Innst.S.nr.94 (2005-2006)
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om revidert bompengeordning for Bergensprogrammet

Vedlegg 8. Brev fra Samferdselsdepartementet v/statsråden til Fremskrittspartiets stortingsgruppe, datert 6. februar 2006

Spørsmål vedrørende St.prp. nr. 75 (2004-2005) Om revidert bompengeordning for Bergensprogrammet

       Jeg viser til brev av 17. januar 2006 fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe der det som dokumentasjon av hvordan foreslåtte tiltak samsvarer med trafikkutviklingen etterspørres supplerende informasjon. Dette går på tallmateriale for faktisk trafikkutvikling de siste 5 år og prognoser for de kommende 15-20 år.

       I eget vedlegg gis en oversikt over faktisk trafikkutvikling i perioden 1999-2004 med utgangspunkt i tellepunkter i nord, øst, vest og sør. Trafikkutviklingen i bomringen i perioden 1990-2004 er også vist. Både sentrumsrettet trafikk og totaltrafikk er vist. Det er også lagt ved prognoser for trafikkutviklingen fram mot 2015. I vedlegget er det kort redegjort for forutsetningene for prognosene og usikkerhet knyttet til resultatene. Det har ikke vært mulig å skille mellom trafikk til/fra sentrum og gjennomgangstrafikk.

       Når det gjelder spørsmålet om faktiske trafikktall og prognoser fordelt på trafikkategorier, vises til reisehensiktsfordelingen i vedlegget. Denne er basert på reisevaneundersøkelsen fra 2000, og ligger til grunn for transportmodellen som brukes i Bergensområdet. I transportmodellen er reisehensikt lagt inn med en fast prosentvis fordeling. Resultatene fra transportmodellberegningene gir ikke endringer i reisemiddelfordeling som følge av at konkrete tiltak gjennomføres.

       Tallene er utarbeidet i nært samarbeid mellom Bergen kommune og Statens vegvesen. Tallene produseres og oppdateres som en del av Bergensprogrammet.

       Arbeidet med å oppdatere og forbedre transportmodellene pågår kontinuerlig. I Bergen er oppdatering av de opprinnelige prognosene for Bergensprogrammet gjort gjennom arbeidet med transportmodellen TASS 5. Denne er kalibrert mot reisevaneundersøkelsen fra 2000, og har en prognosesituasjon for 2015. Det arbeides med en prognosemodell for 2030. For enkelte områder av Bergen er transportanalysene detaljert gjennom bruk av transportanalyseprogrammet Contram. Enkelte av de nye tiltakene som er kommet inn i Bergensprogrammet, som for eksempel hasteprosjektene, er basert på analyser gjennomført med Contram.

       Transportanalysearbeidet ved hjelp av ovennevnte modeller skjer også i nært samarbeid mellom kommunen og Statens vegvesen.

Trafikkutvikling og prognoser i Bergensområdet

       Det spørres etter trafikkutvikling siste årene, og hvilke prognoser som legges til grunn for de neste 15 år. Dette skal fordeles på trafikk til/fra nord, øst, sør og vest. Det skal sies noe om sentrumsrettet trafikk og ikke sentrumsrettet trafikk. Som sentrumsrettet trafikk defineres her den trafikken som skal til indre sentrumskjerne, avgrenset av Nygårdstangen, Nøstet, Kalfaret og Sandviken. Det skal også sies noe om reisehensiktsfordelingen for trafikantene i Bergensområdet.

Trafikkutvikling perioden 1999-2004

Bomringen

       Utvikling på sentrumsrettet trafikk har vært svært stabil i en årrekke. Det var definert et tett tellesnitt i perioden 1990 til 1999 for trafikk MOT sentrum. I denne perioden var trafikkveksten 0 %. Dette tellesnittet fungerer ikke lenger, men det antas at sentrumsrettet trafikk holder seg stabilt. Enkelte tellesnitt som har en ren sentrumsfunksjon bekrefter også denne antakelsen (Kalfaret, Sandviken).

       Trafikken i bomringen har i perioden 1999-2004 hatt en vekst. Årlig har denne veksten vært på 0,8 % i gjennomsnitt. Trafikken i bomsnittet inneholder både sentrumsrettet og ikke sentrumsrettet trafikk.

Nord - Eidsvågtunnelen

       Trafikken i Eidsvågstunnelen har hatt en årlig vekst på 1,4 % i gjennomsnitt i perioden 1999-2004.

Vest - Damsgårdtunnelen, Løvstakktunnelen og Lyngbø

       Trafikken til/fra vest har hatt en årlig vekst på 1,1 % i gjennomsnitt i perioden 1999-2004. Her er det Damsgårdtunnelen og Lyngbø som drar opp, mens Løvstakktunnelen er omtrent uendret siste 5 år (litt ned).

Øst - Indre Arna og Haukeland

       For å definere øst-trafikken brukes trafikken som kommer fra Arna. Det tas med begge vegvalg, mot Åsane og mot Nesttun.

       Trafikken til/fra øst har hatt en årlig vekst på 3,8 % i gjennomsnitt i perioden 1999-2004.

Sør - Bergensdalen

       Sør-snittet er definert som Fjøsangervegen, Storetveitvegen og Natlandsvegen.

       Her er ikke alle snittene dekket av tellinger i hele perioden. Det er derfor gjort noen antagelser for enkelt år på Storetveitvegen og Natlandsvegen.

       Trafikken fra sør mot Bergen har hatt en årlig vekst på 1,2 % i gjennomsnitt i perioden 1999-2004.

Prognoser

       I Bergen gjøres trafikkberegninger med transportmodellen TASS 5 som har en prognosesituasjon for 2015. Det jobbes for tiden med en prognosemodell for år 2030, men denne er ikke klar ennå.

       Modellen er kalibrert mot RVU for Bergen fra 2000 for dagens trafikknivå. For prognosemodellen er det gjort fremskrivinger i sonedata (data om befolkning, arbeidsplasser, bilhold) som vil gi en antatt vekst i reiseaktiviteten. I prognosemodellen er det også lagt inn prosjekt som er bygget etter 2001 samt prosjekt som ligger i handlingsprogrammet for perioden 2006-2015. Bompenger som fjernes i perioden er også tatt vekk i prognosemodellen (Askøybrua, Nordhordlandsbrua og Osterøybrua).

       Det presiseres at dette er modellresultater. Prognosemodellen antas å ligge innenfor en usikkerhet på +/0 %.

       Modellen gir følgende prognosetall for de ulike snittene:

Sentrumsrettet trafikk og bomsnittene

Nord - Eidsvågtunnelen

Vest - Damsgårdtunnelen, Løvstakktunnelen og Lyngbø

Øst - Indre Arna og Haukeland

Sør - Bergensdalen

       Utover det som regnes av prognoser i transportmodellen brukes også mer generelle prognoser fastsatt på fylkesnivå. Disse er vist i tabellen under.

Reisehensiktsfordeling

       Det ble foretatt en reisevaneundersøkelse for Bergensområdet i 2000. Denne hadde reisehensiktsfordeling som vist i tabellen under. Det er samme RVU som ligger til grunn for transportmodellen som brukes for Bergensområdet - TASS 5.