| |
EUs Råd vedtok 29. april 2004 forordning (EF) nr. 871/2004 og 24. februar 2005 beslutning 2005/211/JIS (justis- og innenrikssaker) om innføring av visse nye funksjoner i Schengen informasjonssystem.
Schengen informasjonssystem (SIS) er et databasert register til bruk i alle land som deltar i Schengen-samarbeidet. Norge tar del i samarbeidet i SIS som følge av Schengen-avtalen. På nærmere bestemte vilkår kan medlemslandene utveksle visse typer informasjon via registeret. Opplysninger om personer kan bare registreres i SIS for bestemte formål som er nøye regulert i Schengen-konvensjonen. Funksjonaliteten i datasystemet sikrer Schengen-landenes myndigheter mulighet for automatisert søking i innberettede opplysninger om personer og gjenstander, bl.a ved utøvelse av ytre grensekontroll, for politiets etterforskning i straffesaker, og for å sikre offentlig orden og sikkerhet.
Gjennomføring av endringene i SIS vil kreve endringer i lov om Schengen informasjonssystem. I samsvar med Grunnloven § 26 annet ledd og avtalen om tilknytning til Schengen-regelverket, er det derfor ved underretning til EU om norsk godtakelse av vedtak om videreutvikling av Schengen-regelverket tatt forbehold om Stortingets samtykke.
EUs handlingsplan mot terrorisme legger betydelig vekt på å forsterke innsatsen mot terrorisme gjennom en rekke ulike tiltak og virkemidler. En styrking av samarbeidet mellom politimyndigheter og påtalemyndigheter i medlemslandene inngår som et vesentlig element i handlingsplanen. Et ledd i dette arbeidet er å forbedre reglene om anvendelse av SIS, slik at systemet blir et mer effektivt redskap i kampen mot kriminalitet og for å avverge terrorhandlinger.
Rettsaktene går i korte trekk ut på å endre reglene i Schengen-konvensjonen om SIS for å:
| - | åpne adgang til å registrere at en person som er etterlyst internasjonalt siktet for en forbrytelse, har rømt fra frihetsberøvelse |
| - | utvide listen over de gjenstander som kan registreres fordi de er meldt stjålet eller på annen måte bortkommet i forbindelse med en forbrytelse |
| - | gi hjemmel for å lagre og utveksle supplerende opplysninger om personer og gjenstander som ikke direkte faller inn under SIS-registeret, men som det er nødvendig å utveksle for å kunne fullføre et rettslig samarbeid mellom to eller flere Schengen-land om utlevering av en lovbryter eller tilbakeføring av en gjenstand |
| - | utvide antallet offentlige organer som har adgang til å søke direkte i SIS etter opplysninger. Utvidelsen dreier seg om myndigheter med ansvar for å igangsette straffeprosessuell etterforskning. I tillegg vil utlendingsmyndigheter få anledning til å søke etter opplysninger om stjålne eller forsvunne blankodokumenter eller legitimasjonsdokumenter |
| - | pålegge plikt til å registrere overføringer eller søk etter opplysninger i SIS for å kunne kontrollere at søkene er lovlige |
| - | forenkle og bedre oversikten over regler om sletting av opplysninger i SIS. |
I tillegg til disse endringene i SIS er det ved forordning vedtatt en ytterligere endring i Schengen-konvensjonen for å sikre at nasjonale myndigheter med ansvar for registrering av motorkjøretøy skal kunne søke i SIS for å avdekke om et motorkjøretøy er meldt stjålet eller forsvunnet.
Reglene om etablering, drift og bruk av Schengen informasjonssystem i norsk rett er gitt i lov av 16. juli 1999 nr. 66 , jf. Ot.prp.nr.56 (1998-1999). Loven bygger på bestemmelsene om SIS slik de fremgår av Schengen-konvensjonen. I forbindelse med lovarbeidet den gang la regjeringen vekt på at Stortinget skulle ha anledning til å vurdere de prinsipielle spørsmålene som knytter seg til registrering og utveksling av personopplysningene i SIS. Samtidig var det et ønske om å samle alle regler som gjelder SIS på ett sted, slik at oversiktligheten og tilgjengeligheten skulle bli best mulig.
I Ot.prp.nr.35 (2005-2006) foreslås endringer i lov om Schengen informasjonssystem for å gjennomføre innholdet i forordningen og beslutningen i norsk rett.
Innføring av enkelte nye regler for registrering, søk og bruk av opplysninger i SIS kan ikke sees å ville innebære nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser utover det som ble angitt ved etablering av systemet.
Schengen-avtalen forutsetter at partene anvender samme regelverk. Dette forutsetter at Norge godtar og innarbeider i nasjonal rett innholdet i EUs vedtak som er en videreutvikling av Schengen-regelverket. Norge bør fortsatt være en fullverdig partner i dette samarbeidet og basere samarbeidet med de øvrige Schengen-land på felles regler om grensekontroll og politisamarbeid. Samarbeidet om forebyggelse og bekjempelse av terrorhandlinger er et prioritert samarbeidsområde for norske myndigheter.
Justisdepartementet tilrår at Norge godtar innholdet i rådsforordning (EF) nr. 871/2004 og rådsbeslutning 2005/211/JIS om innføring av visse nye funksjoner i Schengen informasjonssystem. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.