| |
I brev 16. mai 2005 ber Kontroll- og konstitusjonskomiteen om et anslag på i hvor mange prosent av de sakene som jeg avsluttet i 2005 med kritikk, offentlige myndigheter ikke har rettet seg etter mine henstillinger. Komiteen har videre ønsket å få opplyst hvordan dette fordeler seg på henholdsvis statlige- og kommunale-/fylkeskommunale virksomheter.
Komiteens henvendelse knytter seg til ca 15 % av de realitetsbehandlede sakene ved mitt kontor. En oppdatert oversikt viser at dette gjelder 171 saker for året 2005.
En manuell gjennomgang av sakene viser at forvaltningen i 5,8 % av disse ikke har etterfulgt min kritikk eller henstilling, dvs. 10 saker. Av disse fordeler 8 saker seg på statlige virksomheter og 2 saker seg på kommunal-/fylkeskommunale virksomheter. I den grad den konkrete saken gir grunn til det, følges disse sakene opp herfra. Ofte gir likevel sakene ikke grunn til dette, f.eks. fordi saken har mistet sin aktualitet eller fordi forvaltningen har tilkjennegitt saklig og relevant faglig uenighet. I sin ytterste konsekvens kan jeg, som komiteen er kjent med, dersom det er grunn til det anbefale søksmål, jf. rettshjelploven 13. juni 1980 nr. 35 § 19 nr. 3. Det er bl.a i denne typen saker det vil kunne være aktuelt å gjøre dette. Det er imidlertid sjelden behov for dette og jeg har heller ikke funnet det nødvendig å anbefale søksmål i noen saker i 2005.
I 49,1 % av sakene, dvs. 84 saker, har forvaltningen tilkjennegitt at den vil eller har etterkommet mine henstillinger eller anmodninger. Jeg minner her for ordens skyld om at mine undersøkelser kan være knyttet både til saksbehandlingen og realiteten i saken. I de sakene hvor jeg har hatt kritiske merknader til saksbehandlingen, kan likevel utfallet av saken (realiteten for klageren) bli det samme etter at forvaltningen har behandlet saken i samsvar med mine henstillinger.
I 39,8 % av sakene, dvs. 68 saker, har det ikke vært grunnlag for å be om en fornyet vurdering. I disse sakene vil jeg normalt be forvaltningen om å merke seg det jeg har anført for fremtiden. Jeg har imidlertid ikke noe grunnlagsmateriale for å vurdere i hvilken utstrekning dette gjøres, men inntrykket er at forvaltningen hovedsakelig retter seg etter mine henstillinger også i disse sakene.
I de resterende 5,3 % av sakene, dvs. 9 saker, har forvaltningen ikke kommet med noen tilbakemelding ennå.
Tallene kan stilles opp i følgende
tabell:
| Statlige virksomheter | Kommunal-/ fylkeskomm. virksomheter | Sum |
|---|
| Forv. har ikke etterkommet ombudsmannens henstillinger eller anmodninger | 8 | 2 | 10 |
| Forv. har etterkommet ombudsmannens henstillinger eller anmodninger | 62 | 22 | 84 |
| Ombudsmannen ikke har bedt om å bli holdt orientert | 36 | 32 | 68 |
| Forv. har ikke kommet med noen tilbakemelding ennå | 7 | 2 | 9 |
| Sum | 113 | 58 | 171 |
Hovedinntrykket mitt som også bekreftes av gjennomgangen av sakene, er at forvaltningen sjelden uten grunn ikke forholder seg lojalt til mine henstillinger og anmodninger. Jeg opplever med andre ord ikke dette som særlig problematisk i mitt forhold til forvaltningen.