| |
Ved EØS-komiteens beslutning nr. 154/2006 av 8. desember 2006 ble EØS-avtalens vedlegg XIII, Transport, endret ved innlemmelsen av Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 561/2006 av 15. mars 2006 om harmonisering av visse bestemmelser på det sosiale området innen veitransport, og om endring av rådsforordning (EØF) nr. 3821/85 og (EF) nr. 2135/98 , samt om oppheving av rådsforordning (EØF) nr. 3820/85 .
Forordningen inneholder i hovedsak bestemmelser om kjøre- og hviletid innenfor vegtransport og bestemmelser om bruk av fartsskriver for registrering og kontroll av kjøre- og hviletiden. Bestemmelsene om kjøre- og hviletid erstatter gjeldende bestemmelser i forordning (EØF) nr. 3820/85 .
Forordningens formål er å bidra til å sikre like konkurransevilkår mellom vegtransportformene i EØS-området, og bedre trafikksikkerheten og arbeidsvilkårene i næringen ved å innføre nye regler om kjøretider, pauser og hviletider for førere av kjøretøy i gods- og persontransport på veg.
Flere kjøretøy enn tidligere vil bli omfattet ved at unntakene er endret og enkelte er gjort avhengig av nasjonal gjennomføring.
Det er gjort visse endringer i reglene om daglig kjøretid, pauser og daglige og ukentlige hvileperioder, hovedsakelig for å forenkle reglene.
Det oppstilles tydeligere og til dels strengere krav til dokumentasjon av kjøre- og hviletiden.
Det stilles opp mer detaljerte og presise regler om sjåfører og foretaks ansvar for å overholde reglene om kjøre- og hviletid og bruk av fartsskriver, herunder bruk av lønnsordninger som utgjør en fare for trafikksikkerheten eller oppfordrer til overtredelse av forordningen.
Gjennomføringen av EØS-komiteens beslutning antas ikke å medføre særlige endringer i de økonomiske og administrative konsekvensene for det offentlige.
Innføring av medansvar for flere transportaktører vil kunne få økonomiske og administrative konsekvenser for utformingen av transporttidsplaner.
Mulighet for å bli sanksjonert i Norge for overtredelser av reglene begått i andre land, vil innebære at transportører som driver transport over landegrensene og overtrer bestemmelsene, vil løpe større risiko for å bli sanksjonert i Norge.