| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Knut Gravråk, Britt Hildeng, Espen Johnsen og Tove Karoline Knutsen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S Woldseth, fra Høyre, Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, lederen May-Helen Molvær Grimstad, fra Senterpartiet, Erling Sande, og fra Venstre, Trine Skei Grande, støtter at Regjeringen vil ratifisere UNESCOs konvensjon av 20. oktober 2005 om å verne og fremme et mangfold av kulturuttrykk (heretter kalt konvensjonen om kulturelt mangfold). Komiteen peker på at konvensjonen om kulturelt mangfold ble vedtatt på UNESCOs generalkonferanse 20. oktober 2005, der kun to stater stemte imot. Likeens vil komiteen understreke at skiftende regjeringer aktivt har støttet arbeidet med en slik konvensjon, og at i St.meld. nr. 19 (2002-2003) En verden av muligheter, gikk den daværende regjeringen inn for at Norge skal delta aktivt i det internasjonale arbeidet for vern og fremme av kulturelt arbeid. Komiteen vil også vise til at regjeringen Stoltenberg har vedtatt at 2008 skal være markeringsår for kulturelt mangfold.
Komiteen viser til at formålet med konvensjonen er å gi medlemslandene reelle muligheter til å utforme en kulturpolitikk som bygger på et mangfold av kulturuttrykk, og har merket seg at ratifikasjonsprosessen pågår i en rekke stater, blant annet i EU.
Komiteen merker seg at konvensjonen anses som en sak av stor betydning, og at det er nødvendig med Stortingets samtykke til ratifikasjon i medhold av Grunnloven § 26 annet ledd.
Komiteen merker seg at fortalen til konvensjonen framholder at et mangfold av kulturuttrykk er en viktig forutsetning for demokrati, toleranse, sosial rettferdighet og gjensidig respekt mellom folk og kulturer. Komiteen er enig i dette. Det understrekes også at kultur er viktig for sosial samhørighet generelt, og det bemerkes spesielt at kultur gir mulighet til å forbedre kvinners status. Komiteen merker seg at opphavsrettens betydning blir understreket når det gjelder å støtte skapende kulturvirksomhet. Komiteen vil særlig understreke at et mangfoldig kulturliv, der ulike kulturuttrykk får mulighet til utfoldelse, også skaper et kvalitativt bedre kunst- og kulturliv. Konvensjonen framholder at kultur og kulturell aktivitet har to sider - en økonomisk og en kulturell, og at kommersielle hensyn ikke må få dominere kulturlivet. Komiteen støtter et slikt syn. Konvensjonen holder fram globaliseringsprosessene, som skaper nye betingelser for samspill mellom kulturer. Samtidig understreker konvensjonen at dette kan være en utfordring for det kulturelle mangfoldet, med fare for ubalanse mellom rike og fattige land. Komiteen er enig i at dette forhold må ha fokus i det videre arbeidet.
Komiteen viser til at konvensjonens intensjon er nedfelt i 35 artikler, som blant annet inneholder veiledende prinsipper, virkeområder og tiltak for konvensjonen. Likeledes defineres de enkelte begrepene som benyttes i konvensjonen, samt regler for partenes rettigheter og forpliktelser. Komiteen er enig i de målsettingene og retningslinjene som er formulert i konvensjonens artikler.
Komiteen merker seg at konvensjonen har vært på høring, og at 30 høringsinstanser, blant annet seks departementer, samt ulike organisasjoner og institusjoner, har uttalt seg positive til konvensjonens tekstutkast.
Komiteen merker seg at konvensjonen ikke krever endringer i norsk lov. Konvensjonen berører forhold som er regulert i annet lovverk på kulturfeltet.
Komiteen viser for øvrig til at Regjeringen vil fremme en egen kulturlov for Stortinget i løpet av inneværende år.
Komiteen viser til at konvensjonen ikke vil ha vesentlige økonomiske konsekvenser, men merker seg at det er tenkt opprettet et internasjonalt fond for kulturelt mangfold, som skal dekkes innenfor Kultur- og kirkedepartementets budsjett. Komiteen er positiv til opprettelsen av et slikt fond.
Komiteen merker seg at konvensjonen bygger på en grunnleggende oppfatning av det kulturelle mangfoldets betydning for demokrati, utvikling og samhandling, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Komiteen viser også til at konvensjonen understreker betydningen av å ivareta tradisjonelle kulturuttrykk, i kombinasjon med økt åpenhet for et mer variert og inkluderende kulturelt samfunn. Komiteen støtter konvensjonens intensjon om å verne sårbare kulturuttrykk i utviklingsland, gjennom det rammeverk som legges for internasjonalt arbeid.