|
Norge har deltatt i forhandlinger om å utvide EUs indre marked på luftfartens område til også å gjelde Bulgaria, Romania og statene på Vest-Balkan, dvs. Albania, Bosnia og Herzegovina, Kroatia, Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia, Serbia, Montenegro og FNs mandatområde i Kosovo/UNMIK.
Avtalen har fått betegnelsen ECAA-avtalen (European Common Aviation Area). Den multilaterale avtalen er også åpen for tilslutning fra andre nabostater.
Avtalen ble undertegnet av alle parter ved en seremoni i Luxembourg den 9. juni 2006 i forbindelse med EUs transportrådsmøte.
I det indre marked er regelverk og standarder for luftfart harmonisert når det gjelder flysikkerhet, sikringstiltak, konkurranse og konsumentenes rettigheter. Alle flyselskap som er lisensiert i samsvar med det felles regelverket har full markedsadgang til hele markedet. Dette har gitt aktørene i markedet nye og utvidete muligheter og konsumentene et bredere og mer variert flytilbud.
Hovedavtalen som er nærmere omtalt i pkt. 2 i proposisjonen, regulerer de overordnede forhold mellom partene, mens vedlegg I i proposisjonen lister opp hvilke EU-direktiv og -forordninger på luftfartens område som skal være omfattet av avtalen.
Det er etablert en særskilt protokoll for hver av de ni nabostatene med hensyn til hvilke overgangsordninger som skal gjelde for hver enkelt av dem.
Statene står på ulike nivå hva gjelder flysikkerhet (safety) og luftfartssikkerhet (security), og en trinnvis økning av markedsadgangen til det indre marked er gjort avhengig av en tilfredsstillende utvikling av disse sikkerhetsnivåene.
Norge (og Island) er gjennom EØS-avtalen allerede en integrert del av det indre marked og er derfor blitt invitert til å delta som part i avtalen. Samferdselsdepartementet har deltatt i forhandlingene på vegne av Norge.
Det er ønskelig at ECAA-avtalen ratifiseres slik at Norge forblir en del av Europas utvidete indre marked på luftfartens område.
I og med at avtalen nødvendiggjør lovendring, er Stortingets samtykke til ratifikasjon nødvendig i medhold av Grl. § 26, annet ledd.
Lov av 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) inneholder regler for innarbeidelse i norsk rett av EUs rettsakter på luftfartens område.
Ratifikasjon av ECAA-avtalen krever at den delen av luftfartsloven som gjelder EØS-avtalen, også gjøres gjeldende for stater som har sluttet seg til ECAA-avtalen, men som ikke er part i EØS-avtalen. I Ot.prp. nr. 63 (2006-2007) foreslås tilføyet en ny lovbestemmelse (§ 16-3) i luftfartslovens kapittel XVI for å gjøre luftfartslovens bestemmelser gjeldende også for stater som har oppfylt forpliktelsene og som er fullverdige medlemmer av Europas indre marked på luftfartens område, men som ikke er part i EØS-avtalen.
Norge tar ved ratifikasjon av avtalen ikke på seg forpliktelser overfor EU som går ut over EØS-avtalen, og avtalen vil ikke medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.