| |
Jeg viser til brev av 17. mars 2006.
Det er i brevet bedt om departementets vurdering av forslag i Dok.nr.8:45 (2005-2006) om å gi de kommunale kontrollutvalgene større uavhengighet.
Som det fremgår av mitt svar på skriftlige spørsmål nr. 461 fra representanten André Oktay Dahl (kopi vedlagt), legger jeg stor vekt på den rolle de kommunale kontrollutvalgene har, og deler representanten Dahls målsetting om at utvalgene skal være effektive og aktive tilsynsorganer. Ikke minst har enkelte uheldige forhold som er avdekket i den senere tid, ytterligere styrket min oppfatning av at den kontroll- og tilsynsfunksjon som ligger til de kommunale kontrollutvalgene er av stor betydning.
Bestemmelsene om kommunale kontrollutvalg må utformes slik at det etableres en rimelig balanse mellom hensynet til utvalgets uavhengighet, og det forhold at utvalget utøver sin tilsynsmyndighet på vegne av kommunestyret. Kommunestyret er etter kommuneloven § 76 det øverste tilsynsorgan i kommunen. Dette bør ligge fast.
I begrunnelsen for forslaget i Dok.nr.8:45 (2005-2006) gis det uttrykk for at « kontrollutvalgene må sikres en langt mer reell uavhengig rolle enn i dag ». Etter min oppfatning bør det vurderes lovendringer med sikte på å styrke uavhengigheten dersom det skulle vise seg å være et gjennomgående trekk at kontrollutvalgenes uavhengighet er for svak. Som også nevnt i mitt svar til spørsmål 461 vil jeg se nærmere på dette, og vurdere behovet for lovendringer.
Det er flere mulige løsninger som kan være aktuelle når det gjelder eventuell utforming av nye lovbestemmelser. Spørsmålet om mindretallet i utvalget bør gis rett til å kreve iverksatt bestemte kontrolltiltak er en av de problemstillinger som da bør vurderes. I Dok.nr.8:45 (2005-2006) er det konkret foreslått å « fremme forslag om sikring av at et kvalifisert mindretall i de kommunale kontrollutvalg gir adgang til å iverksette gransking av mulige misligheter i den angjeldende kommune ». (Forslaget pkt. 3).
Dette spørsmålet har også en prinsipiell side. I dag gjelder det samme for kontrollutvalgene som for andre organer i kommunen - det vil si at vedtak treffes med alminnelig flertall, og et mindretall kan ikke fremme krav som ikke flertallet har stilt seg bak. Det vil kreve lovendring om et mindretall i kontrollutvalget skal gis slik rett.
I en slik vurdering må det tas hensyn til at kontrollutvalget etter loven er direkte underordnet kommunestyret, og utøver tilsyn og kontroll på vegne av dette. I dette ligger at kommunestyret i prinsippet kan gi generelle og spesielle instrukser for kontrollutvalgets virksomhet. Dersom mindretallet i utvalget gis en lovfestet rett til å kreve iverksatt bestemte kontrolltiltak, vil kommunestyrets innflytelse bli avskåret i lov - så langt som mindretallets lovfestede rett strekker seg. Dersom flertallsmakt brukes til å hindre at berettigede granskninger iverksettes, vil dette slik jeg ser det, kunne begrunne at et mindretall i kontrollutvalget gis spesielle rettigheter. På samme måte som kommunestyrets flertallsmakt kan misbrukes, ligger det imidlertid også en mulighet for misbruk i at et mindretall eventuelt gis en rett til å iverksette granskninger. Her må kryssende hensyn avveies mot hverandre. De ulike spørsmål som forslaget reiser bør altså undergis en bredere utredning.
I premissene for forslaget i Dok.nr.8:45 (2005-2006) er det gitt uttrykk for at hensynet til effektive kontrollrutiner bør veie tyngre enn de prinsipper som dagens regler bygger på, og det vises i den forbindelse til erfaringer som forslagsstillerne har gjort.
Forslagsstillerne tar opp relevante og aktuelle problemstillinger. Jeg føler imidlertid behov for å innhente noe mer erfaringsgrunnlag før jeg foretar en endelig vurdering av de spørsmål som er reist. Jeg vil ta initiativ til dette. Et slikt systematisert erfaringsgrunnlag vil kunne gi et bedre bilde av hvorvidt det er et gjennomgående problem at kontroll- og tilsynsarbeidet i kommunene er hemmet av at kontrollutvalget ikke opptrer uavhengig nok. Dersom dette viser seg å være tilfelle, bør det gjøres endringer i gjeldende regelverk.
Det foreslås i Dok.nr.8:45 (2005-2006) også å legge til rette for en innstramming av adgangen til å avsette kontrollutvalg. Kommunestyrets adgang til å skifte ut kontrollutvalgsmedlemmene i løpet av valgperioden kom inn i loven i 2004. Denne adgangen har sammenheng med kommunestyrets overordnede ansvar for at kontrollordningene i kommunen fungerer tilfredsstillende. Dette gir kommunestyret mulighet til å velge på nytt dersom et kontrollutvalg ikke fungerer etter lovens intensjon. I denne adgangen ligger imidlertid også mulighet for misbruk, ved at et kontrollutvalg som oppfyller sin rolle på en god måte, blir skiftet ut med et som fungerer dårligere. De ulike hensyn som gjør seg gjeldende her ble inngående vurdert i forbindelse med lovendringen i 2004. Herunder ble spørsmålet om å fastsette kriterier for når et kommunestyre skulle kunne velge kontrollutvalget på nytt, også vurdert. Drøftelsen framgår av Ot.prp.nr.70 (2002-2003) pkt. 4.4.1 s. 54.
Min vurdering er at det så kort tid etter at spørsmålet ble vurdert av Stortinget ikke er grunnlag for å gjøre endringer med mindre det klart er påvist at adgangen til å velge kontrollutvalget på nytt generelt bidrar til å svekke kontrollfunksjonen i kommunene. Også på dette punkt ser jeg grunn til å innhente et mer systematisert erfaringsgrunnlag før lovendringer bør vurderes. Denne problemstillingen vil derfor inngå i det initiativ til å kartlegge erfaringer som er nevnt ovenfor.
Etter at et slikt materiale er innhentet vil jeg vurdere hvorvidt det gir grunnlag for å foreslå endringer i regelverket, og informere Stortinget om dette på en egnet måte.