| |
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, lederen Anne Marit Bjørnflaten, Ingrid Heggø, Hilde
Magnusson Lydvo, og Tone Merete Sønsterud, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild
Ellingsen, Solveig Horne og Thore Aksel Nistad, fra Høyre, Elisabeth Aspaker
og André Oktay Dahl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo,
viser til at Stortinget har vedtatt flere ulike kompensasjonsordninger i
forbindelse med den 2. verdenskrig.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har stor forståelse og medfølelse for de lidelser som mange av krigsseilerne ble utsatt for under 2. verdenskrig. Flertallet mener imidlertid at det ikke er gitt at alle som ble berørt av vanskelige forhold under 2. verdenskrig, skal tilkjennes en rimelighetskompensasjon. Det vises til St.meld. nr. 44 (2003-2004), som Stortinget har sluttet seg til, der det er gitt en generell vurdering av hvordan fremtidige krav fra ulike grupper skal behandles. Det er uttalt at det i utgangspunktet bør være en høy terskel for å utvide billighetserstatningsordningen.
Flertallet viser til at hovedregelen i billighetserstatningssaker er at det offentlige har hatt en innflytelse på det inntrufne og kan klandres. Flertallet kan ikke se at så er tilfelle når det gjelder krigsseilere i afrikansk fangenskap.
Flertallet viser videre til at den
gruppe krigsseilere som satt i fangenskap i Afrika under 2. verdenskrig ikke
kan likestilles med krigsseilere som satt i japansk fangenskap, da den
norske stat gjennom fredsavtalen av 8. september 1951 hadde vanskeliggjort
muligheten for nordmenn til å søke erstatning fra japanske myndigheter på
grunn av internering under 2. verdenskrig. Det kan heller ikke sammenliknes
med erstatningen som ble gitt norske jøder og deres etterlatte for den urett
som var begått mot dem og deres familier under den 2. verdenskrig. I deres
tilfelle ble det ansett at det forelå et erstatningsgrunnlag med hensyn til
eiendelene som jødene ble fratatt under krigen, og at staten frafalt
foreldelsesinnsigelsen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at flere grupperinger har blitt tilkjent erstatninger, men at krigsseilerne som satt i fangenskap i Afrika under den 2. verdenskrig ikke kommer inn under noen av disse ordningene.
Disse medlemmer viser til den store og
viktige innsats som våre sjøfolk bidro med under den 2. verdenskrig og er av
den oppfatning at denne glemte gruppen også bør komme inn under en
erstatningsordning for den tort og svie som de ble påført under sitt
fangenskap.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det i det forliggende forslag ikke er vurdert de reelle mulighetene for denne gruppen til å søke erstatning hos de stater som var ansvarlig for fangenskapet i Afrika. Disse medlemmer viser til at ikke alle dagens afrikanske stater var selvstendige på det tidspunktet og at det derfor må vurderes om tidligere kolonistater, eller de land som faktisk tok dem i fangenskap, kan holdes erstatningsansvarlig. Dersom denne gruppen ikke har reelle muligheter til å søke erstatning andre steder, må de ut fra menneskelige hensyn sikres en erstatningsordning i Norge.