Innst.S.nr.239 (2005-2006)

Innst.S.nr.239 (2005-2006)
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om forhold vedrørende Innovasjon Norges tilskudd til oppstart av dørfabrikk i Årdal

2. Sammenfatning av saken

2.1 Bakgrunn - søknad om støtte til etablering av dørfabrikk

Miljøverndepartementet avslo 2. august 2001 klage fra Hydro om endring av utslippstillatelsen for Hydro Aluminium. Som følge av dette besluttet Hydro å legge ned deler av sitt aluminiumsverk i Årdal. Nedleggelsen vil bety at Årdal vil miste industriarbeidsplasser.

Sogn og Fjordane fylkeskommune ble i Revidert nasjonalbudsjett for 2004 og i statsbudsjettet for 2005 tildelt skjønnsmidler til omstilling som følge av den planlagte nedtrappingen i aluminiumsproduksjonen i blant annet Årdal. Bevilgningen ble gitt for å sørge for at det skal kunne iverksettes en særskilt innsats for å utvikle ny næringsvirksomhet på de stedene som er rammet. I Innst.S.nr.250 (2003-2004) heter det blant annet:

« Stortinget ber Regjeringen ta aktivt del i arbeidet for å legge grunnlag for ny næringsdrift i Årdal og Høyanger. Nedtrappingen gjør det nødvendig med vesentlige tiltak for å etablere ny virksomhet som kan bidra og sikre sysselsettingen og bosettingen i disse to kommunene. »

Midlene ble bevilget over kap. 551 Regional utvikling og nyskaping, post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional uvikling, og forvaltes av Innovasjon Norge.

Av notat fra Innovasjon Norge Sogn og Fjordane datert 8. august 2005 (Omstilling i Årdal-Status) fremgår det følgende om det arbeidet som til da var gjort for å sikre nødvendig omstilling i Årdal:

« Årdal er ein av dei mest einsidige industrikommunane i landet. Årdalsamfunnet har ei stor utfordring i å snu ein negativ trend både i høve til befolkningsutvikling og sysselsetting. Utfasing av Søderbergteknologien i Hydro sitt anlegg, utan ei modernisering, forsterkar denne negative utviklinga. »

(...)

Det å drive næringsutvikling i omstillingskommunar er langsiktig jobbing. Det tek tid å få tak i nye prosjekt. Desse skal planleggast, finansierast og til slutt etablerast (bygging av ny fabrikk).

Det fremgår av notatet at det er to lokale aktører som arbeider med omstilling: Årdal utvikling er en kommunal stiftelse som skal hjelpe næringslivet å utvikle ideer og etablere ny virksomhet. Årdal Framtid AS ble etablert i forbindelse med at kommunen fikk såkalt omstillingsstatus i 2004 og har som formål å skape nye arbeidsplasser gjennom etablering av store industrielle prosjekter. Selskapet er eid av kommunen og Hydro med en fordeling på henholdsvis 51 og 49 prosent.

Av notatet fra Innovasjon Norge av 8. august 2005 fremgår det videre at ScanWafers som produserer multikrystallinske silisium-wafere til solcelleindustrien, vurderte å etablere ny fabrikk i Årdal. Det var forventet at den nye fabrikk ville sysselsette 250 personer. Prosjektet ble imidlertid ikke realisert og av notatet fremgår det at:

« IN strakk seg så langt statstøtteregelverket tillot og kom med tilbod om ei samla tilskotsfinansiering på 105 mill kr og hadde forespegla lånefinansiering som omsøkt, dvs. samla lånetilsagn på 150 mill. Bedriften takka nei til tilbodet og trakk seg frå planane om etablering av fabrikk i Årdal, mest sannsynlig som følgje av at dei samla investeringane vart før høge. »

Årdal Framtid AS kontaktet høsten 2005 Dooria AS med en forespørsel om å etablere ny virksomhet i Årdal. Dooria-konsernet produserer og selger dører til forbruker-, bolig- og institusjonsmarkedet i Norden og i Storbritannia. Hovedkontor er i Utvik i Sogn og Fjordane og de største eierne er Fjord Invest AS og Utvik Energiverk. Øvrige eiere er ansatte og lokale investorer.

Dooria AS var høsten 2005 i ferd med å vurdere etablering av ny produksjonskapasitet og hadde sondert mulighetene for etablering i Finland og Sverige. Årdal Framtid ba dem vurdere å lokalisere ny fabrikk til Årdal.

Dooria Årdal AS (sus) og SIVA Dooria Årdal AS (sus) søkte om støtte til etablering av dørfabrikk i Årdal. Søknaden ble behandlet på styremøte i Innovasjon Norge 15. desember 2005. Administrasjonen anbefalte i sitt saksframlegg til styremøtet at søknaden skulle innvilges. Styret vedtok imidlertid å avslå søknaden.

Saken ble tatt opp til ny behandling på styremøte 1. februar 2006, og denne gangen ble søknaden innvilget. Det ble gitt tilsagn om til sammen 79 mill. kroner i støtte (lån og tilskudd) til Dooria og SIVA i forbindelse med oppstart av dørfabrikk i Årdal.

Innovasjon Norge har i brev av 18. april 2006 til Nærings- og handelsdepartementet gitt følgende redegjørelse for sin behandling av søknaden:

« (...)

Innovasjon Norges administrasjon fremla i styremøte 15. desember 2005 forslag om å innvilge lån og tilskudd til Siva Årdal (sus) og SIVA Dooria Eiendom AS (sus). Styret fant på foreliggende grunnlag ikke å kunne imøtekomme søknaden. Administrasjonen sendte 19. desember 2005 et brev til Dooria-konsernet med redegjørelse for styrets behandling og hvor det også ble reist nye problemstillinger.

På styremøte 1. februar 2006 ble saken framlagt på nytt til drøftelse med en ny saksforberedelse som også omfattet:

Svar fra Dooria-konsernet på Innovasjon Norges brev av 19. desember 2005 med brev fra Årdal Framtid AS (ÅFAS) som vedlegg. (...)

Brev fra Sogn og Fjordane fylkeskommune datert 21. desember 2005 vedrørende bruk av tiltakspakken til Dooria AS. (...)

Uttalelse fra styret i Innovasjon Norge Sogn og Fjordane. (...)

Brev fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) vedrørende henvendelse knyttet til regelverk for kap 551 post 60. (...)

Spørsmålet om å bevilge støtte til Doorias planlagte dørfabrikk i Årdal har vært en vanskelig sak å ta stilling til. Styrets tvil knyttet seg til flere forhold, herunder prosjektlønnsomheten, det faktum at prosjektet representerer en relativt omfattende investering i en « moden » bransje, konkurranseforhold i bransjen mv. »

I samme brev heter det videre om styrets vedtak:

« Styret fattet følgende vedtak:

Innovasjon Norge innvilget Dooria Årdal AS (sus), 6883 Årdalstangen, et lavrisikolån (LAV 110) på inntil 20 mill. kroner, et risikolån - distriktsrettet (DRL 300) på inntil 10 mill kroner, et bedriftsutviklingstilskudd - distrikt (D-BU 703) på inntil 5 mill kroner og et investeringstilskudd - distrikt (D-IVT 701) på inntil 8 mill. kroner med særvilkår.

Innovasjon Norge innvilger SIVA Dooria Eiendom AS (sus), 7005 Trondheim, et lavrisikolån på inntil 15 mill. kroner, et risikolån - distriktsrettet (DRL 300) på inntil 15 mill kroner og et investeringstilskudd - (D-IVT 701) på inntil 6 mill. kroner. »

Innovasjon Norge Sogn og Fjordane sendte 1. februar 2006 ut tilsagnsbrev til SIVA Dooria Eiendom AS (sus) og til Dooria Årdal AS (sus) i tråd med styrets vedtak om å støtte etableringen av dørfabrikk i Årdal.

2.2 Reaksjoner på Innovasjon Norges behandling av saken

Det ble fremsatt kritikk mot styrets vedtak om å støtte etablering av ny dørfabrikk i Årdal. Stortingsrepresentant Kjetil Solvik-Olsen sendte 22. februar 2006 følgende skriftlige spørsmål til nærings- og handelsministeren om saken:

« Regjeringen jobber med å sikre dørproduksjon i Årdal, for å erstatte tapte Hydro-arbeidsplasser. Det eksisterer allerede en rekke dørprodusenter i Norge, hvorav flere i Rogaland. Flere av disse frykter for sin fremtid når en konkurrent etablerer seg ved hjelp av statlige midler. Arbeidsplasser i Årdal kan fort medføre nedleggelser andre steder. Hvor store beløp vil Dooria motta fra offentlige ordninger, og hvilke vurderinger er gjort om hvordan dette påvirker eksisterende produsenter og konkurransen i dørmarkedet i Norge? »

Nærings- og handelseministerens svar av 1. mars 2006 lød som følger:

« Innovasjon Norges styre vedtok 1. februar å støtte to prosjekter knyttet til Dooria. Dooria Årdal AS (selskap under stiftelse) har fått innvilget lavrisikolån på 20 mill. kr, distriktsrettet risikolån på 10 mill. kr, bedriftsutviklingstilskudd på 5 mill. kr og investeringstilskudd på 8 mill. kr SIVA Dooria Eiendom AS (selskap under stiftelse) har fått innvilget lavrisikolån på 15 mill. kr, distriktsrettet risikolån på 15 mill. kr og investeringstilskudd på 6 mill. kr Dette innebærer at det totalt fra Innovasjon Norge er gitt 60 mill. kr i lån og 19 mill. kr i tilskudd til Doorias etablering i Årdal. Innovasjon Norge setter i tillegg av 11 mill. kr i tapsfond for risikolånene.

SIVAs styre vedtok 2. februar å føre opp et industribygg i Årdal. Bygget er beregnet å koste 60 mill. kr SIVA vil gå inn med inntil 22 mill. kr i egenkapital. Resten av bygget vil blant annet bli finansiert med lån fra Innovasjon Norge. Dooria skal leie bygget av SIVA og skal selv finansiere tekniske anlegg, maskiner og utstyr. I tillegg vil Aetat bidra med midler til lønnskompensasjon i en overgangsperiode for personer som blir overtallige hos Hydro.

Byggevarebransjen er en moden bransje i den forstand at det er begrensede forventninger til vekst i etterspørselen. Samtidig er det en bransje i stor omstilling. I løpet av få år har bransjen gått fra å være preget av regionale til nasjonale aktører. I dag er bransjen dominert av internasjonale aktører blant kjedene, entreprenørene og leverandører. Denne utviklingen gjør at det ikke lenger er et eget norsk, men et nordisk marked for byggevarer.

Innovasjon Norge vurderer det slik at man i dette nordiske markedet i fremtiden sannsynligvis vil ha noen dominerende internordiske dørleverandører, i tillegg til et antall spesialiserte nisjeprodusenter. Det pågår allerede en betydelig utfasing av produksjonskapasitet gjennom oppkjøp, nedtrapping og nedlegging. Trenden forventes å vedvare.

Dooria har vurdert flere alternative lokaliseringer for sin nye fabrikk, blant annet i Finland og Nord-Sverige. Dersom Dooria hadde etablert seg i et av disse landene, ville de respektive myndighetene kunnet ha gitt støtte til bedriften. Innovasjon Norges vurdering er at konkurransevridningseffekten inn mot andre norske bedrifter av Dooria Årdal isolert sett er begrenset og at en restrukturering i denne industrien uansett vil skje som følge av økende importkonkurranse. Dooria-prosjektet kan være med på å styrke den norske bransjen i konkurranse med de store internasjonale aktørene. »

6. mars 2006 stilte Peter Skovholt Gitmark fra Høyre følgende spørsmål om saken:

« Statsråd Eriksen har uttalt at han forutsetter at Innovasjon Norge har gjennomført en analyse av dørmarkedet før støtte ble vedtatt gitt til oppstart av ny dørfabrikk i Årdal. Dette i henhold til Innovasjon Norges tildelingsreglement. Vil statsråden gjøre denne informasjonen tilgjengelig for Stortingets medlemmer umiddelbart? »

Han fikk følgende svar fra nærings- og handelsministeren 13. mars 2006:

« Innovasjon Norge er organisert i henhold til lov om Innovasjon Norge. Politiske føringer for virksomheten gis gjennom myndighetenes oppdragsbrev og regelverk for støtteordninger. I enkeltsaker fatter Innovasjon Norge avgjørelser på et på fritt og uavhengig grunnlag.

Støtten til en dørfabrikk i Årdal er gitt under ordninger som er notifisert og godkjent av EFTAs overvåkingsorgan. Støtten er gitt i henhold til tilskuddsregelverket for ordningene og ligger innenfor rammene av EØS-regelverket for statsstøtte. Innovasjon Norges støtte er bevilget etter at prosjektet er vurdert i forhold til faktorer som påvirker den bedrifts- og samfunnsøkonomiske lønnsomheten i prosjektet. Offentlighetsloven gjelder for Innovasjon Norge. Dokumenter som gjelder konkrete søknader om finansiering, kan imidlertid unntas fra offentligheten. Dette unntaket gjelder dog ikke selve vedtaket ved positiv avgjørelse. Jeg viser for øvrig til § 6 i lov om Innovasjon Norge.

Saksinnstillingene til Innovasjon Norges styre er å anse som interne dokumenter etter offentlighetsloven § 5 og kan unntas offentlighet. I henhold til offentlighetsloven § 2 plikter imidlertid Innovasjon Norge å vurdere om offentligheten allikevel skal gis adgang til innsyn i et dokument.

Jeg har fått opplyst fra Innovasjon Norge at innholdet i saksinnstillingene i vesentlig grad er undergitt taushetsplikt. Slike opplysninger kan derfor ikke offentliggjøres. Innovasjon Norge har for øvrig vurdert om de øvrige opplysninger i saksinnstillingene kan offentliggjøres, men har kommet til at de gjenværende opplysningene vil gi et åpenbart misvisende bilde av saken.

Myndighetens eventuelle etterfølgende kontroll med enkeltsaker må skje i henhold til formelle krav til slik kontroll. I henhold til § 35 i lov om Innovasjon Norge kan foretaksmøtet i særlige tilfelle beslutte granskning av virksomheten. Etter min vurdering er det ingenting ved Innovasjon Norges behandling av den aktuelle saken som gir grunnlag for foretaksmøtet til å iverksette en granskning av saksbehandlingen. »

2.3 Komiteens behandling

Komiteen henvendte seg i brev av 28. mars 2006 til nærings- og handelsministeren og ba om å få tilsendt saksopplysninger vedrørende analyser av dørmarkedet som det var opplyst at Innovasjon Norge hadde foretatt. Komiteen viste til statsrådens svar på skriftlig spørsmål nr. 552 datert 6. mars 2006. I brevet framgikk følgende:

« Komiteen vil be om å få tilsendt de saksopplysninger departementet uttaler at kan offentliggjøres. Komiteen vil også be departementet gjøre en ny vurdering av om det i denne saken er rimelig at taushetsplikten hindrer oversendelse av øvrige saksopplysninger til Stortinget. »

Komiteen fikk svar 26. april 2006. I brevet ble det oversendt de saksopplysninger som kunne offentliggjøres. Vedlagt fulgte også brev av 18. april 2006 fra Innovasjon Norge til Nærings- og handelsdepartementet. I brevet viste Innovasjon Norge til § 27 i lov om Innovasjon Norge som lyder:

« Den som er ansatt eller har tillitsverv i selskapet har taushetsplikt om det han eller hun i stillings medfør får kjennskap til om andres forretningsmessige eller private forhold med mindre han eller hun etter lov har plikt til å gi opplysningene. Taushetsplikten gjelder ikke meddelelser som styret eller noen som har fullmakt fra styret gir på vegne av selskapet til finansinstitusjoner og fagdepartementet. Taushetsplikten skal heller ikke være til hinder for utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret. Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder for at opplysninger, etter skriftlig samtykke fra den opplysningene gjelder, kan utleveres til utenforstående. »

Saksdokumentene som ble oversendt var « klippet » slik at de opplysningene som Innovasjon Norge vurderte var taushetsbelagt i henhold til ovennevnte bestemmelse, var tatt ut av dokumentasjonen. Oversendelsen ga dermed ikke et dekkende bilde av saksfremstillingen.

Nærings- og handelsministeren viste for øvrig i sitt svarbrev til at han hadde bedt Lovavdelingen i Justisdepartementet vurdere hvorvidt taushetsplikten var til hinder for oversendelse av de taushetsbelagte opplysningene i saken.

11. mai 2006 mottok komiteen brev fra nærings- og handelsministeren der Lovavdelingens konklusjon framgikk. Brevet oppsummerte Lovavdelingens konklusjon slik:

« Nærings- og handelsdepartementet er undergitt taushetsplikt etter forvaltningsloven. På bakgrunn av anmodningen fra kontroll- og konstitusjonskomiteen, ba jeg Lovavdelingen i Justis- og politidepartementet om å vurdere hvorvidt jeg har adgang til å viderebringe taushetsbelagte opplysninger.

Lovavdelingens konklusjon er at jeg har adgang til dette med hjemmel i unntaksbestemmelsen i forvaltningsloven § 13b første ledd nr. 4. (...) På bakgrunn av Lovavdelingens vurderinger har jeg besluttet å etterkomme komiteens ønske om innsyn i alle saksopplysningene i Dooria-saken. »

I brev av 8. juni 2006 til nærings- og handelsministeren ba komiteen om å få Innovasjon Norges kommentar til følgende spørsmål:

« 1.	Under høringen av Innovasjon Norge ble det vist til telefonsamtale med Treindustriens landsforbund 13. januar 2006. Det fremkom at Innovasjon Norge skrev referat fra samtalen. Komiteen ber om å få oversendt dette referatet.

Frithjof H. Plahte uttalte følgende under høringen: « Avslutningsvis vil jeg nevne at vi under et møte med Innovasjon Norge 20. mars 2006 ble fortalt at Dooria-prosjektet var et prosjekt de var kommet alt for sent inn i, at prosessen var kommet for langt, og at det var et prosjekt de svært gjerne skulle vært foruten. »

Komiteen ber om å få Innovasjon Norges kommentar til denne uttalelsen. »

Komiteen mottok svarbrev 12. juni 2006. I brevet fra statsråden ble det vist til at Innovasjon Norge var bedt om å svare på de spørsmål komiteen hadde stilt. De svarte som følger:

« Ad spørsmål 1:

Som det ble redegjort for i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, forelå det i forbindelse med søknaden bl.a en ekstern konsulentgjennomgang av det nordiske markedet for dører. Innovasjon Norge har selv kundeforhold til flere i bransjen og har blant annet derigjennom også god oversikt over norske produsenter. Som en del av saksbehandlingen ble det også tatt kontakt med bransjeforeningen. Innovasjon Norge har således både foretatt en vurdering av markedspotensialet for Doorias prosjekt i Årdal og en vurdering av konkurransebildet for andre norske produsenter, sett i lys av dette prosjektet.

(...)

Ad spørsmål 2:

Det kan bekreftes at det var et møte med Bindalsbruket 20. mars d.å., etter initiativ fra Bindalsbruket. Tilstede på møtet var fra Bindalsbruket styreleder Bjørn Gjethammer, adm. dir. Svein Ove Risnes, styremedlem Fritthjof H. Plahte og ordfører i kommunen Magne Paulsen. Fra Innovasjon Norge møtte divisjonsdirektør Roar Tobro og direktør Nils Roald. I møtet lyttet vi til Bindalsbrukets bekymring for konkurransesituasjonen på dører med adresse til den etablering som vi har medvirket til finansieringen av. Redegjørelse om Dooria-prosjektet som sådan kunne vi naturligvis ikke gi, utover det som allerede var alminnelig kjent. Uttalelsen det vises til vedkjenner vi oss på ingen måte. Vi stiller oss uforstående til hvordan en slik misforståelse kan oppstå. »

2.4 Åpen kontrollhøring 6. juni 2006

Som et ledd i behandlingen av saken, besluttet komiteen å avholde en åpen kontrollhøring torsdag 6. juni 2006, jf. reglement for åpne kontrollhøringer. Siden en del av dokumentasjonen i saken omfattet taushetsbelagte opplysninger, ble det besluttet at høringen skulle gjennomføres todelt; med en åpen og en lukket del.

Følgende ble invitert og møtte til høring:

-	Nærings- og handelsminister Odd Eriksen med bisitterne departementsråd Per Sanderud og ekspedisjonssjef Jan Farberg.

-	Administrerende direktør Knut Arild Løvdal, Dooria AS.

-	Administrerende direktør Svein Ove Risnes, Bindalsbruket AS, med bisitterne styremedlem Frithjof H. Plahte og rådgiver Alexandra Plahte

-	Styreleder Steinar Olsen og administrerende direktør Gunn Ovesen, Innovasjon Norge, med bisitterne kredittdirektør Nils Roald, spesialrådgiver Jan Gurvin og seniorrådgiver Kjetil Svorkmo Bergmann.

Innovasjon Norge ble hørt i den lukkede delen av høringen. Statsråden ble hørt i både den åpne og den lukkede delen av høringen.

De problemstillingene komiteen ønsket å få belyst under høringen var:

-	Nærings- og handelsdepartementets befatning med søknaden fra Dooria AS, i forhold til behandlingen i Innovasjon Norge og i forhold til SIVAs rolle.

-	Styret i Innovasjon Norges begrunnelse for hvorfor det har endret mening mellom førstegangs og andregangs behandling av søknaden fra Dooria AS.

-	Markedet for denne typen produkter, og mulige uheldige strukturelle virkninger av statens rolle i saken.

Det ble tatt stenografisk referat fra høringen. Referatet fra den åpne delen av høringen følger som vedlegg til denne innstillingen.

Sist oppdatert 16. juni 2006 av Stortingets administrasjon