| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet, Carl I Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Ola T Lånke, og fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, vil peke på at målsettingen om å fremme likestilling og styrke kvinners stilling er ett av målene i FNs tusenårserklæring for fattigdomsbekjempelse og utvikling. For å nå dette målet er det særlig satt fokus på likestilling i utdanningssammenheng og andel kvinner i politiske beslutningsposisjoner. Samtidig er det viktig å understreke at kvinne- og likestillingsperspektivet også er integrert i de øvrige tusenårsmålene. Det store flertall av verdens fattige er kvinner og deres barn. Å fremme kvinners likestilling og rettigheter er derfor avgjørende for å bekjempe fattigdom og fremme utvikling i verdenssamfunnet.
Komiteen har merket seg at målet med Riksrevisjonens undersøkelse har vært å vurdere i hvilken grad Utenriksdepartementet og Norad har integrert likestilling i bistanden til Nicaragua og Uganda. Dette er belyst ved gjennomgang av 20 bistandsprosjekter - 13 i Nicaragua og 7 i Uganda. Riksrevisjonen har vurdert i hvilken grad likestilling er ivaretatt i planleggings-, gjennomførings- og avslutningsfasen i samsvar med strategier og planlagte mål for likestilling i den norske bistanden. Det er også sett på hvilke resultater tiltakene kan vise til i likestillingssammenheng.
Komiteen vil peke på at Riksrevisjonens undersøkelse viser svakheter i hvordan likestilling integreres i planleggingsfasen, at dokumentasjonen av integrering av likestilling i alle faser fra mange av tiltakene var mangelfull og at likestillingsperspektivet ikke alltid omtales i avslutningsdokumentasjonen.
Komiteen har merket seg departementets synspunkter og erkjennelse av at det er rom for forbedringer når det gjelder ambassadenes vurderinger og analyser, og at resultatene i rapporten i stor grad stemmer overens med evalueringen Norsk institutt for by- og regionforskning har gjort av strategien for kvinne- og likestillingsrettet utviklingssamarbeid.
Komiteen ser det som positivt at alle de 13 tiltakene som er avsluttet kan vise til at de har oppnådd resultater når det gjelder kvinner og likestilling. Fire tiltak har i stor grad oppnådd de planlagte resultater, seks tiltak har delvis oppnådd målsettingene, mens de øvrige tre tiltakene ikke hadde planlagte resultater om kvinner og likestilling og satte i gang tiltak på området underveis.
Komiteen mener at rapporten ikke gir grunnlag for å si at måloppnåelsen ville vært bedre om oppfølgingen hadde vært bedre i samsvar med Riksrevisjonens anmerkninger, selv om dette ikke kan utelukkes.
Komiteen vil understreke at noe av det viktigste med Riksrevisjonens gjennomgang er læringseffekten, og oppfølgingen av rapporten i den sammenheng. Det er derfor bra at Utenriksdepartementet ser rapporten som et viktig innspill som vil være nyttig ved utarbeidelsen av den nye handlingsplanen for kvinne- og likestillingsrettet utviklingssamarbeid.
Komiteen viser til at likestilling de senere årene har vært et integrert tverrgående hensyn i bistandsarbeidet. I mange prosjekter kan det imidlertid være andre hensyn som har et større fokus, noe som igjen kan føre til at det er andre mål og problemstillinger som får mest omtale i rapporteringen og forberedelsesarbeidet. Komiteen ser at det kan være en vurdering/avveining hva som er tilstrekkelig rapportering og dokumentasjon i forhold til prosjektets art og omfang, men vil understreke betydningen av at rutiner og regler for oppfølging og dokumentasjon følges.
Komiteen vil peke på at resultatene som oppnås i forhold til målene ikke bare vil avhenge av innsatsen fra ambassader og bistandspersonale. Den generelle utviklingen i mottakerlandet og landets myndigheters arbeid med kvinne- og likestillingsspørsmål vil også ha betydning i så måte.
Komiteen har i tilknytning til behandlingen av dokumentet besøkt Uganda og noen av prosjektene som er omtalt. Det gjelder institusjonsutvikling ved Makerere-universitetet, mikrofinanstiltak gjennom PRIDE og budsjettstøtten. Gjennomgående fikk komiteen et positivt inntrykk av prosjektene. Arbeidet ved instituttet på Makerere-universitetet hadde et sterkt fokus på utdanning av kvinner, kvinner i ledende stillinger og likestillingsperspektivet i utdanningen generelt. Gjennom mikrofinansieringstiltak har mange blitt hjulpet til arbeid og et bedre liv blant annet gjennom lån til å starte egen virksomhet.
Komiteen vil understreke at det gjennom slik støtte til ulike typer tiltak også må legges vekt på å utvikle kunnskap om grunnleggende krav til helse, arbeidsmiljø og sikkerhet (HMS) i virksomhetene som skapes, ikke minst der det tas sikte på eksportrettet robust og bærekraftig næringsutvikling.
Komiteen har merket seg at Regjeringen i mars la fram en ny plan for å styrke kvinners rettigheter i utviklingssamarbeidet. De fire hovedutfordringene i planen er kvinners politiske deltakelse, kvinners økonomiske deltakelse, seksuell og reproduktiv helse og rettigheter og vold mot kvinner.
Komiteen vil understreke at oppfyllelse av tusenårsmålet er avhengig av økt satsing på og synliggjøring av kvinners status og situasjon. I det norske bistandsarbeidet må det aktivt arbeides for å styrke kvinners rettigheter og muligheter til å delta aktivt i det politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle samfunnsliv. Utdanning er hovednøkkelen for å hindre diskriminering og stanse vold mot kvinner.