Innst.S.nr.240 (2006-2007)
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller

6. Helseatferd

6.1 Sammendrag

       Det er Regjeringens mål å reduserte sosiale forskjeller i helseatferd. Som delmål nevnes reduksjon av sosiale forskjeller i kosthold, fysisk aktivitet røyking og annen helseatferd.

       Som virkemidler for å oppnå dette vil Regjeringen:

6.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er enig i at tiltak som foreslås for å påvirke helseatferd, alltid skal vurderes blant annet ut ifra målet om sosial helseutjevning. Hovedsporet må være generelle, brede lavterskeltilbud og tilrettelegging for alle, samt målrettede tiltak mot de mest utsatte og sårbare gruppene, spesielt barn og unge. I utviklingen av nye folkehelsetiltak er det avgjørende å ta hensyn til vårt flerkulturelle samfunn. For ikke-vestlige innvandrere har det vist seg at det å etablere seg i et nytt land med annen kultur og et fremmed språk kan føre med seg uheldige endringer i kostholdet og lavere fysisk aktivitet. Dette gjenspeiler seg i hyppigere forekomst av enkelte ernæringsrelaterte problemer, slik vi for eksempel ser overhyppighet av overvekt og type 2-diabetes i flere innvandrergrupper.

       Komiteen ser det som et helsepolitisk mål at Norge skal ha gode, trygge og aktivitetsfremmende bomiljøer. Lokalsamfunn og nærmiljø bør tilrettelegges for å friste flest mulig til fysisk aktivitet. Enkle tiltak som trimløyper og andre mosjonstilbud er gjerne lite kostnadskrevende og kan gjennomføres de fleste steder i samarbeid mellom kommuner, boligbyggelag, idrettslag, skoler, m.fl. Det er viktig for den psykiske helse at alle må kunne føle seg trygge når de oppholder seg utendørs. Komiteen deler oppfatningen om at den fysiske tilgjengeligheten for personer med funksjonsnedsettelser fortsatt er for dårlig mange steder, noe som bidrar til utestengning og marginalisering.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at personer med nedsatt funksjonsevne er en sårbar gruppe, som må prioriteres. Denne gruppen havner ofte på utsiden av alle måleparametere. Mange med funksjonsnedsettelse opplever diskriminering og marginalisering og er derfor sårbare når det gjelder levekårs- og helseproblemer. Den passivitet og avhengighet av tjenester som preger situasjonen til mange funksjonshemmede, er langt på vei samfunnsskapt, gjennom hindringer og barrierer for selvstendighet og deltagelse.

       Flertallet mener denne gruppen må stå mer sentralt i det videre arbeidet med planen gjennom å fjerne hindringer og barrierer.

       Flertallet viser til at funksjonshemmende ofte er avhengige av tilrettelagte boliger og bomiljø om de skal kunne bo og leve som andre. Det må derfor satses langt sterkere på universelt utformede boliger og miljøer. Helsefremmende boforhold er vanskeligere tilgjengelig for denne gruppen, til tross for at behovet for slike boforhold er langt større.

       Komiteen mener skoler, fritidsklubber og idrettslag bør sette inn tiltak slik at dyrt utstyr, avgifter og egenandeler ikke hindrer barn og unge fra mindre velstående familier i å kunne delta. I helsefremmende henseende er det sentralt nettopp å trekke med denne gruppa. Komiteen imøteser at Helse- og omsorgsdepartementet vil styrke tilskuddsordningen for fysisk aktivitet for slik å stimulere aktivitetstilbud med lav terskel.

       Komiteen ser også fram til at Regjeringen i Stortingsmeldingen om tannhelse vil drøfte hvordan tannhelsetjenesten i større grad kan bidra til folkehelsearbeidet, og hvordan den kan redusere sosial ulikhet i helse og tannhelse. Det er blant annet påvist at barn med fjernkulturell bakgrunn har tre-fire ganger dårligere tannhelse enn andre norske barn. Tannhelsetjenesten skal organisere forebyggende arbeid og gi et oppsøkende tilbud til barn og unge - foruten å gi tilbud til utsatte grupper som rusmiddelmisbrukere, de med spesielle tannsykdommer og andre med særlige tannhelsebehov.

       Komiteen vil videre understreke at det for å redusere helseforskjeller er viktig å redusere antallet svingdørspasienter, som ofte sliter med tilbakefall som kunne vært unngått. Ett av tiltakene for å oppnå dette er satsing på lærings- og mestringssentrene ved helseforetakene. Det er viktig at flere pasienter, særlig de med kroniske sykdommer, får dette tilbudet for bedre å fungere i hverdagen. Også mer bruk av grønne resepter med skreddersydde råd om blant annet kosthold, livsstil og fysisk aktivitet vil - etter en evaluering og utvikling av ordningen - kunne bidra til det samme.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener videre det er godt dokumentert at bruk av alkohol og andre rusmidler samt tobakk er sentrale årsaker til en rekke alvorlige sykdommer og helseplager i Norge. For å redusere disse plagene må det satses både på forebyggende opplysningsvirksomhet og tiltak som begrenser tilgjengeligheten. Forslaget om å innføre et forbud mot synlig oppstilling av tobakksvarer på salgssteder vil være et positivt tiltak i så måte. Det samme er arbeidet for å få alle landets fylkeskommuner til å innføre tobakksfri skoletid i videregående skoler både for elever og ansatte.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, støtter en videreføring av den norske alkoholpolitikken som har vært preget av et sterkt detaljmonopol, høye avgifter og priser, et omfattende system for kontroll med salgs- og skjenkestedene, samt strenge restriksjoner på markedsføring av alkoholholdig drikk. Det er åpenbart at denne politikken er en viktig årsak til at alkoholkonsumet i Norge er blant de laveste i den vestlige verden. Det har de siste årene likevel vært en jevn økning i tilgjengeligheten til alkohol. For eksempel har antallet skjenkebevillinger i Norge, ifølge Statens institutt for rusmiddelforskning, økt fra 2.439 i 1980 til 7.231 i 2005. Dette flertallet støtter Sosial- og helsedirektoratets anbefaling i en veileder for kommunale rusmiddelpolitiske handlingsplaner fra 2006 om å se bevillingspolitikken som en viktig del av det generelle rusforebyggende arbeidet for å motvirke en videre økning i antall salgs- og skjenkebevillinger.

       Dette flertallet vil framheve at også befolkningens kosthold kan påvirkes gjennom å gjøre usunne produkter relativt sett dyrere. Som kjent har Stortinget etter forslag i St.prp. nr. 1 (2006-2007), Skatte-, avgifts- og tollvedtak, endret avgiften på alkoholfrie drikkevarer slik at drikkevarer tilsatt sukker og søtstoff avgiftlegges, mens flaskevann og juice fritas for avgift. Videre påpeker Regjeringen at redusert pris på frukt og grønnsaker særlig vil kunne øke forbruket blant unge mennesker og i barnefamilier. Dette er viktige målgrupper for å innarbeide gode vaner i ung alder, noe som kan bidra til å redusere risiko for sykdom senere i livet. Flertallet imøteser at Helse- og omsorgsdepartementet i oppfølgingen av handlingsplanen for bedre kosthold i befolkningen vil ta initiativ til at også økonomiske virkemidler blir vurdert.

       Dette flertallet viser til at det er påvist klare sammenhenger mellom ernæring og helse, og at det også er påvist at problemer med ensidig kosthold er overrepresentert i befolkningsgrupper med lav innekt og lav utdanning. Ernæring kan med andre ord være med på å forsterke sosiale ulikheter. Dette flertallet viser videre til at det er klare grunner for å hevde at pris påvirker etterspørsel etter enkelte råvarer. Dette flertallet mener derfor at avgiftspolitikken i sterkere grad bør innrettes også ut fra et folkehelseperspektiv.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti forutsetter at Regjeringen kommer tilbake med resultatet av disse vurderingene, herunder vurdering av bortfall av moms på frukt og grønnsaker, og med konkrete forslag i skatte- og avgiftsopplegget for 2008.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til meldingens beskrivelse av de sosiale forskjellene i folks røykeadferd. Røykere er overrepresentert i grupper med lav inntekt, kort utdanning, i manuelle yrker og blant personer utenfor arbeidsstyrken. Fordi røyking er så skjevt fordelt i samfunnet, blir også røykerelaterte sykdommer skjevfordelt. Flertallet framhever betydningen av tiltak som tidlig diagnostisering og behandling av sykdommer som KOLS og lungekreft.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Samarbeidsregjeringen fikk bred tilslutning til sin strategi for å bedre folkehelsen, gjennom Stortingets behandling av St.meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge. Stortingsmeldingen ble fulgt opp i budsjettet for 2005 med en bevilgning på 162 mill. kroner, som ble videreført i 2006. Slik disse medlemmer ser det, må folkehelsearbeidet fremmes ved å legge til rette for at den enkelte kan ta gode valg for sin helse.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke en videreføring av det særnorske skatte- og avgiftsnivået i alkoholpolitikken. Alkohol er en lovlig omsatt vare. Sammenligner vi oss med våre naboland, er ikke alkoholrelaterte skader større i Norge. I disse landene er avgiftene blitt halvert de siste år sammenlignet med Norge.

       Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen i meldingen ikke følger opp med konkrete midler i forhold til strategiplanen for KOLS. I meldingen står det:

       Disse medlemmer mener KOLS-problematikken må settes under et langt skarpere fokus enn hva det ser ut til at Regjeringen har som målsetting. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2007, hvor det er satt av 35 mill. kroner til oppfølging av diabetesplanen og nasjonal strategi for bekjempelse av KOLS.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener det er viktig å videreutvikle tiltak som ble iverksatt av Samarbeidsregjeringen, herunder forbedringer i abonnementsordningen for frukt og grønt i skolen, satsing på skolehelsetjenesten og tiltak for å begrense bruk av tobakk og rusmidler. Det er også viktig å videreføre lokale samarbeidstiltak som skal legge til rette for økt fysisk aktivitet og andre helsetilbud.

       Disse medlemmer mener at tiltak for å sikre bedre helse blant utsatte grupper primært bør baseres på tiltak som fremmer god helseatferd fremfor reguleringstiltak. Virkemidler knyttet til pris- og avgiftspolitikk kan være aktuelt, men må sees i sammenheng med andre hensyn i finanspolitikken.

       Disse medlemmer viser til at den norske alkoholpolitikken med begrenset tilgjengelighet til alkohol har bidratt til et betydelig lavere alkoholkonsum og dermed færre alkoholrelaterte skader i Norge i forhold til andre europeiske land. Disse medlemmer viser imidlertid til at alkoholavgiftene er under press, og at det er nødvendig å se det norske avgiftsnivået i sammenheng med avgiftsnivået i våre naboland. Det vises til at Samarbeidsregjeringen tok initiativ til et felles nordisk samarbeid om alkoholpolitiske spørsmål.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet. Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at noen viktige medisiner i de senere årene er flyttet fra generell refusjon til refusjon etter individuell søknad i § 10A i blåreseptforskriften, og dette har hatt ulike faglige begrunnelser. Flertallet har tidligere varslet at de er opptatt av om dette får sosiale virkninger. Det er i den senere tid offentliggjort statistikker som gir grunn til å vie dette enda større oppmerksomhet, og flertallet viser bl.a til påstått økning av akuttinnleggelser i sykehus. Flertallet ønsker at de eventuelle sosiale virkningene av å flytte medikamenter fra § 9 i blåreseptforskriften til § 10A blir nøye evaluert.