Innst.S.nr.145 (2005-2006)
Innstilling fra justiskomiteen om politiets rolle og oppgaver
9. Administrative og økonomiske konsekvenser
Sammendrag
I meldingens kapittel 9 omtales de
administrative og økonomiske konsekvensene av de ulike tiltakene.
En samlet vurdering av behovet for
tilgang på personell, etter evalueringen av politireformens fase 2, kan
medføre et økt ressursbehov. Et økt ressursbehov må på vanlig måte
finansieres gjennom den ordinære budsjettbehandlingen. For øvrig foreslås
ingen kostnadsdrivende tiltak i meldingen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til egne og
komiteens merknader og legger til grunn at tiltakene i meldingen følges opp
gjennom bevilgninger i de årlige budsjetter. Flertallet vil påpeke at flere
tiltak i meldingen er til utredning og at det er naturlig å komme tilbake
til bevilgninger til disse når resultatet av utredningene foreligger og det
er mulig å kostnadsberegne konkrete tiltak. Flertallet mener tiltak
innenfor justissektoren må vurderes i en helhetlig sammenheng, herunder
hvilke tiltak som skal prioriteres når, noe utredningene vil gi bedre
grunnlag for å vurdere. Flertallet vil for øvrig vise til komiteens
foranstående merknader om at det skal sikres flere ressurser til politi- og
lensmannsetaten.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet registrerer at de øvrige partiene har få merknader i
forhold til dette kapittel.
Disse medlemmer vil blant annet vise
til flere punkter det er flertall eller er enighet om, som må få økonomiske
konsekvenser dersom man faktisk ønsker handling.
Disse medlemmer vil vise til at man
blant annet uttaler et mål om « å forebygge bedre, oppklare mer, reagere
raskere og rehabilitere bedre ».
Disse medlemmer vil vise til følgende
punkter fra komiteen eller komiteens flertall:
| - | Komiteen
uttaler et man vil ha et nært og sterkt politi med lensmannskontorer og tjenestesteder
over hele landet, og anser dette som viktig for fortsatt å opprettholde befolkningens
høye tillit til politiet. |
| - | Komiteen
viser til at politiets arbeidsoppgaver blir stadig mer utfordrende og stiller
krav til økt kompetanse. |
| - | For
å bekjempe tøffere og bedre organiserte kriminelle må nye metoder tas i bruk,
og tettere internasjonale og nasjonale samarbeidsstrukturer utvikles. |
| - | Samarbeidet
med barnevernskonsulenter og barnevernsvakt bør utvides for å kunne forebygge
problemer så tidlig som mulig. |
| - | Komiteen
mener at det med bakgrunn i erfaringene fra SLT-samarbeidet og veilederen Politiet
i lokalsamfunnet utarbeidet av POD, skal etableres mer forpliktende samarbeidsstrukturer,
såkalte « Politiråd » for å skape mer politikraft. |
| - | Komiteen
mener det er viktig at politiet gis metoder, teknologi, ressurser og kompetanse
til å kunne bekjempe denne type kriminalitet. |
| - | Komiteen
er særlig opptatt av å intensivere innsatsen mot økonomisk kriminalitet og styrke
det etterforsknings- og forvaltningsmessige arbeidet for å avdekke svart økonomi,
deriblant hvitvasking. Kompetanse hos lokale politimyndigheter, og samarbeidet
med skattemyndigheter, trygdeetat og sosialmyndigheter skal prioriteres. Komiteen
understreker at Økokrim skal settes bedre i stand til å avdekke og straffeforfølge
aktører som har økonomiske ressurser til å skjule sin kriminalitet. |
| - | Komiteen
mener at det er viktig at politiet gis kompetanse og metoder som gjør det mulig
å overvåke og gripe inn i forhold til ulovlig aktivitet på Internett. Komiteen
ser det som viktig at politiet utvikler metoder og strategier for å bekjempe
kriminalitet knyttet til nye kanaler og arenaer for kriminell virksomhet. Politiets
muligheter for å forbygge og bekjempe kriminalitet ved kontroll og tilstedeværelse
på Internett bør utredes og videreutvikles. En form for patruljering både som
ledd i forebyggende arbeid og i etterforskning vil være en naturlig politioppgave
på nasjonalt nivå hos Kripos, og lokalt i politidistriktene. |
| - | Komiteen
vil at politiet skal gis mulighet til økt bruk av DNA som bevis når dette er
hensiktsmessig. Komiteen ønsker sentral finansiering av DNA-analyser, og vil
utvide DNA-registeret. Dette må følges opp med en videre debatt om politimetoder,
kompetanseutvikling og utstyr. |
| - | Komiteen
mener at det bør sees mer på utvikling av gode analysemetoder, forskning på forebyggende
politimetoder og effekt av forvaltningssamarbeid for å forebygge kriminalitet.
|
Disse medlemmer mener man allerede nå
må erkjenne at skal man få gjennomført disse ønskene fra komiteen eller
komiteens flertall må politiet tilføres betydelig realvekst når det gjelder
bevilgninger de kommende år. Dersom flertallet ikke erkjenner dette viser
dette at man ikke reelt vil følge opp meldingen, eller vil redusere
politiets aktivitet på en rekke områder man ikke har nevnt i merknader her.
Disse medlemmer vil for øvrig vise til
sine merknader foran.
Sist oppdatert 16. mai 2006 av Stortingets administrasjon