| |
Jeg viser til brev av 7. november 2006 med tre spørsmål i tilknytning til ovennevnte proposisjon og av 9. november med ytterligere ett spørsmål. Nedenfor er svar på disse spørsmålene. Jeg har kalt det sistnevnte spørsmål, spørsmål 4.
Graden av konkurranse for de ulike aktiviteter varierer fra land til land, og utviklingen går i forskjellige tempo innenfor de ulike sektorene. Det ble derfor vedtatt en bestemmelse hvor Kommisjonen kan gi unntak fra direktiv 2004/17/EF for ulike aktiviteter i et land eller innenfor et geografisk område i land, forutsatt at det eksister rettslig og faktisk konkurranse innenfor aktiviteten.
Ved innlemmelse av rettsakten i EØS-avtalen, vil EFTAs overvåkningsorgan, ESA, få tilsvarende kompetanse overfor EØS/EFTA-landene. Dersom ESA fatter vedtak om at en aktivitet er unntatt fra prosedyrereglene i forsyningsdirektivet, har Norge ikke lenger forpliktelser etter EØS-avtalen på det aktuelle området. Ettersom Kongen etter lov om offentlige anskaffelser kun har kompetanse til å gi forskrift for å gjennomføre krav etter internasjonale forpliktelser, med forbehold om forpliktelser etter GPA-avtalen, er det da heller ikke lovhjemmel for å pålegge de aktuelle oppdragsgiverne å følge prosedyreregler. De aktuelle oppdragsgiverne vil dermed være unntatt fra å følge innkjøpsregelverket.
Forskriften om offentlige anskaffelser inneholder to sett med terskelverdier. Det ene regulerer når det nasjonale regelverket kommer til anvendelse, det andre når den delen av regelverket som gjennomfører EØS- og GPA-forpliktelsene kommer til anvendelse. Terskelverdiene etter EØS-forpliktelsene og GPA-avtalen vil imidlertid henge sammen, fordi terskelverdiene i EØS er basert på en omregning etter GPA-avtalen.
For de eksisterende innkjøpsdirektivene (direktivene 93/36/EF , 93/37/EF , 93/38/EF og 92/50/EF ) ble nye terskelverdier vedtatt som en beslutning av hhv. Kommisjonen og ESA. Disse terskelverdiene ble, i likhet med de nye direktivene, fastsatt etter en omregning av terskelverdiene i GPA-avtalen. I de nye direktivene skal imidlertid endringer av terskelverdier vedtas som en forordning som endrer direktivene. Dette betyr at endringsforordningen må inntas i EØS-avtalen før de nye terskelverdiene kan gjøres gjeldende i Norge. De nye direktivene innebærer således endrede krav til prosessen ved endring av terskelverdiene, men medfører ikke materielle endringer.
Postaktivitet er overført fra det alminnelige regelverket (direktiv 2004/18/EF ) til forsyningsdirektivet. Siden forsyningsdirektivet er mindre omfattende og gir større fleksibilitet til innkjøperne, medfører dette at foretak som utfører postaktivitet kan forholde seg til mer fleksible innkjøpsregler.
I henhold til forsyningsdirektivets artikkel 30 kan aktiviteter unntas nasjonalt eller regionalt dersom det rettslig og faktisk eksisterer konkurranse innenfor sektoren. På det tidspunkt postaktiviteter er fullt ut liberalisert i Norge i henhold til postdirektivet og det er konkurranse i postmarkedet, innebærer overføringen at det kan søkes om unntak for postaktivitet i Norge, slik at postaktiviteter blir helt unntatt fra å følge innkjøpsregelverket.
I utkastet til tjenestedirektiv artikkel 3 sies det at annen EF-lovgivning går foran tjenestedirektivet dersom det oppstår konflikt mellom regelverkene. Dette betyr at regler om offentlige anskaffelser slik de er utformet i rettsakter fra EU, går foran regler i tjenestedirektivet.