| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Karita Bekkemellem, Eirin Faldet, Irene Johansen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Truls Wickholm, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, lederen Per Sandberg og Arne Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H Langeland, fra Kristelig Folkeparti, Jan Sahl, fra Senterpartiet, Oddbjørn Vatne, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til vedlagte uttalelse datert 13. september 2007 fra Samferdselsdepartementet i saken.
Komiteen deler Regjeringens prinsipielle syn på hva universell utforming innebærer; at brukerne så langt som mulig skal være selvhjulpne uavhengig av funksjonsevne. Komiteen viser til Regjeringens presisering i samme uttalelse, sitat:
| « Myndighetene har imidlertid også et ansvar for å vurdere i hvilken grad enkeltaktører i markedet kan pålegges investeringer for å imøtekomme dette prinsippet. » |
Komiteen er oppmerksom på at det i
tilfellet Moss lufthavn Rygge (MLR) ikke ble stilt noe krav i konsesjonen
som ble gitt i 2004 av regjeringen Bondevik II.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at selv om
konsesjonen ble gitt under en annen regjering, er dette uvesentlig i denne
sammenheng.
Komiteen viser til at det at det har vært og er bred politisk enighet om at vi trenger en strategi for at personer med funksjonsnedsettelser skal sikres de samme muligheter for deltakelse som den øvrige befolkningen.
Komiteen viser til at de funksjonshemmedes foreninger har vært med i hele byggeprosessen ved Moss Lufthavn Rygge og at flyplassen på tross av manglende « passasjerbru », kanskje vil framstå som Norges best tilpassede lufthavn for ulike funksjonshemninger. Moss Lufthavn Rygge er ferdig utbygd og klar til første flyging onsdag 17. oktober 2007.
Komiteen mener imidlertid at det i
større grad bør fokuseres på hvorfor problemstillinger rundt universell
utforming oppstår. Komiteen må dessverre slå fast at dette skyldes mangel på
konkrete og klare regler for hvordan det offentlige rom, jernbanestasjoner,
flyplasser og bygninger skal utformes. Det er viktig å presisere at
universell utforming skal i minst mulig grad bestå av spesialløsninger for
bestemte grupper. Komiteen registrerer at MLR vurderer bruk av en
spesialkonstruert heisbil. Komiteen vil peke på at dette ikke er helt i
samsvar med prinsippet om universell utforming, hvor det skal være minst
mulig grad av spesialløsninger for bestemte grupper.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det i brev fra Samferdselsdepartementet datert 13. september 2007 går fram at departementet i liten grad har mulighet til å pålegge konsesjonshaver universell utforming og bygging av passasjerbru uten utgiftsdekning, når det ikke er gjort i konsesjonen, og at det heller ikke følger av lovkrav. Det er videre påpekt at myndighetene også har et ansvar for å vurdere i hvilken grad enkeltaktører i markedet kan pålegges investeringer for å imøtekomme dette prinsippet.
Flertallet viser til at statsråden i
brevet peker på at Forum for tilgjengelighet til flyreiser, hvor både
Avinor, flyselskaper og brukerorganisasjonene til funksjonshemmede har
deltatt, har utarbeidet et veiledende dokument når det gjelder universell
utforming i luftfarten: « Kvalitetsplan for hele flyreisen ». Forumet anbefaler
i veilederen at det bør være trappeklatrere tilgjengelig der hvor det ikke
er luftbru. Flertallet understreker at prinsippet om universell utforming må
innebære at en unngår særopplegg for funksjonshemmede, men at det legges til
rette for at løsningene kan brukes av alle. Flertallet mener det er uheldig
at dette prinsippet ikke er fulgt på Moss Lufthavn Rygge og andre
flyplasser.
Et annet flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, understreker at byggherre må sitte med
hovedansvaret for at bygg er universelt utformet, enten det er private eller
offentlige bygg. Kostnader for dette må derfor innlemmes i prosjektene slik
at dette blir en del av kostnadsberegningen. Dette flertallet anser derfor
ikke statlige tilskudds- og fondsordninger for å være et egnet virkemiddel.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
Norge skal underskrive den nye FN-konvensjonen om funksjonshemmedes
rettigheter, og ser fram til den bebudede loven om antidiskriminering også i
forhold til funksjonshemmedes rettigheter som flypassasjerer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til, slik også forslagsstillerne peker på i forslaget, at den aktuelle flyplassen (MLR) bygges og åpnes samme år som Norge underskriver den nye FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter, og samme år som den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven er bebudet framlagt. En helhetlig universell utforming ved MLR ville derfor kunne være viktig, både prinsipielt og symbolsk i denne sammenheng.
Disse medlemmer registrerer at Regjeringen viser til manglende lovkrav, slik at departementet i liten grad har mulighet til å pålegge konsesjonshaver universell utforming uten at dette ville kunne medføre utgifter. Disse medlemmer er enig i dette. Krav om universell utforming vil naturlig nok i mange sammenhenger medføre ekstra kostnader.
Disse medlemmer er kjent med at
myndighetene i dag i liten grad kan pålegge konsesjonshaver å bygge i tråd
med prinsippet om universell utforming. Det er imidlertid mulig å få til
gode løsninger uten bruk av pålegg, og som vil tilfredsstille de fremtidige
kravene om universell utforming. Frivillige avtaler mellom myndigheter og
næringsliv er et eksempel. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer:
« Stortinget ber Regjeringen om å ta
initiativ til å få på plass en avtale med Moss Lufthavn Rygge for å bidra
til at lufthavnen bygges i tråd med prinsippet om universell utforming. »
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre er positive til at det heretter stilles
krav til universell utforming av offentlige bygninger. Disse medlemmer
imøteser det varslede lovforslaget fra Regjeringen.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet og Høyre deler også Regjeringens syn om at
trafikkgrunnlaget sannsynligvis blir for lite til å kunne forsvare
investeringskostnader med bygging av passasjerbruer ved Moss lufthavn Rygge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ber Regjeringen i forbindelse med varslet forslag om ny lov mot diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne våren 2008, vurdere statlige tilskudds- og fondsordninger øremerket denne type ekstrakostnader som et viktig tiltak for å nærme seg målet om reell universell utforming. Disse medlemmer mener videre at slike tilskudds- og fondsordninger bør være tilgjengelige både for nybygg, rehabilitering og modernisering for å tilfredsstille universell utforming.
Disse medlemmer vil peke på at dette forhåpentligvis vil føre til at både private og offentlige i mye større grad vil innlemme universell utforming i sine prosjekter, uavhengig av investeringskostnader. I tillegg vil man kunne slippe nye konsesjonskrav, og ikke minst vil hensynet til konkurransevridning ikke bli et like aktuelt tema. Disse medlemmer finner det ikke rimelig at Regjeringen avviser tilleggskrav vedrørende universell utforming med bakgrunn i « kostnader » for staten.
Når det gjelder slike kostnader
knyttet til bygging av passasjerbruer ved MLR, ber disse medlemmer
Regjeringen fremlegge kostnadsoverslag, og vurdere konsekvenser ved en
kompensasjon for kostnader ved eventuell bygging av passasjerbruer ved MLR i
forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2008.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre forutsetter at det i konsesjonsavhengige prosjekter legges inn krav om universell utforming når konsesjon gis.
Disse medlemmer vil peke på at i denne spesielle saken, der byggingen av MLR har kommet så langt, vil det likevel være naturlig å få utredet konsekvenser ved en kompensasjon for kostnader ved eventuell bygging av passasjerbruer ved MLR. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en slik vurdering så snart som mulig, og senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2008.