| |
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, lederen Anne Marit Bjørnflaten, Thomas Breen, Ingrid Heggø
og Hilde Magnusson Lydvo, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen,
Solveig Horne og Thore Aksel Nistad, fra Høyre, Elisabeth Aspaker og Cathrin
Bretzeg, og fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo, viser til
forslaget i
Dok.nr.8:89
(2005-2006).
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at forslagsstillerne tar opp et viktig tema. Flertallet har merket seg de standpunkter som kom frem under høringen blant annet fra Forbrukerrådet og Norges Astma- og allergiforbund.
Flertallet mener at man bør se på en bredere gjennomgang av de generelle utmålingsreglene i skadeerstatningsloven, og vil på dette grunnlaget ikke støtte det fremlagte forslaget. Flertallet finner det ikke hensiktsmessig å utrede et styrket erstatningsrettslig vern særskilt for denne gruppen, når flertallet ønsker en bred vurdering av erstatningsutmålingsreglene for personskader generelt, og ikke bare skader som skyldes forbruksvarer.
Flertallet viser til at komiteen har bedt om en utdyping av hvor langt departementet er kommet i å vurdere nedsatt et erstatningslovutvalg. Flertallet har merket seg statsrådens brev av 1. desember 2006 der det fremgår at departementet er godt i gang med å vurdere spørsmålet. Av hensyn til andre høyt prioriterte oppgaver viser departementet til at det ikke på det nåværende tidspunkt kan sies noe mer bestemt om når et slikt utvalg eventuelt vil bli nedsatt.
Flertallet ser derfor fram til at
Stortinget orienteres på egnet måte om det videre arbeidet med å sikre en
gjennomgang og vurdering av erstatningsutmålingsreglene for personskader
generelt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at sentrale høringsinstanser som Forbrukerrådet, Norges Astma- og Allergiforbund og Norges Kvinne- og Familieforbund, deler forslagsstillernes oppfatning om at norske erstatningsregler ikke er tilstrekkelige når det gjelder helsemessige plager og skader forårsaket av forbruksvarer, og at det er behov for endringer i skadeerstatningsloven. Norske regler fungerer i dag slik at forbruker langt på vei er prisgitt at produsent eller distributør for det første vil innrømme ansvar og dernest har økonomisk evne til å yte erstatning, slik tilfellet var i E. coli-sakene.
Disse medlemmer mener dessuten det er en svakhet ved skadeerstatningsloven når forbruker for eksempel har krav på erstatning av skade på parkett og møbler dersom en oljeovn eksploderer, men ikke samtidig har rett til erstatning for helseskader som oppstår.
Disse medlemmer vil vise til at omfanget av helseplager og skader ikke er systematisk kartlagt, men har merket seg at Norsk Folkehelseinstitutt nylig har publisert en rapport som konkluderer med at bivirkninger fra kosmetikk og hudpleieprodukter utgjør et « ikke ubetydelig helseproblem ». Konsekvensene kan være forringet livskvalitet, sykemeldinger eller kanskje til og med sykehusopphold. Norsk Folkehelseinstitutt har studert andre lands meldesystemer som kartlegger bivirkninger fra kosmetiske produkter. Overført til norske forhold, anslår Norsk Folkehelseinstitutt at flere tusen nordmenn hvert år opplever så alvorlige bivirkninger fra kosmetikk og hudpleieprodukter at det er nødvendig å oppsøke lege. Disse medlemmer har også merket seg at Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) i 2003 på oppdrag fra Mattilsynet gjennomførte en spørreundersøkelse som tyder på at om lag 12 % av befolkningen har hatt svært ubehagelige bivirkninger som følge av bruk av kosmetikk eller toalettartikler.
Disse medlemmer er kjent med at Mattilsynet har etablert et system for forvaltningsmessig oppfølging av rapporter om skadevirkninger som kan komme av bruk av kosmetikk og kroppspleieprodukter. Forutsatt en løsning på det tilhørende finansieringsspørsmålet vil Nasjonalt Folkehelseinstitutt (NFI) etter Mattilsynets ønske opprette og drive et nasjonalt register for overvåking av kosmetikkrelaterte bivirkninger. I tilknytning til registreringen vil NFI også bistå Mattilsynet ved å avgjøre om de skader som innrapporteres, faktisk skyldes bruk av kosmetikk og kroppspleie-produkter eller om det kan være andre årsaker til skaden.
Disse medlemmer vil understreke betydningen av at det nye meldesystemet gjøres godt kjent slik at både helsepersonell og forbrukerne selv aktivt kan bidra til at bivirkninger faktisk blir registrert, og forutsetter at registreringen kvalitetssikres slik at dataene blir så pålitelige som mulig. Disse medlemmer mener videre at det er avgjørende viktig at denne informasjonen på egnet måte kan gjøres tilgjengelig for allmennheten, slik at den enkelte forbruker kan få innsikt i mulige plager og skader ved bruk av ulike produkter. Kunnskap om registrerte bivirkninger er en forutsetning for at forbrukeren skal kunne beskytte seg mot tilsvarende.
Disse medlemmer er opptatt av at norske forbrukere sikres et like godt erstatningsrettslig vern i forhold til helseplager og helseskader forårsaket av forbruksvarer som forbrukere i andre land. Disse medlemmer mener det er særlig grunn til å studere nærmere hvilke erstatningsregler som gjelder i nordiske naboland som Danmark, Finland og Island. Disse medlemmer har i denne sammenheng merket seg at det verken i Finland eller på Island finnes noen nedre grense for medisinsk invaliditet for å bli tilkjent menerstatning. I Danmark er grensen 5 %. Dessuten har alle disse landene en « tort og svie »-regel. Disse medlemmer ser også behov for en gjennomgang av hvordan dagens erstatningsregler fungerer med bakgrunn i at det ikke kan være opp til produsenter og distributører selv, i det enkelte tilfelle, å avgjøre om det skal gis erstatning og hvor mye. Disse medlemmer støtter Forbrukerrådets syn om at norske forbrukeres rett til erstatning må være uavhengig av hvem som har produsert eller distribuert et produkt som har forårsaket helseplager eller helseskader. Disse medlemmer vil peke på at hovedhensikten med et skjerpet erstatningsrettslig vern for forbrukere må være å bidra til større ansvarsbevissthet i alle ledd, fra produsent til distributør, og dermed kunne forebygge og unngå flest mulig helsemessige plager og skader fra forbruksartikler.
Disse medlemmer viser til at Stortinget i forrige periode ble orientert om at Justisdepartementet planla å nedsette et erstatningslovutvalg i 2005 og at dette utvalget ennå ikke er nedsatt. Disse medlemmer er enige med justisministeren i at det er uhensiktsmessig med en særskilt utredning vedr. styrket erstatningsrettslig vern for helseskader og helseplager som er forårsaket av forbruksvarer, dersom det nedsettes et generelt erstatningslovutvalg hvor dette temaet kan gis en naturlig plass i en totalrevisjon av erstatningsutmålingsreglene for personskader. Disse medlemmer støtter forslagsstillerne i at et slikt lovutvalg må sammensettes bredt og inkludere representasjon også fra forbrukerorganisasjonene.