Innst.S.nr.252 (2006-2007)
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Martin Engeset, Kari Lise Holmberg, Bent Høie og Jan Tore Sanner om tiltak for å sikre nødvendig arbeidsinnvandring og dermed bedre tilgangen på arbeidskraft

Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Tore Hagebakken, Saera Khan, Silvia K. Kosmo, Inger Løite og Arild Stokkan-Grande, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Åge Starheim og Ib Thomsen, fra Høyre, Kari Lise Holmberg og Bent Høie, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Venstre, Vera Lysklætt, viser til at forslagsstillerne har foreslått 11 tiltak for å sikre nødvendig arbeidsinnvandring og dermed bedre tilgangen på arbeidskraft.

Et behov for arbeidsinnvandring

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er enig med forslagsstillerne i at Norge og Europa de nærmeste tiårene kommer til å trenge arbeidskraftinnvandring. Flertallet er videre enig med forslagsstillerne i at den økende mangelen på arbeidskraft er en utfordring i store deler av Bedrifts-Norge og i offentlig sektor. Hovedutfordringen ligger i at andelen eldre vil stige kraftig i forhold til yrkesaktive.

       Flertallet viser til beregninger som slår fast at behovet for arbeidskraft ikke kan dekkes innenlands, for eksempel Statistisk sentralbyrå (SSBs) Økonomiske analyser 4/2006. Flertallet vil likevel påpeke at vi ikke bare kan basere oss på at et økt arbeidskraftsbehov skal dekkes av utenlandsk arbeidskraft, men at vi også må jobbe for økt sysselsetting i Norge, gjennom bl.a å få flere i arbeid, færre på trygd, flere på heltid, og eldre til å stå i arbeidslivet lenger.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det i et land med en befolkning med forventet levealder på over 80 år nødvendigvis vil være en betydelig andel eldre over 67 år. Disse medlemmer mener at demografiutfordringene i Norge er betydelig overdrevet, og viser til at medianalderen i Norge er på 38,7 år, mens medianalderen i for eksempel Tyskland er hele 10 % høyere til tross for at forventet levealder ikke er høyere. Disse medlemmer ser at stadig flere eldre presses ut av arbeidsmarkedet mot sin vilje, og viser til Fremskrittspartiets forslag i Dok.nr.8:47 (2006-2007) om at arbeidstakere over 67 år skal kunne få utbetalt full opptjent pensjon uavhengig av hvor mye de har i arbeidsinntekt. Disse medlemmer mener at det er flott at folk lever lenge, og liker dårlig at de andre partiene ser på det at folk blir stadig eldre som et problem. Disse medlemmer mener at arbeidsinnvandring uansett ikke vil kunne være noen langsiktig løsning på eventuelle demografiske utfordringer, fordi arbeidsinnvandrere som bosetter seg permanent i Norge, også en dag vil bli eldre. Storstilt import av arbeidskraft i aldersgruppen 20-30 år vil om 40 år kunne representere en nesten uoverkommelig kostnad for det norske samfunnet.

       Disse medlemmer viser til at det nå bor 500 millioner mennesker i EU, og at overgangsordningene overfor nye EU-land på sikt vil falle bort slik at det blir fri mobilitet av arbeidskraft mellom landene. Disse medlemmer mener at det vil være overraskende hvis Norge ikke makter å dekke arbeidskraftsbehovet innenfor denne halve milliarden mennesker. Disse medlemmer viser til ekspertkvoteordningen, der inntil 5.000 høykompetente personer kan komme til Norge fra hele verden hvert eneste år, og at denne kvoten aldri har blitt brukt fullt ut blant annet fordi lønns- og arbeidsbetingelsene for høyt kvalifisert arbeidskraft ikke er spesielt gode i Norge. Disse medlemmer mener at dagens arbeidsinnvandringer er tilstrekkelige, men ser samtidig at det er et behov for mer strømlinjeformede og effektive prosedyrer.

       Disse medlemmer viser til den store arbeidskraftreserven i eldreomsorgen som ligger i lave brøkstillinger for mange ansatte, både i hjemmehjelpstjenesten og institusjonsomsorgen, som gjerne vil arbeide mer. Ved å øke stillingsbrøkene vil det bli tilgjengelig mer arbeidskraft som igjen vil bedre tilbudet og derved kvaliteten i eldreomsorgen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår følgende:

       « Stortinget ber Regjeringen gi utenlandske studenter som har tatt høyere utdanning i Norge, mulighet til å få arbeidstillatelse i inntil 5 år etter fullført utdannelse for å øke sin kompetanse. »

Økt satsing på arbeidsinnvandring

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil vise til at komiteen avholdt åpen høring i forbindelse med behandlingen av dokumentet. Både Næringslivets hovedorganisasjon og Kommunenes Sentralforbud påpekte at det er en utfordring med manglende arbeidskraft i Norge på sikt, men at det allerede i dag er et akutt behov i visse bransjer. Flertallet viser i den forbindelse til en nylig fremlagt FAFO-rapport om bruk av utenlandsk arbeidskraft i norsk industri (FAFO-rapport 2007:12) hvor det fremkommer at norsk industri har et stort behov for arbeidskraft og kompetanse. I rapportens punkt om « Hva gjør norske myndigheter? » står følgende omtalt (s. 35):

       Flertallet merker seg at FAFO mener vi bør ha et regelverk som på en enklere måte gjør det mulig for arbeidsgivere å kunne bruke utenlandsk arbeidskraft.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen nå jobber med en Stortingsmelding om arbeidsinnvandring. Dette flertallet støtter dette arbeidet, og mener det er viktig med en helhetlig gjennomgang av regelverket.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen i brev til komiteen datert 9. mars 2007 vedrørende Dok.nr.8:32 (2006-2007), varsler at Regjeringen jobber med en Stortingsmelding om arbeidsinnvandring som skal komme i 2008. Disse medlemmer viser til at situasjonen på arbeidsmarkedet er akutt og at hovedpoenget for NHO og KS i komiteens høring om saken var at det måtte gjøres endringer i systemet i løpet av 2007. Disse medlemmer mener derfor at det er positivt med en Stortingsmelding i 2008, men at en slik fremgangsmåte innbærer regelendringer tidligst i 2009. Dette er etter disse medlemmers syn for sent i forhold til den akutte situasjonen. Disse medlemmer viser til at siste kvartalsrapport om arbeidsmarkedet fra NAV viser at det er et udekket behov for arbeidskraft på om lag 88.000 årsverk, det tilsvarer om lag det dobbelte av den registrerte ledigheten. Det er nå en betydelig økonomisk vekst i hele Europa, men i motsetning til Norge har de fleste europeiske land en stor arbeidskraftreserve. Disse medlemmer viser til at hensikten med forslagene er å møte denne akutte situasjonen og er bekymret over at Regjeringen ikke tar inn over seg alvoret.

       Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at det også er viktig å iverksette tiltak som kan virke på kort sikt og som kan løse de akutte behovene. Disse medlemmer støtter på denne bakgrunn forslagsstillernes syn på at reglene om arbeidsinnvandring må endres og justeres etter dagens og fremtidens behov. Det må etter disse medlemmers syn være et mål å fjerne hindringer for rekruttering av nødvendig arbeidskraft.

Merknader til de enkelte forslagene

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, merker seg at forslagsstillerne i dokumentet viser til flere tiltak som de mener vil bedre dagens situasjon og også legge til rette for økt arbeidsinnvandring i fremtiden.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til uttalelsen fra arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen i brev til komiteen datert 9. mars 2007 vedrørende Dok.nr.8:32 (2006-2007). I brevet pekes det på at flere av de tiltakene som foreslås i Dok.nr.8:32 (2006-2007) er tiltak som allerede er til vurdering i departementet, og at departementet vil komme med forslag til endringer etter hvert som aktuelle tiltak er tilstrekkelig utredet. I brevet vises det videre til at Regjeringen våren 2007 vil legge fram forslag til ny utlendingslov som også vil inneholde noen forslag til endringer på området arbeidsinnvandring. Videre opplyses det i brevet at Regjeringen har satt i gang et større arbeid med en Stortingsmelding om arbeidsmigrasjon som skal legges fram våren 2008. Dette flertallet mener det er viktig at det foretas en helhetlig gjennomgang både av regelverket når det gjelder arbeidsinnvandring og av organiseringen av arbeidet mellom de ulike delene av utlendingsforvaltningen. Dette flertallet imøteser dette arbeidet.

       Når det gjelder tiltak mot sosial dumping, viser dette flertallet til Regjeringens handlingsplan mot sosial dumping. Dette flertallet viser til det nevnte svarbrevet fra arbeids- og inkluderingsministeren der det framgår at flere viktige tiltak allerede er gjennomført. Av brevet framgår det også at Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet har fått økte økonomiske ressurser til å følge opp nye ansvarsområder. Dette flertallet vil også peke på Ot.prp.nr.56 (2006-2007) som ble lagt fram våren 2007. Regjeringen foreslår der en tiltakspakke som omfatter en obligatorisk godkjenningsordning for vikarbyråer, innstramming i adgangen til innleie av arbeidskraft mellom produksjonsbedrifter, tillitsvalgtes innsyn i lønns- og arbeidsvilkår og utvidet ansvar for oppdragsgivere til å kontrollere at deres oppdragstakere faktisk etterlever allmenngjøringsforskriftene. Dette flertallet mener forslagene utgjør en hensiktsmessig tiltakspakke som vil kunne bidra til å forhindre sosial dumping på en effektiv måte. Dette flertallet understreker likevel at det vil være nødvendig med tett oppfølging av utviklingen på arbeidsmarkedet og en løpende vurdering av behovet for eventuelle ytterligere tiltak. Dette flertallet viser for øvrig til regjeringsfraksjonens merknader ved behandlingen av Ot.prp.nr.56 (2006-2007) i Stortingets arbeids- og sosialkomité.

       Dette flertallet vil på denne bakgrunn foreslå at Dok.nr.8:32 (2006-2007) vedlegges protokollen.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at sosial dumping er en av arbeidslivets største utfordringer. Dette krever at myndighetene raskt utarbeider en helhetlig strategi for å møte utfordringene. Disse medlemmer viser til at Regjeringen legger opp til å bruke nærmere tre år på å utarbeide en Stortingsmelding om temaet.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti henviser til merknader fra Kristelig Folkepartis fraksjon ved behandlingen av Ot.prp.nr.56 (2006-2007) i Stortingets arbeids- og sosialkomité.

       Dette medlem er meget overrasket over og kritisk til Regjeringens passive holdning til et slikt viktig tema.

       Komiteens medlem fra Venstre henviser til merknader fra Venstres fraksjon ved behandlingen av Ot.prp.nr.56 (2006-2007) i Stortingets arbeids- og sosialkomité.

       Forslag nr. 1 gjelder fjerning av overgangsreglene i forhold til arbeidstakere fra EØS-land. Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Norge innførte overgangsordninger for arbeidstakere fra åtte av de ti nye medlemslandene i EU i forbindelse med utvidelsen av EØS-området i 2004. Overgangsreglene er nå utvidet til også å gjelde de nye EU-landene Bulgaria og Romania. Disse medlemmer vil vise til at begrunnelsen for overgangsreglene er å sikre ryddige forhold for individuelle arbeidstakere. Disse medlemmer er enig i at vi må ha en ordnet arbeidsinnvandring, men kan ikke se at det i dag foreligger et behov for spesialregler for de nye EU-landene. Disse medlemmer merker seg at det i dag foreligger et større behov for arbeidskraft enn da overgangsreglene ble innført, og at det derfor er grunn til å oppheve overgangsordningene for arbeidstakere fra nye EU-land.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets merknader i Innst.S.nr.130 (2005-2006), og at komiteens flertall i den innstillingen slo fast at det i løpet av en treårsperiode skal foretas en ny vurdering av overgangsreglene. Disse medlemmer viser til at det bare er ett år siden Stortinget behandlet St.meld. nr. 9 (2005-2006) om overgangsordninger for arbeidstakere fra nye EØS-land, og mener det er for tidlig å ta opp overgangsreglene til debatt på det nåværende tidspunkt.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti har merket seg at spørsmålet om opphevelse av overgangsreglene på et tidligere tidspunkt enn tidligere besluttet, vil bli vurdert i forbindelse med gjennomføringen av Handlingsplan mot sosial dumping. Dette medlem vil bemerke at overgangsreglene bør vurderes opphevet dersom utviklingen tilsier det.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til forslag nr. 2 som omhandler en strategi for å informere utenlands om muligheter for arbeid i Norge, herunder muligheten for norskkurs i utlandet og bruk av « jobbavis » eller lignende for å spre informasjon. Disse medlemmer har merket seg at det ikke alltid er like lett å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft til Norge. Disse medlemmer vil vise til at flere land rundt oss vil være i samme arbeidskraftsituasjon som Norge, og mye tyder på at det vil bli økt konkurranse om arbeidskraften. Disse medlemmer ser det derfor som viktig at vi i Norge kvitter oss med en negativ holdning til mennesker som vil komme hit for å gjøre en ærlig jobb, og heller satse på å tiltrekke oss de arbeidstakerne det er bruk for. Disse medlemmer viser videre til at Kommunenes Sentralforbund under høringen i komiteen påpekte at en styrking av EURES vil kunne gi en god effekt og ivareta arbeidsgivers behov for bistand. Flertallet støtter dette synet, og mener det bør legges opp til flere tiltak for å spre informasjon om arbeidsplasser i Norge.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at de bedrifter som ønsker å rekruttere utenlands, må stå for markedsføringen av dette selv. Disse medlemmer vil derfor ikke gå inn for forslag nummer 2 i dokumentet.

       Forslag 3 gjelder utredning av en modell med forhåndsgodkjenning av bedrifter og et hurtigsporsystem. Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener dette kan være et godt tiltak. Disse medlemmer er kjent med at flere bedrifter har erfaring med sen saksbehandling og tungvint byråkrati når det søkes om opphold for arbeidstakere. Disse medlemmer viser til ovennevnte FAFO- rapport som påpeker at norsk innvandringspolitikk, regelverk og byråkrati i dag er tilpasset innvandrere som søker om asyl eller annet opphold på humanitært grunnlag, men at regelverket ikke er tilpasset arbeidsinnvandring i like stor grad. Disse medlemmer mener derfor det er en god idé å få utredet en modell med forhåndsgodkjenning av bedrifter og et hurtigsporsystem, slik forslagsstillerne foreslår i forslag nr. 3.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser at mange i dag opplever at saksbehandlingstiden i utlendingsforvaltningen er for lang, og mener at dette best løses gjennom forenkling og effektivisering. Eventuell forhåndsgodkjenning av bedrifter og et eventuelt hurtigsporsystem der enkelte bedrifter får særfordeler på bekostning av andre, vil etter disse medlemmers mening ikke bidra til å løse de grunnleggende problemene knyttet til ineffektivitet og lang saksbehandlingstid. Disse medlemmer vil derfor ikke gå inn for forslag nummer 3 i dokumentet.

       Forslag 4 gjelder endring av reglene for arbeidstillatelse som faglært/spesialist, slik at kravene til kompetanse i større grad bestemmes av arbeidsgiverne. Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at behovet for arbeidskraft i dag er mye større enn da disse reglene ble utformet, og støtter forslagsstillernes syn på regelendring.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er skeptiske til en utvikling der arbeidsgivere gis mulighet til å definere ethvert behov for arbeidskraft som et behov som faller inn under ekspertkvoteordningen. Disse medlemmer viser til at ekspertkvoteordning er ment å være en ordning for å rekruttere arbeidere med høy og spesialisert kompetanse, og disse medlemmer ønsker å holde fast på dette. Disse medlemmer vil derfor ikke gå inn for forslag nummer 4 i dokumentet.

       Forslag 5 omhandler forenklede prosedyrer for forlengelse/fornyelse av arbeidstillatelser. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at flere bedrifter mener det er tungvint å få fornyet arbeidstillatelser til sine ansatte. Disse medlemmer vil understreke at det også på dette området bør foretas forenklinger i regelverket slik at ikke fornyelsesreglene hindrer norske bedrifter fra å beholde ønsket arbeidskraft. Disse medlemmer mener derfor at Regjeringen bør foreta forenklinger i reglene for fornyelser og forlengelser av arbeidstillatelser.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslag nr. 6 om å vurdere forenkling/endring av regelverket for arbeidsinnvandrere fra ikke-EU-land som ønsker å ha ektefelle/barn med til Norge. Dersom Norge ønsker at arbeidstakere skal bli i Norge over tid, er det en selvfølge at de kan søke om å få med seg sin nærmeste familie. Disse medlemmer er derfor enig med forslagsstillerne i at det bør vurderes å forenkle og/eller endre regelverket på dette området.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at de fleste innvandrere fra utenfor EØS-området som i dag oppholder seg i Norge, har kommet hit som familieinnvandrere. Bare i 2006 kom det 14.008 personer til Norge gjennom familieinnvandring, hvorav svært mange fra grupper som erfaringsmessig er vanskelig å integrere i det norske samfunnet. Disse medlemmer ønsker en langt strengere innvandringspolitikk, og har en langsiktig målsetting om å begrense antallet årlige ikke-vestlige innvandrere til 1.000 personer i året. For å få begrenset innvandringen er det først og fremst familieinnvandringspolitikken som må innskjerpes, og disse medlemmer har gjentatte ganger fremmet forslag om skjerpede krav for å hente ektefelle fra utenfor EØS til Norge, f.eks. 24-årsgrense, tilknytningskrav, forbud mot søskenbarn-ekteskap, og skjerpede krav til forsørgerevne. Disse medlemmer vil derfor gå imot forslag nummer 6 i dokumentet.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at forslag nr. 6 representerer et etisk dilemma. Dette medlem er av den oppfatning at regler for familiegjenforening skal være like for alle innvandrere fra land utenfor EU, uavhengig av om vedkommende har en nytteverdi for landet i form av å være arbeidskraft. Dette medlem stiller spørsmål ved hvilke etiske vurderinger som ligger bak en slik differensiering.

       Dette medlem kan derfor ikke støtte forslag nr. 6.

       Komiteens medlem fra Venstre viser til forslag nr. 6 om å vurdere forenkling/endring av regelverket for arbeidsinnvandrere fra ikke-EU land som ønsker å ha ektefelle/barn med seg til Norge. Dette medlem vil peke på at retten til å leve sammen med ektefelle og barn er grunnleggende i et liberalt demokrati. Dette medlem mener derfor at det å bli gjenforent med sin aller nærmeste familie etter at en selv har fått opphold i Norge, må tillates. Dette medlem mener, som forslagsstillerne, at det er en selvfølge at arbeidstakere som skal bli i Norge over tid, må få søke om å ta med seg sin nærmeste familie. Dette medlem mener imidlertid at prosedyrene for å få ektefelle og barn til Norge generelt må bli enklere og raskere, ikke bare for arbeidsinnvandrere. I dag venter mange i flere måneder på familiegjenforening. Dette medlem mener derfor at det bør vurderes forenklinger og/eller hurtigspor-systemer for gjenforening med ektefelle og barn, uavhengig av om utlendingen kom hit som arbeidsinnvandrer eller asylsøker. Dette medlem vil presisere at det er en forskjell på å bli gjenforent med ektefelle og barn i forhold til annen familie, og at det ikke er noe som tilsier at det bør være enklere å få inn familie utover ektefelle og barn enn det er i dag.

       Forslag nr. 7 gjelder vurdering av skatteincentiver for kompetent utenlandsk arbeidskraft. Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til at skatteavtaleloven av 28. juli 1949 nr. 15 gir Regjeringen hjemmel til å lempe på norsk beskatning. Disse medlemmer vil videre vise til at Norge allerede i dag har skatteavtaler med flere land for å unngå dobbeltbeskatning og for å forebygge skatteunndragelse. Disse medlemmer mener skatteincentiver kan være et mulig virkemiddel for å tiltrekke mer kompetent utenlandsk arbeidskraft, men vil peke på at dette eventuelt må vurderes i forhold til andre tiltak.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er enig med forslagsstillerne i at vi i Norge betaler relativt lave lønninger for mange grupper med høy utdannelse - faktisk er Norge det OECD-landet der høy utdannelse er minst lønnsomt. Mange norske bedrifter vil derfor ha store problemer med å trekke til seg høykompetent arbeidskraft fra andre land. Disse medlemmer er imidlertid av den oppfatning at det er feil å indirekte subsidiere arbeidstagere, og mener arbeidsgivere isteden bør se på lønnsnivået til disse gruppene. Disse medlemmer vil derfor gå imot Høyres forslag nummer 7.

       Forslag nr. 8 i dokumentet gjelder naboland-visum for russiske statsborgere. Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er positive til en slik ordning, blant annet begrunnet i arbeidskraftsituasjonen i nordområdene. Disse medlemmer ber om at det foretas en utredning av en geografisk avgrensning for et slikt naboland-visum. En såkalt « pomor-sone » mellom Finnmark og Murmansk (norsk-russisk industriell og økonomisk samarbeidssone) kan være én av flere mulige avgrensninger. En slik sone kan framstå som en viktig arena for samarbeid mellom norske og russiske selskap, basert på naturlige fortrinn som partene har, samt landanlegg og tilhørende virksomhet knyttet til utbygging av petroleumsfunn i Barentshavet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norge er medlem av Schengen-samarbeidet og ikke kan ha visumregler som avviker nevneverdig fra visumreglene i andre Schengen-land. Disse medlemmer vil derfor gå imot forslag nummer 8. Disse medlemmer er imidlertid positive til arbeidet som gjøres mellom Russland og EU når det gjelder å forenkle visumprosedyrene, og de følgene dette har for Norge.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at forslag nr. 9 gjelder tiltak mot sosial dumping. Komiteen legger vekt på at arbeidsinnvandring må foregå i ordnede forhold og ikke slik at arbeidstakerne utnyttes. Disse medlemmer ser det som en selvfølge at de som kommer til Norge for å jobbe, skal ha samme lønns- og arbeidsvilkår som nordmenn. Å styrke Arbeidstilsynet for å sikre en god oppfølging av handlingsplanen mot sosial dumping, er ett av flere tiltak som må iverksettes for å hindre at utenlandske arbeidstakere utnyttes og derigjennom presser ned lønns- og arbeidsvilkår.

       Disse medlemmer støtter forslagsstillernes forslag 10. Disse medlemmer er kjent med at flere bedrifter synes det er tungvint og vanskelig å forstå regelverket og saksbehandlingen for arbeidstillatelse. Det er etter disse medlemmers syn et mål at offentlige myndigheter fremstår som serviceinnstilte og oversiktlige. Disse medlemmer mener derfor det vil være fornuftig å styrke samordningen mellom UDI, politiet, utestasjonene og likningsmyndighetene.

       Dokumentets forslag 11 omhandler mulighet for visum med lang varighet. Disse medlemmer ser at det vil kunne være behov for mer fleksibilitet i visumpolitikken, og støtter forslaget om å vurdere en slik ordning.

Oppsummering av støtten til de enkelte forslagene i dokumentet

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å:

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å:

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:

       «Stortinget ber Regjeringen om å: