|
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Silvia Kristoffersen Kosmo,
Sigvald Oppebøen Hansen og Arne L. Haugen, fra Fremskrittspartiet, Hans
Frode Kielland Asmyhr, Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg, fra Høyre,
Torbjørn Hansen og Petter Løvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingvild
Vaggen Malvik, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S Sørfonn, fra
Senterpartiet, lederen Lars Peder Brekk, og fra Venstre, Gunn Berit Gjerde,
er kjent med at det i Fiskeri- og kystdepartementets budsjett for 2006
ligger inne inntekter fra salg av 10 konsesjoner for laks i Finnmark.
Prisen pr. konsesjon er på 4 mill. kroner. Konsesjonene var lyst ut i 2002,
men søkerne trakk seg da vederlaget skulle betales. I 2003 ble de samme
konsesjonene utlyst, men da var det ingen søkere.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er nøgde med at Regjeringa no tek initiativ til at Finnmark kan få sin del av veksten i havbruksnæringa.
Fleirtalet vil peike på at dei naturgitte føresetnadene for oppdrett er noko annleis i dei nordlegaste kystområda i landet og at det må avspeglast i vilkåra for dei nye løyva. Ein for høg inngangsbillett aukar investeringsrisikoen og kan på sikt gjere det vanskeleg å få lønsemd i laksenæringa i Finnmark.
Fleirtalet viser til at føremålet med
utlysinga av nye oppdrettskonsesjonar i Finnmark er å skape nye
arbeidsplassar og næringsutvikling i kystområda. Fleirtalet meiner
tilgangen til desse løyva ikkje bør reserverast kapitalsterke investorar, og
at det difor bør oppmuntrast til lokalt eigarskap og langsiktig satsing.
Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er samd med Regjeringa i at ein no lyser ut løyva i Finnmark som eit lukka tilbod.
Dette fleirtalet er elles samd i at løyva vert fordelte mellom Aust og Vest-Finnmark og at det vert sett ei bindingtid på 10 år i høve til vertskommunen.
Dette fleirtalet meiner samstundes at
marknadsmessig omsetnad av løyver har resultert i ein konsentrasjon av
eigarskap i havbruksnæringa. Det er dette fleirtalet si meining at fleire
bør få høve til å delta i oppdrettsnæringa. Dette fleirtalet vil difor be
om at departementet i samband med ein heilskapleg gjennomgang av
løyvepolitikken vurderer utleige eller bortfeste av oppdrettskonsesjonar.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener det i utgangspunktet bør innføres full etableringsfrihet i oppdrettsnæringen og at eventuelle begrensninger kun skal være som følge av forurensning og veterinærhensyn.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen nå legger opp til at de nye konsesjonene i Finnmark skal
pålegges 10 års bindingstid til den enkelte kommune, derfor er dette en
reversering i forhold til flytteforskriften. Dette medfører at de nye
Finnmarkskonsesjonene får dårligere rammevilkår enn det som er vanlig i
landet for øvrig, noe som vil medføre svekket konkurranseevne for
oppdrettsnæringen i Finnmark målt mot landet for øvrig, og mot produsenter i
andre land. Dette vil i tillegg føre til at det blir mindre attraktivt med
investeringer i Finnmark målt mot investeringer i næringen i andre deler av
landet. Disse medlemmer er kjent med at utfordringen for Finnmark har vært
å få flere til å investere i havbruksnæringen. Disse medlemmer stiller seg
derfor undrende til at merreguleringer på disse konsesjonene skal bidra til
å gjøre konsesjonene mer attraktive for investeringer. Disse medlemmer
mener at slike bindinger vil være uheldig både for næringens utvikling i
Finnmark og dermed også for de kystsamfunn som reguleringene er ment å
styrke. Disse medlemmer vil derfor fraråde at det foretas
konsesjonsbindinger på 10 år slik som foreslått av Regjeringen.
På denne bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Høyre og Venstre følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen tildele
konsesjonene uten ti års kommunebinding og ellers med samme vilkår som for
konsesjoner andre steder i landet. »
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet synes det er positivt at Regjeringen innser at vederlag
for konsesjoner ikke fører frem. Disse medlemmer mener at det viktigste er
at det blir nyetableringer innenfor oppdrettsnæringen og ikke hvor mange
penger staten kan tjene på konsesjonene. Etter disse medlemmers syn vil det
være uheldig å tildele konsesjoner etter en lukket budrunde, fordi det vil
være med på å heve den finansielle terskelen for å etablere seg i næringen.
Særlig for gründere og mindre oppdrettere med begrenset egenkapital kan det
bli vanskelig å skaffe tilstrekkelig finansiering. En vederlagsordning vil
påføre oppdrettsnæringen en ekstra kostnad og svekke næringens
konkurranseevne i forhold til andre oppdrettsland som Skottland og Chile.
Disse medlemmer er opptatt av at oppdrettsnæringen må gis konkurransedyktige
rammebetingelser og ikke påføres unødvendige utgifter, noe som kan medføre
at mange lokalsamfunn i kyst-Norge går glipp av nyetablering og
næringsutvikling knyttet til oppdrett. Disse medlemmer er kjent med at det
tidligere har vært foreslått at konsesjoner skulle tildeles vederlagsfritt,
og mener dette er riktig også i dette tilfellet.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen tildele
konsesjonene vederlagsfritt og uten bindingstid, og uten geografisk
fordeling. »