| |
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007) ble realveksten i kommunesektorens samlede inntekter anslått til 6,6 mrd. kroner i 2007, tilsvarende 2,7 prosent.
Veksten i kommunesektorens skatteinntekter gjennom 2006 ble vesentlig høyere enn forutsatt.
I Revidert nasjonalbudsjett 2007 er anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2007 oppjustert med 0,9 mrd. kroner. I tillegg foreslås det økte øremerkede bevilgninger med vel 0,6 mrd. kroner, disse er nærmere omtale i avsnitt 4.2 til 4.6 i kommuneproposisjonen. Dette er i hovedsak knyttet til flere barnehageplasser i 2006 og en oppjustering av måltallet for nye plasser i 2007. Anslaget for kostnadsveksten i kommunesektoren fra 2006 til 2007 (deflator) er oppjustert fra 3,5 til 3,6 prosent. Økningen skyldes høyere lønnsvekst i kommunesektoren enn lagt til grunn i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007), mens utviklingen i energiprisene, særlig elektrisitet, trekker i motsatt retning. Økt kostnadsvekst trekker den reelle inntektsveksten ned med drøyt 0,2 mrd. kroner.
Disse endringene innebærer at det reelle inntektsnivået i 2007 anslås 1,3 mrd. kroner høyere enn i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007).
Anslått nivå på kommunesektorens frie inntekter i 2007 er økt med 0,7 mrd. kroner. Økt anslag for skatteinntektene trekker opp, mens økt deflator trekker litt ned.
Endringer som er foreslått i St.prp. nr. 69 (2006-2007) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2007, og som berører kommunesektoren, er omtalt i kap. 12 i innstillingen.
Komiteen viser til at det i Revidert nasjonalbudsjett for 2007 er anslått en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter for 2007 på 1,3 mrd. kroner - av dette 0,7 mrd. kroner i frie inntekter. Denne veksten er i forhold til anslag ved siste budsjettbehandling før jul - jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007). Komiteen har merket seg at vekst i skatteinntekter er anslått til 900 mill. kroner, mens veksten er justert ned med 200 mill. kroner pga. en øket kommunal deflator. Dette siste skyldes større lønnsvekst enn forutsatt.
Komiteen viser til at mange av
budsjettendringene i Revidert nasjonalbudsjett for 2007 berører
kommunesektoren.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til merknader og bevilgningsforslag i Innst.S.nr.230 (2006-2007) vedrørende Revidert nasjonalbudsjett for 2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er uheldig at midler til viktige reformer legges inn i rammetilskuddet til kommunene, fordi man ikke har noen garanti for at pengene faktisk blir brukt på det formålet midlene er tiltenkt. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet mener statlige reformer som påfører kommunene kostnader, skal være fullfinansiert fra statens side. Dette gjøres best ved hjelp av stykkpris eller øremerkede midler, slik at kommunene er sikret fullfinansiering på lang sikt, samtidig som Stortinget er sikret at kommunene følger opp vedtatt politikk. Etter disse medlemmers oppfatning, ivaretar ikke Regjeringen disse hensynene når midler til frukt og grønt i skolen, samt ressurser til rådgivningstjenesten i skolen, innlemmes i rammetilskuddet.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet, gir sin støtte til at staten bidrar med 80 mill. kroner til å
øke Kommunalbankens egenkapital.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker økt konkurranse når det gjelder lån til kommunal sektor, og foretrekker andre virkemidler enn å subsidiere én enkeltaktør gjennom å tilføre kapital som gjør det mulig å underby konkurrentene. Disse medlemmer gikk derfor imot Regjeringens forslag om å styrke Kommunalbankens egenkapital i St.prp. nr. 69 (2006-2007), jf. Innst.S.nr.230 (2006-2007).
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det er svært gledelig at det ved omdisponering av midler og ny bevilgning på til sammen 255 mill. kroner sikres tilbud om bredbånd til hele landet i løpet av 2007.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
den store barnehageutbyggingen i 2006 medførte at 1.000 flere barn enn
beregnet fikk plass. Flertallet mener det er positivt at også anslagene for
nybygde plasser i 2007 kan økes så mye at full barnehagedekning kan nås i de
aller fleste kommuner i 2007.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at det er
positivt at det bygges rekordmange nye barnehageplasser og merker seg at de
fleste nye plasser bygges og driftes av private utbyggere. Disse medlemmer
mener at utbyggingen hadde vært høyere hvis det hadde vært innført reell
likebehandling mellom kommunale og private plasser. Disse medlemmer mener at
barnehagefinansieringsordningen har svakheter som bidrar til
forskjellsbehandling mellom offentlige og private barnehager. Et samlet
storting har ved flere anledninger uttalt at det skal være en reell
likebehandling av offentlige og private barnehager når det gjelder
finansiering, senest i budsjettinnstillingen for budsjettåret 2007, og
representantforslaget i
Dok.nr.8:94
(2006-2007) om ulike finansieringsmodeller for offentlig finansiering av
private barnehager.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg også at finansminister Kristin Halvorsens løfte fra valgkampen 2005, om å sikre full barnehagedekning innen utgangen av 2007, ikke ser ut til å bli oppfylt.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peke på at
den nye ordningen med gratis frukt og grønt til elever i grunnskolen er
viktig for å stimulere til bedre kostholdsvaner og godt læringsutbytte.
Flertallet vil vise til at det er godt dokumentert at øket inntak av frukt
og grønt bidrar til å bedre helse i så stor grad at de utgifter som en slik
ordning fører med seg, bidrar til langt større innsparinger på offentlige
budsjetter på lengre sikt. På denne bakgrunn imøteser flertallet at
ordningen utvides så snart som mulig fra 285.000 elever til alle 620.000
elever i grunnskolen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet ønsker å innføre et enkelt skolemåltid i grunnskolen i forbindelse med at lengden på skoledagen øker. Disse medlemmer ser derfor på Regjeringens forslag om å innføre en ordning med frukt og grønt i skolen som et skritt i riktig retning. Disse medlemmer synes det er verdt å merke seg at de fleste elevene i grunnskolen ikke vil nyte godt av den ordningen Regjeringen nå innfører. Ordningen er fra Regjeringens side begrenset til elever i ungdomsskolen og elever som går på kombinerte 1-10- skoler.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen foreslår en utprøving av utvidet skoledag for skoleåret 2007-2008. Dette inkluderer økt timetall i fellesfagene på 1.-4. trinn, leksehjelp, fysisk aktivitet og forsøk med skolemat. Regjeringen forslår i Revidert nasjonalbudsjett for 2007 å øke bevilgningen på kap. 226 med 23 mill. kroner i 2007. Det tas sikte på å videreføre forsøket i 2008 med om lag 20 mill. kroner.
Flertallet mener utvidet skoledag er
et sentralt virkemiddel for å øke elevenes læringsutbytte og for å utjevne
de forskjeller i læringsutbytte som har sammenheng med sosial bakgrunn.
Flertallet støtter derfor denne satsingen på forsøk med utvidet skoledag.
Komiteens medlemmer fra Kristelig
Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen foreslår at det gjennomføres
et forsøk med utvidet skoledag. Dette vil inkludere økt timetall på 1.-4.
trinn, leksehjelp, fysisk aktivitet og forsøk med skolemat. Disse medlemmer
støtter forsøk med leksehjelp, fysisk aktivitet og forsøk med skolemat, men
ikke forsøk med utvidet skoledag. Disse medlemmer mener det er viktigere at
ressursene brukes på å sikre at allerede eksisterende timer gir bedre læring
og på å øke lærertettheten i skolen. Disse medlemmer ser det ikke som
åpenbart at en omfattende utvidelse av antall undervisningstimer er
løsningen på utfordringene i skolen. Disse medlemmer vil heller prioritere å
satse på lærernes kompetanseheving og rekrutteringsplaner for å demme opp
for den kommende lærermangelen i skolen, jf. forslag vedrørende revidert
budsjett under kap. 226 post 22.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under kap. 12.2.8.
Komiteen er glad for at Regjeringen
foreslår noe mer midler til bedret rådgivningstjeneste.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til representantforslag fra Fremskrittspartiet i Dok.nr.8:44 (2006-2007), jf. Innst.S.nr.195 (2006-2007). Innsatsen fra Regjeringen i revidert budsjett 2007 må anses for å være starten på en opptrappingsplan for en bedre rådgivningstjeneste, og disse medlemmer forutsetter at dette følges opp i budsjettet for 2008.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, har merket seg at Regjeringen på raskeste måte har
etterkommet kommunal- og forvaltningskomiteens anmodning i
B.innst.S.nr.5
(2006-2007) om å revidere fordelingen av tilskudd til fylkeskommuner for
opplæring i barnevernsinstitusjoner. Flertallet mener at en permanent
ordning må komme så raskt som mulig og iverksettes fra og med budsjettåret
2008. Flertallet mener videre at andre utdanningstilbud knyttet til ulike
institusjoner, som rusinstitusjoner, bør omfattes av nyordningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at fokus i barnevernet må være på førstelinjetjenesten. Finansiering av opplæring i barnevernsinstitusjoner må sees i sammenheng med dette fokuset. Finansiering via fylkeskommunene er en omvei, og mindre hensiktsmessig. Disse medlemmer ser med bekymring på den dårlige gjennomføringen av barnevernsreformen de siste årene. Høringen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité viste at reformen sannsynligvis var mangelfullt forberedt og det økonomiske behov var underestimert. Disse medlemmer har i flere år pekt på at den årlig økningen innenfor dette kapittelet ikke synes å ha styrket førstelinjearbeidet i barnevernet, til tross for at en del av intensjonen med å overføre forvaltningen av barnevernet fra fylkeskommunen til staten var nettopp å få en bedre styring og økonomisk kontroll med barnevernet.