| |
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Eirin Faldet, Svein Gjelseth, Irene Johansen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Truls Wickholm, frå Framstegspartiet, Bård Hoksrud, leiaren Per Sandberg og Arne Sortevik, frå Høgre, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, frå Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H Langeland, frå Kristeleg Folkeparti, Jan Sahl, frå Senterpartiet, Jenny Klinge, og frå Venstre, Borghild Tenden, viser til at proposisjonen omfattar forslag til utbygging og finansiering av rv 255 frå Jørstad i Lillehammer kommune til Segelstad bru med tilstøytande vegsysytem.
Komiteen vil peike på at rv 255 er einaste samband til skule, aktivitetar og naboar i området. Vegen er smal og svingete, og det er samanhengande randbusetnad og mange direkte avkøyrsler på strekninga. Vidare manglar det gang- og sykkelvegar på det meste av strekninga mellom Jørstad og Segelstad bru. Årsdøgntrafikken er om lag 4.000 køyretøy og det er nedsett fartsgrense på størstedelen av strekninga.
Komiteen vil vise til at utbetring vil føre til enklare og tryggare forhold for alle trafikantgrupper på strekninga. I tillegg vil tilhøva bli betra for dei busette i området.
Komiteen viser vidare til at
utbygginga går inn i eit nytt fylkesvegsamband frå E6 til fv 312 ved
Storhove, nord for Lillehammer sentrum. Eksisterande kryss mellom rv 255 og
E6 skal byggjast om. Tilkomsten til Storhove frå rv 255 skjer i dag via E6
og fv 312 frå sør. Det nye sambandet vil korte inn køyrelengda for desse
trafikantane med nærare 5 km. I tillegg vil det føre til at det blir
samanhengande gang- og sykkelveg mellom Lillehammer sentrum og Gausdal
kommune.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at ein lokalt no er vorte samde om ei utbygging og finansiering av ei utbygging som det er stort behov for.
Fleirtalet viser til at prosjektet er føresett finansiert med statlege midlar, bompengar og lokale tilskot. Vidare er bygginga av eit nytt fylkesvegsamband mellom E6 og fv 312 ved Storhove føresett delfinansiert med bompengar frå bomstasjonane på rv 255 og fv 315.
Fleirtalet viser til at delar av trafikken som passerer bomstasjonane på rv 255 og fv 315, også vil bruke det nye fylkesvegsambandet mellom E6 og fv 312 ved Storhove. Sambandet vil i tillegg føre til at det blir samanhengande gang- og sykkelveg mellom Lillehammer sentrum og Segelstad.
Fleirtalet viser til at det nye fylkesvegsambandet etter Vegdirektoratet sitt syn, derfor kan vurderast som del av eit samanhengande transportnett i området. Fleirtalet viser til at Samferdselsdepartementet er samd i dette.
Fleirtalet viser elles til vedtaka i
Oppland fylkeskommune, Lillehammer kommune og Gausdal kommune som syner stor
semje om prosjektet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at utbyggingsprosjektet omfatter rv 255 Jørstad-Segalstad bru som hovedprosjekt, samt utbedring av fv 315 på strekningen Lundgård-Brubakken i Lillehammer kommune og et nytt fylkesvegsamband fra E6 til fv 312 ved Storhove, nord for Lillehammer sentrum. Av de samlede anleggskostnadene går ca 80 % til riksvegtiltak, ca 14 % til fylkesvegtiltak og 6 % til bygging av bomstasjoner på hhv. rv 255 og fv 315.
Disse medlemmer understreker at prosjektene omtalt i proposisjonen er viktige og nødvendige for å bedre trafikkforholdene i de berørte områdene og på de berørte vegene.
Disse medlemmer mener likevel at statens oppgaver som vegholder ikke skal betales gjennom bompenger, og slett ikke i et totalprosjekt der bompenger også brukes til utbygging/utbedring av fylkeskommunale veger. Disse medlemmer viser til departementets egen vurdering gjengitt i proposisjonen:
| « Bygginga av eit nytt fylkesvegsamband mellom E6 og fv 312 ved Storhove er føresett delfinansiert med bompengar frå bomstasjonane på rv 255 og fv 315. Eit slikt opplegg er i utgangspunktet i strid med prinsippet i bompengesaker om at dei som har nytte av eit tiltak også skal bidra til finansieringa. Samferdselsdepartementet er likevel samd med Vegdirektoratet i at det er føremålstenleg at tiltaket inngår i totalprosjektet. Departementet legg særleg vekt på at tiltaket kan vurderast som del av eit samanhengande transportnett i området. » |
Disse medlemmer har merket seg at departementet ved å « tolke » prosjektet inn i et større og sammenhengende transportnett i området « tolker » seg frem til at prosjektet ikke lenger er « i strid med prinsippet i bompengesaker om at dei som har nytte av eit tiltak også skal bidra til finansieringa ». Disse medlemmer er sterkt uenig i en slik konklusjon og i en slik fortolkning. Disse medlemmer mener Regjeringen og departementet på denne måten aktivt undergraver Stortingets egne vedtatte forutsetninger (alle partier unntatt Fremskrittspartiet) for bruk av bompenger til vegutbygging i forbindelse med Stortingets behandling av Nasjonal transportplan 2006-2015, jf. Innst.S.nr.240 (2003-2004) og St.meld. nr. 24 (2003-2004).
Disse medlemmer viser til Innst.S.nr.240 (2003-2004) der det heter:
| « Flertallet er positive til Regjeringens forslag om å innskjerpe retningslinjene for nytteprinsippet. » |
Og videre:
| « Flertallet ser det pedagogiske poenget i at innkrevingen starter på den nye vegen når den står ferdig og er enig i at etterskuddsinnskreving skal være hovedregelen. » |
Disse medlemmer viser til at begge prinsipper brytes i denne saken.
Disse medlemmer viser også til at såkalt « lokal enighet » er politisk enighet gjennom flertallsvedtak i kommunestyrer og fylkesting. Innbyggerne blir ikke spurt direkte gjennom lokal folkeavstemming, slik disse medlemmer mener man bør gjøre. Disse medlemmer viser til at bompengefinansiering som hovedregel har nedbetalingstid på 15 år og at vedtak om bompengefinansiering griper inn i daglige rammebetingelser for innbyggerne som må betale i svært lang tid. Disse medlemmer mener derfor at det er rimelig at innbyggerne i berørte kommuner selv får uttale seg om bruken av bompenger.
Disse medlemmer viser også til at bruk av bompengefinansiering gir brukerne hoveddelen av finansieringen, mens staten som er vegholder ofte tar den minste delen. I denne saken er statlig andel 17 % og bompengefinansiering hele 72 %.
Disse medlemmer viser også til at 6 % av anleggskostnadene er bygging av bomstasjoner på rv 255 og fv 315. Hele 14 mill. kroner skal brukes til dette formålet. Disse medlemmer viser til at årlige kostnader for bompengeinnkreving er oppgitt til 4 mill. kroner. I beregnet nedbetalingsperiode på 15 år utgjør samlede innkrevingskostnader hele 60 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at med foreslått finansieringsløsning skal bompengeselskapet ta opp lån og at lånerenten er oppgitt til 6,5 %. Dersom beløpet som skal finansieres med bompenger lånefinansieres og nedbetales over 15 år, vil samlet rentekostnad bli på ca 136 mill. kroner. Dette innebærer at samlede utgifter for bompengebetalerne for å stille 181 mill. kroner til disposisjon for prosjektet, blir på ca 192 mill. kroner. Dette gir som resultat at kostnadene for bompengebruk blir større enn finansieringsbidraget. Å stille til disposisjon for stat, fylkeskommunen og de to berørte kommunene 181 mill. kroner vil koste « brukerne » 196 mill. kroner ekstra; totalt 377 mill. kroner.
Disse medlemmer mener at en så kostbar finansiering er totalt uakseptabel og unødvendig. Prosjektets finansiering viser etter disse medlemmers vurdering at bruken av bompengefinansiering har løpt løpsk under denne regjeringen og nå er uten styring.
Disse medlemmer mener det er på høy tid at Stortinget nå får en evaluering av bruk av bompenger til finansiering av stam- og riksveger. Disse medlemmer understreker at målet for Fremskrittspartiet med en slik evaluering, er å samle støtte for at bompengefinansiering erstattes av full statlig finansiering. Disse medlemmer peker på at bygging av infrastruktur er investering og må behandles som investering i statlige budsjetter. Disse medlemmer viser også til at Fremskrittspartiet ønsker opprettet et infrastrukturfond på 300 mrd. kroner der årlig avkastning skal øremerkes infrastruktur. I tillegg til ordinære flerårige samferdselsbudsjett som følger opp vedtatte planer, vil en slik fondsløsning gi mulighet for et nødvendig løft innenfor vegbygging i Norge uten bruk av bompengefinansiering. Disse medlemmer viser til forslag fremsatt i Stortinget 5. oktober 2006:
| « Stortinget ber Regjeringen opprette et infrastrukturfond, pålydende 300 mrd. kr Avkastningen øremerkes veiinvesteringer med 70 %, jernbane- og kollektivtiltak, inkludert bussbasert kollektivtrafikk 25 % og bredbånd 5 %. » |
Disse medlemmer peker på at omfattende bruk av bompengefinansiering også medfører at nasjonale prioriteringer i vedtatte planer og handlingsprogrammer brytes. Når fylkeskommuner og kommuner ved hjelp av bruk av bompengefinansiering kan « kjøpe seg » høyere plass på vedtatt prioriteringsliste, kan det gå på bekostning av prioriterte prosjekter i andre fylker og kommuner som ikke lar seg « presse » til bruk av bompengefinansiering.
Disse medlemmer mener det derfor også er viktig at en slik evaluering også omfatter forslag om alternative finansieringsløsninger som kan sikre forsert utbygging av et transport- og miljøeffektivt hovedvegnett i Norge uten bruk av bompengefinansiering.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« Utbygging av rv 255 som beskrevet i
St.prp. nr. 35 (2006-2007) til 203 mill. 2006-kroner, gjennomføres med
statlige midler og etter fremdrift som omtalt i proposisjonen. Stortinget
forutsetter at nødvendig budsjettøkning på kap. 1320 legges inn i Revidert
nasjonalbudsjett. Utbygging av fv 315 og nytt fylkesvegsamband mellom E6 og
fv 312 ved Storhove gjennomføres med fylkeskommunale og kommunale midler og
med nødvendig samordning med tiltak på rv 255. »