| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Olav Akselsen, Vidar Bjørnstad, Marit Nybakk, Hill-Marta Solberg og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund, Siv Jensen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Erna Solberg og Finn Martin Vallersnes, fra Sosialistisk Venstreparti, Ågot Valle, fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten, fra Senterpartiet, Alf Ivar Samuelsen, og fra Venstre, Anne Margrethe Larsen, viser til den beskrivelse av situasjonen i Hviterussland som fremkommer i dokumentet, og mener det er viktig at Norge bidrar til en demokratisk utvikling i Hviterussland. Komiteen mener Norges bidrag må innrettes på bred basis i forhold til det sivile samfunn i Hviterussland, og mange aktører både på norsk og hviterussisk side bør aktiviseres.
Komiteen vil påpeke at det må arbeides internasjonalt for å legge et press på hviterussiske myndigheter. Organisasjoner som FN og OSSE der Hviterussland er medlem, må brukes aktivt. I tillegg må det samarbeides med aktører som EU, USA og andre for å koordinere og målrette demokratifremmende tiltak. Komiteen mener det også er nødvendig i dialogen med Russland å søke å påvirke russiske myndigheter til å legge press på Hviterussland.
Komiteen registrerer med tilfredshet at Utenriksdepartementet har økt sine bevilgninger til støtte for aktiviteter i Hviterussland. Det er viktig at man satser på støtte til partier som representerer den demokratiske opposisjonen, menneskerettighetsgrupper, frie ungdomsgrupper og kulturgrupper, for å nevne noe. Komiteen mener, i den grad det er mulig, at man også bør søke å fremme frie fagforeninger og studentgrupper.
Komiteen mener et selvstendig mål må være å gi hviterussisk ungdom en mulighet til å reise og oppleve verden utenfor Hviterussland. Et hinder for at hviterussere kan reise og besøke for eksempel Norge, er prisen for visum til Schengen-området.
Det er viktig med langsiktig arbeid og å fremme demokratiforståelse hos de yngre generasjoner av hviterussere. Komiteen vil særlig rette oppmerksomheten mot de studenter som har mistet sine studieplasser som følge av deltakelse i opposisjonsaktivitet. Komiteen ber om at Norge sammen med andre land søker å hjelpe disse studentene med å finne studieplasser utenfor Hviterussland.
Komiteen mener det er viktig å søke å bryte det mediemonopol som i praksis eksisterer i Hviterussland. Dette kan skje gjennom støtte til uavhengige journalister og skribenter, støtte til etermedier som sender utenfor landet til Hviterussland, og støtte til frie internettmedier.
På grunn av vanskeligheter med demokrati- og menneskerettighetsarbeid i Hviterussland foregår mer og mer av arbeidet i eksil, bl.a ved European Humanities University i Vilnius. Komiteen mener at etableringen av et menneskerettighetshus i Vilnius er et positivt tiltak.
Komiteen ber Regjeringen i kontakt med andre myndigheter og multilaterale instanser vurdere hvordan man best kan få undersøkt forholdene om mennesker som er forsvunnet i Hviterussland. En undersøkelseskommisjon i regi av FN eller OSSE kan være et virkemiddel.
Komiteen påpeker betydningen av at Norge i sitt virke overfor Hviterussland ikke går alene, men arbeider tett og fører en felles strategi med andre land og velger å støtte og bidra til multilaterale strategier i regi av EU.
På denne bakgrunn mener komiteen at Stortinget skal be Regjeringen utarbeide en bred strategi for demokratistøtte til det sivile samfunn og opposisjonen i Hviterussland. En slik strategi bør legge vekt på møteplasser, informasjonsspredning, beskyttelse og assistanse til ofre, alternativ kultur og støtte til regional presse.