| |
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Tore Hagebakken, Saera Khan,
Inger Løite og Arild Stokkan-Grande, fra Sosialistisk Venstreparti,
Geir-Ketil Hansen, fra Kristelig Folkeparti, Bjørg Tørresdal og fra
Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, viser til at det kom krav til
etablering av kontrollutvalg i alle kommuner og fylkeskommuner i 1992, og at
erfaringene viser at lovfestingen av kontrollutvalget som et obligatorisk
organ har hatt en gunstig innvirkning på kontrollarbeidet i kommuner og
fylkeskommuner. Flertallet vil understreke at det også senere er gjort
endringer i bestemmelsene med sikte på å fremheve og styrke utvalgets
posisjon ytterligere.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, medlemmene fra Høyre, Kari Lise Holmberg og Bent Høie, medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og medlemmene fra Venstre, Vera Lysklætt, viser til at kontrollutvalgene spiller en viktig rolle for å sikre at fellesskapets ressurser blir benyttet på en god og forsvarlig måte. Dette flertallet deler forslagsstillernes målsetting om at utvalgene skal være effektive og aktive tilsynsorganer. Ikke minst har enkelte uheldige forhold som er avdekket i den senere tid dokumentert betydningen av den kontroll- og tilsynsfunksjon som ligger til de kommunale kontrollutvalgene.
Dette flertallet vil understreke at korrupsjon, uetisk handel og uforsvarlig bruk av offentlige midler er totalt uakseptabelt. Det er imidlertid ingen grunn til å hevde at dette er særlig utbredt i kommunal sektor.
Dette flertallet vil vise til at
kommunesektoren tar disse utfordringene alvorlig. En undersøkelse
Kommunenes Sentralforbund (KS) har gjennomført blant sine medlemmer viser at
73,8 % av alle kommuner har etiske retningslinjer, og 13,5 % av kommunene
har det siste halve året behandlet korrupsjon eller annen uønsket adferd på
politisk nivå. Videre har 29,6 % av kommunene varslingsrutiner, og 41 % av
kommunene arbeider for å få dette på plass i løpet av 2006. Kun 6 % av
kommunene oppgir at de har opplevd korrupsjon eller forsøk på korrupsjon.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til kommunal- og regionalministerens brev av 25. april 2006. Flertallet er enig med Regjeringen i at bør det vurderes lovendringer med sikte på å styrke uavhengigheten dersom det skulle vise seg å være et gjennomgående trekk at kontrollutvalgenes uavhengighet er for svak. Flertallet viser videre til at Regjeringen vil ta initiativ til en slik gjennomgang. Det vil ikke minst være behov for å innhente noe mer erfaringsgrunnlag før en foretar en endelig vurdering av de spørsmål som er reist. Flertallet er fornøyd med at Regjeringen vil ta initiativ til dette. Et slikt systematisert erfaringsgrunnlag vil kunne gi et bedre bilde av hvorvidt det er et gjennomgående problem at kontroll- og tilsynsarbeidet i kommunene er hemmet av at kontrollutvalget ikke opptrer uavhengig nok. Dersom dette viser seg å være tilfellet, er flertallet av den oppfatning at det bør gjøres endringer i gjeldende regelverk.
Flertallet foreslår på denne bakgrunn
at
Dok.nr.8:45
(2005-2006) vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Åge Starheim og Ib Thomsen, og medlemmene fra Høyre og Venstre viser til at forslagsstillerne ønsker å gi de kommunale kontrollutvalgene større uavhengighet.
Disse medlemmer påpeker at folk flest betaler en stor andel av sin inntekt til staten i form av skatter og avgifter, og at det bør være en målsetting at minst mulig av skattepengene forsvinner på grunn av ineffektivitet og korrupsjon. Disse medlemmer ser at uavhengighet er en forutsetning for troverdig kontroll- og tilsynsvirksomhet, og at det må være et klart skille mellom de som kontrollerer og de som skal kontrolleres. Disse medlemmer synes det er merkelig at det på mange måter stilles strengere krav til uavhengig kontroll og revisjon i private bedrifter enn innen offentlig virksomhet. En revisor i privat sektor kan for eksempel ikke ha et ansettelsesforhold til den som skal revideres, mens en kommunerevisor på den annen side kan være ansatt i kommunen. Dette er også en av grunnene til at stadig flere kommuner velger å skille mellom enheter som bestiller og utfører offentlige tjenester.
Disse medlemmer viser til at et kommunalt kontrollutvalg i dag må ha et flertall, og ofte også et politisk flertall, for å kunne ta opp viktige saker. Dette er en utfordring, både fordi kontrollutvalgene nettopp skal kontrollere sentrale politikere og byråkrater, og fordi norske kommuner preges av en konsensuskultur. Kravet om uavhengighet blir ekstra vanskelig å etterleve i små kommuner der alle kjenner alle. Disse medlemmer viser til at det finnes en rekke lover og regler som gir mindretallsrettigheter i offentlige organer, blant annet i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Disse medlemmer mener det vil være naturlig å gi mindretallet i kommunale kontrollutvalg tilsvarende rettigheter.
Disse medlemmer viser til at statsråd Åslaug Haga i sitt brev til kommunal- og forvaltningskomiteen 25. april 2006 erkjenner at forslagsstillerne tar opp relevante og aktuelle problemstillinger, og at statsråden vil vurdere grunnlaget for å foreslå endringer i regelverket. Disse medlemmer mener imidlertid at det er grunnlag for å ta stilling til forslagene allerede i dag. Brevet vedlegges innstillingen.
Disse medlemmer ønsker å styrke de kommunale og fylkeskommunale kontrollutvalgenes uavhengighet, og foreslår derfor at Dok.nr.8:45 (2005-2006) bifalles.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen om å fremme
forslag om endringer av kommuneloven med sikte på å øke kontrollutvalgenes
uavhengighet.
Stortinget ber Regjeringen om å legge
til rette for en innstramming av adgangen til å avsette kommunale
kontrollutvalg.
Stortinget ber Regjeringen om å fremme
forslag om sikring av at et kvalifisert mindretall i de kommunale
kontrollutvalgene gis adgang til å iverksette gransking av mulige
misligheter i den angjeldende kommune. »