| |
I dokumentet fremmes følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme et
forslag om å innføre et kjærestevisum for utenlandske statsborgere med norsk
kjæreste. »
Forslagsstillerne viser til at selv om hvert femte ekteskap som inngås i Norge i dag er mellom en nordmann og en utlending (Statistisk sentralbyrå (SSB) 2003)), kan et stivbent regelverk skape problemer for slike kjærlighetsforhold. Det dreier seg ofte om en rigid tolkning av forsørgerregler, eller lang behandlingstid for søknad om familiegjenforening. Forslagsstillerne mener at par som har giftet seg ofte ikke blir trodd, og blir bedt om å « bevise » sin kjærlighet.
Forslagsstillerne mener et kjærestevisum vil gi norsk-utenlandske par anledning til å være kjærester i Norge, samtidig som de får mulighet til å bli kjent med hverandres hjemland, før de eventuelt tar avgjørelsen om å velge en mer forpliktende samlivsform. Dermed vil de ekte forholdene overleve, mens immigrasjonsmyndighetene slipper å bruke tid og krefter på utvisning av personer som blir separert i løpet av de tre første årene. Et kjærestevisum vil også bety at par ikke vil føle seg tvunget til å inngå ekteskap for å få mulighet til et samliv i Norge. Kjærestevisumet vil være særlig relevant for yngre mennesker som i forbindelse med jobb eller studier i utlandet inngår et forhold til en person fra et land utenfor Schengen.
Forslagsstillerne mener at et kjærestevisum bør ha 12 måneders varighet, uten mulighet til forlengelse. Visumet bør ikke danne grunnlag for bosettingstillatelse, og tiden den utenlandske statsborgeren har oppholdt seg i landet på slikt visum, bør ikke inkluderes i den samlede beregningen av botid som grunnlag for bosettingstillatelse. Stortinget anmodes om å be Regjeringen vurdere om det er hensiktsmessig at personer på slikt visum i Norge også gis arbeidstillatelse.