Innst.S.nr.217 (2006-2007)
Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen, Laila Dåvøy og Bjørg Tørresdal om tiltak for økt trygghet i byene

Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Anne Marit Bjørnflaten, Thomas Breen, Ingrid Heggø og Hilde Magnusson Lydvo, fra Fremskrittspartiet, Torill Ø. Hanssen, Solveig Horne og Thore Aksel Nistad, fra Høyre, Elisabeth Aspaker og André Oktay Dahl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Saxi, har merket seg at forslagsstillerne er bekymret for tryggheten i norske byer. Komiteen er enig i at vi har som mål at vi i Norge skal føle oss trygge både i bygd og by. Storbyene har allikevel særlige utfordringer. Spørsmålet blir hvilke tiltak vi skal satse på for å nå målet.

       Komiteen mener at for å nå målsettingen om tryggere byer, er forebyggende arbeid viktig. Komiteen viser til prosjektet Sammen lager vi et trygt Oslo (SaLTo) i noen bydeler i Oslo - som er 1 av 4 prosjekter som til sammen utgjør tiltaket « Oppfølgingsteam », der staten samfinansierer de 4 prosjektlederne med kommunene. (De 3 andre prosjektstedene er Kristiansand, Stavanger og Trondheim.) SaLTo er basert på erfaringene fra SLT-arbeidet (Samarbeid om Lokale kriminalitetsforebyggende tiltak) som er et samarbeid mellom kommune og politidistrikt, nå innført i ca 170 kommuner/bydeler. SLT-samarbeid er etablert i alle Oslos bydeler. Det er tilsatt SaLTo-koordinatorer i hver bydel og barnevernskonsulenter ved hver politistasjon. Dette arbeidet fører til at ulike instanser som er i kontakt med utsatt ungdom koordinerer sine aktiviteter, og kan komme inn med ulike forebyggende tiltak og annen oppfølgning.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at enkelte av de fremlagte forslagene er regulert i lov allerede i dag. Flertallet viser til at kommunene har et selvstendig ansvar for skjenkepolitikken, og at det eksisterer lovhjemler for å begrense antall skjenkesteder og åpningstider. Flertallet vil derfor oppfordre aktuelle bykommuner til å ta i bruk lovverket for om nødvendig å redusere antall skjenkesteder og åpningstidene i utsatte områder.

       Politiet har en viktig rolle i dette arbeidet, og flertallet ser at en økt satsing på politiet generelt samt økt opptak på politihøyskolen hvor vi også har fokus på å få inn elever med minoritetsbakgrunn, er rette veien å gå.

       Flertallet viser i denne sammenheng til statsrådens svarbrev til komiteen (jf. vedlagte brev av 16 april 2007) og statsrådens kommentar til de enkelte forslag. Flertallet støtter statsrådens tilnærming til de ulike forslagene og anbefaler at forslagene vedlegges protokollen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er av den klare oppfatning at når forvaltning av skjenkeloven er tillagt kommunene, er det opp til kommunene selv å bestemme hvordan loven skal forvaltes innenfor de rammer som loven tilsier. Disse medlemmer mener derfor at en inngripen i skjenkeloven som forslagsstillerne legger opp til, vil være en overstyring av lokaldemokratiet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser at lovverket er godt nok som det er i dag, og det er opp til kommunene å bruke lovverket på en hensiktsmessig måte.

       Disse medlemmer mener et godt prinsipp er at en skjenkebevilling skal være lett å få og lett å miste.

       Disse medlemmer vil henvise til riksadvokatens rundskriv nr. 2/2000 når det gjelder bruk av provokatører. Disse medlemmer mener at bruk av barn og unge som provokatører i skjenkekontroll vil være svært uheldig, og disse medlemmer vil ikke støtte et slikt forslag.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ser store problemer med forslag nr. 7 der forslagsstillerne vil at inndraging av skjenkebevilling også skal gjelde for lokalet/adressen der skjenking foregår. En skjenkebevilling er knyttet opp mot bevillingshaver, og eier av lokalet har ingen kontrollmyndighet overfor denne. Eier av lokalet vil med dette forslaget bli straffet for forhold som ligger utenfor eiers kontroll. Disse medlemmer kan ikke under noen omstendighet gå inn for en ordning der noen straffes for det andre har gjort.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å tilrettelegge for mer tilstedeværende politi, samtidig bør man vurdere å justere politiets måleparametere slik at det kan legges større vekt på det forebyggende arbeidet.

       Disse medlemmer ser nødvendigheten av en differensiert politiutdanning, og viser til merknader i Innst.S.nr.145 (2005-2006), jf. St.meld. nr. 42 (2004-2005) Politiets rolle og oppgaver.

       Disse medlemmer er enige i at det må satses på rekruttering til politiyrket, men er derimot ikke tilhengere av å bruke kvotering som virkemiddel. Disse medlemmer mener samtidig det er viktig at politiet skaffer seg kompetanse i forhold til minoritetskriminalitet.

       Disse medlemmer er også enige i at det skal innføres en strategi for nulltolleranse og rask bøtelegging og innføring av forenklede forelegg for en del ordensforstyrrelser mv. Disse medlemmer viser også her til Innst.S.nr.145 (2005-2006).

       Når det gjelder forslag 14 og 15 vil disse medlemmer vise til Innst.O.nr.72 (2004-2005), jf. Ot.prp.nr.90 (2003-2004) Lov om straff (straffeloven), og støtter intensjonen i forslagene.

       Disse medlemmer vil støtte forslagene 9, 10, 11, 13, 14 og 15. Forslagene 1-8, 12 og 16 støttes ikke.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil støtte forslagene 9, 10, 11, 12 og 15, men går imot forslagene 1-8, 13, 14 og 16. Disse medlemmer mener det er nødvendig å tilrettelegge for trygge og trivelige lokalsamfunn ved å satse bredt på tiltak og områder som fremmer trivsel, trygghet og gode liv. Forsvar av det lokale selvstyret innebærer respekt for at lokale politikere vil kunne ta ulike beslutninger tilpasset muligheter og utfordringer i den enkelte kommune. Disse medlemmer mener økt grad av « fjernstyring » gjennom mer detaljerte lover ikke er en egnet fremgangsmåte for å fange opp problemstillinger som kan variere fra kommune til kommune. Derfor bør statlige myndigheter avstå fra innføring av nye lover og regelverk som frarøver lokalpolitikerne initiativ og uthuler ansvaret for utvikling av eget lokalsamfunn.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er likevel positive til at den nye plan- og bygningsloven utformes slik at den gir veiledning til lokalpolitikerne om kriminalitetsforebyggende tiltak. Loven kan bli et nyttig verktøy for fysisk planlegging der tanken må være å utforme et oversiktlig og inkluderende lokalsamfunn uten voksentomme rom som inviterer til uønsket atferd og kriminalitet.

       Disse medlemmer erkjenner at økt tilgjengelighet av alkohol og mange skjenkesteder kan være kilde til økt uro. Det er derfor viktig at kommunenes skjenkepolitikk er forankret i lokale planer som både har retningslinjer for skjenkesteder og skjenketider og om den kontrollvirksomhet som skal utøves for å sjekke at reglene for salg og skjenking overholdes. Disse medlemmer mener forslaget om bruk av ungdom under 18 år og provokasjon som metode, er et helt uaktuelt virkemiddel i denne sammenheng. Kontrollvirksomhet etter alkoholloven må ta utgangspunkt i etablerte aldersgrenser for kjøp/salg av alkohol. Videre må det være selvsagt at det ikke for dette formål kan introduseres metoder som er på siden av hva selv norsk politi kan benytte seg av. I tillegg er det viktig at kontrollørene på stedet kan opptre med den nødvendige autoritet dersom lovbrudd avdekkes. Disse medlemmer vil videre understreke at effektive kontrolltiltak må suppleres med retningslinjer om sanksjoner for de tilfeller der det avdekkes brudd på salgs- og skjenkebestemmelsene. Det skal være like lett å miste bevilling som å få bevilling. En mer effektiv salgs- og skjenkekontroll vil kunne lede til flere inndragninger av salgs- og skjenkebevillinger. Disse medlemmer mener dette vil virke oppdragende og ha en positiv forebyggende verdi for hele lokalsamfunnet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre er opptatt av at det etableres politiråd i kommunene. Dette vil gi en møteplass for politiet og kommunen der det bl.a vil være naturlig å ta opp spørsmål knyttet til forebyggende arbeid i bred forstand. Evaluering av lokal alkoholpolitikk vil her høre naturlig hjemme. Som eksempel på dette vil disse medlemmer spesielt peke på det samarbeidet som er innledet i Oslo mellom byrådet, politiet og serveringsnæringen for å få bukt med de useriøse i bransjen, skjerpe kontrollen med at skjenkebestemmelsene overholdes og for å motvirke sammenstimling av store folkemengder ved stengetid. Mindre konsentrasjon av skjenkesteder og en kombinasjon av utesteder med ulike aldergrenser i samme område, kan ifølge politiet være en vei å gå for å dempe gemyttene.

       Disse medlemmer er videre kjent med at politiet, gjennom sin statistikk, har påvist en tendens der det i byer og større sentra er stor hyppighet av bl.a voldsepisoder i tilknytning til salgssteder for mat som holder åpent etter at steder med alkoholservering har stengt. Dette er også bakgrunnen for at lokalpolitikere har ytret ønske om en løsning der åpningstider etter serveringsloven og skjenketider etter alkoholloven kan harmoniseres; eventuelt at serveringssteder for mat kan stenge tidligere for å unngå at folk fristes til å bli værende igjen i sentrum etter at puber og barer er stengt. Disse medlemmer vil vise til at Stortingets utredningsseksjon i en utredning av 17. april 2007, på oppdrag fra André Oktay Dahl, har påpekt at den enkelte kommune har en videre adgang til å utvide eller innskrenke skjenketider for serverings- og utesteder etter alkoholloven enn etter serveringsloven. Med bakgrunn i dette vil disse medlemmer be Regjeringen foreta en gjennomgang av henholdsvis serveringsloven og alkoholloven for å rydde av veien formelle hindre for at kommuner kan beslutte differensierte stengetider for mat og alkohol og fremmer dette forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av serveringsloven og alkoholloven med sikte på å legge til rette for at kommuner som ønsker det kan få adgang til å praktisere åpnings-/stengetider på en måte som kan forebygge kriminalitet og minske risikoen for voldsbruk på steder der dette er et problem. »

       Disse medlemmer deler forslagsstillernes bekymring over at det ikke har lyktes å rekruttere flere studenter fra innvandrermiljøene til politihøyskolen fordi dette svekker politiets evne i dag og i fremtiden til god kommunikasjon med slike miljøer, samtidig som dette vanskeliggjør et mer målrettet forebyggende politiarbeid.

       Disse medlemmer vil vise til justisministerens svarbrev av 16. april 2007 til komiteen der det fremgår at politihøgskolen skal gjennomføre prosjektet « Ut i felten ». Målet er å markedsføre politiutdanningen overfor unge innvandrere i utvalgte miljøer. Det er en utbredt oppfatning at politiet vil stå bedre rustet til å takle kriminalitet med et større innslag av politistudenter med minoritetsbakgrunn. Det er derfor nødvendig å etterlyse flere og mer kreative tiltak for å nå ut i innvandrermiljøer med nødvendig informasjon som kan motivere innvandrerungdom til å ta utfordringen og søke politiutdanning.

       Disse medlemmer vil vise til at spørsmålet om en mer differensiert politiutdanning ble grundig drøftet da Stortinget behandlet St.meld. nr. 42 (2004-2005) våren 2006. Høyre tok den gang til orde for å få utredet saken for å kartlegge hvordan en mer differensiert utdanningsmodell kan frigjøre verdifulle politiressurser til det høyest prioriterte politiarbeidet, dvs. at mindre krevende oppgaver tenkes ivaretatt av personell med kortere utdanning/kurs, der også denne type opplæring foregår i Politihøyskolens regi. Disse medlemmer kan bare konstatere at en slik utredning ble avvist av de rødgrønne regjeringspartiene.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre støtter forslagsstillerne når det tas til orde for en mer offensiv politistrategi bygget på nulltoleranse og rask reaksjon. Skal vi skape trygghet må vi reagere raskt og tydelig slik at ingen tror at kriminalitet lønner seg. Samfunnet må tydelig signalisere at lovbrudd er uakseptabelt og ikke kan få passere uten at det får konsekvenser for lovbryteren. Enhver lovbryter uansett alder og livssituasjon må møtes med en tilpasset reaksjon med utgangspunkt i lovbruddets art. Slik grensesetting har særlig stor verdi i forhold til å forhindre at unge mennesker innleder en kriminell karriere.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil fremheve Høyres forslag om « nulltoleranse mot narkotika » som et klart signal om at alle lokalsamfunn, fra Oslo til Måsøy, må ta opp kampen og slå tilbake mot miljøer der narkotika omsettes og brukes fordi vi vet at selv beskjedent misbruk kan få fatale konsekvenser. Samtidig er det viktig å understreke at dette ikke innebærer nulltoleranse mot narkomane og at disse medlemmer vil trappe opp satsingen på rehabilitering og habilitering slik at narkomane og andre som trenger det, kan få hjelp til å stable livet sitt på beina igjen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er i likhet med forslagsstillerne opptatt av et tilstedeværende politi, og deler den oppfatning at synlig politi samtidig er en god forebyggende strategi. Utviklingen i distriktene med utstrakt bruk av reservetjeneste som for eksempel i Kirkenes nå i 2007, vil sannsynligvis medføre at politiet skal over på en tjenestemodell som betyr sovende politifolk på hjemmevakt. Dette vil slik politiet lokalt ser det, gi lengre utrykningstid og svekke beredskapen og er klart i utakt med lokalsamfunnets forventninger. Høyre og Fremskrittspartiet har varslet at disse partiene i Revidert nasjonalbudsjett våren 2007, vil foreslå en vesentlig økning til politiet slik at ledige politistillinger kan besettes og bidra til en mer tilfredsstillende politiberedskap i så vel Oslo som resten av landet.

       Et slagkraftig politi er en grunnleggende forutsetning for å kunne ta opp kampen mot alvorlig organisert kriminalitet og den uverdige handelen med mennesker som også involverer Norge.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil her også henvise til Dok.nr.8:39 (2006-2007) « Om å gi hjemmelsgrunnlag til politiet for å gripe inn overfor frembydelse av seksuelle tjenester, organisert tigging, m.v.» Saken inneholder ulike forslag til tiltak for å gjøre Oslo til en tryggere og triveligere by å bo og ferdes i for alle.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener frivillig innsats i lokalsamfunnet har en egenverdi. Samtidig representerer frivillig sektor store ressurser som engasjerer mange og representerer et uvurderlig bidrag til å holde lokalsamfunnet i gang både sosialt og kulturelt. Engasjement i forhold til medmennesker, enkeltpersoner og grupper i lokalmiljøet bidrar til et rikere liv og fremmer sosialt ansvar og tilhørighet. Disse medlemmer vil peke på at frivillige gjør en stor jobb i forhold til besøkstjenester i fengslene, hos funksjonshemmede og på eldreinstitusjoner. Frivillige er tungt engasjert i forebyggende arbeid blant barn og unge som f.eks. natteravning og rusfrie ungdomstiltak samt ulike lavterskel-tiltak som inkluderer rusmiddelmisbrukere og psykisk syke. Disse medlemmer mener det er viktig at kommunene anerkjenner verdien av frivillig arbeid. Kommunen må komme i dialog med de frivillige kreftene for å få til best mulig samarbeid og tilrettelegging slik at den frivillige innsatsen kan videreføres i årene fremover. Samtidig må vi erkjenne at trygghet ikke alene er kommunenes ansvar. Trygge lokalsamfunn handler om samfunnsansvar og om at hver og en av oss tar vår del av ansvaret for at lokalsamfunnet er et godt sted å bo for alle.

       Disse medlemmer viser for øvrig til justisministerens svarbrev til komiteen 16. april 2007 og mener forslag som innebærer endringer i straffenivå med fordel kan sluses inn i det pågående arbeidet i Justisdepartementet om den spesielle delen av straffeloven.