Innst.S.nr.125 (2006-2007)

Innst.S.nr.125 (2006-2007)
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2005-2006

3. Anmodningsvedtak fra stortingssesjonen 2004-2005

3.1 Finansdepartementet

3.1.1 Vedtak nr. 358, 26. mai 2005

« Stortinget ber Regjeringen vurdere om et system med snudd avregning kan innebære forenkling av merverdiavgiftssystemet ved import for næringslivet og myndighetene, og legge dette frem for Stortinget på egnet måte i løpet av 2006. »

Finansdepartementet uttaler i brev 26. august 2005:

« Regjeringen vil igangsette en slik vurdering og legge denne frem for Stortinget på egnet måte i løpet av 2006. »

Finansdepartementet uttaler i brev 28. august 2006:

« En intern arbeidsgruppe ble satt ned av Finansdepartementet i oktober 2005 for å vurdere et system med snudd avregning ved innførsel. Arbeidsgruppen er nå i ferd med å sluttføre rapporten. Finansdepartementet anser det som viktig at berørte virksomheter og etater får uttale seg om arbeidsgruppens vurderinger. Finansdepartementet vil derfor sende rapporten på høring i løpet av høsten 2006 og på bakgrunn av høringsinstansenes uttalelser legge saken fram for Stortinget. »

3.1.1.1 Komiteens merknader

Komiteen har ingen merknader til Regjeringens begrunnelse for å utsette fremleggelsen av saken for Stortinget, men forutsetter at saken følges opp og gis omtale i St.meld. nr. 4 (2007-2008).

3.1.2 Vedtak nr. 359, 26. mai 2005

« Stortinget ber Regjeringa snarast fremje lovforslag om felles pensjonskasse for fleire private verksemder, utan fellesordning for premieutrekning, etter mønster av ein interkommunal pensjonskasse. »

Finansdepartementet uttaler i brev 26. august 2005:

« Finansdepartementet vil be Banklovkommisjonen å greie ut og å vurdere spørsmålet, herunder også lovforslag, om felles pensjonskasse for fleire private verksemder innan 1. mai 2006. »

Finansdepartementet uttaler i brev 28. august 2006:

« Banklovkommisjonen har greia ut og vurdert spørsmålet, herunder også lovforslag, om fellespensjonskasser for fleire private verksemder. Utreiinga ( NOU 2006:12 ) har vore på høyring med høyringsfrist 14. august 2006. Departementet legg opp til å legge frem lovforslag for Stortinget våren 2007. »

3.1.2.1 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at Regjeringen vil legge fram lovforslag for Stortinget våren 2007 og forutsetter at oppfølgingen omtales i St.meld. nr. 4 (2007-2008).

3.1.3 Vedtak nr. 535, 16. juni 2005

« Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme forslag til full avgiftsmessig likebehandling av forvaltningstjenester som boligbyggelagene yter til tilknyttede borettslag og mellom frittstående borettslag og sameier. »

Finansdepartementet uttaler i brev 26. august 2005:

« Regjeringen viser til Finansdepartementets arbeid med problemstillingen, med sikte på en nærmere gjennomgang av merverdiavgiftsreglene for forretningsførertjenester til borettslag. Departementet anser det viktig at berørte parter gis anledning til å uttale seg om forslaget. Forslaget må også vurderes i lys av de innspill departementet har mottatt av Skattedirektoratet om saken. Med bakgrunn i dette tar departementet sikte på å sende endringsforslag på høring innen utgangen av 2005, og vil i den grad det anses hensiktsmessig fremme lovforslag om saken så snart som mulig etter avsluttet høring. »

Finansdepartementet uttaler i brev 28. august 2006:

« I St.meld. nr. 4 (2005-2006) heter det at man tok sikte på å sende endringsforslag på høring innen utgangen av 2005 for deretter å fremme lovforslag om saken dersom det ble ansett hensiktsmessig.

Finansdepartementet har foreløpig ikke ansett det som aktuelt å sende forslag om endring av merverdiavgiftsloven på høring. Eventuell endring av regelverket på dette området blir løpende vurdert i forbindelse med de årlige budsjettbehandlinger. »

3.1.3.1 Komiteens merknader

Komiteen viser til at Stortinget har bedt Regjeringen utrede og fremme forslag til full avgiftsmessig likebehandling av forvaltningstjenester som boligbyggelagene yter til tilknyttede borettslag og mellom frittstående borettslag og sameier, og har merket seg at Finansdepartementet ikke har ansett det aktuelt å sende forslag på høring eller fremme forslag for Stortinget.

Komiteen vil understreke at Regjeringen skal gjennomføre Stortingets vedtak eller komme tilbake til Stortinget med forslag om å oppheve vedtaket.

3.2 Fiskeri- og kystdepartementet

3.2.1 Vedtak nr. 364, 27. mai 2005

« Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en modell for rekrutteringskvoter for ungdom. »

Fiskeri- og kystdepartementet uttaler i brev 2. september 2005:

« Regjeringen vil i samråd med næringsorganisasjonene utforme et mandat med sikte på utredning av en modell for rekrutteringskvoter for ungdom i løpet av 2006. Et forslag til en modell for rekrutteringskvoter vil deretter bli lagt fram for Stortinget på en egnet måte. »

Fiskeri- og kystdepartementet uttaler i brev 27. september 2006:

« Fiskeri- og kystdepartementet oppnevnte 15. mai 2006 en arbeidsgruppe til å utrede rekrutteringsordninger for ungdom. Norges Fiskarlag leder arbeidet og har et medlem i gruppen. Norges Kystfiskarlag og Sametinget har hvert sitt medlem, og Kommunenes Sentralforbund har to medlemmer, der en representerer opplærings- og utdanningssiden.

Det er fastsatt et mandat for arbeidsgruppen. I mandatet bes gruppen utrede en modell for rekrutteringskvoter eller andre ordninger som sikrer ungdom en vei inn i fiskerinæringen. Det skal også vurderes hvordan det bør legges til rette for å få ungdom til å søke fag innen fiskeri- og havbruk. Spørsmålet er nå under utredning. Departementet mottok i september et dokument med innspill og anbefalinger. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. »

3.2.1.1 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte og forutsetter at saken omtales i St.meld. nr. 4 (2007-2008).

3.3 Helse- og omsorgsdepartementet

3.3.1 Vedtak nr. 375, 30. mai 2005

« Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag om forskrivning av virkestoff (generisk forskrivning) og legge dette fram for Stortinget på egnet måte. »

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 9. september 2005:

« Som påpekt i St.meld. nr. 18 (2004-2005) Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk, vil en eResept-løsning kunne legge til rette for at bruk av virkestoffnavn skal kunne få større betydning. Helse- og omsorgsdepartementet mener også at den praktiske gjennomføringen vil være langt enklere når eResept-løsningen er tatt i bruk. Departementet arbeider nå ut fra at eResept-løsningen kan tas i bruk innen utløpet av 2007, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2005-2006), kapittel 720 post 22. For at det skal være mulig å innføre generisk forskrivning når eResept-løsningen er på plass, vil departementet utrede dette i 2006-2007. Departementet tar sikte på å redegjøre for status i arbeidet i budsjettproposisjonen for 2007. »

Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 28. august 2006:

« Legemiddelverket fikk i januar 2006 i oppdrag å utrede forskrivning av virkestoff i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet og Legeforeningen. Utredningen vil være ferdig oktober 2006.

Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. »

3.3.1.1 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte og forutsetter at saken gis omtale i St.meld. nr. 4 (2007-2008).

3.4 Justis- og politidepartementet

3.4.1 Vedtak nr. 72, 30. november 2004

« Stortinget ber Regjeringen gå gjennom beredskapslovgivningen bl.a med tanke på klargjøring av kommandolinjer og definering av gråsoner i akuttsituasjoner. »

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 25. august 2005:

« Justis- og politidepartementet vil omtale saken i St.prp. nr. 1 (2005-2006). »

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 28. august 2006:

« Regjeringen arbeider kontinuerlig med å løse eventuelle uklarheter i rollefordelingen mellom politi og forsvar. Det vises i denne forbindelse blant annet til rapport fra arbeidsgruppen som har vurdert samarbeidet mellom forsvaret og politiet i forbindelse med antiterroraspekter, jf. St.meld. nr. 42 (2004-2005). Det tas sikte på at anbefalingene i rapporten, som ble avgitt 5. mai 2006, innen kort tid vil bli fulgt opp av Forsvarets hovedkommando og Politidirektoratet. Regjeringen viser også til øvelse Chrisis Management Exercise (CMX) som ble avholdt i februar 2006, hvor dette forholdet ble øvet. I tillegg vil samhandlingen mellom politi og forsvar være et øvingstema under Øvelse Oslo som avholdes i oktober 2006.

Det jobbes kontinuerlig med å vurdere strukturen i beredskapslovgivningen samt endringer i denne. Regjeringen vil vurdere de forslag som er reist av Infrastrukturutvalget ( NOU 2006:3 Når sikkerhet er viktigst).

Utvalget reiser blant annet forslag til en sektorovergripende beredskapslov. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med dette på egnet måte. »

3.4.1.1 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til redegjørelse om oppfølging av vedtak nr. 72 i St.meld. nr. 4 (2006-2007) og registrerer at justiskomiteens flertall ikke har merknader til Regjeringens oppfølging av vedtaket. Flertallet anser saken som avsluttet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Fremskrittspartiets og Høyres medlemmer i justiskomiteen uttaler følgende om oppfølging av vedtak nr. 72:

« Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil bemerke at det er vel to år siden Stortinget gjorde sitt vedtak. En oppdatert beredskapslovgivning er en forutsetning for at samfunnet skal stå best mulig rustet til å takle ulike krisescenarioer. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen nå gir denne saken prioritet slik at Stortinget kan få seg forelagt en sak om beredskapslovgivning så snart som mulig. »

3.4.2 Vedtak nr. 266, 4. mars 2005

« Stortinget ber Regjeringen legge frem en plan for en snarlig reduksjon i soningskøen slik at også gjengangerkriminelle raskt kalles inn til effektiv soning. »

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 25. august 2005:

« Justis- og politidepartementet vil omtale saken i St.prp. nr. 1 (2005-2006). »

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 26. september 2006:

« Regjeringen la 15. mai 2006 fram forslag til tiltak for avvikling av soningskøen innen 2009, jf. nærmere omtale i Justis- og politidepartementets St.prp. nr. 1 (2006-2007) under kategori 06.30. Forslagene inneholder bl.a kapasitetsutvidelser, utvidet bruk av fremskutt prøveløslatelse og dublering i køavviklingsperioden, utvidet bruk av alternative reaksjonsformer (soning i behandlingsinstitusjon, promilleprogram og narkotikaprogam med domstolskontroll mv.) og forslag som krever lovendringer. Det tas sikte på å fremme forslagene til lovendringer tidlig i 2007. Det er allerede vedtatt å opprette 248 nye soningsplasser i 2006, samtidig som kapasiteten ved friomsorgskontorene økes, jf. St.prp. nr. 66 (2005-2006). I tillegg foreslås det å opprette 68 nye soningsplasser i 2007, noe som forventes å bidra til å få redusert soningskøen som ledd i å avvike den innen 2009. Arbeidet med nytt fengsel i Halden, som skal gi 251 nye plasser fra 2009, videreføres. »

3.4.2.1 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til redegjørelse om oppfølging av vedtak nr. 266 i St.meld. nr. 4 (2006-2007) og registrerer at justiskomiteens flertall ikke har merknader til Regjeringens oppfølging. Flertallet anser saken derved som avsluttet.

Komiteens medlem fra Høyre viser til at Høyres medlemmer i justiskomiteen har uttalt følgende om oppfølging av vedtak nr. 266:

« Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til Regjeringens tiltak for å avvikle soningskøen, herunder utvidelse av soningskapasiteten. Disse medlemmer er kritiske til den sterke vektlegging av åpne i forhold til lukkede plasser og stiller spørsmålstegn ved om dette er i tråd med utviklingen når det gjelder domsavsigelser. Disse medlemmer vil videre peke på at det er uheldig at Regjeringen har utvidet bruken av fremskutt prøveløslatelse ytterligere og mener det er en fare for at dette kan bidra til å undergrave straffens preventive virkning. »

3.4.3 Vedtak nr. 344, 12. mai 2005

« Stortinget ber Regjeringen komme tilbake på egnet måte etter behandlingen av Stortingsmeldingen om Makt- og demokratiutredningen med vurdering av en eventuell inkorporering av FNs kvinnekonvensjon i menneskerettsloven. »

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 25. august 2005:

« Stortinget stemte 12. mai 2005 over et forslag om at FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner (kvinnediskrimineringskonvensjonen) skulle inkorporeres i lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven). Forslaget ble, med 54 mot 42 stemmer, ikke bifalt. Det foreliggende anmodningsvedtak ble deretter vedtatt med 79 mot 16 stemmer. Et stort flertall ønsket med andre ord at man skulle komme tilbake til spørsmålet etter Stortingets behandling av Stortingsmeldingen om Makt- og demokratiutredningen. Dette var også pekt på som en mulighet i Ot.prp.nr.35 (2004-2005) Om lov om endringer i likestillingsloven mv. (punkt 11.9.2.2).

Bestemmelsene i de konvensjonene som er omfattet av menneskerettsloven, går etter lovens § 3 foran annen lovgivning i tilfelle motstrid. I prinsippet kan man tenke seg å inkorporere konvensjoner gjennom menneskerettsloven uten å la dem omfattes av forrangsbestemmelsen. Diskusjonen om hvilke konvensjoner som bør omfattes av menneskerettsloven, er imidlertid ført under den forutsetningen at forrangsbestemmelsen skal gjelde for konvensjonene i loven. Spørsmålet om kvinnediskrimineringskonvensjonen skal omfattes av menneskerettsloven, henger derfor sammen med spørsmålet om i hvilken grad inkorporerte konvensjoner bør gis forrang i forhold til annen lovgivning.

Dette spørsmålet ble behandlet i kapittelet om rettsliggjøring i St.meld. nr. 17 (2004-2005) Makt og demokrati. Regjeringen uttalte blant annet (punkt 3.8):

« Inkorporasjon er en av de muligheter man har i norsk rett for å innarbeide internasjonalt regelverk i nasjonal lovgivning. Ved en rekke anledninger kan spørsmålet dermed i framtiden tenkes å komme opp om slik inkorporasjon i så fall skal suppleres med en forrangsregel for de aktuelle bestemmelser av internasjonalt opphav.

Det er Regjeringens oppfatning at en forrangsregel bør reserveres for helt spesielle tilfeller, slik praksis har vært i Norge.

Ved inkorporering bør hovedregelen være at den inkorporerte regel gis rang som ordinær lov, og at de generelle nasjonale rettsregler om lovfortolkning gis anvendelse. På denne måten ønsker Regjeringen å øke forutsigbarheten og klarheten i rettssystemet, og dermed unngå en uheldig utvikling i retning av maktoverføring fra lovgivende til dømmende myndighet. Spesielt sett i lys av en del internasjonale organers dynamiske utvikling av internasjonalt regelverk - til dels i retninger som var helt utenfor hva lovgiver ved inkorporasjon rimeligvis kunne forvente - er det grunn til å understreke behovet for å være mest mulig konsistent ved gjennomføringen av de folkerettsregler Norge er bundet av. Etter Regjeringens syn innebærer dette en forsiktighet når det gjelder den framtidige bruk av forrangsbestemmelser ved inkorporasjon av internasjonale konvensjoner. »

I Innst.S.nr.252 (2004-2005) fra Den særskilte komité nedsatt av Stortinget for å behandle St.meld. nr. 17 (2004-2005) Makt og demokrati, uttalte komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Kystpartiet at de delte Regjeringens vurdering av at man bør følge et føre-var-prinsipp ved fremtidig bruk av forrangsbestemmelser, slik praksis har vært til nå (se punkt 3.7). Komitémedlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viste til at det er et politisk valg å gi forrang til menneskerettighetskonvensjonene, og at det er en del av demokratiet. De pekte på at det ikke finnes noen eksempler på at menneskerettighetene har ført til store negative konsekvenser for norske myndigheter. Dermed mente de at « de som vil begrense en inkorporering av kjernekonvensjonene på menneskerettsområdet, må også ha bevisbyrden og vise faktisk svekkelse av andre rettigheter ».

Spørsmålet ble ikke gjenstand for noen nærmere drøftelse under den muntlige debatten.

Slik Regjeringen ser det, har ikke Regjeringens og Stortingets behandling av Makt- og demokratimeldingen gjort at spørsmålet om inkorporering av kvinnediskrimineringskonvensjonen er kommet i et annet lys enn da inkorporering i likestillingsloven ble vedtatt. Regjeringen anser det derfor ikke som aktuelt å fremme forslag om at konvensjonen skal inkorporeres gjennom menneskerettsloven i stedet for gjennom likestillingsloven.

For ordens skyld kan det tilføyes at fravær av forrangsbestemmelse ikke betyr at konvensjonen skal vike for annen norsk lovgivning. Hvilken regel som skal gå foran i en eventuell motstridssituasjon, må vurderes konkret. »

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 28. august 2006:

« Regjeringen vil i løpet av 2007 komme tilbake til Stortinget med en vurdering av en eventuell inkorporering av FNs kvinnediskrimineringskonvensjon i menneskerettsloven. »

3.4.3.1 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en vurdering av en eventuell inkorporering av FNs kvinnediskrimineringskonvensjon i menneskerettsloven i løpet av 2007 og forutsetter at anmodningsvedtak 344 gis omtale i St.meld. nr. 4 (2007-2008).

3.4.4 Vedtak nr. 419, 6. juni 2005

« Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av konsekvensene ved innføring av kontraheringsplikt. »

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 25. august 2005:

« Regjeringen vil komme tilbake til konsekvensene av å innføre kontraheringsplikt i forsikringsforhold i lys av høringsinstansenes svar på Justis- og politidepartementets høringsbrev 31. mai 2005 med forslag om at forsikringsselskaper ikke uten saklig grunn skal kunne nekte en person forsikring på vanlige vilkår. »

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 28. august 2006:

« Regjeringen tar sikte på å fremme en proposisjon om kontraheringsplikt i forsikringsforhold i 2007 og vil i den sammenheng komme tilbake til konsekvensene av en slik regel. »

3.4.4.1 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at Regjeringen tar sikte på å fremme en proposisjon om kontraheringsplikt i forsikringsforhold mv. i løpet av 2007 og forutsetter at anmodningsvedtaket blir utkvittert i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 4 (2007-2008).

3.4.5 Vedtak nr. 525, 16. juni 2005

« Stortinget ber Regjeringen vurdere hvordan en ordning med politiråd kan innføres i Norge. »

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 25. august 2005:

« Justis- og politidepartementet vil omtale saken i St.prp. nr. 1 (2005-2006). »

Justis- og politidepartementet uttaler i brev 28. august 2006:

« Norsk politi skal være lokalt forankret. Viktige forutsetninger for et lokalt forankret politi er gode relasjoner til publikum og kommune.

Forholdet politi - kommune er et sentralt tema i St.meld. nr. 42 (2004-2005) Politiets rolle og oppgaver, men meldingen omtaler ikke politiråd. Meldingen er imidlertid tydelig på at samarbeidet politi - kommune skal videreutvikles i en mer strukturert og forpliktende retning. Meldingen påpeker at politidistriktene i større grad enn i dag må formalisere samarbeidet og etablere arenaer for samhandling og samarbeid med kommunen, og at kontakten med kommunen skal forankres i politiledelsen.

Regjeringen vil derfor etablere politiråd i kommunene. Dette skal gi politi og kommune bedre innsikt i hverandres oppgaver, utfordringer og prioriteringer. Gode relasjoner og et godt samvirke er viktige forutsetninger for å nå felles mål.

Politidirektoratet sendte i desember 2005 en veileder til politidistriktene hvor de pålegger lokale politimyndigheter å etablere et formalisert samarbeid med den lokale kommuneledelsen. Siden blant annet politiets kriminalitetsanalyse bør ligge til grunn som faktagrunnlag for samarbeidet, vil politiet måtte ha en sentral rolle i et formalisert samarbeid lokalt. Politiet, med sin tilgang til kunnskap om hva som påvirker tryggheten, vil også bli en sentral bidragsyter til andre etaters plan- og beslutningsprosesser (jf. endring i plan- og bygningsloven slik at kommunene forpliktes til å ta kriminalitetsforebyggende hensyn i sin planlegging).

Veilederen gir et godt grunnlag for å videreutvikle samarbeidet politi - kommune. Kommunal deltakelse skal være frivillig, men målsettingen er å etablere samarbeid etter disse retningslinjer i hver kommune. Departementet vil følge dette opp overfor Politidirektoratet for å sikre at dette utvikles til et strukturert og forpliktende samarbeid. »

3.4.5.1 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til redegjørelse om oppfølging av vedtak nr. 525 i St.meld. nr. 4 (2006-2007) og registrerer at flertallet i justiskomiteen ikke har merknader til Regjeringens utkvittering av saken. Flertallet anser saken som avsluttet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Høyres medlemmer i justiskomiteen har uttalt følgende om oppfølging av vedtak nr. 525:

« Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke betydningen av at politiet prioriterer det forebyggende arbeidet. I denne sammenheng vil etablering av politiråd være et viktig redskap som kan sikre et tettere samarbeid mellom politi og kommune og bidra til mer helhetlige strategier og tiltak for å forebygge kriminalitet i det enkelte lokalsamfunn. Disse medlemmer har merket seg at departementet vil følge arbeidet med politiråd overfor Politidirektoratet og forutsetter at dette arbeidet dermed gis den nødvendige prioritet. »

3.5 Kunnskapsdepartementet

3.5.1 Vedtak nr. 333, 9. mai 2005

« Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak vedrørende organisering og finansiering av ulike former for videregående opplæring i utlandet. Det forutsettes at saken også omhandler studietur for 10. trinn i grunnskolen. »

Utdannings- og forskningsdepartementet uttaler i brev 22. august 2005:

« Departementet har igangsatt et arbeid med å se på organisering og finansiering av ulike former for videregående opplæring i utlandet. Arbeidet vil også omhandle studietur for 10. trinn i grunnskolen. Departementet kommer tilbake til Stortinget i budsjettsammenheng. »

Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 23. august 2006:

« Vi viser til KUF-komiteens innstilling til St.meld. nr. 4 (2005-2006) Innst.S.nr.107 (2005-2006) hvor det heter: « Komiteens flertall, medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Stortingets vedtak hvor Regjeringen er bedt om å komme tilbake til Stortinget med en egen sak og anser ikke at uttalelsen i departementets brev av 22. august 2005 tilfredsstiller dette kravet.» Saken vil bli omtalt i St.prp. nr. 1 (2006-2007). »

I St.prp. nr. 1 (2006-2007) for Kunnskapsdepartementet heter det følgende om oppfølgingen av vedtak nr. 333:

« I St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Utdannings- og forskingsdepartementet melde departementet at ein hadde sett i gang eit arbeid med å sjå på organiseringa og finansieringa av ulike former for vidaregåande opplæring i utlandet, og at departementet ville komme tilbake til saka. Departementet meiner at det er ønskjeleg å gjere støtteordningane gjennom Lånekassen tilgjengelege for fleire unge elevar som tek delar av den vidaregåande opplæringa i utlandet. Mellom anna bør det bli enklare for skolar som etablerer samarbeid med skolar i utlandet, og som får i stand utvekslingsordningar gjennom desse samarbeida, å få støtterett for dei elevane som tek del i ordninga. Departementet har likevel ikkje funne økonomisk rom i dette budsjettforslaget for å utvide støtteordningane for vidaregåande opplæring i utlandet.

Den såkalla kvoteordninga gir studentar frå utviklingsland og land i Sentral- og Aust-Europa og Sentral-Asia høve til å studere i Noreg med støtte frå Lånekassen. Studentane får støtte på om lag same vilkår som norske studentar, men kvotestudentane får lånet ettergitt dersom dei reiser til heimlandet for å busette seg der etter fullført utdanning. Målsetjinga med ordninga er å kunne tilføre studentar relevant kompetanse som kan komme heimlandet til gode når studentane reiser heim etter fullført utdanning. Samtidig medverkar ordninga til å styrkje norske lærestaders deltaking i det globale kunnskapssamarbeidet.

Det er 1.100 kvoteplassar per undervisningsår. Av desse er 800 for studentar frå utviklingsland og 300 for studentar frå Sentral- og Aust-Europa og Sentral-Asia. Dei landa frå Sentral- og Aust-Europa som frå 1. mai 2004 er medlemmar i EU, er ikkje lenger omfatta av kvoteordninga, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004). Departementet foreslår at Bulgaria og Romania blir tekne ut av kvoteordninga med verknad frå haustsemesteret 2007 dersom landa går inn i EU frå våren 2007. Det vil etter departementet sitt syn vere unaturleg å vidareføre ei bistandsordning for statsborgarar frå EU-land. Arbeidstakarar frå EU som arbeider i Noreg og familiemedlemmane deira vil ha rett til støtte frå Lånekassen gjennom EØS-avtalen. Kvotestudentar frå Bulgaria og Romania som allereie er i gong med utdanning i Noreg, skal få høve til å fullføre utdanninga si på same vilkår som ved byrjinga av studiet.

3.5.5.1 Komiteens merknader

Komiteen viser til Stortingets vedtak hvoretter Regjeringen ble bedt om å komme tilbake til Stortinget med en egen sak vedrørende organisering og finansiering av ulike former for videregående opplæring i utlandet. Komiteen registrerer at Regjeringen har valgt å omtale saken i St.prp. nr. 1 (2006-2007), og ikke utarbeide en egen sak slik Stortinget ba om. Komiteen vil understreke at Regjeringen skal følge opp Stortingets vedtak i tråd med vedtakets ordlyd. Komiteen registrerer imidlertid at fagkomiteen gjennom sin behandling av St.prp. nr. 1 (2006-2007) ikke har hatt innvendinger til fremgangsmåten, og saken anses derfor som avsluttet.

3.6 Landbruks- og matdepartementet

3.6.1 Vedtak nr. 288, 17. mars 2005

« Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten for å innføre regelverk som sikrer forbrukerne ytterligere datomerking på matemballasjen, og orientere Stortinget om utfallet av utredningen på egnet måte. »

Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 26. august 2005:

« Departementa har bestilt og nylig mottatt en utredning fra Mattilsynet om mulighetene for å innføre ytterligere datomerking for mat. Mattilsynet anbefaler å innføre merking av pakkedato og innfrysningsdato. Mattilsynet konkluderer imidlertid ikke i forhold til om slik merking skal være obligatorisk eller utformes som retningslinjer eller bransjestandarder. Departementa vil arbeide videre med spørsmålet om innføring av datomerking av matvarer med utgangspunkt i vurderingene til Mattilsynet, og vil orientere Stortinget om resultatet av dette når vurderingene er sluttført. »

Landbruks- og matdepartementet uttaler i brev 23. august 2006:

« Matdepartementene Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet bestilte og har mottatt en utredning fra Mattilsynet om mulighetene for å innføre ytterligere datomerking for mat. Problemstillingen har vært til utredning i de tre departementene. Helse- og omsorgsministeren ble i brev av 29. mars 2006 fra Familie og kulturkomiteen på Stortinget, bedt om en vurdering av Dok.nr.8:44 (2005-2006) om å gi forbrukerne informasjon om produksjons- og nedfrysingsdato på emballasjen for matvarer og informasjon om matvarers opphav.

De to Dok.nr.8-forslagene omhandler til dels de samme spørsmålene, og matdepartementene har derfor sett disse i sammenheng ved utarbeidelse av vurderinger til Stortinget i saken. I brev av 15. mai 2006 svarte Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad Familie- og kulturkomiteen på Stortinget vedrørende Dok.nr.8:44, og viste her til at svaret også omhandlet forslag fremsatt i Dok.nr.8:35 (2004-2005). I brevet av 15.05.06 oppfordrer Helse- og omsorgsministeren bransjeorganisasjonene om å utvikle frivillige systemer for merking av pakke- og innfrysningsdato. Samtidig vil Landbruks- og matdepartementet, sammen med Mattilsynet, fortsette arbeidet med å forsøke å få innlemmet regler om merking av pakke- og innfrysingsdato i EUs reviderte merkedirektiv. »

3.6.1.1 Komiteens merknader

Komiteen viser til redegjørelse for oppfølging av vedtak nr. 288.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser videre til at medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i næringskomiteen har uttalt følgende om oppfølgingen:

« Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er kjent med at Regjeringen har orientert Stortinget om de gjennomførte utredninger av ytterligere datomerking av mat (jf. vedtak nr. 288 : 2005 og Dok.nr.8:44 (2005-2006)), jf St.prp. nr. 1 (2006-2007) s. 160 og Helse- og omsorgsministerens brev av 25. mai 2006 til Stortingets familie- og kulturkomité. Flertallet er tilfreds med denne redegjørelsen, og har forøvrig ingen merknader. »

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiets medlemmer i næringskomiteen har uttalt følgende om oppfølgingen av vedtak nr. 288:

« Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Landbruks- og matdepartementet i brev 23. august 2006 uttaler: « De to Dok.nr.8-forslagene omhandler til dels de samme spørsmålene, og matdepartementene har derfor sett disse i sammenheng ved utarbeidelse av vurderinger til Stortinget i saken. I brev av 15. mai 2006 svarte helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad familie- og kulturkomiteen på Stortinget vedrørende Dok.nr.8:44, og viste her til at svaret også omhandlet forslag fremsatt i Dok.nr.8:35 (2004-2005). »

Disse medlemmer kan ikke se at Regjeringen har orientert Stortinget om utfallet av utredningen på egnet måte. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen orienterer Stortinget om utfallet av utredningen snarest mulig. »

3.7 Miljøverndepartementet

3.7.1 Vedtak nr. 426, 8. juni 2005

« Stortinget ber Regjeringen utrede behovet for å innføre nye erstatningsregler i kulturminneloven, herunder at det sees på likheter og forskjeller mellom fredning, vern og regulering etter hhv. kulturminneloven, naturvernloven og plan- og bygningsloven.

Behovet for nye erstatningsregler skal sees i sammenheng med Regjeringens oppfølging av NOU 2004:28 Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold (naturmangfoldloven). »

Miljøverndepartementet uttaler i brev 12. september 2005:

« Oppfølgingen skal sees i sammenheng med Regjeringens oppfølging av NOU 2004:28 Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold (biomangfoldloven). Utredningen har nylig vært på høring med høringsfrist 1. august 2005. Stortinget vil på egnet måte bli orientert om den videre oppfølgning. »

Miljøverndepartementet uttaler i brev 15. september 2006:

« Det tas sikte på å fremme en odelstingsproposisjon om ny naturmangfoldlov i 2007. De løsninger som foreslås i denne proposisjonen har betydning for arbeidet med å utrede behovet for nye erstatningsregler etter kulturminneloven. Disse oppgavene må derfor ses i sammenheng. »

3.7.1.1 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet om nye erstatningsregler etter kulturminneloven og forutsetter at saken omtales i St.meld. nr. 4 (2007-2008).

3.8 Olje- og energidepartementet

3.8.1 Vedtak nr. 440, 8. juni 2005

« Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide en Stortingsmelding der det legges opp til en helhetlig gjennomgang av norsk gassinfrastruktur og norsk gassforvaltning. Det ses på framtidige transportløsninger for norsk gass der de samfunnsmessige sidene tillegges betydelig vekt. »

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 25. august 2005:

« Regjeringen tar sikte på å gi Stortinget en tilbakemelding i løpet av 2006. »

Olje- og energidepartementet uttaler i brev 18. august 2006:

« Regjeringen har tidligere uttalt at de tar sikte på å gi Stortinget en tilbakemelding i løpet av 2006. Gassco arbeider for tiden med å utrede mulighetene for en gassrørledning til Grenland, samtidig som kapasitetsutnyttelsen i det norske gasstransportsystemet, inkludert eksisterende gassbehandlingsanlegg på land, er meget god i lang tid fremover. Regjeringen finner det derfor hensiktsmessig at oppfølging av det ovennevnte vedtak kombineres med Regjeringens tilbakemelding til Stortinget om Gasscos arbeid med gassrørledning til Grenland. »

3.8.1.1 Komiteens merknader

Komiteen viser til Stortingets vedtak hvoretter Regjeringen er bedt om å utarbeide en Stortingsmelding der det legges opp til en helhetlig gjennomgang av norsk gassinfrastruktur og norsk gassforvaltning. Komiteen registrerer at Regjeringen tar sikte på å gi en tilbakemelding til Stortinget, men uten å ta stilling til hvorvidt dette skal være en Stortingsmelding eller ikke.

Komiteen vil understreke at Regjeringen skal gjennomføre Stortingets vedtak i tråd med vedtakets ordlyd eller alternativt gå tilbake til Stortinget og anmode om å få gi tilbakemelding i en annen form. Komiteen forutsetter at saken omtales i St.meld. nr. 4 (2007-2008).

3.9 Utenriksdepartementet

3.9.1 Vedtak nr. 73, 30. november 2004

« Stortinget ber Regjeringen om å fremme en sak for Stortinget med en helhetlig gjennomgang av på hvilken måte og på hvilke arenaer Norge best kan bidra i arbeidet med nedrustning og ikke-spredning. (Jf. tilråding fra Forsvarskomiteen ( Innst.S.nr.49 (2004-2005), jf. St.meld. nr. 39 (2003-2004)). »

Utenriksdepartementet uttaler i brev 29. august 2005:

« Det er igangsatt arbeid med en helhetlig redegjørelse om norsk engasjement og satsningsområder innenfor nedrustning og ikke-spredning. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en sak om dette. »

Utenriksdepartementet uttaler i brev 30. august 2006:

« Regjeringen vil i løpet av stortingssesjonen 2006-2007 komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en helhetlig gjennomgang av norsk engasjement og satsningsområder innenfor nedrustning og ikke-spredning. »

3.9.1.1 Komiteens merknader

Komiteen viser til redegjørelse i St.meld. nr. 4 (2006-2007) om oppfølging av vedtak nr. 73. Det vises videre til følgende uttalelse fra utenrikskomiteen:

« Vedtak nr. 73 ble fattet ved behandlingen av Innst.S.nr.49 (2004-2005), jf. St.meld. nr. 39 (2003-2004) Om samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid. I vedtaket ble det bedt om at det fremmes en sak for Stortinget med en helhetlig gjennomgang av på hvilken måte og på hvilke arenaer Norge best kan bidra i arbeidet med nedrustning og ikke-spredning.

Utenrikskomiteen vil vise til Stortingets debatt 19. desember 2006 om Innst.S.nr.27 (2006-2007), jf. St.meld. nr. 19 (2005-2006) Om eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2005, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid, der utenriksministeren besvarte anmodningsvedtaket med å gi en grundig orientering om det norske arbeidet for nedrustning og ikke-spredning, herunder de initiativer både nåværende og forrige regjering har tatt, de arenaer som har vært brukt, og det samarbeidet Norge har i det internasjonale samfunnet.

Komiteen har merket seg at Norge sommeren 2005 tok initiativet til å opprette en syvlandsgruppe der både NATO-land og land utenfor NATO er med. Initiativet ble tatt etter at det var umulig å få til reelle tiltak under tilsynskonferansen for ikke-spredningsavtalen samme år. Utenriksministeren redegjorde også for det norske arbeidet i IAEA og andre nedrustningsfora, samt bilateralt samarbeid med flere land, bl.a med Indonesia. Han nevnte også det viktige arbeidet i Nordvest-Russland. Komiteen har videre merket seg at arbeidet med kjernefysisk nedrustning og ikke-spredning er et felt i utvikling der Norge har lagt vekt på å holde kontinuitet med hensyn til de initiativer og den profil Norge har hatt gjennom flere år.

Utenriksministeren understreket at han var « lydhør for å komme tilbake til Stortinget på best mulig måte med informasjon som kan gi grunnlag for debatt om disse spørsmålene ».

Komiteen viser til anmodningsvedtaket og utenriksministerens uttalelse i debatten, og går ut fra at Regjeringen kommer tilbake på dette grunnlaget. »

Sist oppdatert 22. feb 2007 av Stortingets administrasjon