| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Olav Akselsen, Vidar Bjørnstad, Marit Nybakk, Hill-Marta Solberg og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund, Siv Jensen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Erna Solberg og Finn Martin Vallersnes, fra Sosialistisk Venstreparti, Ågot Valle, fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten, fra Senterpartiet, Alf Ivar Samuelsen, og fra Venstre, Anne Margrethe Larsen, viser til at NATOs parlamentariske forsamling har som formål å fremme alliansens målsettinger. Forsamlingen vedtar anbefalinger til NATOs Råd og til regjeringer og parlamenter.
Komiteen vil videre vise til at høstsesjonen 2006 i stor grad var rettet inn mot temaene på NATOs toppmøte i Riga en uke senere. Blant de sakene som ble nevnt fra norsk side, var Norges offisielle standpunkt til at Serbia, Montenegro og Bosnia-Hercegovina burde inn i Partnerskap for fred (PfP)-programmet. Komiteen registrerer at Norge i den saken fikk medhold i Riga.
Komiteen har merket seg at Afghanistan var et hovedtema både på høstsesjonen og vårsesjonen, samt i flere av de faste komiteene. Det er bred enighet i forsamlingen om at den militære innsatsen må suppleres med en kraftig økning av sivil oppbygging og bistand. Det er videre enighet om at NATO må lykkes i Afghanistan, og at ISAF-operasjonen er en utfordrende og sammensatt prøve på NATOs evne til samarbeid.
Komiteen vil vise til at utviklingen av NATOs partnerskapsprogram nå betyr at Euro Atlantic Partnership Council (EAPC) har 49 medlemmer - 26 NATO-medlemmer og 23 partnerland. Komiteen vil videre vise til at det også får konsekvenser for parlamentarikerforsamlingen, som nå har en rekke parlamenter som assosierte medlemmer og dermed er blitt stor og tungrodd. Det gjelder også de enkelte komiteer og underkomiteer, inkludert styringskomiteen (standing committee).
Komiteen registrerer at NATO PA har sitt motstykke til NATO-Russlandrådet i en egen Russland-komité. Komiteen har merket seg at mens det praktiske samarbeidet i NATO-Russlandrådet fungerer relativt godt, har NATO PAs Russland-komité fortsatt problemer med å finne rette format og omgangsform.
Komiteen har merket seg at også ikke-spredning og atomvåpennedrustning har vært et tema i NATO PA i perioden. Det har særlig vært satt fokus på forholdet til Iran.
Komiteen finner grunn til å bemerke at NATOs parlamentariske forsamling er særdeles mannsdominert, både hva angår andelen av de totale delegater og assosierte medlemmer og verv i ledelse og i komiteer.