| |
Jeg viser til brev fra Næringskomiteen datert 15. februar der det vises til at enkelte av komiteens medlemmer ber om svar på følgende spørsmål:
| « Komiteen vil gjerne ha en nærmere redegjørelse for hvilke konkrete regler som gjelder for offentlige anskaffelser under terskelverdiene for anbudsplikt i nærliggende EU-medlemsland som for eksempel Sverige, Danmark, Tyskland og Finland, og om departementets vurdering av disse lands regelverk på området. » |
Nedenfor følger omtale av situasjonen i de nordiske landene samt Tyskland:
Sverige har i lang tid hatt krav til nasjonale konkurranseprosedyrer for alle offentlige anskaffelser. Kontrakter under EU-tersklene skal som hovedregel kunngjøres. For små kjøp gjelder unntak der « ... upphandlingens värde är lågt ... ». Sverige har altså ikke angitt særskilte terskelverdier i lovgivningen. Myndigheten anbefaler imidlertid de enkelte oppdragsgiverne å etablere egne retningslinjer der man også fastsetter terskelverdier. Oppfatningen av når et innkjøp kan sies å ha lav verdi, varierer mellom ulike oppdragsgivere. En undersøkelse av praksis viser at offentlige myndigheter ved vare- og tjenestekjøp opererer i et spenn på mellom ca 80.000 og 250.000 svenske kroner.
Den svenske Lagen om offentlig upphandling, har også med et unntak fra det nasjonale konkurransekravet når « ... det finns synnerliga skäl« . Heller ikke her har svensk lovgivning spesifisert hvilke typer situasjoner som kan tilsi unntak. Det blir dermed langt på vei opp til klageinstanser å utforme nærmere hva som ligger i unntaket i praksis. Den svenske forvaltingsdomstolen blir hyppig brukt for å ta stilling til søksmål om brudd på innkjøpsreglene.
Loven anviser ellers to ulike prosedyrer som oppdragsgiverne kan velge mellom: Den ene prosedyren kalles « Forenklad upphandling ». Her inviterer myndighetene til å gi tilbud gjennom bekjentgjøring i en allment tilgjengelig elektronisk database eller annonsering i riksdekkende avis eller bransjeorgan. Ved denne type innkjøp har alle leverandører rett til å gi tilbud. Leverandørene skal gis rimelig frist for innsending av bud. Det er adgang til å forhandle med en eller flere av tilbyderne.
Den andre prosedyreformen « Urvalsupphandling » innebærer at leverandører kan melde sin interesse. De skal ha minst 10 dager på seg i denne fasen. Oppdragsgiver plukker så ut hvem som skal få sende inn bud. Det er ikke detaljerte bestemmelser om hvordan kvalifiseringen av leverandører skal skje. De grunnleggende EU-prinsippene skal imidlertid følges. Ved denne prosedyren er det krav om kunngjøring i elektronisk database. Aviser og lignende er ikke et alternativ. Sverige har imidlertid ikke ett enkelt treffpunkt for kunngjøring slik vi har i Norge med Doffin-basen. Det finnes i stedet flere konkurrerende elektroniske databaser.
Finland er i ferd med å innføre nye nasjonale innkjøpsregler. Terskelverdiene er foreslått satt til henholdsvis 15.000 euro for vare- og tjenestekjøp, 30.000 euro for kjøp av helse- og sosialtjenester og 100.000 euro for kjøp av bygg- og anleggsanskaffelser, Reglene kommer i kjølvannet av at Kommisjonen har trukket Finland inn for EU-domstolen. Kommisjonen hevder at Finland har brutt grunnleggende EU-prinsipper om likebehandling etc. fordi de i enkelte tilfeller har unnlatt å kunngjøre anskaffelser under EU-tersklene. EU-kommisjonen antyder at domstolspraksis i EU må forstås slik at plikten til å kunngjøre/informere om at oppdragsgiver skal foreta en anskaffelse, går selv ved ganske lave verdier. Ved at Finland gjennomfører nye nasjonale regler, vil de sikre seg mot brudd på disse EU-prinsippene
De nye nasjonale reglene forutsetter at kjøp over de nasjonale terskelverdiene kunngjøres i en database (JULMA - som tilsvarer den norske DOFFIN-basen). Man legger også opp til detaljerte prosedyreregler over disse terskelverdiene, men likevel mer fleksible enn hva som gjelder over EU-terskelverdiene.
Anbudskonkurranse vil være utgangspunktet også for nasjonale regler, men den mer fleksible formen kjøp etter forhandling kan alltid brukes under 50.000 Euro fro varer/tjenester og under 500.000 for bygg og anlegg. I tillegg kan forhandlinger brukes ved forskning og utredninger samt ved sosial- og helsetjenester. Hovedprinsippet om at anbud gjelder (kun adgang til korrigeringer/justeringer av tilbud) er noe strengere enn i Norge hvor forhandlinger kan brukes ved alle « nasjonale » kjøp.
Det foreslås et eget unntak i særskilte tilfeller ved kjøp av sosial- helse og utdanningstjenester. Dette forutsetter at bytte til en ny tjenesteleverandør vil være « uppenbart oskäligt eller särskilt oändamålsenligt med hänsyn till vård- eller klientförhållandet eller av någon annan jämförbar orsak ».
Danmark skiller seg ut i Norden ved at de ikke har et generelt sett av nasjonale regler som supplerer EU-reglene. Økonomi- og erhvervsministeren har imidlertid bebudet at det vil bli utarbeidet forslag om regler under EU-tersklene. I dag har Danmark mer begrensede nasjonale reglelsett:
For bygg- og anleggsanskaffelser gjelder den såkalte Tilbudsloven. Denne krever som hovedregel kunngjort konkurranse elektronisk eller annonse i pressen for alle offentlige bygg over 3 millioner danske kroner (EU-terskelverdien utgjør ca 41 mill. NOK). Det gjelder også nærmere prosedyreregler for gjennomføring av konkurransen. Under 3 millioner kroner kan myndighetene innhente tilbud på annet vis, og det stilles få prosedyrekrav.
For statlig sektor har regjeringen utgitt en instruks for vare- og tjenestekjøp. Denne krever offentlig kunngjøring og konkurranse når kjøpet er over 500.000 danske kroner. Ellers følger det få prosedyrekrav i instruksen, men den viser spesifikt til at de grunnleggende EU-prinsippene om likebehandling og gjennomsiktighet, skal respekteres
Et særlig forhold som reguleres i Danmark, er leverandørers rett til å utfordre offentlig tjenesteproduksjon. Leverandøren kan velge uoppfordret å avgi et tilbud på løsning av oppgaver som gjøres i offentlig regi. Myndighetene må gi en begrunnelse dersom man ikke velger å imøtekomme tilbudet og i stedet velger å fortsette tjenesteproduksjon i egen regi.
Island har prosedyreregler som langt på vei minner om de norske. Ved varekjøp over 5 millioner islandske kroner (motsvarer ca 500.000 norske kroner) gjelder detaljerte prosedyrekrav. For tjenestekjøp og bygg- og anlegg går grensen ved 10 millioner islandske kroner (ca 1 mill. NOK). Island har et generelt krav til at konkurranse skal gjøres kjent slik at alle potensielle leverandører kan sende inn tilbud eller melde sin interesse i å delta i konkurransen.
Den tyske lovgivningen om offentlige anskaffelser under EU-tersklene, er betegnet som særdeles kompleks og til dels motstridene. Dette henger sammen med at det er gitt varierende regler i de 16 ulike Länder, der man blant annet opererer med ulike terskelverdier. Disse må også sammenholdes med reglene på føderalt nivå hvor enkelte grunnprinsipper og prosedyrer nedfelt i konkurranselovgivningen. Til sammen gir det et uoversiktlig bilde.