| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Olav Akselsen, Vidar Bjørnstad, Marit Nybakk, Hill-Marta Solberg og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund, Siv Jensen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Erna Solberg og Finn Martin Vallersnes, fra Sosialistisk Venstreparti, Ågot Valle, fra Kristelig Folkeparti, Jon Lilletun, fra Senterpartiet, Alf Ivar Samuelsen, og fra Venstre, Anne Margrethe Larsen, har merket seg at NATO i 2005 er styrket, både politisk og militært.
Det er en positiv vilje i alliansen til å forsterke NATO som et viktig transatlantisk politisk forum, og under det uformelle toppmøtet i Brussel 22. februar 2005 ble det tatt flere skritt for å bedre atmosfæren i det transatlantiske samarbeidet.
Komiteen registrerer imidlertid at forholdet mellom NATO og EU var avgrenset i hele 2005, og at enkelte allierte land i EU ønsker å styrke EUs egne organer som europeisk basis for politisk dialog mellom Europa og USA.
Komiteen ser derfor positivt på at NATO og EU i oktober 2005 ble enige om å etablere permanente, militære liaisonordninger mellom de to organisasjonene.
Komiteen vil vise til at på militær side preges NATO fremdeles av at en del land er inne i en transformasjonsprosess med til dels kraftig omstrukturering av de væpnede styrker. Komiteen vil videre vise til at det er et krav fra alliansen at medlemslandene tilpasser militære kapasiteter, strukturer og konsepter slik at de blir mest mulig relevante for de sikkerhetsutfordringer vi står overfor.
Komiteen har merket seg at NATO Response Force (NRP) etter planen skal ha full operativ kapasitet innen 1. oktober 2006.
Komiteen vil vise til at initiativet fra toppmøtet i 2002 - Prague Capabilities Commitment, arbeidet med å sikre at alliansen har de kapasiteter som nye trusselbilder krever - fastsatte i 2005 at stikkord her er arbeidsfordeling, dvs. at de enkelte medlemsland kan være komplementære og ha ansvar for ulike kapasiteter. Norge har et ansvar i alliansen for strategisk sjøtransport.
Komiteen vil vise til at Norge ved omorganiseringen av NATO fikk opprettet Joint Warfare Centre på Jåttå, som er direkte underlagt transformasjonskommandoen i Norfolk, USA. På denne måten yter Norge viktige bidrag til opplæring og trening, også for partnerskapsland. Komiteen viser også til at det i NATO drøftes opprettelse av egne treningssentre både i Midtøsten og Afrika.
Komiteen har for øvrig merket seg at den nye kommandostrukturen etter planen skal være fullt operativ fra sommeren 2006.
Komiteen vil understreke at Afghanistan både er hovedprioritet i alliansen og fra norsk side når det gjelder deltagelse i internasjonale operasjoner.
Komiteen vil vise til at Norge i tillegg til deltagelse i ISAF-styrken også yter betydelig langsiktig bistand og humanitær hjelp til Afghanistan.
Komiteen vil også gi sin støtte til at stabsoffiserer fra NATO bistår Den afrikanske union i Sudan mens FN setter sammen sin flernasjonale styrke for Darfur.
Komiteen har merket seg at det ikke vil bli utstedt invitasjoner til nye medlemsland under det kommende toppmøtet i Riga. Komiteen er imidlertid kjent med at både Ukrainas og Georgias tilnærming til alliansen er under drøfting.
Komiteen vil støtte Regjeringens holdning om at NATOs dør er åpen, men at medlemskap avhenger av landenes egen reformevne og -vilje, og at land må vurderes på individuelt grunnlag ut fra de kriterier som ligger til grunn.
Komiteen vil fremheve det arbeidet som gjøres både fra Norges NATO-delegasjon i Brussel og ambassaden i Beograd for å muliggjøre en integrering av alle landene på Vest-Balkan i en samarbeidsstruktur med NATO. Komiteen er enig med departementet som i meldingen understreker at « Eit slikt heilskapleg, regionalt perspektiv er av stor verdi for å støtte opp om stabilitet og utvikling i heile regionen, medrekna dei to landa som framleis ikkje er med i noka form for formell partnarordning med NATO, nemleg Bosnia-Hercegovina og Serbia og Montenegro ».
Komiteen vil vise til at den norske ambassaden i Beograd i perioden har vært NATO-kontakt.