| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Olav Akselsen, Vidar Bjørnstad, Marit Nybakk, Hill-Marta Solberg og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund, Siv Jensen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Erna Solberg og Finn Martin Vallersnes, fra Sosialistisk Venstreparti, Ågot Valle, fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten, fra Senterpartiet, Alf Ivar Samuelsen, og fra Venstre, Anne Margrethe Larsen, viser til ovenstående som bl.a redegjør for den historiske bakgrunnen. Amerikansk forhåndslagring i Norge har lange tradisjoner og har medført lagring av våpen, ammunisjon og utstyr siden 1970-tallet.
Komiteen har merket seg at den nye rammeavtalen er klar på at det materiellet som lagres, må være i overensstemmelse med norske folkerettslige forpliktelser, at norske myndigheter skal ha innflytelse på hva som lagres, og at lagrene fortsatt bemannes med norsk personell og vil være under daglig norsk kontroll og ettersyn. Det er det norske forsvaret som skal ha ansvar for dette. Komiteen understreker at avtalen ikke medfører endringer i norsk basepolitikk eller selvpålagte restriksjoner vedrørende ikke-stasjonering av atomvåpen på norsk jord.
Komiteen legger til grunn at begrunnelsen for forhåndslagring er en annen enn under den kalde krigen. Det vises til at utstyret skal kunne brukes til oppgaver som vil inkludere fredsoperasjoner, humanitær bistand, konsekvenshåndtering ved terroranslag og evakueringsoperasjoner. Komiteen viser videre til at forhåndslagring skal bygge opp under norsk forsvarsstrategi.
Bilaterale forhåndslagringsavtaler er av stor sikkerhets- og forsvarspolitisk betydning for Norge. De amerikanske forhåndslagrene er viktige for Norge, ikke minst fordi det også er et vesentlig ledd i Norges strategiske partnerskap med USA. Komiteen slutter seg til at utstyret bør tilpasses de nye sikkerhetspolitiske utfordringene og oppgavene, herunder krise- og beredskapsoppgaver utenfor Norge.
Komiteen er også innforstått med at den nye avtalen åpner for utstrakt amerikansk øvingsaktivitet i Norge. Dette er viktig for det norske forsvaret, men også for våre allierte, og avgjørende for evnen til å ivareta sentrale allianseforpliktelser.
Komiteen er tilfreds med den betydning en fra amerikansk side tillegger samarbeidet med Norge, og som gjenspeiles i avtalen.