Lenke til Stortingets hovedside  

Innst.S.nr.251 (2006-2007)
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Jørund Rytman, Bård Hoksrud og Ib Thomsen om gjennomføring av forsøk med stemmegivning via Internett og SMS ved kommune- og fylkestingsvalget 2007


oversikt første forrige neste

Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet, Carl I Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Ola T Lånke, og fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, viser til at det i lokalvalgundersøkelsen 2003 og tilsvarende undersøkelser, går fram at 2 av 3 nordmenn tror muligheten for å stemme på Internett eller SMS vil øke sannsynligheten for at de stemmer. Undersøkelsen viser også at tilliten til elektroniske løsninger øker i befolkningen. Slike nye muligheter for å stemme vil trolig kunne øke valgdeltakelsen.

       Komiteen viser videre til rapporten « Elektronisk stemmegivning - utfordringer og muligheter », som er utarbeidet av en arbeidsgruppe opprettet av Kommunal- og regionaldepartementet. Rapporten peker på at hvis det åpnes opp for elektronisk stemmegivning utenfor valglokalene, er det en ufravikelig forutsetning at det legges til grunn strenge krav til sikkerhet. Likeledes at det skjer på en måte som ikke svekker velgerens tillit til systemet. Rapporten konkluderer med at det i dag ikke finnes teknologi som kan garantere en slik nødvendig sikkerhet. Arbeidsgruppen anbefaler en trinnvis prosess for å ta i bruk elektronisk stemmegivning, bygd på systematiske forsøk. I første trinn foreslås elektronisk stemmegivning i kontrollerte omgivelser med sikret nett og datamaskiner med sikkerhetslogg. Etter en systematisk evaluering av trinn 1, vil det være naturlig å gå videre, til forsøk med elektronisk stemmegivning utenfor valglokalet som trinn 2. Gitt at erfaringene fra trinn 2 tilsier at man går videre, vil det være naturlig med en gradvis utvidelse av forsøkene slik at de omfatter stadig større velgergrupper.

       Komiteen viser til at høringsinstansene i stor grad støtter en slik trinnvis framgangsmåte. Mange understreket i høringen at elektronisk stemmegivning ikke må medføre nye diskriminerende digitale skiller i befolkningen.

       Komiteen viser til at slik forsøksvirksomhet ikke nødvendigvis må skje ved ordinære valg. De kan gjennomføres som kontrollerte forsøk der spesielle grupper av velgere deltar. Erfaringene fra slike forsøk vil virke avklarende og vil kunne danne et godt grunnlag for utprøving i ordinære valg.

       Komiteen viser videre til at Europarådet i sine anbefalinger legger stor vekt på at E-valg skal organiseres slik at hemmeligholdelsen av den enkeltes valg, på ethvert trinn i stemmegivningsprosessen og spesielt i velgerautentiseringen, ikke settes i fare, og at stemmene i den elektroniske valgurnen og stemmene som telles, er og forblir anonyme. Flertallet vil også understreke at ved elektronisk stemmegivning andre steder enn i valglokalet, vil det ikke kunne kontrolleres om den som avgir stemme er utsatt for påvirkning og press. I Finland har Riksdagen vedtatt å gjennomføre forsøk med elektronisk stemmegivning i noen kommuner, men kun i godkjente valglokaler til forhåndstemmegivning og i selve valglokalet på valgdagen.

       Komiteen viser til at overordnede mål med å innføre elektronisk stemmegivning utenfor valglokalet, er å gjøre det enklere og mindre kostnadskrevende for velgerne å utøve sine demokratiske rettigheter. I tillegg vil elektronisk stemmegivning kunne legge til rette for økt valgdeltakelse i enkelte velgergrupper.

       Komiteen viser til at hensynet til demokratiske prinsipper og legitimitet, juridiske hensyn og teknologiske utfordringer må løses på en måte som sørger for den nødvendige tillit til elektronisk stemmegivning, både i og utenfor valglokalet. En mislykket innføring vil sterkt kunne bidra til at folk mister tillit til elektronisk stemmegivning, noe det kunne ta lang tid å rette opp. Dessuten ville det kunne føre til spekulasjoner om valgresultatets gyldighet.

       Komiteen vil særlig peke på to utfordringer knyttet til å innføre stemmegivning via Internett og SMS utenfor kontrollerte valglokaler. Den ene er å sikre at personen som avgir stemme er den stemmeberettigede. Den andre er å sikre at valget blir hemmelig. De teknologiske utfordringene består ikke i å opprette elektroniske stemmeurner eller tekniske løsninger som registrer stemmer inn i disse. Slike systemer finnes på markedet i flere versjoner.

       Komiteen viser til at representantforslaget legger opp til at det skal gis anledning til å gjennomføre pilotforsøk med elektronisk stemmegivning, utenfor godkjent valglokale, allerede ved valgene nå i høst. Det er ulikt syn i komiteen på å ta i bruk elektronisk stemmegivning utenfor kontrollerte valglokaler.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil, uavhengig av de enkelte medlemmers syn på dette, peke på at det i praksis ikke vil være mulig å gjennomføre forsøk med slik stemmegivning innenfor forsvarlige prosesser og nødvendig sikkerhet allerede ved høstens valg. Den knappe tiden fram til valget tilsier også at det heller ikke kan gjennomføres for forhåndstemmegivningen, utenfor valglokalet, slik det er prøvd ut i noen få andre land.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til argumentasjonen i forslaget og vil særlig fremheve at forslagets primære siktemål er å øke valgdeltagelsen, som gjennom mange år har vist en fallende tendens. Forslaget er ikke ment å erstatte eksisterende ordninger, men å supplere dem. Disse medlemmer vil særlig vise til at det vil lettere la seg gjøre å avgi stemme i områder hvor det er langt mellom valglokalene, og at denne form for stemmegivning vil ha appell til yngre mennesker, som ofte er mer teknologisk orientert enn mange eldre.

       Hvis siktemålet med økt valgdeltagelse vil bli oppfylt, vil tiltaket indirekte også styrke demokratiet.

       Disse medlemmer vil også vise til erfaringene fra Estland, som synes å være udelt positive, og hvor valgdeltagelsen ved parlamentsvalget i 2007 økte med nesten 3 prosentpoeng i forhold til lokalvalget i 2005. Selvfølgelig er det mange andre forhold som kan ha forårsaket økningen i valgdeltagelse, men man kan i hvert fall konstatere at den ikke gikk ned.

       Disse medlemmer vil fremme forslaget i Dok.nr.8:85 (2006-2007):

       « Stortinget ber Regjeringen iverksette et pilotprosjekt der noen kommuner ved kommune- og fylkestingsvalget i 2007 får tillatelse til å gjennomføre et forsøk i begrenset omfang med stemmegivning over Internett og SMS. »



oversikt første neste


Sist oppdatert 7. juni 2007 av Stortingets administrasjon