| |
Stortingsrepresentantene Jan Arild
Ellingsen, Ketil Solvik-Olsen, Per Sandberg, Øyvind Vaksdal og Solveig Horne
fremsatte 17. januar 2007 følgende forslag:
| «1. | Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med «Nordsjødykker-saken» om å avstå fra påberoping av foreldelse. |
| 2. | Stortinget
ber Regjeringen legge frem forslag til lov om endring i
lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer (foreldelsesloven) § 9
, med sikte på å klargjøre at foreldelse ikke skal kunne påberopes av statlige
myndigheter i saker der staten selv kan mistenkes for å ha forsøkt å skjule sine
handlinger. » |
Forslagsstillerne viser til at det den senere tid har vært fokusert på store, komplekse og alvorlige saker, i det politiske rom og i domstolene, der staten er motpart til en person eller grupper av personer. Sakene ligger til dels langt tilbake i tid, men felles for dem alle er at de avdekker mangler ved nasjonens grunnleggende rettssikkerhetsgarantier. Dersom man konsekvent bruker foreldelsesprinsippet, kan man komme til å ende opp med at realiteten i sakene ikke fremkommer korrekt, bl.a fordi opplysninger kan holdes tilbake ved at staten påberoper seg foreldelse.
Forslagsstillerne viser videre til Nordsjødykker-saken som ifølge forslagsstillerne engasjerer en hel nasjon. Til tross for at det ikke er tvil om at staten hadde kunnskap om faren og skadefrekvensen ved dypdykking, nekter Regjeringen å vedkjenne seg det juridiske ansvaret. Derfor har representanter for nordsjødykkerne vært nødt til å anlegge sak mot den norske stat, og det registreres at Regjeringen ved Regjeringsadvokaten « truet » med å påberope seg foreldelse i denne saken.
Forslagsstillerne peker på at det er staten som har søkt å unndra avgjørende informasjon offentlighet, og hindret dykkerne i retten til innsyn i dokumentasjon som omhandler deres egen sak. Noen av de aller viktigste forhold, herunder hvor mange dykkere som virkelig har omkommet på norsk sokkel, er unndratt offentlighet i 80 år. Om staten skulle kunne påberope seg foreldelse i en slik sak som dette, vil det oppleves som grovt støtende mot folks alminnelige rettsfølelse.
Staten kan ikke i så alvorlige saker som det her er snakk om, unndra seg sitt ansvar ved å påberope seg foreldelse. En slik holdning fra Regjeringens side er heller ikke i samsvar med intensjonene bak foreldelsesloven. Loven er ment å beskytte mot at pengekrav eksisterer i urimelig lang tid og har således intet beskyttelsesvern for handlinger der staten selv opptrer svikaktig overfor skadelidte.