDER

6 representanter

Vararepresentanter

       For representant nr. 1 og 5 (FrP):

       For representant nr. 2 (A):

       For representant nr. 3 (KrF):

       For representant nr. 4 (H):

       For representant nr. 6 (V):

AKERSHUS

16 representanter

Vararepresentanter

       For representant nr. 1, 4, 7, 11 og 13 (A):

       For representant nr. 2, 5, 10 og 14 (FrP):

       For representant nr. 3, 6, 12 og 15 (H):

       For representant nr. 8 (SV):

       For representant nr. 9 (V):

       For representant nr. 16 (Sp):

BUSKERUD

9 representanter

Vararepresentanter

       For representant nr. 1, 3, 6 og 8 (A):

       For representant nr. 2 og 5 (FrP):

       For representant nr. 4 (H):

       For representant nr. 7 (SV):

       For representant nr. 9 (Sp):

FINNMARK

5 representanter

Vararepresentanter

       For representant nr. 1 og 2 (A):

       For representant nr. 3 (FrP):

       For representant nr. 4 (SV):

       For representant nr. 5 (V):

HEDMARK

8 representanter

Vararepresentanter

       For representant nr. 1, 2, 4 og 6 (A):

       For representant nr. 3 (FrP):

       For representant nr. 5 (Sp):

       For representant nr. 7 (SV):

       For representant nr. 8 (H):

HORDALAND

15 representanter

Vararepresentanter

       For representant nr. 1, 4, 7 og 12 (A):

       For representant nr. 2, 5 og 11 (FrP):

       For representant nr. 3, 8 og 14 (H):

       For representant nr. 6 og 15 (KrF):

       For representant nr. 9 (SV):

       For representant nr. 10 (V):

       For representant nr. 13 (Sp):

MØRE OG ROMSDAL

9 representanter

Vararepresentanter

       For representant nr. 1 og 4 (FrP):

       For representant nr. 2 og 5 (A):

       For representant nr. 3 (H):

       For representant nr. 6 (KrF):

       For representant nr. 7 (Sp):

       For representant nr. 8 (V):

       For representant nr. 9 (SV):

NORDLAND

10 representanter

Vararepresentanter

       For representant nr. 1, 3, 6 og 9 (A):

       For representant nr. 2 og 5 (FrP):

       For representant nr. 4 (SV):

       For representant nr. 7 (Sp):

       For representant nr. 8 (H):

       For representant nr. 10 (KrF):

OPPLAND

7 representanter

Vararepresentanter

       For representant nr. 1, 2, 5 og 6 (A):

       For representant nr. 3 (FrP):

       For representant nr. 4 (Sp):

       For representant nr. 7 (H):

OSLO

17 representanter

Vararepresentanter

       For representant nr. 1, 4, 8,10, 13 og 16 (A):

       For representant nr. 2, 7 og 12 (H):

       For representant nr. 3, 9 og 14 (FrP):

       For representant nr. 5 og 11 (SV):

       For representant nr. 6 og 15 (V):

       For representant nr. 17 (KrF):

ROGALAND

13 representanter

Vararepresentanter

       For representant nr. 1, 5 og 7 (FrP):

       For representant nr. 2, 6 og 10 (A):

       For representant nr. 3 og 8 (H):

       For representant nr. 4 og 13 (KrF):

       For representant nr. 9 (V):

       For representant nr. 11 (Sp):

       For representant nr. 12 (SV):

SOGN OG FJORDANE

5 representanter

Vararepresentanter

       For representant nr. 1 og 4 (A):

       For representant nr. 2 (Sp):

       For representant nr. 3 (FrP):

       For representant nr. 5 (V):

TELEMARK

6 representanter

Vararepresentanter

       For representant nr. 1, 3 og 4 (A):

       For representant nr. 2 og 5 (FrP):

       For representant nr. 6 (H):

TROMS

7 representanter

Vararepresentanter

       For representant nr. 1, 3 og 6 (A):

       For representant nr. 2 og 4 (FrP):

       For representant nr. 5 (SV):

       For representant nr. 7 (H):

NORD-TRØNDELAG

6 representanter

Vararepresentanter

       For representant nr. 1 og 2 (A):

       For representant nr. 3 (Sp):

       For representant nr. 4 (FrP):

       For representant nr. 5 (SV):

       For representant nr. 6 (V):

SØR-TRØNDELAG

10 representanter

Vararepresentanter

       For representant nr. 1, 2, 6 og 9 (A):

       For representant nr. 3 og 8 (FrP):

       For representant nr. 4 (H):

       For representant nr. 5 (SV):

       For representant nr. 7 (Sp):

       For representant nr. 10 (KrF):

VESTFOLD

7 representanter

Vararepresentanter

       For representant nr. 1, 4 og 6 (A):

       For representant nr. 2 og 5 (FrP):

       For representant nr. 3 (H):

       For representant nr. 7 (SV):

ØSTFOLD

9 representanter

Vararepresentanter

       For representant nr. 1, 3 og 6 (A):

       For representant nr. 2, 4 og 7 (FrP):

       For representant nr. 5 (H):

       For representant nr. 8 (SV):

       For representant nr. 9 (KrF):

Vedlegg 1.5A.

A. Godkjente og forkastede stemmer

Vedlegg 1.5B.

B. Forkastede stemmegivninger og stemmesedler ved stortingsvalget 2005