Innst.S.nr.21 (2006-2007)
Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til at Norge deltar i det multilaterale gjeldsslettingsinitiativet « Multilateral Debt Relief Initiative »

Sammendrag

       I proposisjonen ber Regjeringen om Stortingets samtykke til deltakelse i det multilaterale gjeldsslettingsinitiativet MDRI (Multilateral Debt Relief Initiative). Initiativet går ut på at Verdensbanken ved Det internasjonale utviklingsfondet (IDA), Den afrikanske utviklingsbanken ved Det afrikanske utviklingsfondet (AfDF) og Det internasjonale valutafondet (IMF) sletter gjelden til land når de har nådd sluttstadiet under programmet for sterkt gjeldstyngede, fattige land (Heavily Indebted Poor Countries - HIPC).

       MDRI vil grovt anslått gi fattige land USD 53,5 mrd. i gjeldssletting, fordelt på USD 37 mrd. på IDA, USD 8,5 mrd. på AfDF og USD 8 mrd på IMF. Mens IDA og AfDF vil bli kompensert for sin gjeldsettergivelse, vil IMF i hovedsak benytte egne midler for å ettergi gjeld. Med virkning fra 1. januar 2006 slettet IMF gjelden til land som på det tidspunktet hadde kvalifisert seg for gjeldsettergivelse.

       Norge må bidra til kompensasjonen til IDA og til AfDF. Norges andel vil bli dekket innenfor det til enhver tid gjeldende bistandsbudsjettet. Forpliktelsen er flerårig og forutsetter Stortingets samtykke.

       MDRI bygger på HIPC-initiativet for gjeldslette. HIPC ble etablert som et felles initiativ mellom IMF og Verdensbanken i 1996, og det ble utvidet i 1999. HIPC-initiativet var en banebrytende mekanisme fordi det satte gjeldstyngede lands sosiale og økonomiske utvikling i sentrum.

       HIPC skal sikre utviklingen i fattige, tungt gjeldsbelastede land ved at gjelden bringes ned på et nivå som gjør det mulig å betjene denne gjennom eksportinntekter, utviklingshjelp og kapitalinngang fra utlandet. Det er fastlagt kriterier om at gjelden regnes som håndterbar hvis forholdet mellom total gjeld og eksportinntekter er mindre enn 150 % og årlige avdrags- og rentebetalinger er mindre enn 25 % av eksportinntektene.

       For å bli berettiget til støtte gjennom HIPC må et land i utgangspunktet gjennom flere faser. Første fase er en prøveperiode på tre år, der myndighetene må vise vilje til å følge et økonomisk reformprogram. Denne fasen kan lede til vedtak om å inkludere vedkommende land i HIPC (avgjørelsesstadiet), som innebærer at Parisklubben, bilaterale og kommersielle kreditorer ettergir gjeld på inntil 67 % av nåverdien av utestående gjeld. I andre fase (mellomstadiet), som også er treårig, får landet noe gunstigere betalingsvilkår mot å gjennomføre tilpasningstiltak. I denne fasen ettergir de samme kreditorene som nevnt over gjeld på inntil 90 % av nåverdien av utestående gjeld. Dersom landet ved utgangen av fase to fortsatt ikke har fått gjelden ned på et håndterbart nivå, skal i tillegg Verdensbanken og IMF i en siste fase (sluttstadiet) ettergi tilstrekkelig gjeld til at landet oppnår en håndterbar gjeldssituasjon. Fasene kan kortes ned dersom landet demonstrerer evne og vilje til å gjennomføre nødvendige tiltak.

       Pr. april 2006 er 40 land definert som HIPC-land. 29 av disse har passert avgjørelsesstadiet, dvs. tidspunktet for gjeldsreduksjon av ulik karakter, jf. ovenfor. Ti av disse er i mellomstadiet, mens 19 land har nådd sluttstadiet. De resterende elleve landene har problemer med å kvalifisere seg til programmet, noe som i det alt vesentlige skyldes at de er inne i eller nettopp har kommet ut av en konfliktsituasjon.

       Selv etter at land har fullført HIPC-programmet, har imidlertid flere av disse en betydelig gjeldsbyrde som vanskeliggjør oppnåelsen av tusenårsmålene. Formålet med MDRI er derfor todelt. For det første er det viktig å frigjøre ressurser slik at land kan bruke mer midler på fattigdomsbekjempelse. For det andre må ytterligere gjeldssletting bidra til at land finner en varig løsning på sitt gjeldsproblem. I juli 2005 lanserte G8-landene forslaget om umiddelbar sletting av gjeld til IDA, AfDF og IMF for de land som har gjennomført HIPC-initiativet. På det felles årsmøtet til IMF og Verdensbanken i september 2005 fikk forslaget tilslutning.

       I henhold til G8-landenes forslag skal IDA og AfDF kompenseres for sin gjeldsettergivelse. Det er foreslått at ettergivelsen finansieres gjennom tilleggsbidrag fra giverlandene til IDA og AfDF i samsvar med allerede omforente byrdefordelingsnøkler. Gjeldsslettingen under MDRI reduserer tilbakebetalingene til IDA og AfDF. Uten kompensasjon fra bilaterale givere vil disse institusjonenes evne til å bistå andre fattige land med nye midler svekkes, og MDRI ville ha gitt begrenset gevinst for fattige land.

       Kompensasjonen som gis til IDA og AfDF vil bli fordelt på alle de fattigste IDA- og AfDF-landene (uansett om de har gjeld eller ikke) ut fra et sett med kriterier, såkalt « Performance Based Allocation », som innebærer at de land som har best styresett og best økonomistyring vil få forholdsvis mer av de økte overføringene. Mens gjeldsslettingen skjer i én operasjon, strekkes kompensasjonen til finansinstitusjonene over lånenes løpetid på 40-50 år.

       For Norges del vil bidraget til IDA ifølge Verdensbankens beregninger over perioden på 40 år være på om lag 4 mrd. kroner. Norges bidrag til AfDF fram til 2054 er beregnet til om lag 2,9 mrd. kroner. Det er ikke mulig å beregne Norges bidrag eksakt, bl.a fordi utgiftene til kompensasjon vil avhenge av når gjeldsslettingen gis og hvilke land som kvalifiserer seg til MDRI. Valutakurssvingninger vil også påvirke beløpet.

       Basert på de foreløpige beregninger vil Norges årlige bidrag i perioden 2006-2015 - der årstall henviser til det norske budsjettår, og ikke til Verdensbankens finansår med avslutning 30. juni - anslagsvis bli som vist i tabell 6.1.

       For at IDA og AfDF skal kunne gi tilsagn om nye, gunstige lån, må institusjonene ha sikkerhet for at giverland faktisk vil bidra i henhold til det forhandlingsresultat som foreligger mellom giverne. Det er derfor nødvendig at givernes tilslutning til MDRI gjelder hele perioden, og giverne er bedt om å utstede et såkalt « Instrument of Commitment ». De aller fleste givere vil imidlertid ikke umiddelbart kunne gi bindende tilsagn for hele perioden fram til 2054.

       Gitt den svært lange innbetalingsperioden foreslås det å splitte opp også Norges forpliktelse i flere perioder, og det bes derfor om Stortingets bindende samtykke til finansiering fram til 2015. Et slikt samtykke vil bli formalisert i et ukvalifisert « Instrument of Commitment » til institusjonene. Samtidig bes det om en politisk prinsippgodkjenning (ikke bindende vedtak om finansiering) som vil gi grunnlag for et kvalifisert « Instrument of Commitment » for perioden etter 2015 (jf. forslag til romertallsvedtak). Det årlige norske bidraget til kompensasjonen for IDA og AfDF fram til 2015 vil bli dekket innenfor det til enhver tid gjeldende bistandsbudsjettet.

       Det norske bidraget i 2006 vil bli betalt innenfor det gjeldende bistandsbudsjettet for 2006 - hjemlet i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Verdensbanken har anslått at Norges andel til IDA er om lag 813 mill. kroner i perioden 2006 til 2015. Det tilsvarende tall for AfDF er om lag 426 mill. kroner. Tallene fremkommer av en byrdefordelingsnøkkel som er basert på den enkelte givers tilskudd til de siste påfyllingene av de to utviklingsfondene.

       Dette innebærer at det må innhentes samtykke fra Stortinget til videre norske bidrag etter 2015, der år 2015 inngår i Verdensbankens finansår FY2016.