| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen, Sverre Myrli, fra Fremskrittspartiet, Robert Eriksson, Kari Kjønaas Kjos og Kenneth Svendsen, fra Høyre, Martin Engeset, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund, fra Senterpartiet, Dagfinn Sundsbø og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til Dok.nr.8:61 (2005-2006) om å belønne dem som ønsker å bidra med sin arbeidskraft etter fylte 67 år, slik at opptjent pensjon ikke avkortes mot arbeidsinntekt.
Komiteen mener forslaget fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Kenneth Svendsen, Kari Kjønaas Kjos, Siv Jensen og Harald T Nesvik belyser viktige hindringer for å gi pensjonister som ønsker det, mulighet til å stå lenger i arbeid. Oppfølging av arbeidslinjen må være å bygge ned skranker som hindrer pensjonister i å bruke restarbeidsevne. Gjennom flere vedtak har Stortinget de siste årene gjort endringer i regler om avkorting av alderspensjon mellom 67 og 70 år med den hensikt å gi eldre arbeidstakere mer igjen for arbeidsinnsatsen. Mens AFP-pensjonister kan tjene kr 15.000 i tillegg til pensjonen uten avkorting, kan pensjonister over 67 år etter gjeldende regelverk tjene inntil to ganger grunnbeløpet, dvs. kr 121.398 med gjeldende grunnbeløp for 2005-2006.
I sin uttalelse til forslaget, jf.
brev av 27. april 2006 til arbeids- og sosialkomiteen, viser statsråd Bjarne
Håkon Hanssen til at Regjeringen nå arbeider med en Stortingsmelding om
opptjening og uttak av alderspensjon der problemstillingen om at det skal
lønne seg pensjonsmessig å stå lenger i arbeid, vil være sentral.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til det pågående arbeidet knyttet til
alderspensjon, og avventer en nærmere behandling av den bebudede
pensjonsmeldingen og forslag til virkemidler som skal gjøre det mer lønnsomt
for pensjonister å bidra med sin arbeidskraft.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til NOU 1998:19 Fleksibel pensjonering og NOU 2004:1 Modernisert folketrygd, hvor det foreslås et mer fleksibelt alderspensjonssystem innenfor folketrygden som i større grad vil stimulere til yrkesaktivitet blant eldre gjennom klare økonomiske incentiver til å stå i arbeid. Utvalget foreslo en ordning der man kan gå av før fylte 67 år med varig lavere pensjon, eller etter fylte 67 år med varig høyere pensjon. En slik løsning vil etter disse medlemmers syn være å foretrekke fremfor dagens AFP-ordning, som ensidig oppmuntrer til tidlig pensjonering. I Innst.S.nr.195 (2004-2005) under punkt 4.1 pekes det på systemmessige utfordringer som er blitt mer og mer tydelige gjennom de snart 40 årene som er gått siden hovedlinjene i dagens pensjonssystem ble trukket opp. En av hovedutfordringene som tas opp er:
| « AFP-ordningen er utformet slik at man får samme pensjon ved 62 år som om man hadde stått i arbeid til 67 år. Ordningen omfatter i dag store deler av arbeidslivet, og gir samlet sett svake insentiver til å stå i arbeid etter 62 år. » |
Disse medlemmer vil imidlertid trekke frem sosialkomiteens merknad i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 50 (1998-1999) om fordeling av inntekt og levekår i Norge, jf. Innst.S.nr.222 (1999-2000), der en samlet komité påpeker at det bør legges opp til ordninger som belønner dem som gjerne vil arbeide noe lenger enn det som er vanlig i dag.
På denne bakgrunn vil disse medlemmer peke på at alderspensjon fra folketrygden er en opptjent rettighet som trer inn ved fylte 67 år, som pensjonisten har spart opp gjennom innbetaling av trygdepremie i kombinasjon med et antall yrkesaktive år. Det bør i utgangspunktet være opp til den enkelte pensjonist, slik sosialkomiteen påpeker i sin merknad i Innst.S.nr.222 (1999-2000), å avgjøre om fortsatt arbeidsinnsats er ønskelig.
Disse medlemmer vil også vise til regjeringspartienes Soria Moria-erklæring hvor de i avsnittet om « arbeidstakerrettigheter » både har beskrevet og sett nødvendigheten av å stimulere « seniorer » til å fortsette i arbeidslivet med følgende punkt 9: » ... sørge for en seniorpolitikk som bidrar til at eldre oppfattes som en positiv ressurs for arbeidslivet ».
Som en konsekvens av dette og for å stimulere til økt innsats til samfunnets beste gjennom å benytte de ressurser og den kunnskap som eldre forvalter, samt å utvide den yrkesaktive del av befolkningen, mener disse medlemmer at det bør settes inn økonomiske insentiver for dem som er friske og som selv ønsker å fortsette sin yrkesaktive tilværelse utover 67 års alder, gjennom å fjerne avkorting av pensjonen ved inntekt over 2 G.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn
fremsette følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om endringer i lov om folketrygd som belønner dem som ønsker å bidra
med sin arbeidskraft etter fylte 67 år. »
Komiteens medlem fra Høyre legger til
grunn at disse prinsipper om at det skal lønne seg å jobbe for dem som er
over 62 år, og at det skal være bedre muligheter til å kombinere pensjon og
arbeid, gjøres gjeldende for alle pensjonister når pensjonsreformen
gjennomføres fra 2010.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at Regjeringen har bebudet at den vil gjøre det lettere å kombinere arbeid og trygd og legge til rette for en seniorpolitikk som bidrar til at eldre oppfattes som en positiv ressurs for arbeidslivet. Flertallet mener at tiltakene som skal fremme en slik politikk må gjelde alderspensjon generelt, og vil derfor avvente en helhetlig gjennomgang i pensjonsmeldingen som fremmes høsten 2006.