Innst.S.nr.65 (2005-2006)
Innstilling fra finanskomiteen om nysaldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005

2. Forslag om endringer i skatter og avgifter

2.1 Anslagsendringer for skatter og avgifter

2.1.1 Sammendrag

Tabell 2.1 Forslag om endringer i skatter og avgifter (mill. kroner)

Kilde: Finansdepartementet

       Statsbudsjettets samlede skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge anslås til 515,3 mrd. kroner i 2005, som er om lag 1 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett. Revisjonen av skatte- og avgiftsanslagene er basert på opplysninger for innbetalte skatter og avgifter til og med oktober måned, samt oppgaver over utliknede skatter for inntektsåret 2004 for personlige skattytere og etterskuddspliktige skattytere.

       I det opprinnelige budsjettopplegget anslås skatte- og avgiftsinntektene med utgangspunkt i anslag på regnskap for året før. Statsregnskapet for 2004, som forelå våren 2005, viste imidlertid at skatte- og avgiftsinntektene i 2004 ble betydelig lavere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2005. Det var i hovedsak skatteinntektene fra etterskuddspliktige skattytere som ble lavere enn tidligere anslått. Skatte- og avgiftsanslagene for 2005 ble bl.a på denne bakgrunnen nedjustert i Revidert nasjonalbudsjett 2005. Videre medvirket lavere anslag for pris- og lønnsvekst i 2005 til at skatte- og avgiftsinntektene ble nedjustert i Revidert nasjonalbudsjett 2005.

       I forkant av Nasjonalbudsjettet 2006 kom det ny informasjon om skatte- og avgiftsinngangen i 2005, som viste en raskere vekst i løpende skattetrekk og arbeidsgiveravgift enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2005. I tillegg økte også etterskuddsskattene fra bedrifter sterkere enn tidligere lagt til grunn. Anslaget for statsbudsjettets skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge ble dermed oppjustert i Nasjonalbudsjettet 2006, sammenliknet med Revidert nasjonalbudsjett 2005.

       Anslaget for statsbudsjettets samlede skatte- og avgiftsinntekter i 2005 er i denne proposisjonen oppjustert med drøyt 1/2 mrd. kroner i forhold til anslagene i Nasjonalbudsjettet 2006. Oppjusteringen er først og fremst knyttet til noe høyere anslåtte inntekter fra merverdiavgift enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2006.

       Statsbudsjettets inntekter fra skatt på inntekt og formue, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift i 2005 anslås i denne proposisjonen til 287,1 mrd. kroner, som er en reduksjon med knapt 0,2 mrd. kroner i forhold til anslaget i saldert budsjett. Inntektene fra merverdiavgiften anslås nå til 149,8 mrd. kroner i 2005, som er en økning med knapt 0,4 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett. Inntektene fra særavgifter og toll anslås til 78,4 mrd. kroner i 2005, som er drøyt 1,2 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett. Reduksjonen i særavgiftene er blant annet knyttet til lavere inntekter fra dokumentavgiften. I Gul bok for 2005 ble det lagt opp til at eiendomsoverdragelser i forbindelse med omdanningen av Statkraft SF til aksjeselskap skulle medføre en ekstraordinær innbetaling av dokumentavgift på 1,5 mrd. kroner i 2005. Dette anslaget er nå redusert til 0,3 mrd. kroner.

       Betalte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten i 2005 anslås nå til 169,0 mrd. kroner, inkludert CO₂ -avgift. Anslaget er 42,0 mrd. kroner høyere enn anslått i saldert budsjett. Anslaget for innbetalte direkte skatter (ordinær skatt og særskatt) er oppjustert med 42,4 mrd. kroner. Oppjusteringen av anslagene for skatteinnbetalingen kan i all hovedsak tilskrives høyere oljepriser enn lagt til grunn i saldert budsjett. En uventet sterk økning i etterspørselen etter olje, liten ledig produksjonskapasitet og uroligheter i flere viktige produsentland har bidratt til den høye oljeprisen i 2005.

       Innbetalt avgift på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen anslås nå til 3,4 mrd. kroner. Dette er 0,2 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett. Anslaget for produksjonsavgift er økt med 0,2 mrd. kroner, noe som skyldes høyere oljepris og høyere salg av avgiftspliktig olje enn forutsatt. Anslaget for arealavgift er satt ned med 0,4 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett fordi hoveddelen av innbetalingen forskyves til 2006.

       Anslagene for betalte skatter og avgifter er blant annet basert på innbetalingene så langt i år, utlignet skatt for 2004 og pris- og produksjonsutviklingen hittil i år.

2.1.2 Komiteens merknader

       Komiteen tar de endrede provenyanslagene for skatter og avgifter til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at anslaget for samlede skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge i saldert budsjett har økt med ca 35,3 mrd. kroner.

       Disse medlemmer viser til at inntektsprovenyet fra tobakksavgiften foreslås nedjustert med 9,1 %. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen ikke har gode tall for salg av tobakk gjennom grensehandel, taxfree eller smugling. Disse medlemmer mener at Regjeringen bør interessere seg mer for sammenhengen mellom sviktende avgiftsbelagt omsetning og størrelsen på avgiftene.

       Disse medlemmer viser til at inntektsprovenyet for engangsavgift for motorvogner foreslås oppjustert med 13,4 % uten at det levnes en kommentar fra Regjeringen.

       Disse medlemmer registrerer at inntektsprovenyet fra dokumentavgift foreslås nedjustert med 19,2 % som følge av budsjettert avgift i forbindelse med omdannelse av Statkraft SF.

2.2 Endringsvedtak for inntektsåret 2005 av skattørene for selskaper og andre etterskuddspliktige skattytere

2.2.1 Sammendrag

       Det vises til omtale i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), avsnitt 1.3.2 Kommuneøkonomien og avsnitt 2.3.21 Endringer i kommunale og fylkeskommunale skattører og fellesskatt.

       Som omtalt i tilleggsproposisjonen for 2006 vil Regjeringen vurdere inntektssystemet for kommunene, og i den sammenheng vil det også bli vurdert om det er hensiktsmessig at selskapsskatt skal være en del av kommunenes inntektsgrunnlag.

       I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 for 2005 ble det besluttet å tilbakeføre en andel av selskapsskatten til kommunene fra 2005. Selskapsskatten blir utbetalt som en del av rammetilskuddet i 2005 og 2006 etter en såkalt skattesimuleringsmodell. Tilføringen av selskapsskatt i 2005 og 2006 er basert på likningstall for henholdsvis inntektsåret 2002 og 2003, med en kommunal andel som utgjør 4,25 % av totalt 28 % skatt. Fordelingen på kommuner er basert på en kopling av data for skatt i de enkelte foretakene og sysselsettingens fordeling etter arbeidssted.

       Fra og med 2007 la regjeringen Bondevik II opp til å tilføre selskapsskatten via et nytt felleskommunalt skattefond (skattefondsmodell), basert på likningstall og skattører for inntektsåret 2005. Denne modellen la bindinger på det framtidige systemet og innebar at inntektene fra kommunal selskapsskatt for den enkelte kommune ikke vil være kjent på forhånd. For å unngå de framtidige bindingene på systemet og sikre at fordelingen av inntekter på den enkelte kommune kan gjøres kjent på forhånd gjennom kommuneproposisjonen, foreslås det at dagens ordning med tilføring via rammetilskudd videreføres inntil kommunal selskapsskatt er nærmere utredet. Denne endringen innebærer at skattørene for det felleskommunale skattefondet reduseres fra 4,25 % til null både for inntektsåret 2005 og inntektsåret 2006. Satsen for fellesskatt til staten økes tilsvarende fra 23,75 % til 28 % både for inntektsåret 2005 og inntektsåret 2006.

       Endringene for inntektsåret 2006 er fremmet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), mens endringen for inntektsåret 2005 fremmes i denne proposisjonen, jf. forslag til romertallsvedtak.

2.2.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til de respektive merknader i B.innst.S.nr.1 (2005-2006), og slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak IV under kapittel 7 Komiteens tilråding.