| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Olav Akselsen, Vidar Bjørnstad, Marit Nybakk, Hill-Marta Solberg og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund, Siv Jensen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Erna Solberg og Finn Martin Vallersnes, fra Sosialistisk Venstreparti, Ågot Valle, fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten, fra Senterpartiet, Alf Ivar Samuelsen, og fra Venstre, Anne Margrethe Larsen, vil understreke at NATO er hjørnesteinen i norsk sikkerhetspolitikk. For Norge er det euroatlantiske samarbeidet i NATO viktig, og komiteen vil vektlegge den positive viljen i alliansen til å forsterke NATO som et viktig transatlantisk politisk forum.
Komiteen har i den forbindelse merket seg at det fortsatt er uenighet mellom land i EU om forholdet mellom EU og NATO og den rollen de to organisasjonene spiller, både som transatlantiske politiske aktører og i arbeidet med europeisk integrering og stabilitet. Komiteen har videre merket seg at samarbeidet mellom EU og NATO var fastlåst også i 2006. Komiteen mener det er positivt at NATO videreførte samarbeidet med EU om støtte til Den afrikanske union (AU) i Darfur, noe som har sterk norsk støtte. Den norske ambassaden i Addis Abeba har vært kontaktpunkt mellom NATO og AU.
Komiteen mener det er viktig å ha jevnlige kontaktpunkter mellom EU og NATO, der et bredere sikkerhetspolitisk spekter enn militært samarbeid etter Berlin-Plussavtalen blir drøftet.
Komiteen vil vise til at NATO etter den kalde krigens slutt har hatt en dynamikk som bl.a har bidratt til fred og stabilitet i Øst-Europa og i postsovjetiske områder. NATO spiller også en konstruktiv rolle på Balkan.
Komiteen har merket seg at på toppmøtet i Riga fikk Albania, Kroatia og Makedonia såkalt MAP-status. Komiteen har videre merket seg at Serbia, Montenegro og Bosnia-Hercegovina ble tatt inn i Partnerskap for fred (PfP)-programmet. Disse landene kunne dermed slutte seg til Euroatlantisk samarbeidsråd (EAPC).
Komiteen vil vise til at Afghanistan både har hovedprioritet i NATO og fra norsk side når det gjelder internasjonale operasjoner. Komiteen vil understreke at det må være en balanse mellom sivil og militær bistand for å sikre stabilitet og utvikling i Afghanistan.
Komiteen har merket seg at NATO Response Force (NRF) ble erklært fullt operativ i Riga. Komiteen registrerer også at NRF ble satt inn i den humanitære hjelpeaksjonen etter jordskjelvet i Pakistan, og at det er enighet i alliansen om at man må stille seg positiv til mulige anmodninger om katastrofehjelp.
Komiteen registrerer at Norge ønsker å øke NATOs fokus på arbeidet med kjernefysisk nedrustning. Komiteen slutter seg til dette.
Komiteen har merket seg at arbeidet med mangel på kapasitet innen Prague Capabilities Commitment fra toppmøtet i 2002, fortsatte i 2006. Det er de store, strategiske prosjektene som er mest krevende, det gjelder spesielt transportfly, tankfly og strategisk sjøtransport.
Komiteen har videre merket seg at NATO arbeider med et missilforsvarssystem innen alliansen utenom det amerikanske missilforsvaret som planlegges utplassert i Tsjekkia og Polen.
Komiteen registrerer at Norge i 2006 stilte seg kritisk til utviklingen av et alliert, territorialt missilforsvar, og at det er knyttet stor usikkerhet til den videre oppfølgingen av et territorialt missilforsvar i NATO.
Komiteen er enig med Regjeringen i at et styrket NATO-Russland-samarbeid er et overordnet mål for Norge. Det er derfor et viktig signal at toppmøtet i Riga understreket den strategiske verdien av samarbeidet, og at det spesielt ble vist til kampen mot terrorisme.