| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Jan Bøhler, Sonja Mandt-Bartholsen, Gunn Olsen og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Vigdis Giltun og lederen Harald T Nesvik, fra Høyre, Inge Lønning og Sonja Irene Sjøli, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, fra Senterpartiet, Rune J Skjælaaen, og fra Venstre, Gunvald Ludvigsen, viser til at Stortingets flertall i Innst.O.nr.124 (2002-2003), jf. Ot.prp.nr.44 (2002-2003), vedtok å gi Norsk Tipping enerett på å drive spilleautomater. Bakgrunnen for lovendringen var et betydelig omfang av spillrelaterte problemer, samtidig som det var problematisk å regulere markedsføring og aldersgrenser for spillmarkedet. I Ot.prp.nr.44 (2002-2003) la Samarbeidsregjeringen til grunn at kompensasjonen for inntektsbortfallet til organisasjonene i en overgangsperiode skal være frie midler som tildeles på bakgrunn av antall automater organisasjonene hadde oppstilt i 2002, og størrelsen på automatinntektene i 2001.
Komiteen viser til at en rekke
humanitære og frivillige organisasjoner må omstille sin virksomhet i lys av
at Norsk Tipping har fått enerett til å drive spilleautomater.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser videre til
forslagene i
Dok.nr.8:107
(2005-20006) fra Karin S Woldseth, Olemic Thommessen, May-Helen Molvær
Grimstad og Trine Skei Grande om å bedre vilkårene og rammebetingelsene for
frivillig sektor. I dokumentet foreslås det blant annet en gjennomgang av
de frivillige organisasjonenes inntektsgrunnlag.
Komiteen viser til at Regjeringen har
varslet en Stortingsmelding om rammevilkårene for frivillighet.
Slik komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, ser det, er det naturlig å sikre et likeverdig
inntektsgrunnlag for alle frivillige og humanitære organisasjoner.
Flertallet anser det derfor ikke som hensiktsmessig å innføre særskilte
kompensasjonsordninger for enkelte foreninger eller formål.
Komiteen deler forslagsstillernes vurdering om at kreftforskning er viktig for å bidra til utvikling av bedre behandling for sykdommer som rammer stadig flere. Det er ulike finansieringskilder for medisinsk forskning, herunder bevilgninger gjennom Norsk forskningsråd og helseforetakene, samt tilskudd fra industri og frivillige organisasjoner. Komiteen mener at den offentlige innsatsen innenfor forskning generelt, og medisinsk forskning spesielt, bør styrkes.
Videre understreker komiteen at
Kreftregisteret spiller en betydelig rolle for kreftforskning både i Norge
og i utlandet, og at det er avgjørende at registeret er tett knyttet til de
kliniske forskningsmiljøene. I
B.innst.S.nr.11
(2001-2002) fastslo en enstemmig sosialkomité at Kreftregisteret skal være
en selvstendig institusjon i daværende Radiumhospitalet, med eget styre og
egen budsjettpost på statsbudsjettet. Komiteen forutsetter at Regjeringen
sikrer gode rammebetingelser for kreftforskning, både finansielt og
organisatorisk.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, foreslår at dokumentet vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er stadig flere nordmenn som rammes av kreft. Kreft er en sykdom som det er umulig å gardere seg mot, og den kan komme i mange former. Kreftforskningen har bidratt til å kaste lys over gåten ved mange kreftformer og har i stor grad økt muligheten for overlevelse dersom en rammes av sykdommen. Kreftforskningen er således en særdeles viktig årsak til at stadig flere overlever sykdommen.
Disse medlemmer er bekymret over rammebetingelsene til kreftforskning etter at spillmonopolordningen trer i kraft, og viser til at hvis en ser bort fra kreftforskning som finansieres av legemiddelindustrien, finansierer Kreftforeningen 2/3 av all forskning på kreft i Norge. Disse medlemmer viser videre til at Kreftforeningen har flere inntektskilder. 37 prosent av inntektene kommer fra spilleautomater. Forbudet mot seddelinnkast har ført til en inntektssvikt på 40-45 prosent fra spilleautomatene. Dersom det blir innført totalforbud mot spilleautomater eller monopol, vil Kreftforeningen miste 37 prosent av sitt inntektsgrunnlag.
Disse medlemmer mener det er et viktig offentlig ansvar å bidra til kompetansevekst og forskning på viktige folkesykdommer, og kan vanskelig se at det er forsvarlig å akseptere en reduksjon i nivået på kreftforskningen. Disse medlemmer mener det burde vært lagt opp til en opptrapping av kreftforskningen og mener det vil ha svært negative konsekvenser dersom Kreftforeningens sviktende økonomi resulterer i mindre forskning på kreft i Norge.
Disse medlemmer er av den oppfatning at kreftforskning bør være ett av de viktigste satsningsområdene i årene som kommer, og at kreftforeningen derfor bør få full inntektskompensasjon. Disse medlemmer mener det offentlige bidraget til kreftforskning best kan gjøres gjennom en slik kompensasjon til Kreftforeningen, og i denne forbindelse vises det til historien til Kreftforeningen på dette området.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen sørge for
at kreftforskningen ikke svekkes, enten ved å tilføre Kreftforeningen full
inntektskompensasjon etter 2006-tall, eller på annen måte sikre fordeling av
tilsvarende beløp til kreftforskningen. »
« Stortinget ber Regjeringen foreta en
gjennomgang av forskningsbidraget fra frivillige organisasjoner, med sikte
på en varig ordning for opprettholdelse av forskningsbidraget ved
inntektsbortfall som skyldes endringer i inntektsgrunnlaget fra
spilleautomater. »