| |
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Marianne Aasen Agdestein, Rolf Terje Klungland, Torgeir
Micaelsen, Reidar Sandal, lederen Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Unn Therese
O. Sørensen, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein,
Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Svein Flåtten, Peter
Skovholt Gitmark og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar
Lund Bergo og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser
til at dokumentet ble sendt til finansminister Kristin Halvorsen til
uttalelse. Svaret fra finansministeren 13. februar 2006 er vedlagt
innstillingen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, viser til svarbrevet fra finansministeren der finansministeren skriver:
| « Jeg viser til at det er en generell svakhet ved gjeldende verdsetting av fast eiendom at takstene kan være vilkårlige, dvs. at like eiendommer har forskjellig ligningsverdi. » |
Flertallet er enig i dette, og regner med at det er en problemstilling Regjeringen kommer tilbake til i en passende sammenheng.
Flertallet vil likevel understreke at
det er forskjell på de tilfeller der eiendomsinvesteringer fremstår som ren
kapitalplassering med gunstig beskatning, og de tilfeller der eiendom av en
viss type eller størrelse utgjør grunnlaget for en langsiktig
næringsvirksomhets inntjening. Flertallet vil derfor vektlegge at
verditaksering av annen fast eiendom ikke må bidra til urimelig byrde for
næringsutøvelsen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til svarbrevet fra finansministeren med en vurdering av forslaget. Finansministeren skriver:
| « En lav maksimumsgrense for verdsettelse av annen fast eiendom vil føre til økt forskjellsbehandling i forhold til skattlegging av andre formuesobjekter som aksjer og bankinnskudd. En slik verdsettelse vil gi sterke incentiver til å investere i næringseiendom mv. framfor andre formuesobjekter. Dette hindrer effektiv ressursbruk ved at ressursene ikke brukes der de kaster mest av seg. » |
og videre:
| « Vurderingen av en eventuell maksimumsgrense for ligningsverdien av annen fast eiendom bør uansett inngå som et ledd i den ordinære budsjettprosessen. » |
Flertallet understreker at dette er tungtveiende argumenter for å ikke vedta forslaget i sin nåværende form.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«
Dok.nr.8:19
(2005-2006) - forslag fra stortingsrepresentantene Svein Flåtten, Jan Tore
Sanner, Petter Skovholt Gitmark og Gunnar Gundersen om at det ved klager på
ligningstakster for annen fast eiendom, legges til grunn den samme
behandling som nå gjelder for boliger og fritidsboliger - vedlegges
protokollen. »
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at den vedtatte, betydelige
økningen i ligningsverdier på fast eiendom for 2006, aktualiserer en
begrensning i takseringen også for annen fast eiendom enn boliger og
fritidsboliger. Disse medlemmer vil spesielt påpeke at av såkalt annen fast
eiendom, eies svært mye av selvstendig næringsdrivende i primærnæringene og
av selvstendig næringsdrivende for øvrig. Økningen med 25 % i
formuesansettelsene for 2006 vil derfor få stor betydning for disse grupper.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen instruere
ligningskontorene om å legge til grunn for klager på ligningstakster for
annen fast eiendom, den samme behandling som nå gjelder for boliger og
fritidsboliger, nemlig at ligningstakst ikke kan overstige 30 % av
eiendommens tekniske verdi eller observerbar markedsverdi. »
Disse medlemmer slutter seg subsidiært
til forslaget fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at
ytterligere økninger i ligningsverdiene vil forsterke belastningen på særlig
næringsdrivende i primærnæringene unødig og urettferdig, og at man uten en
øvre grense i takseringen særlig vil bidra til å legge urimelige byrder på
en viktig, nasjonal næringsutøvelse som fra før har små marginer og stadig
økende kostnadsnivå.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti fremmer derfor følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen instruere ligningskontorene om å legge til grunn for klager på ligningstakster på annen fast eiendom innen jordbruk og skogbruk, den samme behandling som nå gjelder for boliger og fritidsboliger, nemlig at ligningstakst ikke kan overstige 30 % av eiendommens tekniske verdi eller observerbar markedsverdi. »